Ot.prp. nr. 7 (1998-99)

Om lov om endringer i lov 8 desember 1950 nr 3 om norsk riksborgarrett og lov 28 februar 1986 nr 8 om adopsjon

Til innholdsfortegnelse

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til ny § 1 a innebærer totalt sett en forenkling, idet fylkesmannen og Utlendingsdirektoratet ikke lenger må behandle søknader om statsborgerskap som gjelder barn under 12 år som adopteres av norsk statsborger. Innføring av meldingsadgang for adoptivbarn mellom 12 og 18 år antas ikke å få økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. Det vises herunder til at dette vil utgjøre svært få saker i løpet av et år.

Det er vanskelig å fastslå hvor mange som vil benytte seg av meldingsadgangen i forslaget til ny § 2 a. Det antas imidlertid at de fleste som omfattes av forslag til ny bestemmelse, søker om norsk statsborgerskap for sine barn også idag. Disse søknadene fremmes for Utlendingsdirektoratet. Det antas således at fylkesmannen, ved den nye bestemmelsen, vil avlaste Utlendingsdirektoratet noe på dette området. Flere barn omfattes imidlertid av forslaget til ny bestemmelse enn av tidligere praksis, dvs at det kan forventes flere meldinger enn man før hadde søknader.

Det eksisterer allerede andre meldingsordninger som er regulert i statsborgerrettsloven og lov om endringer i lov av 8 desember 1950 nr 3 om norsk riksborgarrett av 25 mai 1979 nr 19. Fylkesmannen vil få to nye kategorier med meldinger i tillegg til de han har fra før. Fylkesmannen har imidlertid etter 01.07.1997 totalt sett fått færre saker, da mødremeldingsordningen ikke lenger var av praktisk betydning etter 30.06.1997.

Regjeringsadvokaten har ingen bemerkninger til forslagets § 1 a, men påpeker at forslagets § 2 a vil føre til flere søknader. Han uttaler videre:

«Det antas å føre til økt ressursbruk hos Utlendingsdirektoratet og Justisdepartementet.»

Fylkesmannen i Oslo og Akershus påpeker at forslagets § 2 a kan forventes å medføre en saksmengde av et visst omfang. Han uttaler imidlertid:

«Under forutsetning av at den foreslåtte endringen under DEL II (forslagets § 1 a) i departementets brev også gjennomføres, har Fylkesmannen foreløpig ikke bemerkninger til de administrative og økonomiske konsekvenser av forslaget.»

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ser gode grunner for forslagets § 2 a. Han uttaler videre:

«Dette vil innebære en ny arbeidsoppgave for fylkesmennene, men både antatt antall saker samt at hver sak normalt vil være kurant, tilsier at dette ikke vil bli noen særlig ressurskrevende oppgave.»

Til forslagets § 1 a uttaler han at tidligere søknad om statsborgerskap for adoptivbarn har vært såpass kurant at man har kunnet standardisere saksbehandlingen, og at:

«...derfor er det totalt sett ikke noen omfattende arbeidsoppgave som faller bort når det blir slutt med å behandle statsborgerskapssøknader for adopsjonsbarn.»

Fylkesmannen i Møre og Romsdal uttaler om forslagets § 2 a:

«...forslaget vil medføre en ny kategori meldinger for Fylkesmannen og dermed en ny oppgave. Vi vil derfor understreke behovet for at det ved en evt lovendring legger vekt på å gjøre meldingsskjemaet og evt annet informasjonsmateriell så klart og entydig som mulig, for derved å begrense den administrative merbelastningen.»

Når det gjelder forslagets § 1 a uttaler han:

«Samtidig vil endringen innebære en forenkling både for foreldrene og for det offentlige, idet dagens ordning med søknad til Fylkesmannen vil falle bort.»

Redd Barna ser fordelen med enklere administrative rutiner, som lovforslaget medfører.

KIM uttaler til forslagets § 1 a at de ser endringsforslaget som en positiv forenkling av regelverket, da dagens søknadsprosedyrer av søkere oppleves som tungvint og omstendelig.

Departementet bemerker:

Noen fylkesmenn og Regjeringsadvokaten frykter at forslagets § 2 a vil føre til økt saksmengde, mens andre fylkesmenn finner at endringsforslaget totalt sett ikke vil medføre nevneverdig merarbeid. Departementet mener at fylkesmannen får frigitt ressurser som kan anvendes på den nye sakstypen som følge av bortfallet av mødremeldingsordningen, samt at fylkesmenn lettes for arbeidet med statsborgerskapssøknader fra adoptivbarn under 12 år. Antall saker er imidlertid umulig å forutsi.

Høringsinstansenes uttalelser gir uttrykk for et nyansert syn på det antatte merarbeidet. Det er oftest kurante saker, merarbeid kan lettes ved å gjøre meldingsskjemaer og rutiner enklest mulig.

Til forsiden