6 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1 Formål

Lovens formål er å styrke finansieringen av forskning og utvikling (FoU) i fiskeri- og havbruksnæringen. Den næringsrettede FoU-innsatsen og felles FoU-tiltak skal styrkes for å legge til rette for økt verdiskaping, miljøtilpasning, omstilling og nyskaping, herunder ny næringsvirksomhet basert på marine ressurser.

Miljøtilpasning er særskilt nevnt i formålsparagrafen for å fremheve næringens eget ansvar for å utvikle fiskeri- og havbruksvirksomheten i samsvar med samfunnets krav om en bærekraftig utvikling.

Avgiftsmidlene skal primært anvendes til næringsrettet forskning og felles FoU-tiltak. Ved fordelingen av avgiftsmidlene skal ordningen avgrenses til å yte støtte til programmer og større prosjekter, samt til fellestiltak for hele eller deler av næringen. Resultatene av programmene skal være allment tilgjengelige i henhold til retningslinjene for offentlig støtte.

Ved fordeling av avgiftsmidlene bør en ta sikte på en fordeling som over tid i rimelig omfang tar hensyn til bidragene fra de ulike sektorer.

Avgiftsmidler innkrevd gjennom en lovpålagt FoU-avgift er offentlige midler i forhold til internasjonalt statsstøtteregelverk, bl.a. EUs regelverk. Tilskudd fra ordningen til programmer og prosjekter kan således ikke benyttes som privates egenandeler i brukerstyrte prosjekter hvor resultatene forbeholdes de enkelte deltakende foretak.

Til § 2 Avgift

Avgift kan kreves for «fisk og fiskevarer, samt andre marine ressurser». Det kan således kreves avgift av alle marine ressurser, herunder fisk, krepsdyr, bløtdyr, pigghuder, sjøpattedyr, marine planter og industriprodukter basert på marint råstoff. Avgift kan også kreves hvor marine ressurser utgjør en vesentlig del av varen. Ved vurderingen av om marine ressurser utgjør en vesentlig del av varen, vil dette bero på en helhetsvurdering hvor en bl.a. legger vekt på om det marine råstoffet utgjør en nødvendig del av varens sammensetning, eller om varen fremstår som et marint produkt.

Begrepet eksport har i loven det samme innhold som i lov av 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer (fiskeeksportloven).

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om plikten til å svare avgift. Avgiftsplikten kan f.eks. begrenses til bestemte sektorer eller produkter. I første omgang tar departementet sikte på at avgiften skal omfatte de samme produktområder som dekkes av fiskeeksportloven. Det vil si alle arter fisk, krepsdyr, bløtdyr og pigghuder, samt varer der disse artene er det eneste eller en vesentlig del av råstoffet.

Ved innkreving av avgiften bør en ta sikte på et system som er oversiktlig og kostnadseffektivt. Innkreving av FoU-avgiften bør samordnes med innkreving av fiskeeksportavgiften, som innkreves av tolletaten, og organiseres på en slik måte at dette ikke skaper nevneverdig merarbeid.

De nærmere bestemmelser om størrelsen på avgiften, beregning, innkreving og anvendelse av avgiftsmidlene vil fastsettes i forskrift av departementet.

Til § 3 Styret

Departementet oppnevner et styre som forvalter de midler som kommer inn gjennom avgiften. Styret oppnevnes etter forslag fra de organisasjoner som er gitt plass i styret. Både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i fiskeri- og havbruksnæringen skal ha plass i styret.

Styreleder og nestleder utpekes av departementet blant styrets medlemmer. Styret utfører de oppgaver som er fastsatt i, eller med hjemmel i, denne loven. Departementet gir nærmere instruks til styret.

Ved fastsettelsen av instruks skal det særlig legges vekt på at styret bør ha stor frihetsgrad til å definere bruksområdet for midlene, samt at styret bør ha en løpende og nær dialog med det øvrige virkemiddelapparatet. Styrets arbeid bør samordnes med det eksisterende virkemiddelapparatet for å hindre dobbeltarbeid, og for å sikre en best mulig koordinert bruk av den samlede marine FoU-innsatsen. Ansvaret for faglig utforming av programmer, faglig kvalitetssikring og regnskapsmessig oppfølging av programmer og større prosjekter ivaretas som hovedregel ved kjøp av tjenester fra relevante offentlige institusjoner (NFR, SND).

Styrets beslutninger skal være basert på konsensus, dvs. at et samlet styre må være enig om de beslutninger som fattes. Dersom det ikke oppnås slik enighet, skal saken forelegges Fiskeridepartementet for endelig avgjørelse.

Styret bør ha en sammensetning som dekker fangst, havbruk og industri- og markedssiden, og hvor de mest sentrale næringsorganisasjonene er representert.

Det skal etableres en avtale mellom styret og NFR. Avtalen skal sikre løpende kontakt om strategiarbeid, arbeidsdeling og samordning av FoU-innsatsen.

Utgifter til forvaltning og administrasjon av ordningen dekkes av avgiftsmidlene.

Departementet kan med hjemmel i lovens § 5 fastsette nærmere bestemmelser for styret.

Til § 4 Opplysningsplikt

Den som driver virksomhet som omfattes av loven plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for at forvaltningen skal kunne utføre sine oppgaver etter loven. Departementet kan med hjemmel i lovens § 5 fastsette nærmere bestemmelser om opplysningsplikten.

De generelle regler om taushetsplikt i forvaltningsloven kapittel III kommer til anvendelse.

Til § 5 Forskrifter

Departementet kan gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av loven, herunder bestemmelser om saksbehandling, opplysningsplikt og om styret.