3 Arbeidet med lovforslaget

Landbruks- og matdepartementet sendte lovutkastet med tilrettelegging for kommunalisering av ansvaret for tilgang på dyrehelsepersonell på høring 15. februar 2006 med høringsfrist 15. mai 2006. Etter anmodning ble høringsfristen senere forlenget til 31. mai 2006, men høringssvar ble tatt med helt fram til 23. juni 2006.

Høringsbrevet ble sendt til følgende høringsinstanser: 

• Departementene

• Landets kommuner

• DNV

• Dyrebeskyttelsen i Norge

• Dyrevernalliansen

• Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening

• Tekna – Teknisk- naturvitenskapelig forening

• Fiskeridirektoratet

• Fjørfebransjens landsforening

• Helsetjenesten for storfe

• Helsetjenesten for svin

• KS

• Mattilsynet

• NOAH – for dyrs rettigheter

• Norges Bondelag

• Norges pelsdyravlslag

• Norges veterinærhøgskole

• Norsk bonde- og småbrukarlag

• Norsk Fjørfeavlslag

• Norsk Huskattforening

• Norsk Kennel Klub

• Norsk sau- og geitalslag

• Norske sjømatbedrifters landsforening

• Rådet for dyreetikk

• Statens landbruksforvaltning

• Universitet for miljø- og biovitenskap

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Tromsø

• Veterinærinstituttet

Fylkesmannsembetene, Norsvin, Geno, Næringsansattes Yrkesorganisasjon og Akademikerne fikk høringen ettersendt.

Det har kommet inn 247 svar fra høringsinstansene. De fordeler seg slik:

Hovedtyngden av kommunene er skeptiske til å overta en ny forvaltningsoppgave. Mange har pekt på nødvendighet av sikkerhet knyttet til økonomien ved en eventuell overføring og behovet for en lovformulering som presiserer nærmere plikter/kvalitetskrav ved et kommunalt ansvar. Det må her bemerkes at høringsnotatet ikke inneholdt noen konkret angivelse av hvilken økonomisk kompensasjon kommunene ville få for denne nye oppgaven. En del peker også på at dagens vaktordning som administreres av Mattilsynet, fungerer godt, og at det ikke er ønskelig å endre på dette. KS mener likevel en overføring av ansvaret for tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell er fornuftig og i tråd med prinsippet om å legge ansvaret for tjenester til lavest mulige effektive nivå. På denne måten blir ansvarsplasseringen lagt nær brukerne, og det gis rom for å ta høyde for lokale variasjoner.

DNV mener at staten skal ha det overordnede ansvar for å sikre en landsdekkende veterinærtjeneste, men går inn for at kommunene får ansvar for å sørge for nødvendig tilgang på veterinærer i kommunen. DNV er spesielt opptatt av at vaktordningen og forhandlingsinstituttet knyttet til denne fortsatt skal være lovfestet. På samme måte som mange andre høringsinstanser er de også opptatt av at det må sikres tilstrekkelige økonomiske rammer dersom kommunene skal få dette nye ansvaret.

Svært mange høringsinstanser skriver at det må foreligge klare kriterier for hvordan kommunene skal definere hva som regnes som tilfredsstillende tilgang på dyrehelsepersonell.

Departementene og Fylkesmennene som har svart, er positive eller har få eller ingen merknader til høringsforslaget.