9 Merknader til de enkelte bestemmelser

9.1 Til lovforslaget del I (regnskapsloven)

Til § 1-1 (endring)

Bestemmelsen er endret ved lov 15. juni 2004 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) og lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven). Endringene trer i kraft 1. januar 2005. Forslaget her bygger på bestemmelsen slik den lyder etter disse endringene, og er en teknisk tilpasning til disse endringene og forslaget her til endring av § 1-2.

Til § 1-2 (endring)

Bestemmelsen er endret ved lov 15. juni 2004 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) og lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven). Endringene trer i kraft 1. januar 2005. Forslaget her bygger på bestemmelsen slik den lyder etter disse endringene.

I første ledd nr. 7 foreslås å samle samvirkelag og økonomiske foreninger. Det foreslås å opprettholde grensen på salgsinntekt over to millioner kroner før regnskapsplikt inntrer for samvirkelag og at denne grensen også skal gjelde for økonomiske foreninger. Basert på forslaget til ny lov om samvirkeforetak foreslås å endre «samvirkelag» til «samvirkeforetak». Forslaget til lov om samvirkeforetak er ennå ikke vedtatt, og inntil dette skjer antar departementet at NOU 2002:6 kan legges til grunn for hvordan samvirkeforetak skal forstås.

Forslaget er omtalt i pkt. 4.3.5.

Til § 1-3 annet ledd (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.5.1.

Til § 1-5 (endring)

Forslaget til endring av første ledd nr. 3 presiserer at andre enn børsnoterte foretak og allmennaksjeselskaper bare regnes som store foretak dersom det er gitt forskrift om det. Den gjeldende bestemmelsen har vært ansett som noe uklar på dette punktet. Departementet mener det bør beholdes en mulighet til å gi slike forskrifter, bl.a. under henvisning til forslaget til ny § 7-31b om opplysninger om ytelser til ledende personer i store foretak. Det legges imidlertid ikke konkret opp til å fastsette slike forskrifter.

Til § 1-6 sjette ledd (ny)

Forslaget er omtalt i pkt. 4.2.5

Til § 1-7 (endring)

Adgangen etter annet ledd til å ha et kortere eller lengre første regnskapsår, første avvikende regnskapsår eller siste avvikende regnskapsår, skal forstås slik at det også omfatter adgang til å ha et kortere eller lengre første regnskapsår etter å ha gått over fra å anvende avvikende regnskapsår til å anvende kalenderåret.

Forslaget er omtalt i pkt. 4.4.5.

Til § 3-2 (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.7.4.

Til § 3-3 og § 3-3a

§ 3-3 er endret og § 3-3a tilføyet ved lov 10. desember 2004. Endringen trer i kraft 1. januar 2005. Forslaget her bygger på bestemmelsene slik de lyder etter disse endringene.

Forslaget er omtalt i pkt. 3.8.2.

Til § 3-4 (endring)

Forslag til endring av første og annet ledd er omtalt i pkt 3.4.6

I henhold til IAS 21.21 skal transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta ut fra kursen på transaksjonstidspunktet. Samtidig åpner IAS 21.22 for en viss forenkling ved at det i stedet kan benyttes en gjennomsnittlig kurs for en viss periode, for eksempel en uke eller en måned, for å omregne transaksjoner som har skjedd i denne perioden. Forutsetningen er at valutakursen ikke har endret seg mye i perioden. Departementet legger til grunn at slik begrenset bruk av gjennomsnittskurs kan gjøres innen rammen av transaksjonsprinsippet, jf. § 4-1 nr. 1, og god regnskapsskikk. Etter departementets oppfatning er det ikke nødvendig med en særskilt henvisning til bestemmelsen om god regnskapsskikk i § 4-6.

Det foreslås ikke endringer i § 5-9 om vurdering av pengeposter i utenlandsk valuta. Utenlandsk valuta etter denne bestemmelsen må forstås som andre valutaer enn regnskapsvalutaen. Dette inkluderer en eventuell annen presentasjonsvaluta etter annet ledd. Imidlertid kan det ikke utelukkes at god regnskapsskikk kan tilsi andre løsninger. Departementet antar at § 5-9 gir rom for slike eventuelle unntak i samsvar med god regnskapsskikk. Forslaget til ny § 7-2a forutsetter krav om å opplyse eventuell omregningskurs til presentasjonsvaluta.

Til § 3-6 annet og tredje ledd (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.5.4.

Til § 3-7 (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.5.2.

Til § 3-8 (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.5.3.

Til § 3-9 (endring)

Forslaget til nytt femte ledd er omtalt i pkt. 3.1.5, jf. også pkt. 5.5. Forslaget bygger på at det fastsettes forskrifter om forenklet anvendelse av de internasjonale regnskapsstandardene IFRS tilpasset andre enn noterte foretak. Informasjonshensynt veier annerledes for slike foretak som ikke finansierer virksomheten ved å henvende seg til allmennheten gjennom en børs eller regulert marked. Dette inkluderer datterselskaper i børsnoterte konserner. Det er forutsatt at forslaget skal gi adgang til å fastsette, når den foreligger, en versjon av IFRS tilpasset mindre foretak som standardsetteren IASB nå arbeider med å utvikle (kalt SME-IFRS). Forslaget skal imidlertid også gi adgang til eventuelt å utvikle og fastsette forskrifter om forenklet anvendelse av IFRS etter en annen fremgangsmåte dersom det skulle vise seg nødvendig eller mer hensiktsmessig. Det vises til omtale i pkt. 5.5 om aktuelle fremgangsmåter basert på standarder utviklet av norsk standardsetter.

Det kan bli aktuelt for EU-kommisjonen å vedta kommende SME-IFRS i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 (IFRS-forordningen) som er gjennomført ved § 3-9 første ledd, jf. annet leddom adgang til å fastsette de enkelte vedtatte internasjonale regnskapsstandardene som forskrift. Departementet legger til grunn at disse standardene i så fall fastsettes som forskrifter i medhold av annet ledd i stedet for etter det foreslåtte femte ledd. Begge bestemmelsene er imidlertid nødvendige for å ta høyde for hvordan den beskrevne internasjonale utviklingen vil bli.

Til § 4-1 (endring)

Forslaget til nytt tredje ledder omtalt i pkt. 4.6.5.

Til § 5-4 (endring)

Forslaget til nytt tredje ledd om kostnadsføring av finansieringsutgifter når de påløper innebærer en forenkling og et begrenset unntak fra sammenstillingsprinsippet. Samme regnskapsføring tillates etter IFRS.

Forslaget er omtalt i pkt. 3.3.1.

Til § 5-8 (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.3.2.

Til § 5-14 (endring)

Forslaget er omtalt i avsnitt 3.6.6.

Til § 5-16 (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.6.6.

Til § 5-17 (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.3.4.

Til § 5-18 (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.3.5.

Til § 5-19 (endring)

Forslaget er omtalt i avsnitt 3.6.4.

Til § 6-1 (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.7.4.

Til § 6-1 a (ny)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.7.4.

Til § 6-2 (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.7.4.

Til § 6-3 (endring)

Forslaget til endret første og annet ledd er omtalt i pkt. 3.7.4.

Forslaget til nytt tredje ledd er omtalt i pkt. 4.6.5.

Til § 6-5 (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.7.4.

Til § 7-2 (endring)

Forslaget til endret første ledd første punktum er omtalt i pkt. 3.8.2.

Forslaget til endret første ledd tredje punktum er omtalt i pkt. 3.5.4.

Til ny § 7-2a

Forslaget er omtalt i pkt. 3.4.6.

Til § 7-8 b (ny)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.7.6.

Bestemmelsen fastsetter hvordan driftskostnadene skal spesifiseres etter art i noter. Noteopplysningene skal leveres på standardisert skjema utarbeidet av myndighetene og skal følge årsregnskapet.

Til §§ 7-12, 7-13 og 7-14

Det er foretatt en teknisk justering av bestemmelsene ved å ta ut henvisningen til poster «innledet med arabertall».

Til § 7-15 (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.5.1.

Til § 7-17 (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.3.2.

Endringer i tredje ledd er en justering av en feilformulering.

Til §§ 7-19 og 7-21 (endring)

Det er foretatt en teknisk justering av bestemmelsene ved å ta ut henvisningen til poster «innledet med arabertall».

Til § 7-25 (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.7.4.

Til § 7-27 (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.7.4.

Til § 7-30 (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.8.2.

Til § 7-31

§ 7-31 første ledd bestemmer at det skal gis opplysninger om utgifter til pensjonsforpliktelser til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Departementet påpeker at det er den regnskapsmessige kostnaden som det skal opplyses om, ikke årets premiebetaling.

Det følger av regnskapsloven § 3-2 tredje ledd at for morselskap består årsregnskapet av selskapsregnskap og konsernregnskap. Årsregnskapet skal blant annet inneholde noteopplysninger, jf. § 3-2 første ledd. Dette innebærer at det i konsernregnskapet skal gis noteopplysninger som nevnt i §§ 7-31.

Til § 7-31 a (ny)

Utvalget har ikke foreslått endringer i kravet til opplysninger om godtgjøring til revisor. I høringen uttalte Kredittilsynet bl.a. følgende om dette:

«Etter regnskapsloven § 7-31 første ledd annet punktum skal det opplyses om samlet godtgjøring til revisor, fordelt på revisjon og rådgivning/andre tjenester. Denne informasjonen legges blant annet til grunn av Kredittilsynet ved vurdering av revisors uavhengighet i relasjon til honorarstørrelse, jf. revisorloven § 4-6. I henhold til del A pkt. 5 nr. 3 i EU-rekommandasjon 2002/590/EF av 16. mai 2002 om grunnleggende prinsipper for revisors uavhengighet, bør revisors samlede inntekter fra en klient offentliggjøres og deles i fire kategorier:

• Lovpålagte revisjonstjenester

• Andre attestasjonstjenester

• Skatterådgivning

• Andre tjenester utenfor revisjonen

Det følger videre av pkt 5 nr. 3 at honorarer for andre tjenester utenfor revisjonen ytterligere bør deles opp hvis de inneholder vesentlig forskjellige poster. Underkategoriene bør som et minimum opplyse om honorarer for finansiell informasjonsteknologi, intern revisjon, vurdering samt tjenester i forbindelse med rettstvister og rekruttering. For hver post i underkategorien bør tilsvarende tall for foregående regnskapsperiode angis. Denne inndelingen i underkategorier foreslås ikke implementert i noten da dette er uforenlig med revisorloven.

Ved lovpålagt revisjon av konsoliderte regnskaper bør honorarer som mottas i denne forbindelse offentliggjøres på samme måte. Spesifikasjonskravet bør også omfatte foretak som revisor/revisjonsselskapet samarbeider med (advokater, konsulenter mv), jf. revisorforskriften § 4-2.»

Departementet foreslår endringer i opplysningskravene om godtgjøring til revisor og foretak revisor samarbeider med i tråd med Kredittilsynets merknader. Bestemmelsen utvider i tråd med del A pkt. 5 nr. 3 i EU-rekommandasjon 2002/590/EF av 16. mai 2002 om grunnleggende prinsipper for revisors uavhengighet, kravet til å gi opplysninger om godtgjørelse til revisor.

Etter første punktumskal det opplyses om hvordan godtgjørelsen er fordelt på lovpålagt revisjon, andre attestasjonstjenester, skatterådgivning og andre tjenster utenfor revisjonen. Etter annet punktumskal honorarer for andre tjenester utenfor revisjonen spesifiseres for vesentlige forskjellige tjenester. Etter tredje punktumskal opplysningene også omfatte godtgjørelse til foretak som revisor har særskilt samarbeid med. Spesifikasjonskravet omfatter dermed også foretak som revisor/revisjonsselskapet samarbeider med (advokater, konsulenter mv.), jf. revisorloven § 4-7 tredje ledd, revisorforskriften § 4-2.

Til § 7-31 b (ny)

Bestemmelsen gjennomfører Kommisjonens rekommandasjon av 6. oktober 2004 om etablering av et passende regime for lederlønninger i børsnoterte foretak. Forslaget er omtalt i kapittel 4.7.

Til § 7-32 (endring)

Det vises til merknadene til § 7-31. Tilsvarende vil gjelde for § 7-32. Opplysningskravene om ytelser, lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer vil derfor når det gjelder konsernregnskap gjelde opplysninger om konsernledelsen, i motsetning til morselskapets ledelse.

Til § 7-35 (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 4.2.5

Bakgrunnen for at ordet «eventuell» er foreslått tilføyd i fjerde punktum er at departementet foreslår unntak for små foretak fra det grunnleggende regnskapsprinsippet om sikring, jf. § 4-1 nr. 5.

Til § 7-35 (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 3.4.6.

Til § 7-37 (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 4.2.5

Endringen i annet ledd er en justering av en feilformulering.

Til § 7-37 a (endring)

Forslaget er omtalt i pkt. 4.2.5

Til § 7-38 (endring)

Det vises til merknadene til § 7-8 b.

Til § 8-1 (endring)

Forslaget er omtalt i avsnitt 4.8.5.

Til § 8-3 (endring)

Forslaget er omtalt i avsnitt 4.8.5.

Til § 9-2 (ny)

Forslaget er omtalt i pkt. 6.2.1.

Bestemmelsens tredje ledd første punktum viser til at bestemmelsene i § 8-2 første ledd om innsendingsplikt til Regnskapsregisteret, § 8-3 om forsinkelsesgebyr og § 8-4 om innkreving av forsinkelsesgebyr gjelder tilsvarende for resultat- og balanseoppstilling som skal utarbeides etter denne paragraf. Ileggelse av forsinkelsesgebyr skal etter forslaget vurderes selvstendig for resultat- og balanseoppstillingen etter første, jf. annet ledd. Dersom den regnskapspliktige har levert årsregnskap men unnlatt å sende inn resultat- og balanseoppstilling etter tredje ledd vil forsinkelsesgebyr påløpe uavhengig av om årsregnskapet er innsendt.

Til § 9-3 (ny)

Forslaget er omtalt i avsnitt 4.8.5.

Til § 10-1 (endring)

Bestemmelsen er endret ved lov 15. juni 2004 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) og lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven). Endringene trer i kraft 1. januar 2005. Forslaget her bygger på bestemmelsen slik den lyder etter disse endringene.

Det foreslås en teknisk justering til forslaget om endring av § 1-2.

Til § 10-3 (endring)

Forslaget om opphevelse av sjette ledd (overgangsordning for anvendelse av egenkapitalmetoden og bruttometoden) er omtalt i pkt. 3.3.4 og 3.3.5.

Syvende ledd er opphevet ved lov 19. november 2004 om bokføring § 18 nr. 2, uten at nåværende åttende ledd er flyttet opp. Det foreslås derfor at nåværende åttende leddblir nytt sjette ledd.

9.2 Til lovforslaget del II (sparebankloven)

Etter lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker (sparebankloven) § 7 skal en sparebank ha et forstanderskap, en kontrollkomité og et styre. Loven § 8 gir nærmere regler om hvem som kan velges til forstanderskapet. Tidligere var det etter § 8 sjette ledd krav om at personer som ble valgt som medlemmer av forstanderskapet måtte ha sitt virke eller være bosatt i den kommunen som vedtektene bestemte. Bestemmelsen ble endret ved lov 25. juni 2004 nr. 43 med virkning fra 1. juli 2004, slik at bostedskravet ble opphevet.

Bostedskravet er også nevnt i § 8 a første ledd, som regulerer hvilke innskytere som kan velge medlemmer av forstanderskapet. Det følger av bestemmelsen at det er innskytere som bor eller har sitt virke, eller for upersonlige innskyteres vedkommende, har sitt sete, i den eller de kommuner vedtektene bestemmer som kan velge medlemmer av forstanderskapet. Etter § 9 første ledd bokstav b skal et medlem av forstanderskapet tre ut når han ikke lenger bor eller har sitt virke i den eller de kommuner som vedtektene bestemmer.

Ved en feil ble ikke disse bestemmelsene endret samtidig med opphevelsen av bostedskravet for medlemmer av forstanderskapet ved lov 25. juni 2004 nr. 43. Departementet foreslår derfor å oppheve disse bestemmelsene.

9.3 Til lovforslaget del III (aksjeloven) og IV (allmennaksjeloven)

Til § 3-3 (endret)

Forslaget er omtalt i pkt. 6.1.5.

Endringene er i innhold og begrunnelse i samsvar med utvalgets forslag. Henvisningen i utvalgets forslag til regnskapsloven §§ 5-17 og 5-18 er fjernet for å gjøre det klart at avsetningskravet gjelder på samme måte for selskap som fører selskapsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder og anvender egenkapitalmetoden eller bruttometoden etter disse bestemmelsene. Det vises til den nærmere omtalen av utvalgets forslag om fond for vurderingsforskjeller i utredningen pkt. 10.4.4 (s. 194-197).

Til § 3-3 a (ny)

Forslaget er omtalt i pkt. 6.1.5.

Etter bestemmelsen skal urealiserte gevinster settes av til et bundet fond - fond for urealiserte gevinster. Bundne fond kan bl.a. ikke deles ut som utbytte, jf. § 8-1 første ledd nr. 4. Bestemmelsen vil etter forslaget ha betydning for selskaper som fører selskapsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9 tredje eller fjerde ledd, etter forslaget til femte ledd, eller etter overgangsordningen etter lovforslaget del V nr. 2. Avsetningskravet vil etter forslaget ikke ha betydning for selskaper som fortsatt fører selskapsregnskap etter de øvrige bestemmelsene i regnskapsloven, jf. omtalen nedenfor av bestemmelsens annet ledd.

Første ledd første og annet punktum krever at urealiserte gevinster ved vurdering av eiendeler og gjeld til virkelig verdi avsettes til et bundet fond. Avsetningskravet er angitt i forhold til balansestørrelsene i samsvar med teknikken for avsetning til fond for vurderingsforskjeller i § 3-3. For eiendeler skal en positiv differanse mellom balanseført verdi (virkelig verdi) og anskaffelseskost avsettes til fondet. Tilsvarende anvendelse på gjeld etter annet punktum innebærer at det da er en eventuell negativ differanse som skal settes av.

Etter første ledd tredje punktum skal også urealiserte gevinster som oppstår på annen måte enn ved vurdering til virkelig verdi settes av til fondet. Dette gjelder særlig verdiregulering (en form for oppskrivning) av anleggsmidler etter de internasjonale regnskapsstandardene IAS 16 og IAS 38.

Første ledd er utformet for å ta høyde for endringer i internasjonale regnskapsstandarder.

Det kan etter første ledd tas hensyn til effekten av utsatt skatt. I motsatt fall ville avsetningskravet innebære en mer omfattende kapitalbinding enn for foretak som ikke vurderer de aktuelle eiendelene eller gjelden til virkelig verdi. Det er ikke plikt til å ta hensyn til effekten av utsatt skatt. Avsetningen vil da normalt bli større men enklere å beregne.

Etter annet ledd avgrenses plikten til å sette av til fondet mot urealiserte gevinster knyttet til eiendeler som kan vurderes til virkelig verdi etter regnskapsloven § 5-8 (markedsbaserte finansielle omløpsmidler) og § 5-9 (pengeposter i utenlandsk valuta til kursen på balansedagen). Det er videre foreslått unntak for urealiserte gevinster knyttet til immaterielle eiendeler som etter § 8-1 første ledd nr. 2, jf. tredje ledd, ikke inngår i selskapets frie egenkapital. Dette unntaket anses aktuelt særlig ved verdiregulering av balanseført forskning og utvikling i samsvar med IAS 38. Det er også foreslått adgang for departementet til å fastsette ytterligere unntak i forskrift. Det er ikke etter forslaget lagt opp til å vurdere utvidelse av unntaket til f.eks. alle finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi (slik utvalget foreslår). Erfaringene fra bestemmelsen om fond for vurderingsforskjeller viser imidlertid at det kan oppstå kompliserte spørsmål og uforutsette effekter i tilknytning til avsetningskrav. Bestemmelsen legger til rette for å justere slike uforutsette effekter, jf. også den foreslåtte adgangen til å gi forskrifter etter fjerde ledd.

Etter fjerde ledd kan departementet gi forskrifter om beregning av differansen etter første ledd. Utvalget påpeker at beregning av avsetning til fondet kan være komplisert og at det derfor anses å være behov for forskrifter om beregningen. Departementet legger opp til at slike forskrifter vurderes i forbindelse med utarbeidelsen av forskrifter i medhold av forslaget til § 3-9 nytt femte ledd. Selskap som følger overgangsordningen for forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter lovforslaget del V nr. 2, må i utgangspunktet regne med å forholde seg til avsetningskravet uten utfyllende forskrifter.

Til § 3-6 (endret)

Forslaget bygger på og forutsetter vedtakelse av Justisdepartementets forslag til § 3-6 nytt tredje ledd fremmet i Ot.prp. nr. 29 (2004-2005) om endringer i forsikringsavtaleloven mv. Etter det forslaget skal balanseført verdi av tingsuttak legges til grunn i forhold til beløpsmessig utdelingsbegrensninger i aksjeloven og allmennaksjeloven. Det er en fare for at hensikten med det forslaget ikke vil bli tilstrekkelig ivaretatt ved tingsuttak av eiendeler som vurderes til virkelig verdi ved anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) i selskapsregnskapet og som gir bidrag til fond for urealiserte gevinster, jf. forslaget i proposisjonen her til aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-3 a. Departementet foreslår å føye et annet punktum til det nevnte nye tredje ledd om at departementet kan fastsette forskrift om at en annen verdi enn balanseført verdi kan legges til grunn i forhold til nærmere angitte utdelinger.

9.4 Til lovforslaget del V - ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Til nr. 2 (overgangsbestemmelser)

Første ledd er omtalt i pkt. 3.1.5, og beskriver en overgangsordning for forenklet anvendelse av de internasjonale regnskapsstandardene IFRS slik disse er fastsatt i medhold av § 3-9 annet ledd, inntil mer fullstendige forskrifter om forenklet anvendelse kan fastsettes i medhold av forslaget til § 3-9 nytt femte ledd. Overgangsordningen innebærer adgang til å utarbeide regnskaper etter IFRS med unntak fra kravene i IFRS til å gi opplysninger i noter til årsregnskapet. Henvisningen i annet punktum til § 3-1 innebærer at bestemmelsene i regnskapsloven om årsregnskap ikke gjelder for foretak som utarbeider regnskap etter forenklede internasjonale regnskapsstandarder i medhold av overgangsbestemmelsen. Etter forslaget skal likevel loven kapittel 6 om oppstilling av resultatregnskapet og balansen mv. samt kapittel 7 om noter til årsregnskapet gjelde. Ved anvendelsen av notekravene i loven kapittel 7 i stedet for notekravene som følger av IFRS, legger departementet til grunn at det er nødvendig å legge særlig vekt på en forsvarlig overholdelse av kravet i § 7-1 om at det i tillegg til opplysninger etter spesifikke notekrav, skal gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig. En forsvarlig anvendelse av regnskapsløsninger etter IFRS som avviker fra regnskapsløsningene etter regnskapsloven, vil normalt fordre at det gis visse noteopplysninger. Forutsetningen om forenklet anvendelse tilsier imidlertid at det ikke skal være et krav å følge alle de ofte detaljerte notekravene etter IFRS. Nivået på opplysningskravene i loven kapittel 7 for øvrig skal i så måte være retningsgivende. I forhold til poster vurdert til virkelig verdi, vises det særskilt til § 7-17 om virkelig verdi av finansielle instrumenter, jf. også utvalgets forslag til nye §§ 7-17a og 7-17b. Overgangsordningen er etter første punktum tidsbegrenset til regnskapsåret 2005, men kan etter tredje punktum forlenges av departementet.

Departementet kan etter annet ledd fastsette andre overgangsbestemmelser.