Ot.prp. nr. 68 (2006-2007)

Om lov om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell

Til innholdsfortegnelse

6 Merknader til den enkelte lovbestemmelse

6.1 Til § 3 a Kommunens ansvar

Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Ansvaret som legges på kommunene kan flere kommuner samarbeide om. I kommuner der det ikke kan sies å være en tilfredsstillende tilgang på tjenester, må kommunen gjøre tiltak for at det skal være en tilfredsstillende tilgang på tjenester. Hvordan de skal sørge for dette, blir en vurdering ut fra de lokale forholdene.

Hva som ligger i «tilfredsstillende» vil variere og her må det bli et skjønn i den enkelte kommune hva som må ansees å være tilfredsstillende. Lokale forhold må legges til grunn. De samme krav kan ikke stilles alle steder. I tettsteder med mye dyr bør det være mer tilgang på dyrehelsetjenester enn i grisgrendte områder med lav dyretetthet. Dyreeiere kan for eksempel ikke forvente den samme nærhet til dyrehelsepersonell ute i distriktet som i byene. Reisetid vil kunne variere både ut fra avstand, standard på veier, ferger, fjell og ikke minst værforholdene. Som en veiledende norm, bør tjenestetilgangen være slik at 80 % av gårdsbruk med husdyr kan nås innen 100 minutter, forutsatt at veterinæren er klar for nytt oppdrag. Det er imidlertid så store variasjoner mellom kommunene, og særlig i Finnmark kan reiseavstandene være så store og dyreholdet så spredt, at det ikke vil være mulig å stille et så strengt bemanningskrav i alle kommuner.

Kommunene vil ha ansvar for at det er tilgang på dyrehelsepersonell. I denne bestemmelsen ligger det et krav om at det skal være mulig å få tak i dyrehelsepersonell. Det må være tilgang også utenom vanlig arbeidstid. De fleste kommuner må sørge for en eller annen form for vaktordning for dyrehelsepersonellet. I kommuner eller områder hvor det på privat initiativ er etablerte ordninger også om natten, vil kommunene ikke behøve å sørge for noen egen ordning. Dette vil kunne være tilfelle i enkelte dyretette områder med mye dyrehelsepersonell.

Bestemmelsen lar det være åpent hvordan kommunene kommer fram til tilfredsstillende tjenester.