Ot.prp. nr. 69 (2005-2006)

Om lov om endringer i lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner (tjenestetidsreduksjon og våpenfrihetsprinsippet)

Til innholdsfortegnelse

2 Lovforslagets bakgrunn

Ved behandlingen av St. meld. nr. 39 (2003 – 2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid, jf. Innst. S. nr. 49 (2004 – 2005), uttalte Forsvarskomiteen følgende:

«Komiteen ber om at lengden på tjenesten og innholdet i den sivile verneplikten også blir vurdert, bl. a i forhold til prinsippet om likebehandling og samfunnets behov for opplæring og kompetanse på sårbarhet og samfunnssikkerhet innenfor totalforsvarskonseptet.»

Det vises videre til B. innst. S. nr. 4 (2004 – 2005), der flertallet i Justiskomiteen uttalte følgende:

«Flertallet viser også til Stortingets innstilling til St. meld. nr. 39 (2003 – 2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. I denne innstillingen ber en enstemmig komitè Regjeringen vurdere lengden på tjenesten og innholdet i den sivile verneplikten, blant annet i forhold til prinsippet om likebehandling og samfunnets behov.»

I samme dokument uttalte Justiskomiteen også følgende:

«Komiteen minner om Kristelig Folkepartis og Sosialistisk Venstrepartis felles henvendelse til justisministeren i februar 2003, på bakgrunn av at det ikke finnes noen klar lovhjemmel som forbyr myndighetene å sette pasifister inn i det militære forsvaret av landet, herunder bevæpning, ved en nasjonal krisesituasjon. Komiteen ser frem mot en behandling av denne henvendelsen i departementet.»

På bakgrunn av Stortingets anmodninger, har Justisdepartementet foretatt en gjennomgang av lovgivningen på angjeldende områder.

Et høringsbrev ble 8. november 2005 sendt til følgende instanser:

  • Forsvarsdepartementet

  • Finansdepartementet

  • Siviltjenesten

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • Regjeringsadvokaten

  • Ombudsmannen for sivile vernepliktige

  • Hovedtillitsmannen for sivile vernepliktige.

Innholdet i høringsuttalelsene blir behandlet senere i proposisjonen i tilknytning til de enkelte punkter i lovforslaget som uttalelsene tar opp.