Ot.prp. nr. 5 (1998-99)

Om lov om endringer i lov 21 desember 1979 nr 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven) m.m.

Til innholdsfortegnelse

2 Nærmere om betaling av sideutgifter

2.1 Gjeldende rett etter jordskifteloven

Jskl. § 74 inneholder ingen uttrykkelige bestemmelser om sideutgifter. Bestemmelsen gir ikke hjemmel til å innkreve annet enn de gebyr bestemmelsen gir anvisning på. At paragrafens siste ledd gir rettsgebyrloven kap. 1 og § 27 tilsvarende anvendelse i saker etter jordskifteloven, endrer ikke dette. I enkelte større samferdselsjordskiftesaker har eksproprianten likevel betalt deler av utgiftene som pådras i forbindelse med ulike nødvendige undersøkelser, registreringer og for teknisk arbeid. Utgiftene, som eksproprianten i denne forbindelse har dekket etter avtale, har vært begrenset til engasjement av ekstrahjelp til arbeidsoppgaver av registreringsmessig og teknisk art. Dette gjelder blant annet bonitering (fastsettelse av jordens produksjonsevne), takstarbeid i skog, grensestikking og avmerking, innmåling, delingsforretninger og kartarbeid. Dette arbeidet kan bli meget omfattende, men vil variere fra sak til sak. I jordskiftesaken om Rena leir, Rødsmoen, skiftet for eksempel 136 000 dekar eier. I andre saker vil arealet kunne variere fra et titalls til noen hundre dekar. Registreringene og det tekniske arbeid skal danne grunnlagsmateriale for jordskifterettens ulike vedtak i den enkelte sak. Arbeidets art forutsetter høyt kvalifisert og spesialisert arbeidskraft. I praksis har det vært jordskiftekandidater, skogbrukskandidater og ingeniører som har vært engasjert som ekstrahjelp.

2.2 Gjeldende rett ved de ordinære domstoler etter sammenlignbare ordninger

2.2.1 Sideutgifter

Rettsgebyrloven har bestemmelser om sideutgifter i § 2 andre ledd som lyder:

«Den som har begjært forretningen eller vedkommende rettergangsskritt dekker også alle utgifter til meddommere, skjønnsmenn, sakkyndige, vitner, oversettelser, særlige undersøkelser og andre sideutgifter. Dette gjelder likevel ikke utgifter hvor det er særlig fastsatt at utgiften dekkes av det offentlige.»

Etter rettsgebyrloven er sideutgifter nødvendige utgifter som pådras når et rettergangsskritt utføres. Lovens oppregning er ikke uttømmende. Sideutgiftene for nærmere bestemte forretninger er inkludert i gebyret, jf. bl.a. namsforretninger (§ 14 andre ledd), kunngjøringsutgifter i mortifikasjonssaker (§ 9) og utgifter til ordinære rettsvitner, jf domstolloven § 105 a. Det er også gjort enkelte unntak for utgifter til rettstolker og oversettelser. Hovedregelen er likevel at rekvirenten skal betale for sideutgifter som er en nødvendig følge av begjæringen. Sideutgiftene i de sivile saker for de ordinære domstoler vil variere fra sak til sak, og kan etter omstendighetene bli betydelige.

2.2.2 Betaling av forskudd

Forskuddsordningen etter rettsgebyrloven er regulert av § 3 første ledd som lyder:

«Gebyr og sideutgifter som ikke dekkes av gebyret betales forskuddsvis såfremt annet ikke er bestemt. Kan beløpet ikke fastsettes på forhånd, innbetales et så stort forskudd som vedkommende tjenestemann finner tilstrekkelig.»

Etter hovedregelen skal den gebyrpliktige betale gebyr og sideutgifter før en forretning eller et rettergangsskritt foretas. Dersom ikke beløpet kan fastsettes nøyaktig på forhånd, blir et tilstrekkelig beløp fastsatt av vedkommende tjenestemann. Dette er en skjønnsmessig avgjørelse basert på de aktuelle undersøkelser m.v. som skal foretas i den konkrete sak. Forskuddsplikten gjelder hver enkelt begjæring med de sideutgifter som nødvendig følger av denne. Hvis for eksempel en saksøker som har betalt forskudd for sakkyndige meddommere, senere begjærer et nytt bevisopptak som medfører sideutgifter, vil ny forskutteringsplikt inntre. Dersom retten av eget tiltak treffer en beslutning som innebærer at det påløper ytterligere utgifter, for eksempel finner det nødvendig å oppnevne sakkyndige, skal retten foreta en tilleggsinnkreving av forskudd for disse utgiftene. Dersom sideutgifter ikke blir betalt samtidig med begjæringen, eventuelt at det betalte beløp er for lite, skal retten sette en kort frist for betalingen, jf tvistemålloven § 170 andre ledd. Etter tvistemålloven § 170 tredje ledd kan det imidlertid på nærmere vilkår gis utsettelse for forskuddsbetalingen. Retten skal i så fall sette en frist for betalingen etter § 170 fjerde ledd.

2.2.3 Rettsgebyrloven § 19

Departementet vil kort vise til at rettsgebyrloven har ordninger i rettsgebyrloven § 19 som bygger på det samme utgangspunkt som sideutgiftsordningen. Dette er imidlertid spesialbestemmelser for skifterettens ulike bobehandlinger, jf loven § 16 nr. 1 og 2. Kreves det særlig registreringsarbeid, som for eksempel opptelling av varelager, eller særlig fagkunnskap innen verdsetting, engasjement av ekstrahjelp m.v., betales utgiftene av boet.

2.2.4 Skjønn ved de ordinære domstolene

I skjønn ved de ordinære domstolene betales utgifter til sakkyndige, til undersøkelser m.v. av eksproprianten.