Ot.prp. nr. 36 (2000-2001)

Om lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse

Til innholdsfortegnelse

3 Nærmere om utleie fra Aetat

I Ot.prp. nr. 70 (1998-99) ble det foreslått nytt regelverk for arbeidsformidling og arbeidsleie samt noen andre endringer i sysselsettingsloven. Endringene førte til at det tidligere forbud mot privat arbeidsformidling ble opphevet. Arbeidsleie ble videre foreslått omregulert og reguleringen av arbeidsleie overført til lov om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven) og lov om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven). Det ble videre foreslått at arbeidsmarkedsetaten skulle tilby tjenester som bemanningstjenester, vikaravtaler/driftsavtaler, bistand ved omstilling og bistand ved opplæring mot betaling. Dessuten ble det foreslått å opprette et statsaksjeselskap som skal drive utleie av arbeidskraft.

Stortingsflertallet sluttet seg til forslaget, også forslaget om at lovendringene skal tre i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Departementet har senere vurdert forskrifter knyttet til lovendringene og har også vurdert hvordan utleie av arbeidskraft fra et statlig selskap skal organiseres.

Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 2 (1999-2000) fattet flertallet i juni 2000 følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette de vedtatte lovendringer om utleie av arbeidskraft og privat arbeidsformidling fra 1. juli 2000.»

Videre ble det fattet følgende vedtak på bakgrunn av debatten i Stortinget:

«Stortinget ber om at Regjeringen, ved iverksettelse av de vedtatte lovendringene om utleie av arbeidskraft og privat arbeidsformidling fra 1. juli 2000, gir Arbeids- og administrasjonsdepartementet fullmakt for en begrenset tidsperiode til samtidig å la Aetat starte med salg av betalingstjenester, herunder utleie av arbeidskraft, direkte fra Aetat til sluttbrukere. Regjeringen bes legge frem for Stortinget endelig organisering av disse tjenestene i forbindelse med statsbudsjettet 2001.»

På denne bakgrunn ble det vurdert hvilket regelverk som arbeidskraft utleid fra Aetat skal omfattes av.

Disse arbeidstakerne vil som nevnt ovenfor bli tilsatt i en statlig virksomhet. Utgangspunktet er dermed at de blir omfattet av tjenestemannsloven, lov om Statens Pensjonskasse, hovedtariffavtalen i staten og det øvrige statlige avtaleverk. I tillegg kommer forvaltningslovens regler knyttet til enkeltvedtak til anvendelse når det gjelder tilsetting, oppsigelse, avskjed m.m. Muligens ville disse arbeidstakerne også ha blitt omfattet av lov om offentlige tjenestetvister (tjenestevistloven).

Departementet legger til grunn at disse arbeidstakerne kan ha tre forskjellige tilsettingsvilkår. Man kan være fast tilsatt med rett til garantilønn, eventuelt fast tilsatt uten rett til garantilønn eller midlertidig tilsatt uten rett til garantilønn.

Det var derfor nødvendig at disse arbeidstakerne ble unntatt fra tjenestemannsloven gjennom en ny bestemmelse i forskrift til denne loven. Årsaken er at denne lovens regler ikke kan anvendes overfor disse arbeidstakerne når det gjelder eksempelvis kunngjøring av stillinger, innstilling og tilsetting av tjenestemenn, oppsigelse, avskjed og klageregler. Videre er det gjort unntak fra forvaltningslovens kapitler IV-VI for disse tjenestemennene. Årsaken er at forvaltningsloven § 2 annet ledd fastslår at avgjørelse som bl.a. gjelder tilsetting, oppsigelse, avskjed m.m. av offentlige tjenestemenn regnes som enkeltvedtak. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler knyttet til enkeltvedtak er imidlertid ikke tilpasset den situasjon at personer stilles til rådighet for utleie fra Aetaten. I tillegg er det inngått en overenskomst om lønns- og arbeidsvilkår for disse arbeidstakerne. Dette fører til at denne gruppen ikke omfattes av hovedtariffavtalen i staten. Overenskomsten er inngått mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene i staten og Norsk Lærerlag.