Ot.prp. nr. 72 (1999-2000)

Om lov om endringer i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn for lovforslaget

Sametinget ble opprettet i medhold av lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Sametinget er et samisk folkevalgt organ, valgt av og blant samer. Valg til Sametinget holdes hvert 4. år som direkte valg på samme dag som Stortingsvalget. Det første valg ble avholdt høsten 1989, og Sametinget ble for første gang åpnet 9. oktober 1989 av Hans Majestet Kong Olav. Samtidig som Sametinget trådte i funksjon, ble det tidligere Norsk Sameråd nedlagt.

Sametingets 39 representanter fra landets 13 valgkretser samles ordinært 4 ganger i året, og plenumssamlingene varer én uke. Sametinget har sin hovedadministrasjon i Karasjok.

Sametingets forretningsorden § 10 fastsetter at Sametinget velger et sametingsråd til ledelse og drift av Sametingets virksomhet. Sametingsrådet skal være sammensatt av en president, visepresident og 3 medlemmer. President og visepresident er også leder og nestleder av Sametinget. I § 13 i forretningsordenen heter det at valg av sametingsråd har gyldighet for Sametingets valgperiode, med mindre Sametinget avsetter rådet som følge av mistillit. Dersom dette skjer velges nytt råd etter reglene i § 10. Dette innebærer at et flertall i Sametinget gjennom vedtak kan avsette Sametingsrådet, og dermed president og visepresident, med øyeblikkelig virkning.

Stillingen som president i Sametinget ble opprettet våren 1990. Stillingen ble innplassert i statens lønnsregulativ i lønnsplan 10.380 administrativ stilling (stillingskode 0372). Dette innebar at stillingen som president i Sametinget fremsto som om den var en fast stilling i staten, og at innehaveren av denne stillingen måtte anses å være en statstjenestemann med de rettigheter og plikter som en statstjenestemann innehar. Dette er imidlertid ikke i samsvar med innholdet i stillingen. Sametingets president er et politisk ombud som reguleres av Sametingets forretningsorden.

Den løsning som da ble valgt, var utelukkende motivert av behovet for at professor O. H. Maggas pensjonsrettigheter ikke skulle gå tapt på grunn av hans ombud som Sametingets valgte president. Etter lov om Statens pensjonskasse av 28. juli 1949 nr. 26 (pensjonsloven), § 5 første ledd, er det imidlertid bare arbeidstakere tilsatt i statens tjeneste som har rett og plikt til medlemskap i Statens pensjonskasse. Stortinget kan, etter lovens § 5 andre ledd, bestemme at arbeidstakere i en virksomhet utenfor statstjenesten skal være medlemmer av Pensjonskassen og kan fastsette særlige regler om dette. Departementet kan treffe slikt midlertidig vedtak. Dette er ikke gjort for så vidt gjelder Sametingets president. Presidenten er således idag ikke knyttet til noen pensjonsordning gjennom sitt verv.