9 Avtjening av sivil- eller militær verneplikt som grunnlag for opptjening av fødsels- og adopsjonspenger

9.1 Gjeldende regelverk

Avtjening av verneplikt gir etter gjeldende regler ikke opptjeningsrett til fødsels- eller adopsjonspenger fordi den godtgjørelsen som utbetales under tjenesten ikke regnes som pensjonsgivende inntekt og fordi tjenestegjøringen ikke likestilles med yrkesaktivitet. Ettersom verneplikt ikke regnes som arbeid, har vernepliktige heller ikke rett til permisjon ved fødsel eller adopsjon etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Konsekvensen av dette er at menn som blir fedre under tjenesten ikke kan ta lønnet permisjon, herunder fedrekvoten, og at menn som blir fedre etter avsluttet tjeneste, risikerer ikke å oppfylle vilkårene for rett til fødselspenger dersom de har vært i tjeneste i opptjeningsperioden. Det kan tenkes situasjoner der en mann som blir far mens han avtjener verneplikt ikke får rett til lønnet permisjon, til tross for at han har vært i arbeid før tjenesten tok til og at han planlegger å gjenoppta arbeidet. Sivile- og militære vernepliktige har imidlertid krav på 14 dagers velferdspermisjon i forbindelse med selve fødselen. Denne retten er hjemlet i Permisjonsdirektivet for befal og mannskaper under førstegangstjenesten og repitisjonsøvelse (fastsatt 1. februar 1999).

Med virkning fra 1. januar 1999 ble ftrl § 14-4 tredje ledd andre punktum opphevet (se Ot prp nr 62 (1997-98). Det fulgte av denne bestemmelsen at faren på det tidspunkt hans permisjon tok til måtte fylle vilkårene for rett til sykepenger og ha vært i arbeid i minst de siste to ukene. Bestemmelsen ble praktisert slik at fravær fra arbeidet som kunne regnes som del av en normal avvikling av arbeidsforholdet, ble likestilt med arbeid. Dette innebar at avvikling av lovbestemt ferie, avspasering av opptjent fritid eller perioder med sykepenger, ble likestilt med arbeid. Dersom faren i de to ukene før han skulle starte sin permisjon for eksempel var innkalt til repetisjonsøvelse eller var arbeidsledig, mistet han imidlertid retten til fødselspenger. Det fremgår av NOU 1995: 27 punkt 7.3.5 at Fedreutvalget foreslo opphevelse av denne bestemmelsen.

Med virkning fra 1. august 1999 ble det gjennomført en endring også i folketrygdloven § 14-4 fjerde ledd, slik at opptjeningsvilkårene ble knyttet til det tidspunkt farens del av stønadsperioden tar til. Tidligere måtte faren ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før fødselen for å få rett til fødselspenger. Menn som blir fedre mot slutten av tjenesten, eventuelt etter avsluttet tjeneste, og som velger å ta ut fødselspenger mot slutten av stønadsperioden, vil som følge av endringen lettere kunne oppfylle kravet om opptjening gjennom yrkesaktivitet.

Etter ftrl §14-4 første ledd andre punktum og fjerde ledd tredje punktum, må inntekten på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet, dvs. kr 23 475 for at man skal få rett til løpende fødselspenger. Dersom dagpengene som blir utbetalt under militærtjenesten utgjør mindre enn dette, vil man ikke oppfylle opptjeningskravet. Dersom årsinntekten avviker mer enn 25 prosent fra den pensjonsgivende årsinntekten, skal imidlertid inntekten beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av de pensjonspoengtallene som er fastsatt for de tre siste årene. I og med at flertallet av de som avtjener verneplikt/siviltjeneste er unge menn uten tilknytning til arbeidslivet, vil denne særregelen imidlertid neppe være til noen hjelp.

Det fremgår av folketrygdloven § 4-19 at dagpenger kan utbetales etter avtjent verneplikt, dersom den som søker dagpenger i løpet av de siste 12 månedene har utført minst tre måneders militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste. Dagpengegrunnlaget skal i denne situasjonen utgjøre tre ganger grunnbeløpet (dvs kr. 140 850), og dagpengene ytes i opp til 26 uker. Lovbestemt tjenesteplikt er etter denne bestemmelsen likestilt med arbeid i tjenesteforhold. Det garanterte minstebeløpet tilsvarende 3 G skal anvendes i tilfeller der vedkommende ikke har hatt arbeidsinntekt og dermed ikke har opparbeidet eget dagpengegrunnlag, og i tilfeller der dagpengegrunnlaget er lavere enn tre ganger grunnbeløpet.

Folketrygdloven § 8-46 regulerer retten til sykepenger under og etter avtjening av verneplikt. Det fremgår av bestemmelsen at sykepengegrunnlaget fastsettes etter arbeids- og inntektsforholdene før vedkommende begynte i tjenesten. Dersom tjenesten har vart eller var ment å vare mer enn 28 dager, skal sykepengegrunnlaget minst svare til en årsinntekt på to ganger grunnbeløpet (dvs kr. 93 900).

9.2 Fedreutvalgets forslag

Fedreutvalget påpekte i sin utredning at det bør vurderes om ikke verneplikt skal gi opptjening på linje med yrkesaktivitet.

Barne- og familiedepartementet har også tidligere vurdert muligheten for å endre regelverket på dette punktet. Det fremgår av Ot prp nr 62 (1997-98) om endringer i folketrygdloven:

«Departementet har vurdert hvorvidt det bør åpnes for at menn som avtjener verneplikt bør få en generell rett til fødsels- og adopsjonspenger. Dette vil innebære at tjenesten sidestilles med yrkesaktivitet og at tjenestetillegget utgjør beregningsgrunnlaget. Departementet anbefaler imidlertid at dette utstår til spørsmålet om fedres opptjeningsrett til fødselspenger skal vurderes på en bredere basis.»

9.3 Departementets vurdering

Departementet vil anbefale at det åpnes for at avtjening av verneplikt skal gi opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger på linje med yrkesaktivitet. Begrunnelsen for endringsforslaget er at verneplikten er en lovpålagt samfunnsplikt og at den vernepliktige i mange tilfeller hindres i å skaffe ordinært inntektsgivende arbeid som ville ha gitt opptjeningsrett til fødselspenger.

Departementet anbefaler at folketrygdloven §§ 14-4 og 14-14 utvides til også å omfatte tidsrom med avtjening av militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste.

Når det gjelder opptjeningsgrunnlaget, foreslås det en parallell til det som gjelder ved utbetaling av dagpenger ved arbeidsledighet. Inntektsgrunnlaget skal minst svare til en årsinntekt på tre ganger grunnbeløpet, dersom tjenesten har vart eller var ment å vare mer enn 28 dager. Man vil dermed være sikret et minstegrunnlag som tilsvarer en årlig pensjonsgivende inntekt på kr 140 850. Beregningsregelen foreslås inntatt som et nytt ledd i ftrl § 14-5. Dersom beregning av inntektsgrunnlaget etter de vanlige regler gir et gunstigere resultat, legges dette til grunn.

Kvinner som avtjener verneplikt må selvsagt inkluderes slik at deres militærtjeneste også regnes som yrkesaktivitet.

Spørsmålet om hvor lang permisjonstid fedre skal kunne ta mens de avtjener militær- eller siviltjeneste, må vurderes nærmere av Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet. Permisjonsretten må nedfelles i Permisjonsdirektivet for befal og mannskaper under førstegangstjenesten og repitisjonsøvelse (fastsatt 1. februar 1999), ettersom fedre som avtjener sivil- eller militær verneplikt ikke er omfattet av permisjonsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel VIII.