11 Merknader til lovforslaget
11.1 Til § 1 nytt annet ledd:
Formålsbestemmelsen tydeliggjør Forsvarets ansvar overfor personell som deltar i internasjonale operasjoner blir godt ivaretatt både før, under og etter slik deltakelse. Videre tydeliggjør bestemmelsen at dette ansvaret også omfatter personellets pårørende. Med pårørende menes den eller de, den enkelte tjenestemann selv peker ut. Utvidelsen av bestemmelsen må ses i sammenheng med forslaget om å styrke oppfølgingen i ny § 12 a.
Med «Internasjonale operasjoner» menes i følge forsvarspersonellsloven § 3 «enhver operasjon i utlandet som krever bruk av militære styrker, og som er godkjent av norske myndigheter.» Definisjonen omfatter deltakelse i et bredt spekter av type operasjoner, fra for eksempel mindre intensive operasjonsområder til mer intensive områder. Definisjonen av internasjonale operasjoner er innholdsmessig en videreføring av definisjonen i lov 23. februar 1996 nr. 9 om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner, men med en terminologisk endring som i større grad er i samsvar med begrepsbruken i NATO og internasjonalt. For øvrig vises det til Innst.O.nr.33 (1995-1996) jf. Ot.prp.nr.56 (1994-1995) om lov om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner. I den grad begrepet «internasjonale fredsoperasjoner» er benyttet i annet regelverk, slik som det benyttes i for eksempel ftrl § 13-8 første ledd bokstav f., legges samme forståelse til grunn.
Bestemmelsen innebærer også en anerkjennelse av personellets innsats, og legger til rette for at det til enhver tid vil være et mål at tiltak som iverksettes for personellet og deres pårørende utformes slik at de ivaretar gruppen på en best mulig måte.
Det vises for øvrig til nærmere omtale av bestemmelsen under kapittel 4.
11.2 Til ny § 12 a:
Bestemmelsen lovfester en rett for personell som tjenestegjør og som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner til psykiatrisk og psykologisk oppfølging fra Forsvaret.
Det er i utgangspunktet det sivile helsevesenet som har ansvar for å gi helsehjelp til befolkningen. Bestemmelsens første ledd gir Forsvaret ansvar for psykiatrisk og annen psykisk helsehjelp til personell i ett år etter endt tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Det sentrale ved denne oppfølgingen fra Forsvaret side, er at Forsvaret vil kunne ha mulighet for å møte veteranene på en annen måte enn det sivile helsevesenet, og stille med et fagmiljø som får anledning til å spesialisere seg på de psykiske lidelser som er hyppigst forekommende blant personell som har tjenestegjort i en internasjonal operasjon.
Bestemmelsens annet ledd gir Forsvaret en viss plikt til å tilby personellet annen helsemessig oppfølging. Forsvarets behandlingskapasitet utover psykiatrisk og psykologisk oppfølging innebærer at denne retten ikke gjelder rett til helsetjenester generelt. For fysiske skader har det sivile helsevesen kompetanse og kapasitet til å gi nødvendig helsehjelp. Bestemmelsen gir Forsvaret mulighet til å gi hjelp der det anses hensiktsmessig ut fra forholdene. Dette kan for eksempel være for senskader i form av fysiske sykdomstilstander, som enten er følgeskader av psykiske belastninger, eller som er en følge av fysiske påvirkninger i operasjonsområdet.
Det kan i noen tilfeller ta lang tid før skaden utvikler seg og/eller at den skadede eller dennes omgivelser innser at en står overfor en skade som trenger behandling. I den grad lidelsen har et lengre behandlingsperspektiv vil den vesentligste oppgaven for Forsvaret i dette året være å tilrettelegge for at den skadede kan få tilfredsstillende behandling av det sivile helsevesenet. Det skal utvises stor grad av fleksibilitet i det systemet som utvikles, slik at ingen opplever å stå uten et tilbud. Departementet legger til grunn at ett års psykologisk og psykiatrisk oppfølging som hovedregel vil være tilstrekkelig sett i sammenheng med de eksisterende rettigheter som man allerede kan utlede fra gjeldende regler, forslag til nytt annet ledd i § 12 og forskrift av 10. desember 2004 nr. 1643 om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner § 31. Bestemmelsene pålegger Forsvaret et ansvar for at skadet personell «får den nødvendige oppfølging i det sivile helsevesen».
Departementet kan gi nærmere forskrift om innholdet i og omfanget av oppfølgingen.
Det vises for øvrig til nærmere omtale av bestemmelsen under kapittel 5.
Bestemmelsen omfatter rett til oppfølging for personell som tjenestegjør i internasjonale operasjoner etter lovens ikrafttredelse. Dette følger av forsvarspersonelloven § 19.
11.3 Til ny § 12 b:
Bestemmelsen innebærer at staten ved Forsvarsdepartementet har et objektivt erstatningsansvar ved personskade i internasjonale operasjoner, dvs. at det ikke må påvises skyldansvar ved skader.
Med «internasjonale operasjoner» menes enhver operasjon i utlandet som krever bruk av militære styrker, og som er godkjent av norske myndigheter. Det vises til merknad til ny § 12 a hvor det er redegjort for det nærmere innhold.
Med å « erstatte tap» vises det til yrkesskadeforsikringsloven § 12. Ansvaret gjelder tap som ikke kompenseres gjennom de alminnelige støtteordninger, se yrkesskadeforsikringsloven § 13 første ledd jf. skadeserstatningsloven § 3-1 tredje ledd.
Når det gjelder krav til årsakssammenheng, er det tilstrekkelig at skadelidte sannsynliggjør at skaden vedkommende har pådratt seg har oppstått som en følge av at sivilt eller militært personell «tjenestegjør i en internasjonal operasjon». Det er ikke nødvendig å kunne sannsynliggjøre at skaden skyldes en eller flere bestemte enkelthendelser, eller en konkret belastning. Det er tilstrekkelig å knytte årsakssammenhengen til tjenesten som sådan.
Staten hefter ikke på annet grunnlag for skade eller sykdom, herunder psykiske belastningsskader, som etter sin art faller inn under denne bestemmelsen. Med dette mener departementet annet lovfestet eller ulovfestet ansvarsgrunnlag innenfor erstatningsretten.
Yrkesskadeforsikringsloven §§ 12, 13 første ledd, 14 og 15 gjelder så langt ikke annet er bestemt i eller i medhold av denne lov. Hovedhensikten med begrensningen er å kunne gi regler om erstatningsutmåling tilpasset denne spesielle personellgruppen, jf. siste ledd om fullmakt til departementet til å gi nærmere bestemmelser om dette i forskrift, herunder retningslinjer om erstatningsutmålingen, menerstatning og forholdet til annet regelverk.
Erstatning skal som hovedregel gis som en engangsytelse, men erstatning kan utbetales i rater dersom en skadelidt ber om det. Nærmere regulering vil bli gitt i forskrift.
Det vises for øvrig til nærmere omtale av bestemmelsen under kapittel 6 og 7.
11.4 Til ny § 12 c:
Bestemmelsen innebærer at forskrift om erstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner mv. som i dag må vedtas av Stortinget i de årlige budsjettvedtak, gis med hjemmel i loven. Personell som har deltatt i internasjonale operasjoner får dermed et permanent sikkerhetsnett. Ved å benytte begrepet billighetserstatning vises det tydeligere enn i dag at utbetaling etter forskriften skiller seg fra alminnelig erstatning. Lovendringen innebærer ingen materielle endringer i gjeldende forskrift.
I bestemmelsens annet punktum er det presisert at utbetaling etter billighetserstatningsordningen skal samordnes med erstatningsutbetalinger på annet grunnlag fra staten. Dersom skadelidte har krav på erstatning på annet grunnlag, vil utbetaling etter forskriften som i dag, anses som en forskuddsutbetaling.
Endringene medfører ingen realitetsendringer.
Det vises for øvrig til nærmere omtale av bestemmelsen under kapittel 9.
Inntil ny forskrift trer i kraft vil dagens forskrift gjelde. Når forskriftshjemmelen trer i kraft, vil forskriften på vanlig måte bli sendt på høring.
11.5 Til § 19 nytt tredje ledd:
Bestemmelsen gir overgangsregler for §§ 12 a og 12 b. Sentralt i bestemmelsen er når skaden er påført.
En skade skal anses påført ved ulykkestidspunktet. Når det gjelder sykdomstilfeller, skal skaden anses påført ved eksponeringsopphør for sykdommen. Det vises for øvrig til pkt 7.3.3. hva gjelder en utdyping av bestemmelsens innhold.