Ot.prp. nr. 62 (2000-2001)

Om lov om endringer i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m. v. (endring og utvidelse av tilsynet med tjenester i omsorgsboliger og andre hjemmebaserte tjenester og forlengelse av virketiden for kapittel 6A)

Til innholdsfortegnelse

7 Administrative og økonomiske konsekvenser

7.1 Utvidelse av tilsynet med sosiale tjenester og endring til systemrevisjon

Utvidelsen av tilsynet og endringen av tilsynsmetodikk vil ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser for kommunene.

Kommunenes erfaring med internkontrollarbeid gjennom Helse-, miljø-, og sikkerhetsforskriften og gjennom innføringen av internkontroll og helhetlige kvalitetssystemer i kommunehelsetjenesten, vil lette en frivillig innføring av internkontroll i forhold til sosialtjenesteloven kapittel 4 og kapittel 6A. Departementet legger til grunn at bruk av internkontroll i kommunens kontroll med egen virksomhet ikke vil medføre merarbeid eller økonomiske konsekvenser av betydning. Internkontroll bør kunne bidra til en systematisering av kommunens arbeidsmetode. Et likt kontrollsystem for sosialtjenesten og helsetjenesten kan virke ressursbesparende.

Etter departementets vurdering vil heller ikke fylkesmennene, etter en startfase, få varig økte utgifter ved omlegging til systemrevisjon. Fylkesmannen i Hordaland har gjennom sitt forsøksprosjekt for å utvikle tilsyn basert på internkontroll og systemrevisjon fått erfaring som tilsier at fylkesmennene på sikt vil kunne drive systemrevisjon med hele det utvidede tilsynsområdet innenfor dagens ressursramme. Hvert enkelt tilsyn tar lenger tid, men det kreves langt færre tilsynsbesøk. Embetet har også erfart at tilsynsbesøkene blir mer effektive, siden metoden tilrettelegger for at tilsynet konsentreres om den informasjonen som er mest relevant, og tilsynet begrenses til utvalgte områder.

Fylkesmennene må gis opplæring i systemrevisjon. Helsetilsynet har to typer kurs for fylkeslegene, grunnkurs i revisjonsteknikk og revisjonslederkurs for de som skal lede systemrevisjonen. Disse kursene har vært benyttet av fylkesmannen i Hordaland i opplæring av tilsynspersonell i forbindelse med prosjektet «Samordning av statlig tilsyn overfor kommunene». I dette prosjektet har fylkesmannen, fylkeslegen, utdanningskontoret og arbeidstilsynet arbeidet sammen for å framstå med felles tilsynsprofil overfor kommunene. Prosjektet har høstet gode erfaringer og det er tatt initiativ på sentralt hold for å gjennomføre felles opplæring av tilsynspersonell i alle disse instansene i de andre fylkene. Departementet vil bidra til at fylkesmennene får nødvendig opplæring.

7.2 Høringen

Tretten høringsinstanser har påpekt behovet for tilførsel av ressurser til kommunene og fylkesmennene. Åtte av disse mener internkontroll vil medføre merarbeid og økonomiske konsekvenser for kommunene, men utdyper ikke behovet nærmere. Ellers pekes det på at den endringen av tilsynsmetode som er foreslått, vil bli en mer ressurskrevende tilsynsform for fylkesmennene, og at det må settes av tilstrekkelige midler til opplæring. Statens helsetilsyn mener det er behov for en omfattende satsing på kompetanseoppbygging hos fylkesmennene og i kommunene. Det bør etter Statens helsetilsyns mening vurderes om det bør utvikles en felles grunnutdanning for systemrevisjon for de tilsatte hos fylkesmannen og fylkeslegen, og om kvalitetsrådgiverprogrammet bør forlenges for å bistå i den opplæringen som er skissert i høringsnotatet.

7.3 Departementets vurderinger

Forslaget innebærer en utvidelse av området for Fylkesmannens tilsynsansvar. Omlegging fra inspeksjonstilsyn til systemrevisjon vil likevel redusere ressursbruken slik at fylkesmannen vil kunne utføre tilsynet uten tilføring av nye ressurser. Denne forutsetningen støttes av erfaringene fra forsøk med systemrevisjon i tilsynet med sosiale tjenester i Hordaland. Det er nå et krav at fylkesmannen skal føre tilsyn med hver bolig med heldøgns omsorgstjenester minst to ganger i året. I 1999 var det 729 boliger med heldøgns omsorgstjenester (aldershjem og barneboliger). Departementet legger til grunn at fylkesmannen etter omleggingen skal føre tilsyn med hver kommune en gang i året.

Beregninger av kostnader til opplæring i systemrevisjon av personell som skal føre tilsyn med tjenester etter sosialtjenesteloven viser at opplæringen vil koste 300 000 kroner hvert år de tre første årene.

Erfaringene fra kommunehelsetjenesten viser at kommunene har behov for opplæring og veiledning hvis de velger å innføre internkontroll. Erfaringene tilsier at rådgivning fra fylkesmannen vil være en bedre og billigere løsning enn kurs eller andre opplæringsprosjekter til hver enkelt kommune. Fylkesmannen kan hjelpe til på flere stadier av prosessen med kvalitetsarbeid og eventuell bruk av internkontroll. Departementet har anslått behovet for statlige midler til nødvendig opplæring i internkontroll og kvalitetsutvikling til ca. 5 millioner kroner hvert år i en innføringsperiode på 3 år.

Departementet vil komme nærmere tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i budsjettproposisjonen for 2002.

Departementet tar sikte på at lovendringen skal tre i kraft fra 1.1.2002. Opplæring av fylkesmennene vil starte i 2001 slik at fylkesmennene er forberedt til å gjennomføre endringen.

7.4 Forlengelse av virketiden for sosialtjenesteloven kapittel 6A og Rådet for vurdering av praksis og rettssikkerhet etter sosialtjenesteloven kapittel 6A

Ressursene som er tildelt kommunene og fylkesmannsembetene er tidsbegrenset til 3 år i tråd med lovens virketid.

Kommunene mottar årlige tilskudd på bakgrunn av antall personer over 16 år med psykisk utviklingshemming uavhengig av faktisk tvangsbruk. I Sosial- og helsedepartementets budsjett for 2001 er det vedtatt en overføring på til sammen 93,6 millioner kroner til dekning av kommunenes utgifter i forbindelse med sosialtjenesteloven kapittel 6A. I tillegg er det på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett vedtatt overført 5,6 millioner kroner til de 20 kommunene som er med i forsøk med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd, slik at samlet overføring til kommunene er på 99,2 millioner kroner. Dessuten er det bevilget 11,21 millioner kroner til dekning av fylkesmennenes utgifter knyttet til sosialtjenesteloven kapittel 6A. Fylkesnemndene for sosiale saker er klageinstans for fylkesmannens vedtak. Kompensasjonen for utgiftene til fylkesnemndenes behandling av saker etter sosialtjenesteloven kapittel 6A ble overført til Barne- og familiedepartementets budsjett med 4,8 millioner kroner i 1999. Etter dette har kompensasjonen for Fylkesnemndenes behandling av disse sakene ligget inne i Barne- og familiedepartementets budsjett.

Forslaget om forlengelse av lovens virketid på 2 år medfører at tilskuddene til kommunene, fylkesmennene og fylkesnemndene må videreføres i 2 år for at kravene som loven stiller kan oppfylles. Forslaget om forlenget funksjonstid til Rådet for vurdering av praksis og rettssikkerhet etter sosialtjenesteloven kapittel 6A innebærer at det må stilles til disposisjon midler til 6 måneders ekstra virketid for Rådet.

7.5 Høringen

Flertallet av høringsinstansene mener at dagens økonomiske rammer er nødvendige og tilstrekkelige. Noen fylkesmenn mener det er nødvendig med en økning i ressursene til fylkesmannsembetene fordi det er registrert en økning i antall saker etter sosialtjenesteloven kapittel 6A i kommunene, og at det er nødvendig med økte midler til opplæring og veiledning til kommunene. Forutsatt at ressurstilførselen til kommunesektoren videreføres, har Kommunenes sentralforbund ingen merknader til at virketiden forlenges.

Fire av fylkeskommunene og Arbeidsutvalg for voksenhabilitering viser i sine høringsuttalelser til at arbeidet knyttet til kapittel 6A er ressurskrevende, og at dette i noen grad fortrenger andre oppgaver som ikke eksplisitt er lovpålagt. Det vises til at fylkeskommunene ikke har fått kompensasjon for arbeidet med saker etter kapittel 6A, og at det er ønskelig med en styrking av ressurssituasjonen. Ingen av høringsinstansene går likevel mot forslaget på dette grunnlaget.

Ressursene som er tilført fylkesmennene gjelder økt bemanning for å løse oppgavene loven pålegger fylkesmennene. Stillingene er opprettet som midlertidige engasjementer i tre år. Flere fylkesmenn viser til at en utvidelse av virketiden med til sammen 5 år kan reise problemer i forhold til de statlige reglene om midlertidig ansettelse. Den som har vært ansatt midlertidig i mer enn fire år har rett til fast ansettelse, jf. tjenestemannsloven § 13 nr. 2. Dette kan bli et problem dersom loven ikke gjøres varig, og lønnsutgiftene må dekkes over fylkesmennenes ordinære driftsbudsjett.

7.6 Departementets vurderinger

Departementet legger til grunn at en utvidelse av virketiden for sosialtjenesteloven kapittel 6A vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser tilsvarende det som følger av gjeldende regler. Videreføringen av de forskjellige tilskuddene, jf. punkt 4.1, vil bli nærmere omtalt i budsjettproposisjonene for 2002 og 2003.

En nærmere vurdering av den økonomiske situasjonen for fylkeskommunenes spesialisttjeneste vil bli foretatt ved utarbeidelsen av forslag til regler som skal avløse sosialtjenesteloven kapittel 6A etter 31.12.2003.

Departementet må i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og fylkesmennene løse de spørsmål som kan oppstå ved forlengelse av de tidsavgrensede engasjementsstillingene som er opprettet.

Til forsiden