2 Bakgrunnen for forslagene i proposisjonen
2.1 Behovet for proposisjonen
Ved lov 17. januar 1997 nr. 11 ble det, med utgangspunkt i forslagene i Ot.prp. nr. 87 (1993-94), vedtatt nye regler om strafferettslig utilregnelighet og om særreaksjonene forvaring og overføring til tvungent psykisk helsevern. Stortinget bestemte at tidspunktet for lovens ikraftsetting skulle fastsettes i egen lov, se lovens del II nr 1. Begrunnelsen var følgende (se Innst. O. nr. 34 (1996-97) side 24):
«Komiteen er i tvil om psykiatrien og kriminalomsorgen pr. i dag har den nødvendige kapasitet til å kunne ivareta oppgavene med å ta hånd om de særreaksjonsdømte på en tilfredsstillende måte i tillegg til de andre pasientene. Komiteen finner det nødvendig at Stortinget får muligheten til å vurdere dette samlet. Komiteen foreslår derfor at endringene ikke skal tre i kraft før Stortinget vedtar det, etter at Stortinget har behandlet en melding fra Regjeringen om det psykiske helsevern.»
Stortinget behandlet 17. juni 1997 den omtalte meldingen om det psykiske helsevern, St.meld. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. I meldingen er konsekvensene for det psykiske helsevern av de nye særreaksjonene behandlet i punkt 4.5.4. Stortinget har senere også behandlet St.prp. nr. 63 (1997-98) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006, Endringer i statsbudsjettet for 1998 og St.meld. nr. 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen. Departementet antar at Stortinget med disse stortingsdokumentene og opplysningene i proposisjonen her, vil ha det nødvendige grunnlaget for å beslutte ikraftsetting av de nye reglene om strafferettslig utilregnelighet og særreaksjoner.
Stortinget vedtok ikke regjeringens forslag i Ot. prp. nr. 60 (1995-96) om særreaksjonen tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmete lovbrytere som ikke straffedømmes. I stedet vedtok Stortinget 17. desember 1996 å be regjeringen legge fram et nytt lovforslag basert på et statlig ansvar og for øvrig i samsvar med føringene i Innst. O. nr. 33 (1996-97). Det ble forutsatt at det nye lovutkastet ble framlagt for Stortinget senest samtidig med forslag om ikraftsetting av den øvrige delen av lovreformen (Innst. O. nr. 33 (1996-97) side 9). I proposisjonen her framsettes et slikt lovforslag.
I dag bor 29 psykisk utviklingshemmete lovbrytere med sikringsdom i kommuner hvor de mottar et utstrakt tjenestetilbud fra sosialtjenesten, og - når det er nødvendig - holdes under kontinuerlig oppsikt og hindres i fritt å forlate boligen. Tiltakene for disse sikringsdømte finansieres av staten. De aktuelle kommunene har etablert et fagnettverksprosjekt for kommuner med psykisk utviklingshemmete med sikringsdom, og fagnettverket har reist spørsmål om det vil være aktuelt å videreføre disse ordningene når de nye særreaksjonene trer i kraft. Fagnettverket har også reist spørsmål ved om tilsvarende ordninger kan tenkes i stedet for varetektsfengsling av psykisk utviklingshemmete lovbrytere. Departementet har funnet det naturlig å ta disse spørsmålene opp til behandling i proposisjonen her.
Både riksadvokaten og formannen i psykiatrisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon, overlege Randi Rosenqvist, har bedt departementet vurdere på ny overgangsreglene i lov 17. januar 1997 nr 11. Spørsmålet behandles i proposisjonen her.
For øvrig foranlediger reformen visse konsekvensendringer på grunn av den tid som er gått siden lov 17. januar 1997 nr. 11 ble vedtatt, konsekvensendringer som følge av innføringen av en særreaksjon for utilregnelige psykisk utviklingshemmete lovbrytere, og enkelte presiseringer i fengselsloven (eller straffegjennomføringsloven) som har vist seg ønskelige i forbindelse med gjennomføringen av særreaksjonen forvaring.
Bakgrunnen for forslaget til endring i vilkårene for å bli idømt forvaring omtales i punkt 4.3 nedenfor.
Bakgrunnen for forslaget til endringer i straffeloven §§ 238 og 239 omtales i kapittel 9 nedenfor.
2.2 Høringen
Justisdepartementet utarbeidet i samråd med Sosial- og helsedepartementet et utkast til proposisjonen her og forskrift om særreaksjonen tvungen omsorg, som ble sendt på høring 10. februar 2000 (heretter kalt forslaget i høringsbrevet). Da de grunnleggende forutsetningene for forslagene i proposisjonen her ble lagt i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 87 (1993-94) og vedtakelsen av lov 17. januar 1997 nr. 11, fant departementet det mest hensiktsmessig å begrense omfanget av høringen noe. Følgende instanser og organisasjoner ble bedt om å uttale seg om forslagene:
Sosial- og helsedepartementet
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Finansdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Lagmannsrettene
Byrettene i Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø
Riksadvokaten
Politimestrene i Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø
Rådet for funksjonshemmede
Statens helsetilsyn
Den Rettsmedisinske Kommisjon
Fylkeskommunene
Fylkeslegene i Akershus, Buskerud, Hedmark, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Troms, VestAgder og Vestfold
Alta, Bergen, Drammen, Flatanger, Gildeskål, Lillehammer, Lyngdal, Namos, Nøtterøy, Trondheim, Tønsberg og Vågsøy kommuner
Fagnettverket for kommuner med psykisk utviklingshemmete med sikringsdom
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske lægeforening
Norsk Psykologforening
Forsvarergruppen av 1977
Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere
Norsk fengselstjenestemannsforbund
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Kommunenes Sentralforbund
Landsforbundet for utviklingshemmete og pårørende (LUPE)
Norsk forbund for psykisk utviklingshemmete (NFPU)
Norsk foreldrelag for funksjonshemmede (NOFF)
Landsforeningen for autister
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Høringsfristen var 10. mai 2000. Departementet har mottatt uttalelse fra følgende instanser:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Finansdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Sosial- og helsedepartementet
Utenriksdepartementet
Høyesterett
Borgarting lagmannsrett
Salten sorenskriverembete
Riksadvokaten
Oslo politidistrikt
Troms politidistrikt
Den rettsmedisinske kommisjon
Statens råd for funksjonshemmede
Rådet for vurdering av praksis og rettssikkerhet etter sosialtjenesteloven kap. 6A
Statens helsetilsyn
Fylkeskommunene i
Akershus
Buskerud
Hordaland
Nordland
Nord-Trøndelag
Oppland
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Fylkeslegene i
Akershus
Buskerud
Vest-Agder
Drammen kommune
Lyngdal kommune
Nøtterøy kommune
Tønsberg kommune
Arbeidsutvalg for voksenhabilitering
Autismeforeningen i Norge
Den Norske Advokatforening
Fagnettverksprosjektet for kommuner med psykisk utviklingshemmede med sikringsdom
Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere
Kommunenes Sentralforbund
Ledersamling for voksenhabilitering i helseregion sør
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Psykologforening
Vestfold Fengselstjenestemannsforening
Høyesteretthar uttalt at den ikke vil avgi noen høringsuttalelse. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ingen merknader. Borgarting lagmannsrett har bare en lovteknisk merknad, Salten sorenskriverembete og Kommunenes Sentralforbund har merknader til de økonomiske og administrative konsekvensene og en lovteknisk merknad. Fylkeslegen i Buskerud har en merknad til de økonomiske og administrative sidene ved forslaget, og Finansdepartementet forutsetter at de økonomiske konsekvensene av forslagene blir tilstrekkelig utredet. Troms politidistrikt har en merknad til lov 17. januar 1997 nr. 11.
Barne- og familiedepartementet, Den Rettsmedisinske Kommisjon, Fylkeslegen i Akershus og Ledersamlingen for voksenhabilitering i helseregion sør tar ikke stilling til hovedinnholdet i forslaget i høringsbrevet, men uttaler seg om enkelte sider av forslaget.
Blant de øvrige høringsinstansene er et flertall - omtrent tre femtedeler - generelt positive til forslaget i høringsbrevet, mens et mindretall - omtrent to femtedeler - er kritiske til forslaget. Det vil bli redegjort for høringsinstansenes syn i tilknytning til de enkelte punktene nedenfor.