Ot.prp. nr. 51 (1997-98)

Om lov om fritids- og småbåter

Til innholdsfortegnelse

9 Etterkontroll

Hovedformålet med å innføre en fast promillegrense for førere av småbåter, er å øke sikkerheten til sjøs. Gjennom å motvirke båtføring i beruset tilstand, noe som erfaringsmessig utgjør en betydelig risikofaktor, tror departementet at man kan få redusert antallet ulykker som skyldes at båtføreren er alkoholpåvirket.

Dersom det innføres en promillegrense på 0,5 som foreslått, kan det noen år etter innføringen være naturlig å undersøke om promillebestemmelsene faktisk har virket etter hensikten.

Først og fremst vil det da være naturlig å se nærmere på selve ulykkesstatistikken, og da særlig på hvor mange ulykker som skyldes at føreren har vært under påvirkning av alkohol. Man vil da kunne få iallfall en viss idé om hvorvidt promillegrensen har virket etter hensikten.

Skal man undersøke om innføringen av en fast promillegrense har medført færre berusede båtførere i norske farvann, bør man også se nærmere på resultatene av politiets promillekontroller. Ser man på antallet promilleførere som blir tatt i forhold til det totale antallet kontrollerte, og sammenholder tallene for f eks første og femte året etter innføringen av grensen, vil man kunne få en viss pekepinn på om det er blitt færre som fører båt i beruset tilstand. Dersom en slik enkel undersøkelse tyder på at det er blitt færre berusede båtførere, vil dette være en indikasjon på at sikkerheten er økt i den forstand at risikoen for ulykker er redusert.

Sikre konklusjoner om virkningene av promillebestemmelsene kan man imidlertid ikke regne med å trekke. Innføringen av en fast promillegrense er bare ett av flere tiltak som allerede er eller som planlegges iverksatt for å bedre sikkerheten til sjøs. Nøyaktig hvilken virkning hvert enkelt tiltak isolert sett får, vil man neppe kunne fastslå. Dessuten er det grunn til å peke på at det også er svært mange andre faktorer som virker inn på sikkerheten til sjøs. Om båtføreren er påvirket av alkohol eller ikke, er bare én av disse faktorene.

Til tross for at konklusjonene nødvendigvis må bli nokså usikre, legger departementet opp til at det bør skje en enkel etterkontroll av promillebestemmelsene noen år etter at bestemmelsene er trådt i kraft, slik som skissert ovenfor. Etterkontrollen bør kunne skje på grunnlag av statistikk som blir innhentet uansett, og vil da ikke i seg selv medføre målbare administrative eller økonomiske konsekvenser.

Til forsiden