3 Høring
3.1 Departementets forslag i høringsbrevet
Før forslaget ble sendt ut på ordinær høring, rettet Justisdepartementet i brev av 19. januar 2000 en forespørsel om synspunkter til politimesteren i Sør-Varanger, Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet, som de nærmest berørte instanser.
Justisdepartementet sendte forslaget ut på høring til en rekke høringsinstanser ved høringsbrev av 6. april 2000, der høringsfristen var satt til 7. juli 2000.
Med unntak av Politiets Fellesforbund, som ønsker spørsmålet drøftet i en videre ramme, er samtlige av høringsinstansene som har avgitt uttalelse i saken positive til at man nå klargjør hjemmelen for den begrensede politimyndighet som kan utøves av grensevaktene på grensen til Russland.
I høringsrunden kom det forslag til alternativ plassering av hjemmelen samt forslag om å utvide så vel saklig som stedlig virkeområde for den foreslåtte hjemmel. Justisdepartementet har etter høringsrunden valgt å holde fast ved den valgte avgrensing og plassering av hjemmelen, i det man fremhever at man ikke ønsker å skape ny rett, men bare gi en klarere hjemmel for den praksis som er etablert.
I høringsbrev av 6. april 2000 foreslo Justisdepartementet at politilovens § 20 ble endret slik at bestemmelsen fikk et nytt siste ledd som skulle lyde:
Departementet kan bestemme at militært personell fra Forsvaret kan tildeles begrenset politimyndighet ved utøvelse av grenseoppsyn på landegrensen mellom Norge og Russland. Departementet gir nærmere bestemmelser om politimyndigheten
Bestemmelsen var foreslått som en fullmaktsbestemmelse, der myndigheten ble lagt til departementet. I høringsbrevet antok departementet at detaljer vedrørende utøvelse av politimyndigheten ble nærmere regulert i forskrifter om:
Nærmere angivelse av hvem som tildeles begrenset politimyndighet.
Opplæring og øvelse av personellet som skal tildeles begrenset politimyndighet.
Kontroll med utøvelse av begrenset politimyndighet.
Uniformering og legitimasjon.
Bevæpning.
Departementet viste videre til at politimyndigheten dessuten skulle være saklig avgrenset til å gjelde grensekrenkelser eller andre brudd på grenselovgivningen. I høringsbrevet var grenseoppsyn definert som oppsyn med landegrensen mellom Norge og Russland med tanke på å forebygge, avverge, rapportere eller gripe inn overfor grensekrenkelser.
Forslaget innebar at begrenset politimyndighet bare kunne tildeles personell som er i tjeneste langs grenselinjen (personell som er utstasjonert ved grensestasjonene, samt deres foresatte opp til og med Sjefen for Garnisonen i Sør-Varanger). I andre situasjoner hvor grensevakten skulle bli anmodet om å gripe inn i politimessige oppdrag - enten selvstendig eller som bistand til mannskap fra politiet - viste departementet til at politiet måtte anvende prosedyrene i kgl. res. av 13. februar 1998 om militær bistand til politiet i fred.
I høringsbrevet viste departementet til at grensevaktene ved patruljering er bevæpnet i henhold til militær ordre, men departementet fremhevet at dersom våpenet eventuelt skulle benyttes i forbindelse med utøvelse av politimyndighet, ville dette kreve tillatelse fra politimesteren i henhold til politiets våpeninstruks § 10 jf. § 12.
3.2 Høringsinstanser
Justisdepartementets forslag til lovendring ble i høringsbrev av 6. april 2000 sendt på ordinær høring til følgende instanser:
Forsvarsdepartementet
Finansdepartementet
Utenriksdepartementet
Riksadvokaten
Generaladvokaten
Grensekommissæren
Politiets Overvåkingstjeneste
Landsdelspolitimesteren i Nord-Norge
Politimesteren i Sør-Varanger
Politiembetsmennenes landsforbund
Politiets fellesforbund
Norges lensmannslag
Befalets Fellesorganisasjon
Norges Offisersforbund
Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforening
Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret/Sekretariatet
Følgende høringsinstanser har avgitt uttalelse:
Forsvarsdepartementet
Utenriksdepartementet
Finansdepartementet
Riksadvokaten
Generaladvokaten
Landsdelspolitimesteren i Nord-Norge
Politiets fellesforbund
Krigsskoleutdannede Offiserers Landsforening
3.3 Høringsuttalelsene
Finansdepartementet tiltrer forslaget uten bemerkninger.
Utenriksdepartementet tiltrer forslaget. Utenriksdepartementet bemerker imidlertid at regelendringens sammenheng med gjennomføringen av Schengen-konvensjonen burde ha fremgått av høringsbrevet, og ber om at dette tas med i den videre prosessen.
Forsvarsdepartementet tiltrer forslaget og ser positivt på at tildelingen av begrenset politimyndighet ved utøving av grenseoppsyn får en klarere formalisering. Forsvarsdepartementet foreslår at begrepet «grenseoppsyn» defineres i lovproposisjonen med følgende definisjon:
«Grenseoppsyn omfatter i denne sammenheng grensekontroll og grenseovervåking av landegrensen mellom Norge og Russland med tanke på å forebygge, avverge, observere og rapportere samt å gripe inn ved eventuelle grensekrenkelser».
Videre uttaler de:
«Forsvarsdepartementet vil i denne sammenheng bemerke at grenseoppsyn består av både grensekontroll og grenseovervåking. Grenseovervåking langs sjø- og landegrensen er i henhold til St. meld. nr. 22 (1997-98) Forsvarets ansvar, og omfatter overvåking av områdene mellom de godkjente grenseovergangsteder og grenseovergangsteder utenom regulær åpningstid. Grensekontroll innebærer kontroll av personer og kjøretøyer som passerer grensen over de godkjente grenseovergangstedene. Grensekontrollen er politiets ansvar, jf politiloven § 2 nr 3, jf utlendingsforskriften § 86.»
Videre foreslår Forsvarsdepartementet at fullmakten til å vedta bestemmelser om tildeling av politimyndighet legges til Kongen, da dette synes naturlig på bakgrunn av at bestemmelser om Forsvarets bistand til politiet i freder gitt ved kongelig resolusjon.
Politimesteren i Sør-Varanger sier innledningsvis at det er åpenbart at grensevaktene må ha begrenset politimyndighet, og viser til det store praktiske behov for politimessig tilstedeværelse langs den norsk-russiske grense. Politimesteren uttaler videre:
«Grensevakten ved GSV har i en årrekke - ved siden av sine militære oppgaver - tilfredstilt dette behovet på en utmerket måte. Det er meget vanskelig å se noen fornuftig grunn til at politiet skulle overta disse oppgavene når man ser hen til de uforholdsmessige ressurser dette ville båndlegge og det faktum at forsvaret ivaretar disse oppgavene på en god måte».
Politimesteren fremhever behovet for en ny hjemmel, og tiltrer således forslaget. Han foreslår imidlertid å plassere hjemmelen i grenseloven, for på den måten å synliggjøre at dette er en spesialtilpasset løsning for den norsk-russiske grense.
Generaladvokaten tiltrer forslaget med mindre bemerkninger, bl.a. om bruk av våpen.
Generaladvokaten uttaler videre:
«Militær bistand til politiet i forbindelse med grenseovervåking kan i spesielle situasjoner være aktuelt også på andre steder enn den norsk-russiske grense, og jeg forutsetter at departementets forslag til lovtekst ikke skal oppfattes antitetisk dersom man på annet grunnlag måtte finne hjemmel for tildeling av begrenset politimyndighet til militært personell for bestemte oppdrag.»
Landsdelspolitimesteren for Nord-Norge tiltrer forslaget. Landsdelspolitimesteren i Nord-Norge reiser for øvrig spørsmålet om hvorfor endringen skal begrenses til bare å gjelde grensen mot Russland. I denne forbindelse uttales det følgende:
«Enda viktigere er imidlertid at den foreslåtte endring i Politilovens § 20 formentlig vil gjøre det umulig i fremtiden å benytte Forsvarets personell til å kontrollere grensen, ikke bare mot Finland, men også mot Sverige. Når man finner grunn til å lovfeste Forsvarets adgang til grensekontroll mot Russland, men unnlater Sverige og Finland, må det etter vanlig lovtolking innebære at Forsvaret ikke kan benyttes til å kontrollere grensen mot Sverige og Finland.»
Videre uttales det at :
«Det er ikke vanskelig å tenke seg situasjoner der det er svært ønskelig at Forsvaret deltar i kontrollene, enten det dreier seg om terror/sabotasje eller iverksettelse av beredskapstiltak. I tillegg er det også aktuelt å benytte Forsvarets personell i forbindelse med mulige flyktningestrømmer.»
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening slutter seg til departementets forslag, og uttaler følgende :
«Det presiseres at ved tildeling av begrenset politimyndighet til Forsvarets personell, må opplæring og instruksjon være vel ivaretatt. KOL er videre av den oppfatning at instruks for grensevaktens bruk av våpen i forbindelse med utøvelse av politimyndighet, må ses i sammenheng med etablert militær kommandostruktur ved Garnisonen i Sør-Varanger.»
Riksadvokaten uttaler innledningsvis at han ikke har sterke innvendinger til forslaget, men foreslår at man legger den nye hjemmel inn som nytt fjerde ledd i politiloven § 20, og ikke som foreslått av departementet- som nytt siste ledd, under henvisning til ønsket om å videreføre systematikken i bestemmelsen. Riksadvokaten tar også til orde for en alternativ løsning, der man istedenfor å innta hjemmelen i politiloven endrer Lov om politimyndighet i det militære forsvar.
Politiets Fellesforbund anfører blant annet:
«at grensekontroll i fredstid på riksgrenseoverganger, skal være en politioppgave. En eventuell overføring av politimyndighet til andre offentlige organer, herunder forsvaret, skal inneholde vurderinger som innbefatter forholdet til hva som skal være politiets rolle i samfunnet.»
Politiets Fellesforbund etterlyser en større utredning vedrørende samarbeid politi/forsvar og uttaler:
«i hensikt å få en helhetlig vurdering av politiets rolle i samfunnet og en nødvendig behandling i Stortinget av politirollen, anser vi det som formålstjenlig at realitetsbehandlingen av departementets forslag om å tildele begrenset politimyndighet til grensevakten i Sør-Varanger, avventes inntil stortingsmeldingen om politiet foreligger, og er behandlet av Stortinget».