Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 70 (2000-2001)

Om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (gjenopptakelse)

Til innholdsfortegnelse

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Forslaget om å opprette en kommisjon for å behandle begjæringer om gjenopptakelse av straffesaker

Forslaget om å opprette en kommisjon for å ta stilling til begjæringer om gjenopptakelse av straffesaker, vil endre måten disse sakene behandles på, både kontormessig og prosessuelt. Forslaget har også økonomiske konsekvenser.

Opprettelsen av en kommisjon vil medføre driftsutgifter i form av lønn utrederne og sekretariatet, og godtgjørelse til kommisjonsmedlemmene. Departementet antar at de samlede lønnsutgiftene og sosiale kostnadene til kommisjonens ansatte vil utgjøre i underkant av to til tre millioner kroner pr. år. I tillegg kommer godtgjørelsene til kommisjonsmedlemmene. Nøyaktig hvor store utgifter dette vil medføre, avhenger dels av saksmengden og dels av hvilke satser som legges til grunn. Departementet anslår at utgiftene vil ligge i størrelsesordenen 150.000 - 200.000 pr. kommisjonsmedlem, og trolig noe mer for lederen. Til sammenligning nevner vi at godtgjørelsen til seks av medlemmene i den skotske kommisjonen, som er organisert på samme måte som departementet foreslår, i det første virkeåret utgjorde ca. 70.000 pund, dvs. i overkant av en million kroner.

I tillegg kommer utgifter til leie av lokaler og utstyr. Ut fra det alminnelige kostnadsnivået i utleiemarkedet i de større byene i Norge, anslår departementet at kostnadene ved å leie arealer på om lag 250 kvm. kan komme på inntil 350.000 - 400.000 kroner pr. år. I tillegg kommer utgifter til innkjøp eller leie av IT-utstyr og annet materiale.

Av andre faste utgifter må tas med utgifter til sakkyndige, vitner og forsvarere. Utgiftene skiller seg ikke her vesentlig fra utgiftene som ville påløpt dersom en domstol behandlet begjæringen, men det er grunn til å forvente at saksmengden blir større enn den ville blitt dersom kommisjonsordningen ikke hadde blitt innført. Tallene som departementet hentet inn i forbindelse med utarbeidelsen av høringsnotatet, viste at det i perioden 1992 til 1999 kom inn i gjennomsnitt 50 - 60 gjenopptakelsesbegjæringer hvert år. Til sammenligning kan det nevnes at den skotske kommisjonen behandlet 147 begjæringer det første virkeåret, dvs. en økning på om lag 50% i forhold til den tidligere ordningen. Tilsvarende erfaringer ble gjort i England, om enn i mye større skala. Det er nærliggende å anta at den norske kommisjonen vil behandle minst 100 begjæringer det første året.

Samlet sett anslår departementet at kommisjonsordningen vil koste seks til syv millioner kroner hvert år. Ikke alt er reelle nettoutgifter, reformen vil medføre besparelser for domstolene og ikke minst for påtalemyndigheten som vil få en mer tilbaketrukket rolle enn før.

Når det gjelder domstolene, vil opprettelsen av en kommisjon frigjøre ressurser fordi domstolene ikke lenger skal ta stilling til begjæringene om gjenopptakelse. Riksadvokaten har i sin høringsuttalelse pekt på at arbeidet med gjenopptakelsessaker utgjør en ikke ubetydelig arbeidsbelastning for påtalemyndigheten, og på at arbeidet i flere av sakene er svært ressurskrevende. Påtalemyndigheten vil generelt bli mindre involvert i saker om gjenopptakelse som kommisjonen har til behandling, og får på den måten frigjort ressurser. Ettersom lovforslaget åpner for at kommisjonen kan henstille om at det utføres etterforskningsskritt, kan politiet bli belastet i større grad enn i dag. Noen eksakt tallfesting lar seg vanskelig gjøre nå - dette vil i stor grad avhenge av hvor mye bistand kommisjonen kommer til å be om.

Det er ikke mulig å tallfeste besparelsene nærmere, og de gir ikke grunnlag for kutt i de ordinære budsjettene til hhv. domstolene og påtalemyndigheten.

6.2 Forslaget om å legge den nye behandlingen av en gjenopptatt sak til en sideordnet domstol

Departementet foreslår at en sak som blir besluttet gjenopptatt, skal behandles på nytt ved en sideordnet domstol. Dette vil kunne føre til ulike økte eller reduserte kostnader for den enkelte domstol, alt avhengig av hvor mange og omfattende egne saker domstolen ville behandlet på nytt dersom reglene ikke hadde blitt endret, sammenholdt med hvor mange og omfattende saker domstolen får overført til behandling. Antallet saker som gjenopptas vil imidlertid være så begrenset - anslagsvis 10 til 15 hvert år fordelt på landets domstoler - at merarbeidet som faller på den enkelte domstol neppe får budsjettmessig betydning. På sikt vil forskjeller mellom de ulike embetene jevnes ut. Unntak kan tenkes for mindre embeter som får overført store saker. I slike tilfeller kan det unntaksvis kunne bli behov for ekstra midler.

Forslaget om at den eventuelle nye behandlingen av saken skal skje ved den samme domstolen som har behandlet gjenopptakelsesbegjæringen, vil medføre en viss økning av reiseutgifter for parter og vitner. Man må imidlertid være oppmerksom på at det dreier seg om et lite antall saker. Noen nevneverdig utgiftsøkning er det derfor ikke tale om.

6.3 Forslaget om å endre vilkårene for gjenopptakelse av straffesaker og sivile saker mv.

Utvidelsen av adgangen til å gjenoppta traktatstridige avgjørelser antas ikke å medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser. Det samme gjelder de øvrige lovforslagene i proposisjonen. Utgiftene vil dekkes innenfor Justisdepartementets budsjettrammer.

Til toppen
Til dokumentets forside