3 Tiltak for å bedre konkurransen i markedet for fripoliser og pensjonskapitalbevis

3.1 Gjeldende rett og bakgrunn for lovforslaget

Departementet sendte 1. juli 2008 forslag til tiltak for å bedre konkurransen i markedet for fripoliser og pensjonskapitalbevis på høring. Høringsforslaget omhandlet både forslag til lovendringer og forslag til forskriftsendringer. Høringsforslaget hadde sin bakgrunn i at Silver Pensjonsforsikring AS i brev til departementet 12. juni 2007 ga uttrykk for at det var behov for tiltak for å bedre konkurransen i markedet for forvaltning av fripoliser og pensjonskapitalbevis, og foreslo tiltak for å bedre konkurransen i dette markedet. Finansdepartementet ba 4. juli 2007 Kredittilsynet utarbeide et utkast til høringsnotat om tiltak som kunne bidra til å fremme konkurransen i markedet for forvaltning av fripoliser og pensjonskapitalbevis. Kredittilsynet oversendte et utkast til høringsnotat ved brev 29. oktober 2008. Departementets høringsnotat 1. juli 2008 bygget på utkastet fra Kredittilsynet.

Arbeidstaker som er medlem i en tjenestepensjonsordning og som slutter i foretaket uten rett til straks begynnende pensjon, opphører ved fratredelsen å være medlem i pensjonsordningen. Når arbeidstakeren fratrer, skal pensjonsordningen utstede en fripolise eller et pensjonskapitalbevis, jf. hhv. foretakspensjonsloven § 4-7 første ledd og innskuddspensjonsloven § 6-2 første ledd. Fripoliser eller pensjonskapitalbevis utstedes også i enkelte andre sammenhenger. I innskuddspensjonsordninger skal det utstedes pensjonskapitalbevis når arbeidstakeren slutter i foretaket ved oppnådd pensjonsalder. Fripoliser utstedes blant annet når en ytelsesbasert kollektiv pensjonsordning avvikles og erstattes av en innskuddspensjonsordning. Fripoliser og pensjonskapitalbevis kan også springe ut av kollektive ordninger som ikke går inn under foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven.

Fripoliser og pensjonskapitalbevis utgjør et eget rettsforhold mellom innehaveren av fripolisen eller pensjonskapitalbeviset og institusjonen som forvalter midlene knyttet til fripolisen eller pensjonskapitalbeviset. De nærmere vilkår i en fripolise eller et pensjonskapitalbevis, for eksempel om en det er en forsikring med eller uten investeringsvalg, vil avhenge av utformingen av den kollektive ordningen fripolisen eller pensjonskapitalbeviset springer ut av. Rettighetene etter fripoliser og pensjonskapitalbevis skal sikres ved en egen premiereserve.

Den høye markedskonsentrasjonen og den lave kundemobiliteten i markedet for fripoliser og pensjonskapitalbevis kan tyde på at konkurransen ikke fungerer tilfredsstillende. Silver Pensjonsforsikring gjennomførte i 2005 en markedsundersøkelse blant fripolisekunder som viser at 63 prosent av kundene ikke vet hva en fripolise er.

3.2 Høring

Finansdepartementet sendte 1. juli 2008 på høring forslag til tiltak for å bedre konkurransen i markedet for fripoliser og pensjonskapitalbevis. Høringsfristen var 31. oktober 2008. Følgende høringsinstanser ble tilsendt forslaget:

Alle departementene

Akademikerne

Aksjonærforeningen i Norge

AktuarKonsulenters Forum

Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Banklovkommisjonen

Bedriftsforbundet

Brønnøysundregistrene

Coop Norge

Datatilsynet

De selvstendige kommunale pensjonskasser

Den Norske Advokatforening

Den Norske Aktuarforening

Den norske Revisorforening

Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen

Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo

Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø

Finansforbundet

Finansieringsselskapenes forening

Finansnæringens Hovedorganisasjon

Folketrygdfondet

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

HSH

Handelshøyskolen BI

Konkurransetilsynet

Kredittilsynet

KS

Landsforeningen for trafikkskadde

Landsorganisasjonen i Norge

Likestillingsombudet

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

Norges Bank

Norges Bondelag

Norges Eiendomsmeglerforbund

Norges Fondsmeglerforbund

Norges Handelshøyskole

Norges Ingeniørorganisasjon

Norges Juristforbund

Norges Kommunerevisorforening

Norges Rederiforbund

Norges Røde Kors

Norsk Bedriftsforbund

Norsk Sjøoffisersforbund

Norsk Tillitsmann ASA

Norske Forsikringsmegleres Forening

Norske Pensjonskassers Forening

NTL-Skatt

Næringslivets Hovedorganisasjon

Oljeindustriens Landsforening

Oslo Børs

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Riksrevisjonen

Rikstrygdeverket

Silver Pensjonsforsikring AS

Siviløkonomene

Skattebetalerforeningen

Skattedirektoratet

Skatterevisorenes Forening

Sparebankforeningen i Norge

Statens Pensjonskasse

Statistisk sentralbyrå

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Unio

Verdipapirfondenes Forening

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

ØKOKRIM

Økonomiforbundet

Følgende instanser har gitt merknader til høringen:

Barne- og likestillingsdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Akademikerne

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Den norske Aktuarforening

Finansnæringens Hovedorganisasjon

Finansportalen

Forbrukerrådet

Gabler og Partners AS

HSH

Konkurransetilsynet

Landsorganisasjonen i Norge

Norske Pensjonskassers Forening

Næringslivets Hovedorganisasjon

Silver Pensjonsforsikring AS

Statistisk Sentralbyrå

Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har merknader:

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forsvarsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justisdepartementet

Kunnskapsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Likestillings- og diskrimineringsdepartementet

Miljøverndepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Utenriksdepartementet

Brønnøysundregistrene

Coop

Datatilsynet

Den norske Revisorforening

NAV - Arbeids- og velferdsdirektoratet

Regjeringsadvokaten

3.3 Oppsigelsesfrist for fripoliser og pensjonskapitalbevis

3.3.1 Gjeldende rett

Etter forsikringsvirksomhetsloven er oppsigelsesfristen for kollektive pensjonsordninger to måneder fra oppsigelsen er mottatt med mindre lengre frist er avtalt, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 11-5 første ledd. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for fripoliser og pensjonskapitalbevis, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 11-13 annet ledd. Dagens regler er fastsatt ut fra det hensyn at selskapene skal kunne foreta de nødvendige beregninger av forsikringstekniske størrelser som netto premiereserve, administrasjonsreserven, opparbeidede overskuddsmidler i løpet av året, tilleggsavsetninger og andel av kursreguleringsfond. Videre skal selskapet gis anledning til å realisere verdier som er nødvendig for å foreta oppgjør. For individuelle pensjonsavtaler som omfattes av lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning er oppsigelsesfristen en måned, jf. lov om individuell pensjonsordning § 1-5.

3.3.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsnotatet at oppsigelsesfristen for fripoliser og pensjonskapitalbevis reduseres fra to måneder til en måned. Bakgrunnen for forslaget var at en kortere oppsigelsesfrist kan legge til rette for en mer effektiv konkurranse. I tillegg ble det sett hen til at oppsigelsesfristen for individuelle pensjonsavtaler etter lov 27. juni 2008 nr. 62 er en måned, og at det bør være samme oppsigelsesfrist for fripoliser og pensjonskapitalbevis. Det ble ikke foreslått å endre oppsigelsesfristen for kollektive ordninger.

3.3.3 Høringsinstansenes merknader

Norske Pensjonskassers Forening mener oppsigelsesfristen ikke bør reduseres fra to måneder til en måned. I høringsuttalelsen skriver Norske Pensjonskassers Forening:

«Norske Pensjonskassers Forening viser til forsikringsvirksomhetslovens forarbeider og mener at oppsigelsesfristen for fripoliser bør forbli på to måneder slik den nå er etter gjeldende rett. Sammenligningen med oppgjørsfristen for individuelle pensjonsordninger vurderes som mindre relevant. Det vil kunne være tidkrevende å foreta de nødvendige forsikringstekniske beregninger og det vil kunne være påkrevet å foreta verdirealisering.»

De øvrige høringsinstansene er i hovedsak positive til at oppsigelsesfristen for pensjonskapitalbevis og fripoliser reduseres fra to til en måned.

3.3.4 Departementets vurdering

Etter departementets syn vil en kortere oppsigelsesfrist legge til rette for en mer effektiv flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis, og således være positivt for konkurransen i markedet for fripoliser og pensjonskapitalbevis. Det er etter departementets syn naturlig at oppsigelsesfristen for fripoliser og pensjonskapitalbevis er den samme som for individuelle pensjonsavtaler som omfattes av lov om individuell pensjonsordning, hvor oppsigelsesfristen er en måned.

Departementet deler ikke Norske Pensjonskassers Forenings syn på at oppsigelsesfristen på to måneder bør opprettholdes av hensyn til at det vil kunne være tidkrevende å foreta de nødvendige forsikringstekniske beregninger og for å kunne foreta verdirealisering. Dette er hensyn som etter departementets vurdering først og fremst vil være relevant ved flytting av kollektive pensjonsavtaler hvor det kan være betydelige midler knyttet til ordningen. De midler som er knyttet til en fripolise eller et pensjonskapitalbevis vil gjennomgående utgjøre mindre beløp. Det vil neppe være nødvendig for selskapene å realisere midler til kontanter for å kunne overføre beløp av denne størrelsesorden. Selskapene må selv sørge for å ha tilfredsstillende likviditet til pensjonsutbetalinger, flytting m.v. Heller ikke de forsikringstekniske beregningene av midlene som skal overføres vil etter departementets syn være så kompliserte at de ikke kan gjennomføres i løpet av en måned. Departementet foreslår derfor at forsikringsvirksomhetsloven § 11-13 første ledd endres i tråd med høringsforslaget slik at oppsigelsesfristen for fripoliser og pensjonskapitalbevis reduseres fra to måneder til en måned.

Bestemmelsen om at oppsigelsesfristen ved flytting av individuelle pensjonsavtaler som omfattes av lov om individuell pensjonsordning er en måned, følger av lov om individuell pensjonsordning § 1-5. Departementet foreslår at en bestemmelse om at oppsigelsesfristen ved flytting er en måned, også tas inn i forsikringsvirksomhetsloven § 11-14, som omhandler flytting av alle typer individuelle pensjonsavtaler. Regelen om en måneds flyttefrist vil dermed få anvendelse også for individuelle pensjonsavtaler som ikke omfattes av lov om individuell pensjonsordning.

Det vises til forslag til endring av forsikringsvirksomhetsloven § 11-13 første ledd og § 11-14 første ledd.

3.4 Flyttegebyr

3.4.1 Gjeldende rett

Etter forsikringsvirksomhetsloven § 11-5 fjerde ledd skal foretaket betale et flyttegebyr til dekning av kostnader som pensjonsinnretningen har når kontrakten avsluttes og overføres til en annen pensjonsinnretning. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for fripoliser, pensjonskapitalbevis og individuelle pensjonsavtaler, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 11-13 og § 11-14. Det følger av forskrift 30. juni 2006 nr. 896 til forsikringsloven at maksimalsatsen for flytting av individuell livsforsikring eller pensjonsavtale er 200 kroner, jf. § 11-3 første ledd i forskriften. Tilsvarende maksimalsats gjelder for flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis.

3.4.2 Høringsforslaget

I høringen ba departementet om høringsinstansenes syn på om retten til å kreve flyttegebyr for individuelle pensjonsavtaler, herunder for fripoliser og pensjonskapitalbevis, bør oppheves. En oppheving av retten til å kreve flyttegebyr for slike kontrakter krever en endring av forsikringsloven § 11-13 og § 11-14. I tillegg må § 11-3 i forskrift til forsikringsloven endres. Det ble i høringen ikke foreslått å oppheve retten til å kreve flyttegebyr ved flytting av kollektive pensjonsordninger, hvor flyttegebyret i dag er maks 5000 kroner, jf § 11-3 i forskrift til forsikringsloven.

3.4.3 Høringsinstansenes merknader

Høringsinstansene er delt i synet på om flyttegebyret for fripoliser og pensjonskapitalbevis bør oppheves. Akademikerne, Finansportalen, Forbrukerrådet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Konkurransetilsynet og Silver Pensjonsforsikring AS støtter forslaget om at flyttegebyret fjernes.

Arbeidsforeningen Spekter, Aktuarforeningen, FNH, HSH, Kredittilsynet, LO, Norges Bank og Norske Pensjonskassers forening støtter ikke forslaget om at flyttegebyret fjernes. Flere viser til at adgangen til å kreve flyttegebyr er sterkt begrenset i dag, og at en ytterligere begrensning neppe vil bedre konkurransen. En del av høringsinstansene viser til at det er rimelig at kostnader knyttet til flytting belastes de som flytter, og at det er urimelig at selskapets øvrige kunder skal dekke disse kostnadene.

FNH skriver i høringsuttalelsen:

«FNH støtter ikke forslaget og mener selskapene må kunne forbeholde seg retten til å kreve flyttegebyr for individuelle pensjonsprodukter, uavhengig av om de utgår fra tjenestepensjonsordninger eller er opprettet individuelt.

Danica Pensjon, Frende Livsforsikring, Gjensidige Pensjonsforsikring, Handelsbanken Liv og KLP støtter forslaget om at retten til å kreve flyttegebyr for fripoliser oppheves.»

FNH skriver også i høringsuttalelsen at det ikke bør være forskjeller i flyttegebyret for vanlige individuelle pensjoner og for fripoliser og pensjonskapitalbevis, blant annet fordi lov om individuell pensjonsordning åpner for sammenslåing av produkter som utgår fra kollektive tjenestepensjonsordninger og produkter som opprettes individuelt.

Kredittilsynet skriver i høringsuttalelsen:

«Spørsmålet om retten til å kreve flyttegebyr for individuelle kontrakter bør oppheves er behandlet i Kredittilsynets brev av 29. oktober 2007. Etter gjeldende rett er adgangen til å kreve flyttegebyr allerede sterkt begrenset. Kredittilsynet anser ikke at en ytterligere begrensning i denne adgangen vil bedre konkurransen i markedet for fripoliser og pensjonskapitalbevis.»

Kredittilsynet viser i sitt utkast til høringsnotat av 29. oktober 2007 likevel til at Kredittilsynet har fått opplyst at de sentrale aktørene i fripolisemarkedet ikke krever gebyr ved flytting av fripoliseavtaler og at dette skulle tilsi at en lovfesting av praksis ikke er problematisk.

3.4.4 Departementets vurdering

Etter departementets vurdering er det på den ene side rimelig at kunder som velger å flytte kontrakten belastes et flyttegebyr. For å legge til rette for en mer effektiv flytting har det på den annen side vært ansett som nødvendig å fastsette maksimalsatser for hvor høyt flyttegebyr selskapene kan kreve. Den øvre grensen for flyttegebyret har vært den samme i nærmere 20 år. Kredittilsynet viser i sitt utkast til høringsnotat av 29. oktober 2007 til at det er grunn til å tro at de reelle flyttekostnadene langt overstiger 200 kroner. Adgangen til å kreve flyttegebyr er således allerede begrenset. De flyttekostnadene som ikke dekkes av flyttegebyret, må dekkes av de gjenværende kundene gjennom betaling av administrasjonskostnader.

Etter departementets vurdering må forslaget om å fjerne flyttegebyret for fripoliser og pensjonskapitalbevis ses i sammenheng med at det i dag i svært liten grad forekommer flytting i dette markedet. I et marked med mer flytteaktivitet ville det nok ha vært mer naturlig å opprettholde dagens system hvor den som flytter betaler en andel av flyttekostnadene selv. Slik situasjonen er, mener departementet imidlertid at hensynet til å legge til rette for økt flytting og økt konkurranse tilsier at flyttegebyret fjernes. Etter departementets vurdering vil en fjerning av flyttegebyret kunne bidra til at konkurransen i markedet for fripoliser og pensjonskapitalbevis bedres noe. En bedring av konkurransen vil på sikt også kunne komme forsikringstakere som ikke flytter fripolisen og pensjonskapitalbeviset til gode, ved at selskapene blir mer bevisste på sin kostnadsbruk og på oppnådd avkastning på disse kontraktene.

Etter departementets vurdering, som også FNH viser til i sin høringsuttalelse, bør reglene om flyttegebyr være like for hhv. individuelle pensjonsavtaler (som opprettes individuelt) og fripoliser og pensjonskapitalbevis (som utgår fra en kollektiv tjenestepensjonsordning). Dette har sammenheng med at det i lov om individuell pensjonsordning er åpnet for sammenslåing av individuelle produkter og produkter utgått fra kollektive tjenestepensjonsordninger. Slik sammenslåing forutsetter at kontraktene forvaltes i samme selskap. Dette betyr at kontrakter kunden har i andre selskaper må flyttes til det selskapet hvor kunden ønsker en samlet forvaltning. Dersom flytting av individuelle kontrakter belastes med flyttegebyr, mens flytting av fripoliser og pensjonskapitalbevis ikke belastes med flyttegebyr, vil dette kunne gi føringer på hvilket selskap kunden velger. Reglene om flyttegebyr bør derfor være de samme for individuelle pensjonsavtaler og for fripoliser og pensjonskapitalbevis.

Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at flyttegebyret ved flytting av fripoliser, pensjonskapitalbevis og individuelle pensjonsavtaler bør fjernes, selv om gebyret er relativt lavt i dag. Gjennomføring av departementets forslag krever en endring av forsikringsvirksomhetsloven § 11-13 annet ledd og § 11-14 annet ledd, ved at en tar ut henvisningene i disse bestemmelsene til at reglene om flyttegebyr i lovens § 11-5 gjelder tilsvarende. I tillegg må § 11-3 første ledd i forskrift til forsikringsloven endres.

Det vises til forslag til endring av forsikringsvirksomhetsloven § 11-13 annet ledd og § 11-14 annet ledd.

3.5 Betaling ved overføring av midler etter fristen

3.5.1 Gjeldende rett

Ved oppsigelse av en forsikringskontrakt for flytting til en annen pensjonsinnretning, skal midlene knyttet til kontrakten overføres til den nye pensjonsinnretningen. Det følger av forsikringsvirksomhetsloven § 11-6 at pensjonsinnretningen skal overføre midlene til den nye pensjonsinnretningen ved utløpet av oppsigelsesfristen. Fristen for å overføre midlene (oppgjørsfristen) er likevel to måneder etter oppsigelsesfristens utløp, dersom midlene utgjør over 300 millioner kroner. Pensjonsinnretningene kan ved avtale fastsette en annen frist for etteroppgjør enn det som følger av forsikringsvirksomhetsloven § 11-6, jf. bestemmelsens annet ledd.

Det følger av forsikringsvirksomhetsloven § 11-9 annet ledd at det ved overføring av midler etter oppsigelsesfristen skal svares avkastning av midlene fra utløpet av oppsigelsesfristen og fram til den dag midlene blir overført til den nye pensjonsinnretningen. Avkastningen skal beregnes etter renten på folioinnskudd i Norges Bank tillagt to prosentenheter, med mindre en høyere rente avtales mellom pensjonsinnretningen. Kjernen i anvendelsesområdet av § 11-9 annet ledd er de tilfeller der loven åpner for at oppgjør skjer etter utløpet av oppsigelsesfristen (dvs. der midlene overstiger 300 mill. kroner), og ikke de tilfeller der selskapet oversitter oppgjørsfristen. Ordlyden i forsikringsvirksomhetsloven § 11-9 annet ledd sondrer imidlertid ikke mellom de tilfeller der pensjonsinnretningen har utsatt oppgjørsfrist (dvs. der midlene overstiger 300 mill. kroner) og de tilfeller der oppgjørsfristen er sammenfallende med utløpet av oppsigelsesfristen. Etter sin ordlyd hjemler bestemmelsen derfor også beregning av avkastning i de tilfeller der pensjonsinnretningen oversitter oppgjørsfristen.

3.5.2 Høringsforslaget

Kredittilsynet viste i sitt utkast til høringsnotat til at det i utgangspunktet skal beregnes forsinkelsesrente ved oversittelse av oppgjørsfristen. Departementet foreslo i høringsnotatet en endring av forsikringsvirksomhetsloven § 11-9, som gikk ut på at det ved forsinket betaling skulle kreves avkastning etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling mv. I høringsbrevet skrev departementet:

«For å gi selskapene sterkere insentiv til å overholde disse fristene, foreslås det at avkastningen som skal beregnes ved oversittelse av fristen for overføring bør beregnes etter lov av 17. desember 1976 om renter ved forsinket betaling m.m.»

Begrunnelsen for forslaget var å sette press på at oppgjøret skal skje til rett tid.

3.5.3 Høringsinstansenes merknader

Aktuarforeningen skriver at de ikke ser hvordan et slikt forslag skal fremme konkurransen i markedet for fripoliser. FNH støtter ikke forslaget om å innta en særlig bestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven ved å angi at forsinkelsesrenter ved oversittelse av fristen for overføring skal følge lov om renter ved forsinket betaling. FNH skriver at de tolker det slik at dette allerede er innført i forsikringsvirksomhetsloven § 11-6 ved at det kun er gitt andre regler for renter ved overføring av midler på over 300 millioner kroner.

Akademikerne, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Finansportalen, Forbrukerrådet, HSH, Konkurransetilsynet, LO og NHO støtter forslaget om at det skal beregnes renter etter lov om forsinket betaling dersom kontraktene ikke oversendes innen fristen.

3.5.4 Departementets vurdering

Både Kredittilsynet og FNH legger til grunn at forsinkelsesrenteloven vil komme til anvendelse i de tilfeller der det avgivende selskap oversitter oppgjørsfristen og dette ikke skyldes forhold på forsikringstakers eller det mottakende selskaps side. Departementet er enig i dette. Etter departementets vurdering kan det være behov for en presisering i forsikringsvirksomhetsloven av at det skal svares forsinkelsesrente i slike tilfeller.

Etter departementets vurdering må kostnadene ved betaling av forsinkelsesrente være å anse som administrasjonskostnader for selskapet. Selskapet vil da ha motivasjon til å begrense kostnadene ved betaling av forsinkelsesrente gjennom ønsket om å holde administrasjonskostnadene lave av konkurransemessige årsaker, samt ved det forhold at selskapet selv bærer risikoen for et negativt administrasjonsresultat. Det vil si at selskapet må belaste sin egenkapital for å dekke et eventuelt negativt administrasjonsresultat.

Et vilkår for at det skal svares forsinkelsesrente, er at oversittelse av oppgjørsfristen ikke skyldes forhold på forsikringstakers eller det mottakende selskaps side. Departementet legger til grunn at det uansett om selskapet skal svare forsinkelsesrente eller ikke, skal beregnes avkastning av midlene fra utløpet av oppgjørsfristen og frem til midlene overføres til mottakende selskap, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 11-9 annet ledd. Avkastningen belastes avkastningsresultatet, dvs. forsikringskollektivet, i det avgivende selskapet. Slik regelen er søkt utformet, vil den beregnede avkastning som overføres i liten grad avvike fra faktisk avkastning på midlene, slik at forsikringskollektivet i hhv. det avgivende eller mottakende selskap verken vil ha fordeler eller ulemper av at selskapet overfører midler etter oppsigelsesfristen. Dersom avgivende selskap er i mislighold og skal svare forsinkelsesrente, vil denne komme i tillegg til beregnet avkastning etter forsikringsvirksomhetsloven § 11-9 annet ledd. Forsinkelsesrenten skal imidlertid belastes avgivende selskaps administrasjonsresultat, og ikke forsikringskollektivet i avgivende selskap.

Det vises til forslag til forsikringsvirksomhetsloven § 11-9 nytt tredje ledd.