Ot.prp. nr. 52 (1996-97)

Om lov om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr (fiskesykdomsloven)

Til innholdsfortegnelse

6 Administrative og økonomiske konsekvenser

6.1 Administrative konsekvenser

Lovforslaget er som tidligere nevnt i stor grad en videreføring av dagens fiskehelseforvaltning, og allerede planlagte nye tiltak med hjemmel i nåværende lov (eksempelvis internkontroll). Av områder som er helt nye i lovforslaget er utvidelsen av virkeområdet til også å omfatte viltlevende marine arter og sjøpattedyr, forslag om å ta inn hjemmel til å innføre regionalisering, samt forslag om hjemmel til å kunne regulere lokalisering av slakterier og tilvirkningsanlegg ut fra sykdomsmessige forhold.

Som det fremgår av Havbruksmeldingen skal Fiskeridepartementet lede samordningsarbeidet for havbruksrelaterte spørsmål. Administrative og økonomiske konsekvenser forbundet med dette antas å bli beskjedne, særlig sett i sammenheng med den effektivisering som forventes gjennom forenkling og bedret samordning.

Utvidelsen av virkeområdet er ikke tenkt å skulle medføre en gjennomregulering av tradisjonelt fiske og fangst ut fra sykdomsmessige hensyn. Det vil bare unntaksvis være behov for reguleringer innen dette området, og dette vil kunne løses innen rammen for dagens administrasjon.

Innføring av hjemmel for regionalisering vil i utgangspunktet ikke medføre administrative konsekvenser, men ved et eventuelt vedtak om å innføre regionalisering i næringen vil det kunne medføre enkelte administrative behov, i første rekke ved selve innføringen. Det vil også for næringen medføre en noe økt administrasjon spesielt i startfasen. Et slikt vedtak vil kreve at det er gjennomført en egen konsekvensutredning på forhånd, slik at alle fordeler og ulemper både for samfunn, næring og forvaltning blir behørig belyst.

Innføring av hjemmel til å kunne regulere lokalisering av slakterier og tilvirkningsanlegg ut fra sykdomsmessige forhold vil kunne legges inn i den eksisterende saksbehandlingen ved godkjenning av nye slakterier og tilvirkningsanlegg, og vil således ikke medføre nevneverdig økt administrasjon.

Avslutningsvis vises også til at det tas sikte på å forenkle og samordne forvaltningen slik at en effektivisering kan påregnes.

6.2 Økonomiske konsekvenser

Av nye hjemler i lovforslaget, er det kun regionalisering som antas å ville medføre økte omkostninger, og da i første rekke for oppdrettsnæringen i en innledende fase. Det må imidlertid påpekes at disse ekstra kostnadene vil være minimale i forhold til de tap næringen ville få om en ny sykdomstilstand spredte seg langs hele kysten, slik ILA gjorde. Usikkerhet omkring administrative og økonomiske konsekvenser var også begrunnelsen til Norske fiskeoppdretteres forening, når de som eneste høringsinstans gikk imot å ta inn hjemmel til å innføre regionalisering på dette tidspunkt. Som det fremgår av lovutkastet og kommentarene har Landbruksdepartementet likevel valgt å fremme forslag for Stortinget om å innføre en generell regionaliseringshjemmel.

De øvrige forhold i lovforslaget antas ikke å ha økonomiske konsekvenser av betydning hverken for næringen eller for forvaltningen. Det er innført gebyr for flere typer saksbehandling etter eksisterende lov. Slik hjemmel mangler i eksisterende lov, og må derfor hjemles i forvaltningslovens § 27 a. For å forenkle saksbehandlingsprosedyren forut for innføring av gebyrforskrifter foreslås det derfor en egen gebyrhjemmel i den nye loven. Dette er derfor i hovedsak en forenkling av dagens praksis. Disse gebyrene vil også kunne dekke deler av de oppgaver som er nye i lovforslaget (til eksempel godkjenning av slakterier).

Avslutningsvis kan man forvente at de foreslåtte endringer vil spare samfunnet og oppdrettsnæringen for ikke uvesentlige tap på grunn av en generelt forbedret fiskehelse.