Ot.prp. nr. 71 (2001-2002)

Om lov om endring i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (prikkbelastning av førerkort)

Til innholdsfortegnelse

5 Høringsbrevets forslag

Den foreslåtte endringen i § 33 nr. 1 gir mulighet for å etablere et system for inndragning av førerkort som må antas å være langt mer effektivt og med antatt større allmennpreventiv effekt enn dagens hjemmel gir mulighet til. Etter den foreslåtte endringen skal førerkortet inndras etter nærmere fastsatte kriterier og nærmere bestemte rettskraftig avgjorte forhold skal registreres for å gi grunnlag for slik inndragning. Endringen sikrer også sentral registrering av overtredelser utover det som er hjemlet i dag, og gir mulighet for å sette vilkår for å få førerkortet tilbake etter inndragning. Gjennom regulering i forskrift gis det mulighet og myndighet til relativt raskt å kunne justere ordningen for å oppnå ønsket trafikksikkerhetsmessig effekt. Den foreslåtte hjemmelen vil i større grad enn foreliggende hjemmel til inndragning sikre gjennomføring og ensartet praktisering i gjentakelsestilfeller, noe som igjen gir stor grad av forutsigbarhet for trafikantene.

Politiets adgang til inndragning etter gjeldende § 33 nr. 1 er forutsatt videreført. Denne inndragningsadgangen vil være egnet for tilfeller som ikke omfattes av forskriften og hvor politiets skjønnsutøvelse i forhold til den enkelte overtredelse eller i forhold til flere overtredelser samlet sett, må være avgjørende for inndragningsspørsmålet.

I høringsbrevet av 4. april 2000 ble det redegjort for bakgrunn og historikk for en ordning med prikkbelastning av førerkort. Hovedtrekkene i dette fremgår foran under pkt. 2.2. Det ble vist til behov for en utvidet lovhjemmel i vegtrafikkloven § 33, fordi grunnlaget for inndragningsvedtak etter det foreslåtte prikkbelastningssystemet ikke skal være en skjønnsmessig vurdering som i dag, men rettskraftig avgjorte forhold som har medført registrering av prikker. Det ble videre vist til at eventuell differensiering av prikkbelastning for førerkortinnehavere med og uten prøveperiode må få tilstrekkelig hjemmel, og at en forskrift om prikkbelastning som foreslått må anses å være noe annet og mer enn kun en utfylling av gjeldende § 33 med hjemmel i loven § 43.

For eventuelt å kunne kreve teorikurs ved inndragning av førerkort eller forut for tilbakelevering etter inndragning, kreves det også særlig hjemmel i vegtrafikkloven. Dette forholdet ble påpekt da den midlertidige forskriften av 6. oktober 1989 ble fastsatt, og det ble forutsatt at det senere skulle fremmes forslag om en slik endring i vegtrafikkloven. Da den midlertidige forskriften ble opphevet, bortfalt også behovet for en slik endring.

I forslaget til nytt første ledd i § 33 nr. 1 gis Kongen myndighet til å fastsette forskrift med nærmere bestemmelser om en prikkbelastningsordning ut fra de muligheter og begrensninger ordlyden innebærer. Det ble også foreslått en mindre tilføyelse i eksisterende første ledd som blir nytt annet ledd i paragrafen.

Følgende ordlyd ble foreslått:

«Kongen kan gi forskrift om at en som har førerkort kan få dette inndratt for bestemt tid, dersom vedkommende for bestemte straffbare handlinger har fått disse et bestemt antall ganger registrert i førerkortregisteret i løpet av en bestemt periode. Det kan for registrering i førerkortregisteret fastsettes ulik registrering i forhold til de ulike straffbare handlinger og i forhold til om vedkommende har førerkort med eller uten prøveperiode. Før vedkommende kan få tilbake førerkortet kan det bestemmes at vedkommende skal ha gjennomgått et fastsatt kurs.

Blir den som har førerkort eller mopedførerbevis, ilagt straff eller domfelt for en straffbar handling, kan politimesteren eller den han gir myndighet i tilfeller som ikke omfattes av forskrift fastsatt etter første ledd treffe vedtak om inndragning av førerkortet eller mopedførerbeviset for nærmere fastsatt tid eller for alltid, dersom hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det. Det samme gjelder dersom innehaveren ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn.»

I samme høringsbrev ble det også fremlagt utkast til forskrift om prikkbelastning hjemlet i foreslått ny § 33 nr. 1 første ledd. Følgende hovedtyper av overtredelser ble foreslått å inngå i prikkbelastningsordningen:

  • diverse fartsovertredelser

  • kjøring i strid med trafikklyssignal

  • kjøring på eller over sperrelinje eller sperreområde

  • ulike typer ulovlig forbikjøring

  • brudd på vikepliktsregler

  • ilagt bot på kr. 1900 eller mer for overtredelse av kjøre- og hviletidsbestemmelsene, eller for kort avstand til forankjørende, eller overtredelse av vegtrafikkloven § 3.

Den enkelte overtredelse ble foreslått registrert med to prikker, med unntak av fartsovertredelser i det nedre skikt av ordningen, som registreres med en prikk. En handling som innebærer overtredelse av flere av de forhold som omfattes av ordningen, ble foreslått registrert som en overtredelse. Det ble foreslått skriftlig varsel til fører snarest etter at vedkommende er registrert med fire prikker i et sentralt register administrert av Vegdirektoratet.

Etter forslaget skulle politimesteren vedta inndragning av førerkort fra fører som får registrert 6 prikker i løpet av tre år. Inndragningstiden skulle være seks måneder. Etter inndragningstiden slettes prikkene i registeret. Inndragningsvedtaket skal kunne påklages. Forskriften begrenses til å gjelde personer som er fast bosatt i Norge og som fører motorvogn hvor vedkommende må ha førerkort.

Det ble særskilt anmodet om høringsinstansenes syn på dobbel prikkbelastning av innehaver av førerkort med prøveperiode og hvorvidt ordningen bør inneholde krav om trafikkurs som følge av vedtak om inndragning av førerkortet.