9 Merknader til de enkelte bestemmelser
9.1 Til lovforslaget del I (kredittilsynsloven)
Til § 1
Forslaget er omtalt i pkt. 2.13.4
Til § 9
Det foreslås at fordeling av utgifter for autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskaper skal fordeles etter regler som fastsettes av departementet ved at det i § 9 annet ledd femte punktum henvises til § 1 nr. 18. Forslaget innebærer kun en redaksjonell endring, da regnskapsførere og regnskapsførerselskaper per i dag er omfattet av den tilsvarende bestemmelsen for fordeling av utgifter i § 9 annet ledd sjette punktum. Her fremgår det at når regler om tilsyn er bestemt i særskilt lov, skal fordelingen innen den enkelte gruppe skje etter regler fastsatt av departementet.
I Ot.prp. nr. 55 (2004-2005) om lov om forsikringsformidling ble det foreslått endringer i §§ 1 og 9 annet ledd femte punktum. I lovvedtaket 10. juni 2005 nr. 41 ble det vedtatt § 1 ny nr. 17 Forsikringsformidlingsvirksomhet . I samme lovvedtak ble det gjort en feil i henvisningsbestemmelsen i § 9 annet ledd femte ledd, ved at det vises til § 1 nr. 16 og ikke nr. 17. Det foreslås at feilen korrigeres ved at det i § 9 annet ledd femte punktum tas inn en henvisning til § 1 første ledd nr. 17.
På grunn av forslaget om endring av § 1 nr. 18 og 19, foreslås det en tilsvarende justering av § 9 annet ledd sjette punktum ved at nr. 17 endres til nr. 19.
9.2 Til lovforslaget del II (sparebankloven)
Som følge av at likviditetskrav foreslås regulert generelt i finansieringsvirksomhetsloven, oppheves § 27 i sparebankloven. Det vises til nærmere omtale ovenfor under avsnitt 4.7.
9.3 Til lovforslaget del III (forretningsbankloven)
Som følge av at likviditetskrav foreslås regulert generelt i finansieringsvirksomhetsloven, oppheves § 22 i forretningsbankloven. Det vises til nærmere omtale ovenfor under avsnitt 4.7.
9.4 Til lovforslaget del IV (finansieringsvirksomhetsloven)
Til ny § 2-17
Bestemmelsen er omtalt ovenfor under avsnitt 4.7, og omhandler likviditetskrav for finansinstitusjoner.
Bestemmelsen avløser og viderefører gjeldende regler om likviditet i henholdsvis lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker (sparebankloven) § 27 og lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker (forretningsbanker) § 22. De nevnte bestemmelsene foreslås opphevet, jf. nærmere omtale nedenfor.
Første ledd fastsetter at en finansinstitusjon skal sørge for at den har tilstrekkelige likvider til at den kan dekke sine forpliktelser ved forfall. Bestemmelsen angir et kvalitativt likviditetskrav. Kravet er løpende, jf. «til enhver tid». Bestemmelsen gjelder generelt for alle finansinstitusjoner, men er særlig relevant for banker og deres virksomhet.
Annet ledd angir et krav til den enkelte finansinstitusjon, om at den skal sørge for forsvarlig likviditetsstyring etter retningslinjer fastsatt av styret. Etter annet punktum kan Kredittilsynet fastsette rapporteringskrav. Hjemmelen gjelder rapportering til Kredittilsynet, og gjelder for eksempel krav om rapportering av løpetidsanalyser med forhåndsdefinerte tidshorisonter, eller en dokumentasjon på hvilke forutsetninger som ligger til grunn for løpetidsanalysen. Eksemplene er ikke uttømmende. Med hjemmel i bestemmelsens femte ledd, tas det sikte på å fastsette enkelte nærmere regler om hva som ligger i «forsvarlig likviditetsstyring». Det er lagt opp til at rapporteringskrav og nærmere regler til forsvarlig likviditetsstyring tar utgangspunkt i BIS-anbefalingene jf. omtale ovenfor under avsnitt 4.3. Det vises for øvrig til nærmere omtale av hvilke regler som bør fastsettes i forskrift ovenfor, under avsnitt 4.7.
Tredje ledd fastsetter en særlig bestemmelse for banker, kredittforetak og finansieringsselskaper. Disse institusjonene skal i henhold til første punktum rapportere gjenstående løpetid for poster i balansen og ikke balanseførte finansielle instrumenter, til Kredittilsynet. Etter annet punktum kan Kredittilsynet fastsette nærmere krav til slik rapportering, for eksempel om frister og lignende.
Fjerde ledd gir Kredittilsynet kompetanse til å gi enkeltinstitusjoner pålegg, dersom den finner at likviditetsrisikoen knyttet til virksomheten ikke er forsvarlig. Kredittilsynet kan i henhold til bestemmelsen gi finansinstitusjonene pålegg som begrenser adgangen til å gi nye lån eller kreditter, eller kreve at andre tiltak blir satt i verk for å rette på forholdet. Forholdet til kredittilsynslovens bestemmelser om Kredittilsynets kompetanse er nærmere omtalt ovenfor under avsnitt 4.7.
Femte ledd første punktum gir hjemmel for Kongen til å fastsette nærmere regler til gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her. Som nevnt ovenfor, tas det sikte på å fastsette nærmere regler om likviditetsstyring etter annet ledd med hjemmel i denne bestemmelsen. Annet punktum åpner for at det i spesielle tilfeller kan gis generelle kvantitative regler – om minstekrav til finansinstitusjoners beholdning av likvider. Adgangen til å gi slike regler er begrenset til å gjelde når det foreligger særlige grunner. Dette kan for eksempel være i perioder med stor turbulens på det norske eller internasjonale finansmarkedet, eller dersom flere institusjoner har mangelfull likviditetsstyring, uten at det retter seg etter pålegg fra Kredittilsynet. Eksemplene er ikke ment å være uttømmende.
9.5 Til lovforslaget del V (regnskapsførerloven)
Til § 1
Forslaget er omtalt i pkt.2.2.4 og 2.7.4 (vedrørende tredje ledd).
Forkortelsene (ARF) og (ARS) foreslås fjernet fra yrkesbetegnelsene for henholdsvis autorisert regnskapsfører og autorisert regnskapsførerselskap, da forkortelsene antas å ha liten opplysningsverdi for kunder og andre.
Til § 2
Forslaget er omtalt i pkt. 2.2.4 og 2.3.4
Til § 3
Forslaget er omtalt i pkt. 2.4.4.
Nytt tredje ledd gir adgang til i forskrift å fastsette bestemmelser om hvilke opplysninger om oppdragsgiver og regnskapsfører som skal oppgis i oppgaver og dokumenter som regnskapsfører utarbeider. Det kan også gis bestemmelser om i hvilke dokumenter disse opplysningene skal fremkomme, blant annet om at opplysninger om navn og forretningsadresse kan utelates i enkelte skjemaer slik Norsk Øko-forum og Skattedirektoratet ser behov for.
Til § 4
Forslaget er omtalt i pkt 2.5.4 og 3.2.5
I medhold av bestemmelsens tredje ledd kan Kredittilsynet gi nærmere bestemmelser om godkjenning av regnskapsførere med kvalifikasjoner fra andre land enn Norge. I medhold av bestemmelsen kan det gis regler om regnskapsførere med kvalifikasjoner fra EØS-land og regnskapsførere med kvalifikasjoner fra land utenfor EØS. Ved utarbeidelse av forskrifter må imidlertid bestemmelser om godkjenning av regnskapsførere fra EØS være i samsvar med grenser satt i rådsdirektiv 92/51 (eventuelt 89/48). I forhold til regnskapsførere fra tredjeland vil norske myndigheter ha større spillerom.
Til § 5
Forslaget er omtalt i pkt. 2.6.4.
Overtredelse av kravet til etterutdanning kan gi grunnlag for tilbakekall av autorisasjon etter forslaget § 7 tredje ledd nr. 2, jf. Kredittilsynets adgang etter kredittilsynsloven § 4 om å gi pålegg om å rette på forhold som er i strid med lov eller bestemmelser gitt i medhold av lov.
Til § 6
Forslaget er omtalt i pkt. 2.7.4.
Til § 7
Forslaget er omtalt i pkt. 2.8.4.
Etter tredje ledd gis Kredittilsynet en adgang til å kalle tilbake autorisasjon som regnskapsfører anses uskikket fordi vedkommende har gjort seg skyldig i straffbar handling og dette må antas å svekke den tillit som er nødvendig for yrkesutøvelsen (nr.1) eller grovt eller gjentatte ganger har overtrådt regnskapsførers plikter etter lov eller forskrifter (nr.2). I fjerde ledd foreslås det at bestemmelsen skal gjelde tilsvarende for regnskapsførerselskap. Et tenkelig tilfelle er at regnskapsførerselskapet kan anses uskikket fordi det er ilagt foretaksstraff, jf. straffeloven § 48 a.
Til § 8
Forslaget er omtalt i pkt. 2.8.4.
Til § 9
Forslaget er omtalt i pkt. 2.9.4.
Forskriftskompetansen foreslås gitt til departementet og ikke til Kredittilsynet. Da nemnden skal behandle klager på Kredittilsynets vedtak er det naturlig at departementet fastsetter nærmere bestemmelser om nemndas virksomhet.
Til § 10
Forslaget er omtalt i pkt. 2.12.4
Til § 11
Forslaget er omtalt i pkt. 2.7.4 og 2.8.4.
Forslaget til bestemmelse er en videreføring av nåværende § 12 i loven. Det foreslås visse tekniske justeringer som følge av øvrige forslag til endringer i regnskapsførerloven.
Til § 12
Forslaget er omtalt i pkt. 2.13.4.
Etter forslaget første ledd første punktum vil Kredittilsynet kunne kreve innsyn i regnskapsmateriale hos oppdragsgiver. Bestemmelsen vil dermed ikke gi Kredittilsynet hjemmel til å få tilgang til oppdragsgivers lokaler eller lignende.
Etter forslaget første ledd tredje punktum plikter oppdragsgiver å legge forholdene praktisk til rette for tilsyn. Dette vil typisk være å fremskaffe materialet, eventuelt påvise hvor det befinner seg. Oppdragsgiver plikter å medvirke tilstrekkelig til at Kredittilsynet gis en reell mulighet til å kunne gå gjennom materialet.
Til § 13
Forslaget er en videreføring av gjeldende § 14 i regnskapsførerloven.
Til § 14
Forslaget er omtalt i pkt. 2.14.4.
9.6 Til lovforslaget del VI (regnskapsloven)
Til § 1-7
Forslaget er omtalt i pkt. 6.1.
Til § 3-1
Forslaget er omtalt i pkt. 6.3 og 6.4.
Til § 3-9
Endring i annet ledd er omtalt i pkt. 6.5.
Til § 8-1
Forslaget er omtalt i pkt. 6.2.
Til § 8-2
Forslaget er omtalt i pkt. 6.2.
9.7 Til lovforslaget del VII (revisorloven)
Til § 3-6
Forslaget er omtalt i 3.3.5.
I medhold av bestemmelsen kan Kredittilsynet gi nærmere bestemmelser om godkjenning av registrerte og statsautoriserte revisorer med kvalifikasjoner fra andre land enn Norge. I medhold av bestemmelsen kan det gis regler om revisorer med kvalifikasjoner fra EØS-land og revisorer med kvalifikasjoner fra land utenfor EØS. Ved utarbeidelse av forskrifter må imidlertid bestemmelser om godkjenning av revisorer fra EØS være i samsvar med grenser satt i rådsdirektiv 89/48/EØF. I forhold til revisorer fra tredjeland vil norske myndigheter ha større spillerom.
9.8 Til lovforslaget del VIII (hvitvaskingsloven)
Forslaget er omtalt i pkt. 5.
9.9 Til lovforslaget del IX (forsikringsformidlingsloven)
Forslaget er omtalt i pkt. 7.