Ot.prp. nr. 59 (1997-98)

Om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd (folketrygdloven) og i enkelte andre lover (samleproposisjon)

Til innholdsfortegnelse

11 Justering av visse finansielle bestemmelser i folketrygdloven. Tilpasning til ny svalbardskattelov

11.1 Avgifter for visse grupper - folketrygdloven § 23-4

Ny svalbardskattelov medfører at det ikke lenger blir nødvendig å gi særlige bestemmelser om avgifter til folketrygden for personer på Svalbard og Jan Mayen. Departementet foreslår derfor at den aktuelle persongruppen tas ut av oppregningen i folketrygdloven § 23-4 om avgifter for særskilte grupper.

Satsene for avgift til folketrygden (trygdeavgift fra medlemmene og arbeidsgiveravgift) fastsettes av Stortinget, se folketrygdloven henholdsvis § 23-3 siste ledd og § 23-2 ellevte ledd. Disse satsene får virkning for normaltilfellene der vedkommende er bosatt her, er pliktig medlem av folketrygden og skatter til Norge.

I en del tilfelle må det foretas tilpasninger av trygdeavgiften for medlemmene:

Enkelte grupper har etter loven bare begrenset trygdedekning, f eks utlendinger på norske skip i utenriksfart. Andre grupper er i utgangspunktet overhodet ikke medlemmer av folketrygden, men kan søke om frivillig medlemsskap. Dette gjelder f eks personer som er i arbeid i utlandet i virksomhet med hovedsete i Norge. Også trygdeavtaler med andre land kan føre til behov for særskilt fastsettelse av trygdeavgifter. Behovet for tilpasninger i normalsatsene for trygdeavgift kan videre skyldes at vedkommende ikke er skattepliktig til Norge og/eller at arbeidsgiver ikke plikter å betale arbeidsgiveravgift for vedkommende til Norske myndigheter. Det er i slike tilfelle også aktuelt å kreve kompensasjon for den del av folketrygdens utgifter som dekkes ved statstilskudd.

Som ledd i de årlige avgiftsvedtak har Stortinget i medhold av folketrygdloven § 23-4 gitt Kongen fullmakt til å fastsette satser og avgiftsgrunnlag for særtilfellene. Slik forskrift er sist gitt ved kongelig resolusjon den 30. januar 1998.

Fram til nå har det vært gitt en egen forskrift om avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for personlige skatteytere som går inn under svalbardskatteloven. Slik forskrift er sist gitt ved kongelig resolusjon den 24. januar 1997 (for året 1997).

Trygdeavgiftene på Svalbard og Jan Mayen har hele tiden vært 1,1 prosent høyere enn på fastlandet. Begrunnelsen for den noe høyere trygdeavgift er at skattenivået er lavere på Svalbard og Jan Mayen.

Ny lov om skatt til Svalbard og lov om skattlegging av personer på Jan Mayen ble vedtatt ved lov 29. november 1996 nr 68 og 69. Loven trådte i kraft med virkning fra inntektsåret 1998. Etter vedtakelsen av den nye loven forutsettes svaldbardskatten justert noe opp, samtidig som trygdeavgiften skal svares med samme satser som på fastlandet. Det vises til Ot prp nr 32 for 1995-96 kapitlene 6 og 8.

Det er etter dette ikke lenger nødvendig å gi særlige bestemmelser om avgifter til folketrygden for personer på Svalbard og Jan Mayen. Den aktuelle persongruppen foreslås derfor tatt ut av oppregningen i folketrygdloven § 23-4.

Oppregningen i folketrygdloven § 23-4 tar ikke sikte på å være uttømmende, jfr uttrykket «herunder». Stortinget vil derfor fortsatt kunne gi, eller overlate til Kongen å gi, særregler om avgifter for personer på Svalbard og Jan Mayen, dersom det skulle bli aktuelt.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks. Det vises til lovforslaget.

11.2 Skatteetatens oppgaver i avgiftssaker m.m. - folketrygdloven § 24-1

Etter folketrygdloven § 24-1 andre ledd er det Ligningsrådet for Svalbard som fastsetter den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene når det gjelder inntekt som er skattepliktige til Svalbard.

Ny lov om skatt til Svalbard ble vedtatt ved lov 29. november 1996 nr 68. Etter loven, som gjelder fra inntektsåret 1998, skal Kongen bestemme hvilke organer som skal være ligningsmyndigheter for Svalbard. Ved kongelig resolusjon av 12. desember 1997 har Kongen gitt regler om hvilke organer som skal være ligningsmyndigheter for Svalbard, jfr forskrift om ligningsmyndigheter og skatteoppkrever for Svalbard, og om overgangsregler § 1. Det er bl a opprettet et eget ligningskontor for Svalbard.

Ligningsrådet for Svalbard vil etter dette ikke lenger være ligningsmyndighet for Svalbard. Det er derfor nødvendig med en justering av ordlyden i folketrygdloven § 24-1 andre ledd, slik at Ligningsrådet for Svalbard erstattes med ligningsmyndighetene for Svalbard.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks og gis virkning fra og med inntektsåret 1998. Det vises til lovforslaget.

Til forsiden