Ot.prp. nr. 58 (2000-2001)

Lov om endringer i svalbardloven m.m. (innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen)

Til innholdsfortegnelse

1 Innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen

1.1 Innledning

Justisdepartementet legger med dette fram forslag til lov om endringer i svalbardloven m.m. (innføring av lokaldemokrati).

Forslaget om å innføre en lokal styringsordning i Longyearbyen er drøftet i St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget, jf. Innst. S. nr 196 (1999-2000).

Justisdepartementet utarbeidet på dette grunnlaget et høringsnotat som inneholdt forslag til lovbestemmelser om de viktigste forhold vedrørende opprettelsen av Longyearbyen lokalstyre.

Notatet ble sendt på høring 1. november 2000 til følgende institusjoner og organisasjoner:

  • alle departementene

  • Bjørnøen AS

  • Den norske dommerforening

  • Det Norske Svalbardselskap

  • Hålogaland lagmannsrett

  • Kings Bay AS

  • Kommunenes Sentralforbund

  • Longyearbyen skole

  • Longyearbyen sykehus

  • NKK, Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnkreving

  • Norges Kommunerevisorforbund

  • Norsk Polarinstitutt

  • Nord-Troms herredsrett

  • Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

  • Svalbard Arbeiderparti

  • Svalbard Høyre

  • Svalbard kirke

  • Svalbard Kristelig folkeparti

  • Svalbard likningskontor

  • Svalbard Samfunnsdrift AS

  • Svalbardrådet

  • Sysselmannen på Svalbard

  • Tromsø kommune

  • Tverrpolitisk Fellesliste

  • Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS)

  • Vervarslinga for Nord-Norge

Det kom inn i alt 22 høringsuttalelser. Følgende institusjoner og organisasjoner har avgitt realitetsuttalelse:

  • Barne- og familiedepartementet

  • Det Norske Svalbardselskap

  • Finansdepartementet

  • Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

  • Kommunal- og regionaldepartementet

  • Miljøverndepartementet

  • Nord-Troms herredsrett

  • Norges Kommunerevisorforbund

  • Nærings- og handelsdepartementet

  • Svalbard Arbeiderparti

  • Svalbard Kristelig folkeparti

  • Svalbard Samfunnsdrift AS

  • Svalbardrådet

  • Sysselmannen på Svalbard

  • Utenriksdepartementet.

Utkast til lovproposisjon har vært forelagt alle departementer.

1.2 Sammendrag

Det foreslås at reglene om Longyearbyen lokalstyre skal tas inn som et eget kapittel i svalbardloven.

Det nye rettssubjektet som opprettes er Longyearbyen lokalstyre. Fra samme tidspunkt skal Svalbardrådet avvikles.

Longyearbyen lokalstyre vil ved opprettelsen overta eierskapet i Svalbard Samfunnsdrift AS, som i dag utfører sentrale samfunnstjenester i Longyearbyen.

Longyearbyen lokalstyres geografiske virkeområde vil være avgrenset til Longyearbyen med nærområde. Angivelsen av virkeområdet knyttes til arealplanområdet for Longyearbyen.

Longyearbyen lokalstyre skal ha et styre (lokalstyre). Lokalstyret vil være det øverste organet i Longyearbyen lokalstyre. Styret skal velges av og blant Longyearbyens innbyggere etter nærmere regler.

Når det gjelder den interne organiseringen av Longyearbyen lokalstyre, er det foreslått å lovfeste at det skal opprettes et administrasjonsutvalg, at det skal velges leder og nestleder og at det skal ansettes en administrasjonssjef. Ut over dette er grunntanken at lokalstyret selv skal avgjøre organisatoriske spørsmål som gjelder egen virksomhet. Dette vil blant annet gjelde spørsmålet om hvordan overtakelsen av Svalbard Samfunnsdrift AS skal løses.

Longyearbyen lokalstyre vil innenfor sitt myndighetsområde ha ansvar for myndighetsutøvelse på ulike saksområder, for offentlig tjenesteyting og for utviklingsoppgaver.

Hjemmelsgrunnlaget for myndighet på det enkelte saksområdet vil fremgå av ulike lover, forskrifter og delegasjonsvedtak. I tillegg vil Longyearbyen lokalstyre få ansvaret for sentrale infrastrukturtiltak i Longyearbyen. Det ble i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen forholdsvis detaljert angitt hvilke oppgaver Stortinget ønsker at Longyearbyen lokalstyre skal ha ansvaret for. Dette er på flere områder de samme oppgavene som kommunene har, men med viktige unntak, blant annet sosialtjenester og pleie- og omsorgstilbud.

I tillegg til pålagte oppgaver vil Longyearbyen lokalstyre ha anledning til å engasjere seg i andre oppgaver. På grunn av de særegne forholdene på Svalbard settes det imidlertid visse begrensinger for Longyearbyen lokalstyres handlefrihet sammenlignet med det som gjelder for kommunene.

Økonomisk planlegging og styring av økonomiske midler vil være en viktig side ved lokalstyrets virksomhet. Det foreslås å gjøre kommunelovens regler om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering gjeldende for Longyearbyen lokalstyre.

For den saksbehandling som utføres i Longyearbyen lokalstyre, vil forvaltningsloven og offentlighetsloven legges til grunn. I tillegg skal blant annet kommunelovens regler om møteprinsippet og om åpne og lukkede møter i folkevalgte organer gjelde tilsvarende. Videre foreslås det å lovfeste regler om tilsyn og kontroll med Longyearbyen lokalstyres virksomhet. Kommunelovens regler om statlig tilsyn og kontroll og internt tilsyn og kontroll foreslås gjort gjeldende.

Ansvaret for oppgavene tilligger lokalstyret som øverste organ. Lokalstyret avgjør hvordan arbeidet skal organiseres og myndigheten utøves. Dette forutsetter adgang til intern delegasjon til administrasjonen og til underliggende organer, og stor grad av frihet til å finne en hensiktsmessig måte å organisere Longyearbyen lokalstyres totale virksomhet på.

Det foreslås videre at det opprettes konfliktråd og forliksråd for Svalbard. Det foreslås også å fjerne sysselmannens domskompetanse. Dessuten er reglene for valg av meddommere på Svalbard foreslått endret. Det er også foreslått endringer i Svalbardloven § 25 om kart- og delingsforretninger.

Innføring av lokaldemokrati nødvendiggjør også enkelte mindre endringer i barnehageloven og i lov om vern mot tobakkskader

Administrative og økonomiske konsekvenser av forslaget er omtalt i kapittel 6.

Til forsiden