Ot.prp. nr. 53 (2003-2004)

Om lov om endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk

Til innholdsfortegnelse

6 Endringer i § 23 a Personlig verneutstyr

6.1 Bakgrunnen for forslaget og gjeldende rett

6.1.1 Generelt

Forslaget gjelder presisering og utvidelse av § 23 a, som gir Kongen myndighet til å bestemme at personlig verneutstyr skal brukes under kjøring med motorvogn, og gi nærmere regler om omfanget av bruken og unntak fra påbudet. Det kan også bestemmes at føreren skal være ansvarlig for at passasjer under 15 år bruker verneutstyr.

Et påbud om montering av belter i forsetet på personbil og varebil registrert første gang 1. januar 1971 eller senere, ble utferdiget 10. mars 1970. Påbud om bruk av blant annet bilbelter ble innført ved lov 13. juni 1975 nr. 48, jf. Besl. O. nr. 59 (1974-75) og Ot.prp. nr. 46 (1974-75). I proposisjonen omtales brukspåbudet å omfatte bilbelter i forsetet, enten disse er montert frivillig eller etter påbud. På tidspunktet for innføring av bruksplikten, var montering av bilbelter i hovedsak aktuelt i personbil og varebil med tillatt totalvekt under 3500 kg.

Med henvisning til lovforarbeidene har blant andre Transportbedriftenes Landsforbund og Yrkestrafikkforbundet stilt spørsmål om rekkevidden av vegtrafikkloven § 23 a når det gjelder påbud om bruk av personlig verneutstyr i ulike typer kjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg.

Departementet har fastholdt at bestemmelsen hjemler påbud om bruk av verneutstyr også i kjøretøy over 3500 kg. Dette er en naturlig følge både av en stadig utvidet monterings- og bruksplikt for belter som følge blant annet av internasjonale forpliktelser, jf. pkt. 6.3 nedenfor, samt den tekniske utviklingen på området. Departementet har også fremhevet betydningen av bilbelte som et sentralt virkemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet.

For å klargjøre hjemmelens rekkevidde og formål, foreslås det imidlertid å presisere at § 23 a gir hjemmel for å pålegge plikt til å bruke personlig verneutstyr uavhengig av kjøretøyets tillatte totalvekt.

Det forelås i tillegg hjemmel til å påby bruk av også annet sikkerhetsutstyr i motorvogn. Utstyr til å feste rullestoler eller barnevogner er eksempler på sikkerhetsutstyr som i dag ikke omfattes av begrepet «personlig verneutstyr».

6.1.2 Plikt til å montere og bruke bilbelte

Plikt til å montere bilbelter følger i dag av forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) og forskrift 25. januar 1990 nr. 91 om krav til kjøretøy. Krav om montering av bilbelter har stadig blitt utvidet blant annet som følge av EØS-avtalen. Fra 1. oktober 1999 skal bilbelter være montert også i buss som er registrert første gang etter denne dato, jf. direktiv 96/36/EF. Det er gjort unntak for buss særlig innrettet til bruk i byområder, dvs. buss klasse 1, hvor mer enn 45 % av plassene er ståplasser.

Plikt til å bruke bilbelter følger av forskrift 21. september 1979 nr. 7 om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn § 1, som påbyr bruk av bilbelte der dette er montert.

6.1.3 Ansvar for at passasjerer under 15 år bruker bilbelte

Forskrift 21. september 1979 nr. 7 om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn § 3 pålegger fører ansvaret for at passasjer under 15 år bruker verneutstyr, og gir hjemmel til at fører kan ilegges gebyr når slike passasjerer er usikret. I henhold til ovennevnte tolking i pkt. 6.1.1, vil dette ansvaret også gjelde i buss.

Hvorvidt sjåføren skal ilegges gebyr ved overtredelse av bestemmelsene om bruk av bilbelte, vil bero på en konkret vurdering av sjåførens aktsomhet i det enkelte tilfelle. Vurderingstemaet er hva det med rimelighet kan kreves av føreren i den konkrete situasjonen for at pliktene i sjåføransvaret anses oppfylt i forhold til sikring av passasjer under 15 år. Type kjøretøy, antall passasjerer, trafikk- og værforhold, vil være momenter blant flere som inngår i en slik aktsomhetsvurdering, og hvor det kan være grunn til å stille noe ulike krav til sjåfør av eksempelvis personbil og buss.

Utgangspunktet er at det ikke skal ilegges gebyr for unnlatt sikring av passasjer under 15 år hvis sjåføren har opptrådt aktsomt i forhold til sikringsplikten. Når det gjelder buss må det etter departementets syn i en slik vurdering legges stor vekt på at sjåførens primæransvar er å føre kjøretøyet, noe som krever at oppmerksomheten i all hovedsak må være rettet mot trafikkbildet. I aktsomhetsvurderingen må det også legges vekt på om sjåføren praktisk sett har hatt observasjonsmulighet innvendig i bussen, noe som vil kunne variere sterkt med hensyn til antall sitteplasser, hvor langt bak i bussen den aktuelle passasjeren satt, antall stående passasjerer osv. Det må imidlertid kunne kreves av fører og transportselskap at det i kjøretøyene informeres, for eksempel ved tydelig merking, at bilbelte skal brukes. Videre at åpenbar unnlatt bruk av bilbelte skal påtales der passasjerene er under 15 år. Eventuelt bør det vurderes å sette i verk andre tiltak for å sikre at bilbelte brukes av passasjerer under 15 år.

Om sikringsplikten er overholdt vil for øvrig måtte avklares i det enkelte tilfelle.

6.1.4 Bruk av sikringsutstyr til rullestoler mv.

Vegtrafikkloven § 23 a stiller ikke krav om bruk av sikringsutstyr for rullestol ved transport av forflytningshemmet eller funksjonshemmet passasjer. Plikt til å bruke slikt sikringsutstyr kan i en viss utstrekning følge av vegtrafikkloven § 3, men denne er så generelt utformet at det er ønskelig med en mer presis hjemmel. Det foreslås derfor å utvide § 23 a til også å omfatte bruk av denne type sikringsutstyr.

Det har vært vurdert om det bør foreslås et generelt ansvar for at fører skal sikre passasjerer i rullestol, dvs. passasjerer over og under 15 år. Etter en samlet vurdering finner departementet ikke tilstrekkelig grunn til å foreslå sjåføransvar for sikring av passasjerer i rullestol som er over 15 år. Det vil være naturlig å pålegge voksne rullestolbrukere ansvaret for egen sikring i likhet med funksjonsfriske. Sjåføren må imidlertid bistå i de tilfeller hvor passasjeren ikke selv er i stand til å bruke tilgjengelig sikringsutstyr, samt ellers være behjelpelig der de ber om bistand. Sjåføransvaret avgrenses dermed til passasjerer under 15 år.

6.1.5 Plikt til og ansvar for bruk av utstyr til sikring av barnevogner i buss

Ved endringen i § 23 a foreslås også hjemmel til å påby bruk av utstyr for å sikre barnevogner i buss. Hva slags utstyr som eventuelt skal kreves montert, og i hvilke typer kjøretøy, kan fastsettes i forskrift med hjemmel i vegtrafikkloven §§ 13 til 16.

6.2 Forslag til lovendringer

Forslaget presiserer og utvider § 23 a, som i dag gir Kongen myndighet til å bestemme at personlig verneutstyr skal brukes under kjøring med motorvogn, og gi nærmere regler om omfanget av bruken og unntak fra påbudet. Det kan også bestemmes at føreren skal være ansvarlig for at passasjer under 15 år bruker verneutstyr.

Som det fremgår av pkt. 6.1.1, går presiseringen ut på å klargjøre at hjemmelen for å pålegge plikt til å bruke personlig verneutstyr gjelder uavhengig av kjøretøyets tillatte totalvekt. Videre foreslås det å utvide § 23 a, slik at Kongen kan bestemme at også annet utstyr til sikring av personer skal brukes under kjøring med motorvogn. Som nevnt i pkt. 6.1.4 og 6.1.5, foreslås denne utvidelsen for å kunne påby bruk av sikringsutstyr til rullestoler mv. og barnevogner.

6.3 Internasjonale regler og fremmed rett

I forhold til påbudet om bruk av bilbelte i buss ser departementet behov for å redegjøre for rettstilstanden i andre land.

6.3.1 FN

Wienkonvensjonen om vegtrafikk av 1968 artikkel 7 nr. 5 pålegger bruk av bilbelter på alle plasser der slike belter er montert. De enkelte land kan imidlertid vedta unntak i visse tilfelle. Norge har gjort unntak i tilfeller hvor det er vurdert forsvarlig, eksempelvis der kjøring skjer med meget lav hastighet.

6.3.2 EU/EØS

Direktiv 96/36/EF om tilpasning til den tekniske utvikling av direktiv 77/541/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om bilbelter og sikringsutstyr i motorvogner er en del av EØS-avtalen. Dette medfører at plikten til å montere bilbelter, fra 1. oktober 1999 er utvidet til å gjelde alle sitteplasser i busser.

Direktiv 91/671 innfører med noen unntak plikt til å bruke bilbelte i personbil, varebil og minibuss. Direktiv 2003/20/EF viderefører bruksplikten til å omfatte alle person- og varebiler. Begge direktivene er omfattet av EØS-avtalen.

Den danske færdselslov § 80 og forskrifter til denne sier at dersom det finnes bilbelter på sitteplass, skal disse brukes. Dette gjelder både i for- og bakseter. Det er videre førerens ansvar at passasjerer under 15 år bruker riktig verneutstyr. Danmark innførte 1. oktober 1999 krav om montering av belter i buss som har opptil 20 % av det totale passasjerantallet registrert som ståplasser. Plikten til å bruke bilbelter gjelder da også i buss hvor det er montert bilbelter.

I den svenske trafikförordningen kap. 4 er det angitt at føreren skal se til at barn under 15 år bruker «särskild skyddsanordning», men at denne bestemmelsen ikke gjelder i «yrkesmässig trafik».

I Storbritannia er ansvarsreglene for bruk av bilbelter sammensatte. For buss finnes ikke klare regler for bruk av bilbelte, men passasjerene skal aktivt oppfordres til å bruke bilbelter.

Det er ikke innhentet opplysninger fra ytterligere EØS-land, men så vidt departementet kjenner til, er det få av EØS-statene som har innført generelt føreransvar for at passasjer under 15 år bruker bilbelte.

6.4 Høringen

Forslag til lov- og forskriftsendringer ble sendt på alminnelig høring 5. juni 2000. Forslaget ble sendt til 203 høringsinstanser med frist for uttalelse 10. september 2000. 27 høringsinstanser uttalte seg til lovforslaget.

Følgende har hatt forslaget til uttalelse:

  • American Car Club of Norway

  • Arbeids- og administrasjonsdepartementet

  • Arbeidsdirektoratet

  • Automobil- og Rekvisitagrossistenes Forening

  • Autoriserte Bruktbilhandleres Landsforbund

  • Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund

  • Barne- og familiedepartementet

  • Barneombudet

  • Bilimportørenes Landsforening

  • Den Norske Advokatforening

  • Den norske dommerforening

  • Den Norske Lægeforening

  • Direktoratet for arbeidstilsynet

  • Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern

  • Direktoratet for sivilt beredskap

  • Direktoratet for statens skoger

  • Entreprenørenes Landssammenslutning

  • Eurotransport A/S

  • Falken TT

  • Finans- og tolldepartementet

  • Forbrukernes Forsikringskontor

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Forlaget Last og Buss AS

  • Forsvarets Biloffiser

  • Forsvarets overkommando

  • Forsvarsdepartementet

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Fylkeskommunene

  • Færdselsstyrelsen, Danmark

  • Hærens Forsyningskommando

  • Institutt for Samferdselsteknikk

  • Justis- og politidepartementet

  • Justisministeriet, Island

  • Karosseribedriftenes Bransjegruppe

  • Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

  • Kommunal- og regionaldepartementet

  • Kommunenes Sentralforbund

  • Kommunikationsdepartementet, Sverige

  • Kongelig Norsk Automobilklub

  • Lastebileiernes Forening

  • Lensmannsetatens Landslag

  • Leverandørforeningen for helsesektoren

  • Lloyd's Industri A/S

  • Luftfartsverket

  • MC-rådet

  • Miljøverndepartementet

  • MoRek A/S

  • Motorførernes Avholdsforbund

  • Motormannens Riksforbund, Sverige

  • Motorsykkelgrossistenes Forening

  • Motorungdomsseksjonen

  • Norges Automobil-Forbund

  • Norges Bilbransjeforbund

  • Norges Blindeforbund

  • Norges Bondelag

  • Norges Caravanprodusenters og - importørers Forening

  • Norges Drosjeeier-Forbund

  • Norges Forsikringsforbund

  • Norges Handikapforbund

  • Norges Lastebileier-Forbund

  • Norges Lensmannslag

  • Norges Motorsykkelbransje-Forbund

  • Norges Motorsykkelforbund

  • Norges Røde Kors Hjelpekorps

  • Norges Snøscooterforbund

  • Norges Taxiforbund

  • Norges Turbileierforbund

  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag

  • Norsk Caravan Club

  • Norsk Folkehjelp

  • Norsk Forening for Multippel Sklerose

  • Norsk Leddgiktforbund

  • Norsk Motorcykkel Union

  • Norsk Politiforbund

  • Norsk Påbyggerforening

  • Norsk Rutebilarbeiderforbund

  • Norsk Sameråd

  • Norsk Trafikkmedisinsk Forening

  • Norsk Trafikksikkerhetsforbund

  • Norsk Transportarbeiderforbund

  • NSB Hovedadministrasjonen

  • Nærings- og handelsdepartementet

  • Opplysningsrådet for vegtrafikken

  • Politidistriktene

  • Politihøgskolen

  • Post- og teletilsynet

  • Rikstrygdeverket

  • Rådet for funksjonshemmede

  • SINTEF

  • Snøscooterimportørenes forening

  • Sosial- og helsedepartementet

  • Statens helsetilsyn

  • Statens Innkrevingssentral

  • Statens Trafikklærerskole

  • Statens vegvesens vegkontorer

  • Sysselmannen på Svalbard

  • Teknologibedriftenes Landsforbund

  • Teknologisk Institutt

  • Trafikkforsikringsforeningen

  • Trafikkforum A/L

  • Trafikkministeriets Vägtrafikkavdeling, Finland

  • Traktor- og landbruksmaskinimportørenes forening

  • Transportbedriftenes Landsforening

  • Transportbrukernes Fellesorganisasjon

  • Trygg Trafikk

  • Transportøkonomisk institutt

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Tromsø

  • Universitetet i Trondheim

  • Utenriksdepartementet

  • Utrykningspolitiet

  • Vejdirektoratet, Danmark

  • Vägverket, Sverige

I tillegg til ovennevnte høringsrunde, gjennomførte Vegdirektoratet høsten 2002 høring av ulike problemstillinger tilknyttet sikring av barn til og med 4 år i buss. Samferdselsdepartementet gjennomførte deretter i oktober 2003 et høringsmøte med berørte offentlige og private aktører hvor det ble tatt opp ulike spørsmål om sikring av barn under 15 år i buss og sjåførens ansvar for slik sikring. På høringsmøtet ble det blant annet drøftet muligheter for å gjøre unntak fra bruksplikt for bilbelte i buss klasse II. Både sistnevnte høring og høringsmøte omhandlet imidlertid kun forhold som reguleres i forskrift, og vil derfor bare bli summarisk omtalt her.

6.5 Høringsinstansenes syn og departementets vurderinger

Følgende instanser støtter forslaget i sin helhet: Buskerud fylkeskommune, Kristiansand politidistrikt, Lastebileiernes forening, Norges Automobil-Forbund, Politimesteren i Haugesund, Statens vegvesen Akershus vegkontor, Statens vegvesen Nord-Trøndelag vegkontor og Statens Trafikklærerskole.

Når det gjelder presiseringen av at påbud om bruk av personlig verneutstyr kan gjelde uavhengig av kjøretøyets totalvekt, uttaler Bergen politidistrikt at det er positivt at det slås fast at plikten til å bruke bilbelte ikke bare gjelder kjøretøy med totalvekt under 3500 kg. Ingen av høringsinstansene er kritiske til den foreslåtte presiseringen.

Departementet bemerker at flere av høringsinstansene har uttrykt skepsis til at sjåføren skal være ansvarlig for sikring av passasjerer under 15 år i buss. Dette spørsmålet var ikke gjenstand for høringen, men vil bli vurdert i forbindelse med fastsettelse av forskrifter med hjemmel i loven § 23 a. Departementet viser for øvrig til det som er sagt om sjåføransvaret og aktsomhetsvurderinger tilknyttet ansvaret i pkt. 6.1.3.

Når det gjelder forslaget om å utvide § 23 a slik at utstyr til sikring av rullestoler mv. omfattes, uttaler Barneombudet, Rikstrygdeverket, Transportbedriftenes Landsforening, Trygg Trafikk og Yrkestrafikkforbundet at de støtter forslaget. Statens vegvesen Sør-Trøndelag vegkontor presiserer viktigheten av at funksjonshemmede får en sikrere transport dersom også nye forskrifter blir vedtatt. Departementet bemerker at det vil bli lagt frem forskrifter som følger opp intensjonen bak forslaget.

Den Norske Advokatforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Norges Handikapforbund, Opplysningsrådet for vegtrafikken, Politiet i Asker og Bærum, Statens vegvesen Finnmark vegkontor, Statens vegvesen Hordaland vegkontor og Statens vegvesen Oslo vegkontor har innvendinger mot at sjåførens ansvar begrenses til å gjelde de tilfelle hvor funksjonshemmet passasjer er under 15 år. Det hevdes at sjåførens ansvar bør gjelde uavhengig av passasjerens alder, ettersom funksjonshemming er et vidt begrep som omfatter både fysiske og psykiske handikap.

Departementet ser ikke at det er kommet inn avgjørende argumenter for å innføre sjåføransvar for sikring av passasjerer i rullestol som er over 15 år. Vi vil imidlertid påpeke at sjåføren skal bistå den funksjonshemmede i tilfelle hvor passasjeren ikke er i stand til å bruke sikringsutstyret, samt være behjelpelig i tilfelle hvor passasjeren uttrykkelig ber om det.

Norsk Transportarbeiderforbund uttrykker en viss skepsis til sjåføransvar for sikring av funksjonshemmet passasjer under 15 år, ettersom sjåføren ikke har mulighet for kontinuerlig kontroll. De foreslår at ansvaret tillegges ledsager når passasjeren er under 15 år, og at sjåføren er ansvarlig bare når passasjeren er under 15 år og reiser uten ledsager.

Departementet bemerker at vegtrafikkloven med forskrifter ikke gir hjemmel til å pålegge ledsageren plikter og eventuell reaksjon ved overtredelser. Det foreslås heller ingen endring på dette punktet, idet vi anser vegtrafikklovgivningen som lite egnet til å pålegge plikter på ledsager til funksjonshemmet.

Forslag til endring i § 23 a åpner også for å påby bruk av utstyr for å sikre barnevogner i buss. Det er kun seks av høringsinstansene som har uttalt seg direkte om denne endringen. Troms politidistrikt, Statens vegvesen Oslo vegkontor, Trygg Trafikk og Yrkestrafikkforbundet støtter forslaget. Norges Taxiforbund er sterkt imot at det gis lovhjemmel for å pålegge fører ansvaret for å sikre barnevogner, mens Opplysningsrådet for vegtrafikken ikke finner det nødvendig å gi hjemmel for sikring av barnevogner.

Departementet vil presisere at forslaget kun gjelder hjemmel for å innføre et påbud. Behovet for et eventuelt påbud og omfanget av plikter knyttet til dette vil bli belyst i en egen høring om forslag til forskriftsendringer.

Til forsiden