6 Selskapsrettslige tilpasninger og tilpasninger til offentlig rapportering

6.1 Selskapsrettslige tilpasninger

6.1.1 Gjeldende rett

Bestemmelser om selskapskapitalen er gitt i aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 3. Kapittel 3 del I angir hva som er selskapets bundne egenkapital; § 3-1 aksjekapital, § 3-2 overkursfond og § 3-3 fond for verdiforskjeller. Del II angir krav til egenkapitalen. Etter § 3-4 skal selskapet til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Del II gjelder utdelinger fra selskapet. Etter § 3-6 første ledd kan utdeling fra selskapet bare skje etter reglene om utbytte (kapittel 8 del I), kapitalnedsetting (kapittel 12), fusjon (kapittel 13) eller fisjon (kapittel 14) av selskaper, og tilbakebetaling etter oppløsning (kapittel 16). Utdeling av konsernbidrag følger tilsvarende bestemmelser om utdeling som utbytte, jf. § 3-9 tredje ledd og kapittel 8 del I.

De endringer i regnskapsloven som foreslås her vil innvirke på bestemmelsene om fri og bundet egenkapital, som blant annet har betydning for utdelingsadgangen. Det vises særlig til § 8-1 om hva som kan deles ut som utbytte. «Annen egenkapital» i § 8-1 første ledd refererer til regnskapsmessig egenkapitel som ikke inngår i aksjekapital, overkursfond eller fond for verdiforskjeller, jf. regnskapsloven § 6-2 første ledd C II nr. 3.

6.1.2 EØS-rett

Etter EØS-reglene etter direktiv 78/660/EØF (fjerde selskapsrettsdirektiv) artikkel 33 kan medlemsstatene tillate oppskrivningav anleggsmidler. I så fall skal differansen mellom oppskrevet verdi og verdien vurdert etter de alminnelige vurderingsreglene i artikkel 32 (anskaffelseskost) avsettes til et eget «fond for verdsettingsdifferanser» som ikke kan deles ut til eierne.

Fjerde selskapsrettsdirektiv (som endret ved direktiv 2001/65/EF) artikkel 42a til 42c gir bestemmelser om vurdering av finansielle instrumenter til virkelig verdi. Det vises til forslag til gjennomføring av direktiv 2001/65/EF i Ot.prp. nr. 15 (2003-2004). Ved vurdering av finansielle instrumenter til virkelig verdi skal etter artikkel 42 c endringer i virkelig verdi resultatføres. I visse angitte tilfeller skal imidlertid slike endringer føres direkte mot egenkapitalen og inkluderes i et fond for virkelig verdi. Det er ikke gitt bestemmelser om at dette fondet må være bundet egenkapital. Etter artikkel 42 e og 42 f kan medlemsstatene tillate eller kreve vurdering til virkelig verdi av andre eiendeler. Det er ikke gitt bestemmelser om avsetning til fond i disse bestemmelsene.

Etter fjerde selskapsrettsdirektiv artikkel 59 kan medlemsstatene kreve eller tillate at investeringer i datterselskap og tilknyttet selskap samt deltakelse i felleskontrollert virksomhet vurderes etter egenkapitalmetoden (se pkt. 3.3.2). Ved vurdering etter egenkapitalmetoden krever artikkel 59 nr. 6 bokstav b at når inntektsført resultatandel fra investeringen/deltakelsen «er høyere enn beløpet for allerede mottatt eller forfalt utbytte, skal differansen føres til en reserve som ikke kan utbetales til eierne».

6.1.3 Utvalgets forslag

Urealiserte gevinster

Utvalget har vurdert behovet for og fremmet forslag om at visse urealiserte gevinster ikke skal inngå i fri egenkapital, jf. utredningen pkt. 21.6 og utvalgets lovforslag del IV (aksjeloven) og V (allmennaksjeloven).

Utvalget (flertallet) foreslår at urealiserte gevinster som oppstår ved vurdering av eiendeler til virkelig verdi (markedsverdi eller en tilnærming til markedsverdi) skal være bundet egenkapital. Etter forslaget skal likevel urealiserte gevinster som oppstår ved vurdering av finansielle instrumenter til virkelig verdi være fri egenkapital. Forslaget innebærer binding av urealiserte gevinster som oppstår ved vurdering til virkelig verdi av investeringseiendommer - investering i fast eiendom som er kapitalplassering (IAS 40) - og biologiske eiendeler - landbruk (IAS 41). Et mindretall (medlemmene Fallmyr og Voldnes) går inn for at alle urealiserte gevinster skal være bundet egenkapital, inkludert urealiserte gevinster på markedsbaserte finansielle omløpsmidler etter § 5-8 i regnskapsloven som ikke bindes etter gjeldende rett. Utvalget går ikke inn for oppskrivningsadgang for anleggsmidler i samsvar med IAS 16 og IAS 38, og har ut fra det ikke vurdert binding av urealiserte gevinster knyttet til oppskrivning.

Fond for vurderingsforskjeller

Utvalget foreslår videre at bestemmelsen om fond for vurderingsforskjeller i regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr. 4 flyttes til aksjeloven og allmennaksjeloven § 3 - 3. Bestemmelsen gjelder selskapsrettslig binding av inntektsført, ikke utdelt overskudd i datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet som er vurdert etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet.

Bestemmelsen er selskapsrettslig begrunnet, men i og med at kravet om fond for vurderingsforskjeller fremkommer av regnskapsloven betyr dette at også regnskapspliktige som ikke er aksjeselskaper må beregne fond for vurderingsforskjeller ved anvendelse av egenkapitalmetoden. For denne typen foretak vil ikke fondet være bundet, og har således ingen betydning i forhold til disponering mv. Ved å flytte bestemmelsen om fond for vurderingsforskjeller fra regnskapsloven til aksjelovene, kan foretak som ikke er aksjeselskap unngå å beregne fond for vurderingsforskjeller.

Ved å flytte bestemmelsen unngår man at bestemmelsen omfatter regnskapspliktige som ikke er aksjeselskaper. Fondsavsetning for andre foretak enn aksjeselskaper fører ikke til at egenkapitalelementer bindes og har således ikke noe reelt formål, men innebærer et betydelig merarbeid.

Direktivkravet er ikke til hinder for en slik løsning.

6.1.4 Høringsinstansenes merknader

Urealiserte gevinster

Høringsmerknadene til utvalgets forslag om selskapsrettslig binding av urealiserte gevinster spriker. På den ene siden går særlig Næringslivets Hovedorganisasjon inn for at ingen urealiserte gevinster bindes, og at dette ikke i noe fall bør omfatte urealiserte gevinster på markedsbaserte finansielle omløpsmidler etter regnskapsloven § 5-8 som ikke er bundet etter gjeldende regler. De uttaler:

«NHO vil påpeke at det er en klar forutsetning for å kunne foreta målinger til virkelig verdi i henhold til IAS regelverket, at denne kan måles pålitelig. Kan slik pålitelig måling ikke skje, foreligger det ikke regnskapsmessig adgang til bruk av virkelig verdi i stedet for historisk kostpris. Selskapenes regnskaper er utgangspunkt for en rekke disposisjoner, både fra/av selskapene selv og fra /av andre selskapsinteressenter, som alle bygger på forutsetningen om «riktige» regnskaper hos selskapet. NHO kan ikke se at det gjør seg gjeldende andre eller mer tungtveiende hensyn i forhold til egenkapitaltransaksjoner enn i forhold til andre transaksjoner, gitt at kriteriene for pålitelig måling foreligger. Det er derfor ikke grunn til binding selskapsrettslig heller.»

På den andre siden går bl.a. Finansnæringens Hovedorganisasjoninn for at alle urealiserte gevinster bindes. De uttaler:

«FNH finner her ikke grunn til å slutte seg til utvalgsflertallets syn. Vi mener at inntektsføring av urealisert gevinst på finansielle eiendeler utenom handelsporteføljen ikke bør inngå i utbyttegrunnlaget, men avsettes til et bundet fond. Finansielle eiendeler utenom handelsporteføljen vil blant annet omfatte eiendeler som ikke omsettes i et aktivt og likvid marked. Når det ikke finnes et velfungerende marked, er det ut fra hensynet til målingens pålitelighet og instrumentets pålitelighet, behov for selskapsrettslig nøytralisering av den inntektsførte urealiserte gevinst fratrukket skatt.»

Fond for vurderingsforskjeller

Ingen høringsinstanser har merknader til utvalgets forslag.

6.1.5 Departementets vurdering

Innledning

De regnskapsmessige vurderingsreglene påvirker årsresultatet og egenkapitalen. Disse størrelsene i selskapsregnskapet danner grunnlag for beregning av fri og bundet egenkapital for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf. beskrivelsen i pkt. 6.1.1.

I Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) har departementet foreslått adgang til å anvende de internasjonale regnskapsstandardene IFRS i samsvar med forordning (EF) nr. 1606/2002 (IFRS-forordningen) i konsern- og selskapsregnskapet (for børsnoterte foretak er anvendelsen i konsernregnskapet pliktig). I proposisjonen her foreslås det videre en generell adgang til å fastsette forskrifter om forenklet anvendelse av disse internasjonale regnskapsstandardene i konsern- og selskapsregnskapet. Det vises til omtalen i pkt. 3.1.5.

Anvendelse av IFRS innebærer utvidet plikt eller adgang, til regnskapsmessig vurdering av visse eiendeler og gjeldsposter til virkelig verdi i forhold til det som følger av regnskapsloven, og til en form for oppskrivning av anleggsmidler kalt verdiregulering. Det foreslås ikke tilsvarende utvidet adgang til regnskapsføring som nevnt i de enkelte bestemmelsene i regnskapsloven. Forslag om nøytralisering av konsekvenser for fri og bundet egenkapital av å anvende oppskriving (verdiregulering) og virkelig verdi vurdering i samsvar med IFRS vurderes under punktet «fond for urealiserte gevinster» nedenfor.

Både regnskapsloven og IFRS tillater vurdering av investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet (joint ventures) etter den såkalte egenkapitalmetoden eller (for felleskontrollert virksomhet) den beslektede bruttometoden. Metodene innebærer inntektsføring både av utdelt og ikke utdelt andel av resultatet i det selskapet investeringen gjelder. Forslag om justeringer i det tilknyttede kravet om avsetning til et bundet fond for vurderingsforskjeller vurderes under punktet «fond for vurderingsforskjeller» nedenfor.

Etter IFRS (IAS 21) skal årsregnskapet føres i foretakets funksjonelle valuta. Det foreslås i proposisjonen her en tilsvarende adgang etter regnskapsloven, jf. pkt. 3.4.6. Føring av selskapsregnskapet i en annen valuta enn norske kroner kan ha konsekvenser for fri og bundet egenkapital. Dette omtaler under punktet «fremmed valuta» nedenfor.

Fond for urealiserte gevinster

Departementet viser til utvalgsflertallets vurdering av at urealiserte gevinster knyttet til annet enn finansielle instrumenter bør være bundet egenkapital. Flertallet går inn for at urealiserte gevinster knyttet til finansielle instrumenter bør være fri egenkapital. Utvalgets forslag knytter seg til forslagene om å åpne for vurdering av finansielle instrumenter, investeringseiendommer og biologiske eiendeler (landbruk, havbruk og skogbruk) til virkelig verdi i samsvar med IFRS. Utvalget foreslår ikke oppskrivningsadgang i samsvar med adgangen til verdiregulering av anleggsmidler etter IFRS. I proposisjonen her foreslås det tilpasning til IFRS utenfor IFRS-forordningens område etter en annen modell enn den som er foreslått av utvalget. Modellen innebærer en adgang til å følge forenklede IFRS etter egne forskrifter, mens det ikke åpnes for utvidet anvendelse av virkelig verdi eller oppskrivning i de enkelte bestemmelsene i regnskapsloven (se pkt. 3.1.5). Departementet mener at en naturlig konsekvens av dette bør være at urealiserte gevinster knyttet til utvidet anvendelse av virkelig verdi og oppskrivning etter IFRS skal være bundet egenkapital. Dette inkluderer vurdering til virkelig verdi av andre finansielle instrumenter enn markedsbaserte finansielle omløpsmidler etter regnskapsloven § 5-8. Departementet legger vekt på at utbyttegrunnlag bør være tilnærmet likt i selskaper som fører årsregnskap i samsvar med IFRS og de som følger regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk. Departementet legger også vekt på de forhold utvalget mener taler for at urealiserte gevinster skal være bundet egenkapital.

Innen IFRS-forordningens område er det begrenset adgang til å fastsette særskilte regnskapsregler, inkludert spesifisering av bundne fond. IFRS-forordningen omfatter imidlertid ikke selskapsrettslige regler om fri og bundet egenkapital. Departementet anser at dette forholdet gjør det nødvendig å fastsette bestemmelser om avsetning til bundne fond i aksjelovgivningen og ikke i regnskapsloven. Hensynet til spesifisering i balansen ivaretas likevel også innen IFRS ved kravet etter IAS 1 om at fond skal spesifiseres i balansen under egenkapital.

Departementet foreslår etter dette krav om at aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal ha et fond for urealiserte gevinster. Dersom selskapet vurderer eiendeler til virkelig verdi, skal det etter forslaget sette av til fondet en positiv differanse mellom balanseført verdi av hver enkelt eiendel eller gruppe av eiendeler og deres anskaffelseskost hensyntatt effekten av utsatt skatt. Dette skal gjelde tilsvarende ved vurdering av gjeld til virkelig verdi. Selskapet skal avsette til fondet på samme måte dersom det ved verdiregulering (oppskrivning) eller på annen måte regnskapsfører eiendeler til en verdi som overstiger anskaffelseskost.

Plikten til å avsette til fond for urealiserte gevinster omfatter etter forslaget ikke differanser som nevnt knyttet til vurdering av:

• finansielle instrumenter i samsvar med regnskapsloven § 5-8,

• pengeposter i utenlandsk valuta,

• eiendeler som nevnt i § 8-1 første ledd nr. 2 eller

• andre poster når det er fastsatt i forskrift gitt av departementet.

Fondet skal kunne løses opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede.

Det foreslås videre at departementet skal kunne gi forskrifter om beregning av differansen som nevnt over.

Departementet foreslår videre en adgang for departementet til å fastsette forskrifter om at en annen verdi enn balanseført verdi av tingsuttak kan legges til grunn i forhold til nærmere angitte utdelinger. Forslaget må ses i sammenheng med og forutsetter vedtakelse av Justisdepartementets forslag i Ot.prp. nr. 29 (2004-2005) om endringer i forsikringsavtaleloven mv. om at balanseført verdi av tingsuttak legges til grunn i forhold til beløpssmessige utdelingsbegrensninger i aksjeloven og allmennaksjeloven. Det er en fare for at hensikten med det forslaget ikke vil bli tilstrekkelig ivaretatt med tingsuttak av eiendeler som vurderes til virkelig verdi ved anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) i selskapsregnskapet og som gir bidrag til fond for urealiserte gevinster.

Det vises til lovforslaget del III (aksjeloven) og IV (allmennaksjeloven) ny § 3-3 a, § 3-6 tredje ledd nytt annet punktum og merknadene til bestemmelsene i kapittel 9.

Fond for vurderingsforskjeller

Det vises til forslaget i pkt. 3.3.4 om adgang men ikke plikt til å vurdere investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden. Avsetning av ikke utdelt resultatandel fra slike investeringer til et bundet fond er nødvendig etter EØS-reglene etter regnskapsdirektivene og er fastsatt i regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr. 4, jf. også § 6-2 C II nr. 1. Som utvalget påpeker, har reglene om avsetning til fondet i enkelte henseender vært uklare og kompliserte å forholde seg til. Det vises også til Ot.prp. nr. 13 (2000-2001) kapittel 4 der det legges opp til en endelig vurdering om anvendelse av egenkapitalmetoden og fond for vurderingsforskjeller i forbindelse med evalueringen av regnskapsloven. Etter utvalgets analyse er det særlig egenkapitaltransaksjoner og transaksjoner mellom morselskap og datterselskap der det oppstår interngevinst som skaper problemer. Utvalget har utformet et forslag til løsning som høringsinstansene ikke har hatt merknader til. På samme måte som for fond for urealiserte gevinster, bør kravet til avsetning til fond for vurderingsforskjeller fastsettes i aksjelovgivningen.

Departementet foreslår etter dette å overføre kravene til avsetning til fond for vurderingsforskjeller til bestemmelser i aksjeloven og allmennaksjeloven om at fond for vurderingsforskjeller er bundet egenkapital. Etter forslaget skal selskapet sette av til fondet en positiv differanse mellom investeringenes balanseførte verdi og deres anskaffelseskost dersom selskapet regnskapsfører selskapsinvesteringer i datterselskap, tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden. En forskjell som skyldes gevinst ved transaksjon mellom investor og et selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden kan etter forslaget unnlates avsatt til fond for vurderingsforskjeller. En slik forskjell skal til enhver tid ikke være større enn investors gjenværende urealiserte gevinst.

Det vises til lovforslaget del III (aksjeloven) og IV (allmennaksjeloven) endret § 3-3.

Fremmed valuta

Det vises til forslag i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) pkt. 3.4.6. om at departementet i forskrift kan gi regler om beregning av fri og bundet egenkapital når årsregnskapet er ført i en annen valuta enn norske kroner, jf. lovforslaget del V (aksjeloven) og del VI (allmennaksjeloven). En slik bestemmelse vil være nødvendig og tilstrekkelig også i forhold til selskaper som fører årsregnskap i annen valuta enn norske kroner etter bestemmelser foreslått i proposisjonen her.

6.2 Tilpasninger til offentlig rapportering

6.2.1 Resultat- og balanseoppstilling til bruk for offentlig kontroll og statistikk

Som omtalt under avsnitt 3.7. kan regnskapspliktige som utarbeider selskapsregnskap etter IFRS-forordningen ikke pålegges å følge oppstillingsplanene etter regnskapsloven. Standardisert regnskapsinformasjon er et sentralt grunnlag for utarbeiding av offisiell statistikk, bl.a. nasjonalregnskapet. Standardiserte krav til spesifikasjon av resultatregnskap og balanse legger til rette for effektiv utnyttelse av regnskapsdata fra et stort antall regnskapspliktige. Det er en forutsetning for elektronisk håndtering av årsregnskaper som er innsendt til Regnskapsregisteret. For de regnskapspliktige, norske næringsdrivende, innebærer denne utnyttelsen av regnskapsdata til statistikkproduksjon en klar lettelse av rapporteringsbyrdene. Slike data er nødvendige for å utarbeide sentral nasjonal statistikk. Alternativet er å pålegge de næringsdrivende særskilt innrapportering av regnskapsdata til statistikkmyndighetene. Det er nødvendig å sikre slik standardisert regnskapsinformasjon også for de regnskapspliktige som etter IFRS-forordningen ikke kan pålegges å følge oppstillingsplanene i regnskapsloven i selskapsregnskapet. Departementet legger vekt på at dette behovet dekkes uten unødige byrder for de aktuelle regnskapspliktige. Det viktigste tiltaket etter forslaget her er i så måte å gjennomføre at oppstillingsplanene etter regnskapsloven oppfyller de krav som stilles etter IFRS. Det er således ingen hinder for de regnskapspliktige som utarbeider selskapsregnskap etter IFRS-forordningen fra å benytte oppstillingsplanene i regnskapsloven. For disse er det ikke nødvendig med særskilt statistikkrapportering av regnskapsinformasjon. For de som likevel benytter muligheten etter IFRS-forordningen til å stille opp resultatregnskapet og balansen på en annen måte må det innhentes standardisert regnskapsinformasjon til statistikkproduksjon. Departementet anser at den minst byrdefulle løsningen da vil være et krav om å utarbeide en egen resultat- og balanseoppstilling i samsvar med oppstillingsplanene i regnskapsloven som skal sendes til Regnskapsregisteret sammen med årsregnskapet.

På den måten vil en unngå å etablere et system med separat rapportering til statistikkmyndighetene og andre instanser. Etter departementets oppfatning vil en plikt til å utarbeide egen resultat- og balanseoppstilling være mindre byrdefullt for de regnskapspliktige ved at resultat- og balanseoppstillingen skal sendes inn til Regnskapsregisteret på lik linje med årsregnskapet, slik at de regnskapspliktige ikke behøver å forholde seg til andre offentlige organer.

Plikten til å utarbeide egen resultat- og balanseoppstilling til statistikk- og kontrollformål vil bare være aktuell for regnskapspliktige som velger å utarbeide selskapsregnskap etter IFRS-forordningen. Departementet mener det er grunn til å anta at få regnskapspliktige vil benytte denne adgangen framfor den foreslåtte adgangen til å utarbeide selskapsregnskap etter forskrifter om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder, jf. pkt. 3.1.5. For disse gjelder ikke begrensningene etter IFRS-forordningen, og det vil være et krav om at de følger oppstillingsplanene i regnskapsloven. Videre antar departementet at muligheten etter forslaget om å slippe statistikkrapportering ved å følge oppstillingsplanene i regnskapsloven, vil være et klart insentiv til å følge disse oppstillingsplanene. Departementet antar derfor at det foreslåtte kravet om resultat- og balanseoppstilling til bruk for offentlig kontroll og statistikk vil være aktuelt kun for et helt begrenset antall regnskapspliktige.

Departementet anser at standardiserte oppstillinger av resultatregnskapet og balansen også kan være nyttig for kontrollmyndigheter, og foreslår derfor at de foreslåtte oppstillingene også skal være tilgjengelige for slike myndigheter. Disse oppstillingene kan imidlertid ikke være allment tilgjengelig. Det vil bryte med EØS-reglene etter IFRS-forordningene. Departementet har vurdert om oppstillingene bør revisorbekreftes, men har kommet til at nytten ved det ikke kan forsvare kostnadene for de regnskapspliktige. Revisorbekreftelse er ikke påkrevet av statistikkhensyn og kontrollmyndighetene vil ha et revidert årsregnskap å forholde seg til.

Departementet foreslår etter dette at regnskapspliktige som i henhold til regnskapsloven § 3-9 tredje eller fjerde ledd utarbeider selskapsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder fastsatt i medhold av § 3-9 annet ledd skal utarbeide egen resultatoppstilling og balanseoppstilling utenfor årsregnskapet i samsvar med kapittel 6 og i tilfelle spesifikasjon av driftskostnadene i samsvar med § 7-8 b. Dette kravet skal ikke gjelde dersom den regnskapspliktige i selskapsregnskapet har stilt opp resultatregnskapet og balansen i samsvar med bestemmelsene i kapittel 6 og i tilfelle i samsvar med § 7-8 b.

Det foreslås at bestemmelsene om innsendingsplikt i § 8-2 første ledd, forsinkelsesgebyr i § 8-3 og innkreving av forsinkelsesgebyr i § 8-4 skal gjelde tilsvarende for resultat- og balanseoppstillingen.

Videre foreslår departementet en bestemmelse om at Regnskapsregisteret ikke kan gjøre innholdet kjent for andre enn kontrollmyndigheter og myndigheter som utarbeider offisiell statistikk.

Departementet viser til lovforslaget del I (regnskapsloven) ny § 9-2.

6.2.2 Fremmed valuta

I avsnitt 3.4 slutter departementet seg til utvalgets forslag om at funksjonell valuta skal kunne benyttes som regnskapsvaluta. Noen av høringsinstansene har pekt på at en annen valuta enn norske kroner kan svekke årsregnskapet som grunnlag for kontroll og statistikk. For den nærmere vurdering som ligger til grunn for departementets forslag vises det til avsnitt 3.4.6.

6.2.3 Avvikende regnskapsår

I avsnitt 4.4 slutter departementet seg til utvalgets forslag om å tilføye en bestemmelse i regnskapsloven § 1-7 om at annet regnskapsår enn kalenderåret kan benyttes dersom det, på grunn av sesongmessig virksomhet, øker årsregnskapets informasjonsverdi. Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om at bestemmelsene om at datterselskap av utenlandsk foretak kan velge avvikende regnskapsår, flyttes fra forskrift til regnskapsloven § 1-7.

Skattedirektoratet har i sin høringsuttalelse pekt på at avvikende regnskapsår kun bør tillates ved forskrift, hvor det klart framgår hvilke kriterier som skal legges til grunn. Skattedirektoratet begrunner dette blant annet i kontrollhensyn. Departementets avveining av de ulike momentene framgår av avsnitt 4.4.5.