Ot.prp. nr. 5 (1998-99)

Om lov om endringer i lov 21 desember 1979 nr 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven) m.m.

Til innholdsfortegnelse

4 Departementet sine vurderinger

Departementet viser til sine merknader under kap. 34.3 i Ot. prp. nr. 57 (1997-98). Jordskifteretten er en særdomstol, jf domstolsloven § 2. Dette medfører at de alminnelige domstolsprinsipp også gjelder for særdomstolen. Et av disse prinsippene er at tiden som går med fra en sak blir krevd og til den blir avsluttet, må ligge innenfor aksepterte normer. Dette er et element i den alminnelige rettssikkerheten. En forutsetning for dette er at jordskifteretten har en tilstrekkelig ressurstilgang, hvor domstolsvirksomheten er basert på faste stillinger.

I samferdselsjordskifter kreves det utført til dels omfattende arbeid av registreringsmessig og teknisk art, jf kap. 2.1. Det samme vil gjelde for jordskiftesaker i forbindelse med andre utbyggingstiltak slik det nå er foreslått i § 5 i Ot. prp. nr. 57 (1997-98), og i saker hvor jordskifteretten holder skjønn, jf forslaget til § 6. Arbeidet, som skal danne grunnlagsmateriale for jordskifterettens vurderinger og vedtak, stiller store krav til fagkompetanse. Jordskifteretten har i dag slik kompetanse ved det enkelte jordskiftekontor. Dersom det oppstår topper innenfor området ekspropriasjon og - eller vernejordskifter, må dette løses ved engasjement av ekstrahjelp.

Departementet viser til ordningen med sideutgifter i rettsgebyrloven §§ 2 og 3. Ordningen gjelder dekning av nødvendige utgifter det offentlige pådras når et rettergangsskritt utføres. Departementet mener at de samme prinsipper kan overføres til utbyggings- og vernejordskiftene. Rekvirenten, i alminnelighet det offentlige, utløser en situasjon som kan medføre en ekstraordinær situasjon hos vedkommende jordskifterett. Det må som følge av dette engasjeres ekstrahjelp for å foreta de nødvendige undersøkelser, registreringer m.v. for jordskifteretten.

Departementet har merket seg at det ikke har kommet prinsipielle innvendinger mot forslaget fra noen høringsinstans, med unntak av enkelte av uttalelsene fra Jordskifteverket. Dette gjelder så vel de prinsipielle sider som for eksempel habilitet, som de lovtekniske sider (spørsmålet om jordskifteloven alt hjemler dekning av sideutgifter). Departementet har merket seg at de som skal betale slike utgifter (ekspropriant og regulant), jf utkastet til § 5 femte ledd i Ot. prp. nr. 57 (1997-98), ikke har merknader til forslaget om sideutgifter. Det vises til uttalsene fra Samferdselsdepartementet som bygger på uttalelser fra Jernbaneverket og Vegdirektoratet, Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning m.v.

Departementet foreslår at eksproprianten, jf skjønnsprosessloven § 54 og rettsgebyrloven §§ 2 og 3, skal betale nevnte sideutgifter. Forslaget innebærer ikke noe prinsipielt nytt overfor ekspropriantene i samferdselsjordskiftene. Rent faktisk har ordningen blitt brukt i enkelte større saker, men den har vært basert på avtale i det enkelte tilfelle. Verken eksproprianter eller ekspropriater har hatt merknader til denne del av ordningen. Det har imidlertid framkommet merknader til at en ikke har tilstrekkelig lovhjemmel for en slik ordning. Departementets forslag vil avhjelpe dette. Reelle hensyn knyttet til sakens karakter og omfang må etter departementets mening tillegges vekt. Dels vil det være slik at vedkommende fagekspertise ikke kan hentes hos ett eller flere kompetansesenter eller konsulentfirma. Hertil kommer at arbeidet, i de større sakene, vil kunne strekke seg over ett til flere år. Det nødvendige kostbare spesialutstyr til å foreta registreringene, målingene og beregningene er innkjøpt av vedkommende jordskifterett. Ekstrahjelpen forutsettes daglig å ha den nødvendige oversikt over sakens omfang og framdrift. Ekstrahjelpen forutsettes å gå inn i et fagteam hos vedkommende jordskifterett, hvor det registreringsmessige og tekniske arbeidet vil bli ledet av personer med lang erfaring i tilsvarende arbeid. Det ligger til jordskifteretten, på grunnlag av høring av sakens parter, å avgjøre om grunnlagsmaterialet tilfredsstiller rettens krav. Departementet mener på denne bakgrunn at de beste grunner taler for at engasjementene legges til vedkommende jordskiftekontor.

Departementet legger til grunn at sideutgiftene til ekstrahjelp uavkortet skal brukes til lønn og utgifter som den engasjerte pådrar jordskifteretten.

Departementet foreslår at betalingen av sideutgifter skal skje i samsvar med rettsgebyrloven § 3 og tvistemålsloven § 170. Begrunnelsen for dette er at det vil være vanskelig å fastsette et nøyaktig beløp i det saken kreves, og at det kan gå lang tid fra saken fremmes, til den blir avsluttet. Det er derfor nødvendig med forskudd til dekning av løpende utgifter og lønn til den engasjerte. Som ved de ordinære domstoler, skal det tilstrekkelige forskudd baseres på en konkret vurdering (skjønn) av sideutgiftene i den enkelte sak. Departementet vil vurdere om det skal gis veiledende retningslinjer med hensyn til tidsforbruk m.v. for de ulike arbeidsprosesser. Departementet legger til grunn at rekvirenten skal få et overslag over sannsynlig totalsum før saken blir krevd. Dette anslaget vil ikke nødvendigvis være identisk med det tilstrekkelige forskudd.

Departementet er enig med Samferdselsdepartementet i at vedkommende sideutgift må være begrenset til det nødvendige. Departementet mener derfor at den pådradde sideutgift så langt mulig må kunne dokumenteres.

De ansatte ved jordskiftedomstolene plikter i dag å bruke et databasert tidsregistrerings-system («Ti-dag»). Ved hjelp av dette registreres for hver enkelt sak de arbeidsoppgaver som blir utført og den tid dette tar. Et slikt system vil være egnet som dokumentasjon. Etter departementets vurdering vil også annen hensiktsmessig dokumentasjon kunne brukes. Tidsforbruket må dokumenteres overfor rekvirenten i forbindelse med sluttavregningen. Forskuddet bør etter departementets mening fastsettes på grunnlag av engasjementets påregnelige varighet, målt i måneds- eller årsverk. Lovendringen får bare følger for saker som kreves etter at endringen trer i kraft.

Etter gjeldende rett kan jordskifterettens vedtak om gebyr påkjæres til lagmannsretten etter jskl. § 61 tredje ledd bokstav d. Departementet foreslår at det samme skal gjelde for jordskifterettens avgjørelser om sideutgifter.