4 Tildeling av eksamensrett

4.1 Gjeldende rett

Det er etter dagens lov Kongen som etter søknad skal godkjenne private høyskolers eksamener eller grader. For lavere grads studier er Kongens godkjenningsmyndighet etter privathøyskoleloven § 9 delegert til departementet, jf. kgl.res. 15. juli 1987. Godkjenning av høyere grad ligger til Kongen.

Dagens lov har et system for tildeling av eksamensrett for enkeltstudier. For å oppnå eksamensrett blir det for det første stilt visse faglige krav dvs. krav til innholdet i studiet, jf. § 9. Eksamensrett etter § 9 første ledd skal gis når det godtgjøres faglig jevngodhet og kan gis når studiene er på faglig nivå med eksamen eller grad fastsatt med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler jf. § 9 annet ledd. For den faglige vurdering av studium det er søkt eksamensrett for etter privathøyskoleloven har departementet utarbeidet retningslinjer, senest av 12. desember 2001.

I tillegg til disse faglige kravene, blir det stilt krav om at en del generelle vilkår er oppfylt, bl.a. krav til institusjonenes styrende organer, nivået på faglig ansatte m.m., jf. kap. 2. i loven.

4.2 Departementets høringsutkast

I lovens hjemmel for tildeling av eksamensrett ble det ikke foreslått realitetsendringer. Det ble kun foretatt en oppdatering av henvisningen til den nye loven om universiteter og høyskoler. I merknaden ble det imidlertid foretatt en drøfting av om departementets myndighet til å tildele eksamensrett kunne delegeres til Norgesnettrådet uten å lovfeste dette særskilt i § 9.

§ 9 omhandler godkjennelse av eksamener og grader. Departementet gjorde i høringsutkastet oppmerksom på at § 9 blir praktisert slik at den omfatter godkjennelse av grader, yrkesutdanninger, fag og emner, jf. lov om universiteter og høgskoler §§ 45 og 46.

Det ble pekt på at myndighet som i lovs form er lagt til Kongen eller et departement, etter alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper kan delegeres til statsorganer som er undergitt overordnede organers organisasjonsmyndighet og generelle instruksjonsmyndighet. Det ble videre pekt på at det derimot kan være tvilsomt om myndighet kan delegeres til organ som har stor grad av uavhengighet. Ved delegasjon til slike organ bør det åpnes for dette i selve lovteksten.

Departementet pekte videre på at Norgesnettrådet er underlagt departementets organisasjons- og instruksjonsmyndighet, og at man derfor vurderte det slik at det ikke var behov for en egen delegasjonshjemmel dersom myndighet ønskes delegert. Det ble fremhevet at Stortinget har forutsatt at virksomheten i Norgesnettrådet blir evaluert, og at en lovbestemmelse vil være en indirekte lovfesting av rådets virksomhet. Departementet ønsket på denne bakgrunn ikke å lovfeste tildeling av eksamensrett som en oppgave for Norgesnettrådet, men ønsket å holde muligheten for delegasjon åpen.

Når det gjelder søknad om eksamensrett som gjelder rett til å tildele grader, forutsatte departementet at saker som gjelder privat høyskoleutdanning blir avgjort på samme nivå som for universiteter og høyskoler ellers. Den myndighet som etter universitets- og høgskolelovens § 45 er lagt til Kongen, er ikke delegert til departementet. Av det følger at godkjenning om tildeling av grad også for private høyskoler bør skje ved kongelig resolusjon.

4.3 Høringsinstansene

Flere av høringsinstansene støttet en eventuell delegasjon av myndighet til Norgesnettrådet. De høringsinstanser som hadde innvendinger mot departementets forslag begrunnet dette med at det ville være i strid med Norgesnettrådets mandat, og dels med at det ikke ville være naturlig at Norgesnettrådet har denne oppgaven siden loven ikke åpner for vurdering av behov eller «norgesnetthensyn» ved tildeling av eksamensrett til private høyskoler.

4.4 Departementets vurdering

Når det gjelder spørsmålet om avgjørelsesmyndighet etter § 9 bør kunne delegeres er dette aktuelt i den forstand at departementet nå ønsker å legge denne myndigheten til det nye organet for akkreditering og evaluering som foreslås opprettet med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler. I stede for en delegasjon, mener departementet det er hensiktsmessig at det blir fastsatt i lovteksten hvilken myndighet det nye organet skal ha. Det er etter departementets syn ikke naturlig å operere med delegasjonsvedtak overfor et organ som skal ha så stor grad av uavhengighet. Det fremgår av Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) at det nye organet bare skal kunne instrueres via lov eller forskrift.

Lovens kriterium for eksamensrett etter § 9 første ledd er faglig jevngodhet, og godkjenning skal gis når dette kriteriet er oppfylt. Lovens ordlyd åpner i denne sammenheng ikke for vurdering av behov eller regionale hensyn. På denne bakgrunn mener departementet at den faglige vurdering som skjer ved vurdering av søknader om eksamensrett på bakgrunn av sakkyndige uttalelser, vil kunne gi den kvalitetskontroll som loven forutsetter. Samtidig vil departementet da kunne være klageorgan for avgjørelser som fattes. Når departementet er avgjørelsesorgan, må klager over avslag på søknad om eksamensrett behandles av Kongen. Departementet ønsker derfor at avgjørelsesmyndighet blir lagt til det nye organet. Når det gjelder søknad om eksamensrett som gjelder rett til å tildele grader, mener departementet at saker som gjelder privat høyskoleutdanning bør bli avgjort på samme nivå som for universiteter og høyskoler ellers. Av det følger at godkjenning om tildeling av grad m.v. også for private høyskoler bør skje ved kongelig resolusjon.

Lovens § 9 andre ledd, sier at Kongen kan godkjenne andre eksamener og grader når de faglig er på nivå med universitets- og høyskoleeksamener. Departementet mener at beslutningsmyndighet også for disse søknadene bør kunne legges til det nye organet for akkreditering og evaluering. Myndigheten til å tildele grader bør også her ligge hos Kongen.

Det vises til lovforslaget § 9.

4.5 § 9 første ledd annet punktum

Departementet har i forbindelse med arbeidet med lovrevisjonen blitt oppmerksom på at § 9 første ledds annet punktum synes å ha falt ut ved en tidligere lovendring. Da privathøyskoleloven ble vedtatt i 1986 fikk § 9 første ledd følgende ordlyd:

«Når kravene i kap. 2 er tilfredsstilt og det godtgjøres faglig jevngodhet, skal Kongen etter søknad godkjenne en privat høyskoles eksamen eller grad som universitets- eller høyskoleeksamen eller - grad fastsatt med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 58 om eksamener og grader ved universiteter og høyskoler § 2. Godkjennelse kan gis også om deler av utdannelsen er fra en annen institusjon».

§ 9 første ledd annet punktum ble fjernet ved lov 16. juni 1989 nr. 77 om universiteter og vitenskapelige høgskoler. Dette skjedde ved en inkurie. Da man skulle foreta en teknisk endring av § 9 første ledd første punktum, slik at henvisningen ble endret fra «lov 19. juni 1970 nr. 58 om eksamener og grader ved universiteter og høyskoler § 2» til «loven om universiteter og vitenskapelige høgskoler (universitetsloven)», glemte man åpenbart presiseringen «første punktum», idet det i Ot.prp. nr. 62 (1988-89) s. 62 heter at «§ 9 første ledd skal lyde:

«Når kravene i kap. 2 er tilfredsstilt og det godtgjøres faglig jevngodhet, skal Kongen etter søknad godkjenne en privat høyskoles eksamen eller grad som universitets- eller høyskoleeksamen eller - grad fastsatt med hjemmel i loven om universiteter og vitenskapelige høgskoler (universitetsloven)».

Departementet viser til merknadene til denne bestemmelsen i Ot.prp. nr. 62 (1988-89) hvor det fremgår hva som er bakgrunnen for bestemmelsen. Departementet viser videre til at dette er en hjemmel som det har vist seg å være behov for i forbindelse med spørsmål om tildeling av grader til private høyskoler, og går derfor inn for at § 9 første ledd annet punktum blir tatt inn igjen i lovteksten.

Det vises til lovforslaget § 9.