2 Sammenslåing av verdipapirfond

2.1 Gjeldende rett og bakgrunn for lovforslaget

Lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) har ikke regler om adgang til å slå sammen verdipapirfond. Etter gjeldende rett må et forvaltningsselskap som ønsker å redusere antall fond det forvalter enten avvikle fond eller overføre forvaltningen av fond til et annet forvaltningsselskap, jf. verdipapirfondloven § 4-13.

Kredittilsynet har tidligere gitt flere tillatelser til overføring av verdier i et overdragende fond til et overtakende fond. Kredittilsynet stilte en rekke vilkår for å tillate slik sammenslåing. Adgangen til sammenslåing var basert på en analogi fra verdipapirfondloven § 4-13 annet ledd. Denne bestemmelsen regulerer etter sin ordlyd avvikling, og ikke sammenslåing, av fond.

I mars 2007 stadfestet Finansdepartementet tre vedtak fattet av Kredittilsynet om avslag på søknader om sammenslåing av verdipapirfond. Kredittilsynet hadde i disse sakene begrunnet avslaget med at de vilkårene tilsynet hadde etablert for sammenslåing ikke var oppfylt. Avslagene ble påklaget til Finansdepartementet. Finansdepartementet stadfestet vedtakene om avslag, men begrunnet dette med at verdipapirfondloven ikke gir adgang til sammenslåing av verdipapirfond.

Etter avgjørelsen i klagesakene har finansnæringen tatt til orde for lovendring, slik at det åpnes for sammenslåing av verdipapirfond. Kredittilsynet har også fremholdt at det er behov for at forvaltningsselskaper kan slå sammen verdipapirfond. Behovet for å kunne slå sammen verdipapirfond har blant annet sammenheng med strukturendringer i finansnæringen. Når forvaltningsselskaper for verdipapirfond fusjoneres vil det kunne være behov for å slå sammen verdipapirfondene selskapene forvalter for å samordne fondstilbudet. I tillegg kan det være et behov for å slå sammen verdipapirfond for å unngå fondsstrukturer som er etablert for å tilby ulike markedssegmenter ulike vilkår. Dersom det ikke er tilstrekkelig etterspørsel etter et fond kan det være ønskelig for forvaltningsselskaper å rydde opp i fondsstrukturen og slå sammen fond.

På bakgrunn av innspill Finansdepartementet fikk etter avgjørelsen av de tre klagesakene i mars 2007 utarbeidet Finansdepartementet et høringsnotat med forslag til en ny bestemmelse i verdipapirfondloven for å åpne for sammenslåing av fond. Finansdepartementets høringsnotat var basert på utkast til høringsnotat fra Kredittilsynet.

2.2 Høring

Finansdepartementet sendte 6. februar 2008 utkast til endringer av verdipapirfondloven for å åpne for sammenslåing av verdipapirfond på høring. Følgende instanser mottok forslaget:

Alle departementene

Akademikerne

Aksjonærforeningen i Norge

AktuarKonsulenters Forum

Banklovkommisjonen

Bedriftsforbundet

Brønnøysundregistrene

Datatilsynet

De selvstendige kommunale pensjonskasser (DSKP)

Den Norske Advokatforening

Den Norske Aktuarforening

Den norske Revisorforening

Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen

Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo

Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø

Finansforbundet

Finansieringsselskapenes forening

Finansnæringens Hovedorganisasjon

Folketrygdfondet

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

Handelshøyskolen BIHSH

Imarex Nos ASA

Konkurransetilsynet

Kredittilsynet

KS

Nord Pool ASA

Nordic Association of Energy Traders (NAET)

Nordisk Energimeglerforbund (NEBA)

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

Norges Bank

Norges Eiendomsmeglerforbund

Norges Fondsmeglerforbund

Norges Handelshøyskole

Norges Juristforbund

Norges Kommunerevisorforening

Norges Rederiforbund

Norsk Investorforum

Norsk Kraftforvalterforening

Norsk Tillitsmann ASA

Norsk Venture

Norske Finansanalytikeres Forening

Norske Forsikringsmegleres Forening

Norske Kredittopplysningsbyråers Forening

Norske Pensjonskassers Forening

NOS Clearing ASA

NTL-Skatt

Næringslivets Hovedorganisasjon

Oslo Børs

Regjeringsadvokaten

Revisjonssjefkretsen

Riksadvokaten

Riksrevisjonen

Rikstrygdeverket

Siviløkonomene

Skattebetalerforeningen

Skattedirektoratet

Skatterevisorenes Forening

Sparebankforeningen i Norge

Statens Pensjonskasse

Statistisk sentralbyrå

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Unio

Verdipapirfondenes forening

Verdipapirsentralen

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

ØKOKRIM

Økonomiforbundet

Følgende instanser har gitt merknader til høringen:

Den Norske Advokatforening

Den norske Revisorforening

Finansnæringens Hovedorganisasjon

Kredittilsynet

Norges Bank

Pensjonskasseforeningene

Skattedirektoratet

Sparebankforeningen

Verdipapirfondenes forening

Følgende instanser har opplyst at de ikke har merknader til høringen:

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Barne- og likestillingsdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Forsvarsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justisdepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Kunnskapsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Olje- og energidepartementet

Utenriksdepartementet

Brønnøysundregistrene

Datatilsynet

Konkurransetilsynet

Norges Eiendomsmeglerforbund

Næringslivets hovedorganisasjon

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Statistisk sentralbyrå

Økonomiforbundet

2.3 Arbeid i EU for å tilrettelegge for sammenslåing av fond

I EU pågår det arbeid for å tilrettelegge for sammenslåing av verdipapirfond gjennom en endring av UCITS-direktivet (Direktiv 85/611/EF). I EU-Kommisjonens «White Paper on Enhancing the Single Market Framework for Investment Funds» publisert 11. november 2006 gir Kommisjonen uttrykk for at adgang til sammenslåing av fond vil gi økt effektivitet og markedsintegrering. 1 Kommisjonen ønsker å legge til rette for rasjonalisering av fondslandskapet og samtidig sikre høy grad av investorbeskyttelse. 22. mars 2007 publiserte DG Internal Market et dokument som gir uttrykk for refleksjoner i forbindelse med en mulig fremtidig endring av UCITS-direktivet for å gi adgang til sammenslåing av fond. 2

16. juli 2008 ble EU-kommisjonens forslag til revidert UCITS-direktiv publisert (UCITS IV). 3 Kapittel VI artikkel 34 til 44 i forslaget omhandler sammenslåing av UCITS-fond. Forslaget innebærer at sammenslåing av UCITS-fond vil bli lettere. Det foreslås harmoniserte regler for vilkårene for tillatelse til sammenslåing av fond og regler om informasjon til investorene. Europa-parlamentet vedtok revidert UCITS-direktiv (UCITS IV) 13. januar 2009. 4 Artikkel 37 til 48 omhandler sammenslåing av verdipapirfond. Ministerrådet må også formelt godkjenne det nye direktivet før lovgivningsprosedyren i EU er avsluttet. Gjennomføringsfrist for UCITS IV i EU er 1. juli 2011.

2.4 Sammenslåing av verdipapirfond i andre europeiske lands rett

I Sverige er det adgang til å slå sammen verdipapirfond. Bestemmelser om dette er gitt i Lag om investeringsfonder (2004:46) kapittel 8 § 1. Sammenslåing krever tillatelse fra Finansinspektionen. Tillatelse til sammenslåing gis dersom det er forenelig med andelseierens interesser, fondene har likeartede plasseringsregler og fondsbestemmelser og sammenslåingen ikke må frarådes ut fra allmenne hensyn.

Systemet for kollektive investeringsordninger i Danmark avviker fra det norske. Danske investeringsforeninger er selvstendig juridiske enheter. Slike enheter kan fusjonere, og aksjelovenes bestemmelser om fusjon gjelder da tilsvarende, jf. Bekentgørelse af lov om investeringsforeninger og specialforeninger samt andre kollektive investeringsordninger mv. kapittel 12 § 78. Det kreves kvalifisert flertall på generalforsamling for fusjon av investeringsforeninger. I tillegg kreves godkjennelse fra Finanstilsynet.

Også i Finland er det adgang til sammenslåing av verdipapirfond. Dette reguleres i Act on Common Funds kapittel 16. To fond kan slås sammen så fremt investeringsmandatet i de to fondene er tilnærmet like. Forvaltningsselskapet skal sette opp forslag til sammenslåingsavtale som må godkjennes av styret i forvaltningsselskapet. Sammenslåing krever i tillegg godkjennelse fra Finansinspektionen. Det følger av den engelske oversettelsen av the Act on Common Funds at sammenslåingen ikke kan godkjennes av Finansinspektionen «if the merger cannot be considered to be for the benefit of the unitholders [...]».

I Irland er det også adgang til å slå sammen verdipapirfond. Sammenslåing krever tillatelse fra «The Irish Financial Regulator». «Financial Institutions and Fund Authorisation»-enheten av «the Financial Regulator» har publisert retningslinjer for sammenslåing av fond. 5 Det fremgår her at hovedmålsetningene når en søknad behandles er å forsikre at: «unitholders are properly consulted and their interests properly protected; the requirements of the relevant legislation are complied with; and any such proposal is conductive to the properly and orderly regulation of the industry in the State». «The Financial Regulator» kan nekte å godkjenne en sammenslåing dersom «it is of the opinion that to do so is not in the public interest, the best interest of the unitholders and/or the appropriate and prudent regulation of the business of CIS».

2.5 Bør det åpnes for sammenslåing av verdipapirfond?

2.5.1 Forslaget i høringsnotatet

Hensyn for og imot sammenslåing av verdipapirfond er drøftet i høringsnotatet punkt 3. Her uttales følgende:

«Hensynet til kostnadseffektivitet kan tale for at det gis adgang til sammenslåing av fond. Fra bransjen har det blant annet vært pekt på behovet for å slå sammen fond som følge av sammenslåinger og oppkjøp mellom forvaltningsselskaper som har ført til at et forvaltningsselskap forvalter flere fond med svært likt investeringsmandat. Kredittilsynet viser også til at forvaltningsselskapene etter en tid med overetablering av fond, har erkjent at det har vært etablert for mange fond, med tilhørende driftskostnader. Sammenslåing vil derfor kunne gi effektiviseringsgevinster. Tilsvarende momenter som taler for en adgang til fusjon av fond påpekes også av EU Kommisjonen. EU Kommisjonen har blant annet vist til at den gjennomsnittlige størrelsen på verdipapirfond i EU er liten, slik at stordriftsfordeler ikke utnyttes.

Dersom et verdipapirfond har flere innløsninger enn nytegninger, og fondet således mister den finansielle kraften som anses nødvendig for å oppfylle fondets formål, kan det også være ønskelig å fusjonere fondet med et annet fond.»

Forvaltingsselskaper kan, som alternativ til å slå sammen to fond, velge å avvikle et fond og invitere andelseierne til å tegne seg i et annet fond. Høringsnotatet har følgende omtale av forhold knyttet til avvikling av fond:

«For det første vil en avvikling innebære at andelseierne gis oppgjør. Forvaltningsselskapet påtar seg dermed en høyere risiko for å tape kunder, sammenlignet med en sammenslåing der andelseierne fortsetter som andelseiere i et nytt fond. For det andre vil det normalt være en fordel for andelseierne å slippe en skattemessig realisasjon dersom andelseieren har til hensikt fortsatt å investere i verdipapirfond. En adgang til å fusjonere verdipapirfond innebærer at forvaltningsselskapene vil kunne gjennomføre rasjonalisering av fondsstrukturen uten at midlene må utbetales til andelseierne, og uten at det oppstår noen skattemessig realisasjon for andelseierne.»

I høringsnotatet tas også de konkurransemessige sidene ved å åpne for sammenslåing av verdipapirfond opp:

«Hensynet til konkurranse i sparemarkedet kan isolert sett tale mot at det gis adgang til sammenslåing av fond. Sannsynligheten for at forvaltningsselskapet får beholde sine kunder er større dersom selskapet kan fusjonere fond og dermed ikke må avvikle fondet, for så å invitere andelseierne til å tegne andeler i et nytt fond. Om forvaltningsselskapet må avvikle fondet, vil de tidligere andelseierne praktisk sett stå friere til å velge et annet investeringsmål eller en annen spareform. Dette vil kunne presse forvaltningsselskapene - og andre tilbydere av spareprodukter - til å levere bedre og billigere tjenester. Hensynet til konkurranse kan imidlertid også ivaretas ved at andelseierne får en ubetinget rett til innløsning ved fusjon og tilstrekkelig informasjon om de ulike alternativene og følgene av dem.»

2.5.2 Høringsinstansenes merknader

Samtlige av høringsinstansene som har gitt merknader til forslaget ( Den Norske Advokatforening, Den norske Revisorforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Kredittilsynet, Norges Bank, Pensjonskasseforeningene, Skattedirektoratet, Sparebankforeningen og Verdipapirfondenes forening) er positive til at det åpnes for sammenslåing av verdipapirfond.

Norges Bank påpeker at lovregler som forhindrer kostnadsreduksjon bør unngås, og at det derfor bør åpnes for sammenslåing av verdipapirfond. Videre uttaler Norges Bank at betydningen av en adgang til sammenslåing av fond vil øke dersom man får et velfungerende regelverk for differensiert forvaltningsgodtgjørelse innen et fond.

Flere høringsinstanser peker på de samme hensyn for adgang til å slå sammen fond som de hensyn som tas opp i høringsnotatet.

Skattedirektoratet påpeker at det må tas nærmere stilling til hvilke fond reglene om sammenslåing skal få anvendelse på, og uttaler i denne forbindelse følgende:

«Skatteloven §§ 11-1 og 11-2 stiller vilkår om at selskaper som deltar i fusjonen er «hjemmehørende» i Norge. Det må vurderes nærmere hvilke fond fusjonsreglene skal få anvendelse på. Vi viser til at verdipapirfondloven § 1-1 også omfatter utenlandske verdipapirfond som markedsføres i Norge. Etter våre opplysninger vurderer EU Kommisjonen om det skal åpnes opp for fusjon over landegrensene. Det vil også da måtte tas stilling til hvordan reglene rundt dette skal være både for selskaper og verdipapirfond.»

2.5.3 Departementets vurdering

Departementet viser til de vurderinger for og i mot adgang til sammenslåing av verdipapirfond som drøftes i høringsnotatet. Samtlige av høringsinstansene som har gitt merknader i høringen er positive til at det åpnes for sammenslåing av verdipapirfond.

I lys av de strukturendringer som har vært gjennomført i finansnæringen, hvor blant annet forvaltningsselskaper for verdipapirfond har blitt slått sammen eller kjøpt opp, er det etter departementets vurdering også behov for å kunne slå sammen verdipapirfond som disse selskapene forvalter. Dette vil kunne legge til rette for en mer hensiktsmessig og kostnadseffektiv fondsstruktur. Departementet viser også til at det er åpnet for sammenslåing av verdipapirfond i flere andre europeiske land. UCITS IV ble vedtatt i Europa-parlamentet 13. januar 2009, og det innføres her regler for å åpne for sammenslåing av fond. Etter departementets vurdering vil det være en fordel at man har en godt strukturert fondsnæring i Norge før nye EU-regler er på plass. Gjennomføringsfrist for UCITS IV i EU er 1. juli 2011.

Departementet foreslår på den bakgrunn at verdipapirfondloven endres slik at det gis adgang til å slå sammen verdipapirfond. Det foreslås en ny bestemmelse om sammenslåing av verdipapirfond i § 4-14 i verdipapirfondloven.

Verdipapirfondloven gjelder etter § 1-1 for verdipapirfond og forvaltningen av verdipapirfond. Loven gjelder også for utenlandske verdipapirfond som markedsføres i Norge, samt for utenlandske forvaltningsselskapers adgang til etablering og tjenesteyting i Norge. Det er ikke foreslått å gjøre unntak fra dette virkeområdet for bestemmelsen om sammenslåing av verdipapirfond.

Sammenslåing av verdipapirfond reiser skattemessige spørsmål. Dette gjelder særlig sammenslåing av utenlandske fond. Departementet vil senere komme tilbake med en vurdering av skattereglene på dette området. I den forbindelse vil innføring av skatteregler både for sammenslåing av norske og utenlandske fond som markedsføres i Norge bli vurdert.

2.6 Nærmere om vilkår for sammenslåing av verdipapirfond

2.6.1 Bakgrunn

Verdipapirfond har, til forskjell fra selskaper, ingen styrende organer hvor deltakerne - det vil si andelseierne - er representert. At fondet ikke har styrende organer innebærer blant annet at et verdipapirfond har en mer statisk karakter som økonomisk enhet enn et selskap.

Ved investering i verdipapirfond kan investoren formelt sett sies å inngå to avtaler; investeringsavtalen med fondet og forvaltningsavtalen med forvaltningsselskapet. Det er imidlertid nær sammenheng mellom disse avtalene. Investeringsavtalen er avgjørende for det mandat forvaltningsselskapet gis i forvaltningsavtalen. Forvaltningen skal være i samsvar med fondets investeringsmandat. Verdipapirfondet er, innenfor lovens rammer, regulert gjennom fondets vedtekter. Fondets vedtekter er en sentral del av investeringsavtalen mellom investoren og forvaltningsselskapet som forvalter fondet.

Det følger av avtalerettslige prinsipper at avtaler bare kan endres i den grad slik endringsadgang følger av avtalen. Det er etter verdipapirfondloven begrenset adgang til å endre fondets vedtekter. Adgang til endring av fondets vedtekter er regulert i verdipapirfondloven § 3-4 andre ledd.

Bestemmelsen stiller opp materielle og prosessuelle krav for at en vedtektsendring kan gjøres. Det materielle kravet er at endringen må «antas å være i andelseiernes interesse». Videre stilles det prosessuelle krav om tillatelse fra tilsynsmyndigheten, krav til styrets beslutning og krav til kunngjøring.

Reguleringen av fondets adgang til å endre fondets vedtekter bygger på avtalerettslige prinsipper om adgang til endring av inngått avtale, og skal ivareta hensynet til investorvern. Et av de bærende hensynene bak reguleringen er at andelseierne har gått inn i fondet på grunnlag av de vedtekter som forelå ved investeringstidspunktet. Dette taler for at det ikke bør være vesentlige forskjeller mellom forvaltningsavtalene for de fond som det er ønskelig å slå sammen. Etter Finansdepartementets vurdering vil det også gå på tvers av verdipapirfondlovens system å innføre adgang til sammenslåing av verdipapirfond som er større enn adgangen til å endre et fonds vedtekter.

2.6.2 Et flertall av de styremedlemmene som er valgt av andelseierne må ha stemt for sammenslåingen

2.6.2.1 Forslaget i høringsnotatet

Vilkåret om at et flertall av de styremedlemmene som er valgt av andelseierne har stemt for sammenslåingen er ikke særskilt drøftet i høringsnotatet utover utgangspunktet om at en bestemmelse om adgang til sammenslåing av verdipapirfond bør baseres på gjeldende regler for vedtektsendringer. Vilkår om at et flertall av de styremedlemmene som er valgt av andelseierne har stemt for en vedtektsendring følger av verdipapirfondloven § 3-4 annet ledd første punktum.

2.6.2.2 Høringsinstansenes merknader

Ingen av høringsinstansene har gitt merknader på dette punktet.

2.6.2.3 Departementets vurdering

Departementet er av den oppfatning at reglene for sammenslåing av verdipapirfond bør utformes på samme måte som reglene for vedtektsendringer i verdipapirfondloven § 3-4, fordi bestemmelsene i stor grad skal ivareta de samme hensynene. På denne bakgrunn foreslår departementet at en beslutning om sammenslåing av verdipapirfond bare er gyldig dersom et flertall av de styremedlemmene som er valgt av andelseierne, har stemt for sammenslåingen. Departementet viser til lovforslaget § 4-14 første ledd.

2.6.3 Godkjennelse fra tilsynsmyndigheten

2.6.3.1 Forslaget i høringsnotatet

Det er i høringsnotatet foreslått som vilkår for sammenslåing av verdipapirfond at tilsynsmyndigheten, i dette tilfellet Kredittilsynet, samtykker. Dette er foreslått ut fra at tilsvarende vilkår gjelder for vedtektsendringer, jf. verdipapirfondloven § 3-4. Dette er omtalt i høringsnotatet punkt 4.1.

2.6.3.2 Høringsinstansenes merknader

Den Norske Advokatforening(Advokatforeningen) stiller spørsmål ved hensiktsmessigheten av krav om offentlig godkjennelse, særlig ut fra de vilkårene som etter forslaget stilles til slik godkjennelse. Advokatforeningen mener at det er mer naturlig at styret i forvaltningsselskapet avgjør om en sammenslåing er i andelseiernes interesser enn at tilsynsmyndigheten gjør det.

De øvrige høringsinstansene har ikke merknader til forslaget om at en sammenslåing bør kreve godkjennelse av tilsynsmyndigheten.

2.6.3.3 Departementets vurdering

Verdipapirfondloven § 3-4 krever godkjenning fra Kredittilsynet for å endre et fonds vedtekter. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at UCITS-direktivet artikkel 4 nr. 4 forutsetter at enhver endring av verdipapirfondets vedtekter skal godkjennes av myndighetene. Det er etter departementets syn naturlig at det samme kravet stilles til sammenslåing av verdipapirfond. Hensynene til andelseierne er de samme i begge tilfeller, og det er naturlig å stille like vilkår for vedtektsendringer og for sammenslåing av verdipapirfond. Også UCITS IV, slik det ble vedtatt av Europaparlamentet, krever forhåndsgodkjenning av sammenslåingen fra kompetent myndighet, jf. artikkel 39 nr. 1.

I lys av høringen og i lys av det som følger av andre europeiske lands rett, se punkt 2.4, og UCITS IV foreslår departementet at sammenslåing av verdipapirfond skal kreve godkjenning fra tilsynsmyndigheten, se lovforslaget § 4-14 annet ledd.

2.6.4 Vilkår for at sammenslåing skal kunne godkjennes av tilsynsmyndigheten

2.6.4.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet er det foreslått to vilkår for å få godkjent sammenslåing av verdipapirfond. For det første kreves det at vedtektene i de fond som skal slås sammen i det vesentlige er like når det gjelder investeringsmandat. For det andre kreves det at sammenslåingen er i andelseiernes interesser. I tillegg kan tilsynsmyndigheten, etter lovforslaget, stille ytterligere vilkår for tillatelsen innenfor rammen av de to forannevnte vilkårene.

Vilkår om at vedtektene i det vesentlige må være like når det gjelder investeringsmandat

Vilkåret om at vedtektene i de fond som skal slås sammen i det vesentlige er like når det gjelder investeringsmandat er basert på de samme hensyn som det reglene for vedtektsendringer bygger på. I høringsnotatet er det uttalt følgende om dette vilkåret:

«Reguleringen av fondets adgang til å endre fondets vedtekter bygger på avtalerettslige prinsipper om adgang til endring av inngått avtale og skal ivareta hensynet til investorvern. Et av de bærende hensynene bak reguleringen er at andelseierne har gått inn i fondet på grunnlag av de vedtekter som forelå ved investeringstidspunktet.

Dette taler for at det ikke kan være vesentlige forskjeller mellom forvaltningsavtalene for fond som søkes fusjonert.»

Vilkår om at sammenslåingen må være i andelseiernes interesse

Vilkåret om at sammenslåingen må være i andelseiernes interesser er drøftet i høringsnotatet punkt 4.2. Her uttales følgende:

«Tillatelse bør bare kunne gis dersom tilsynsmyndigheten anser at sammenslåing må antas å være i andelseiernes interesser. Et slikt vilkår gir anvisning på en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering som må foretas av tilsynsmyndigheten uavhengig av hvor mange av styremedlemmene som er valgt av andelseierne som har stemt for fusjonen. Et tilsvarende krav gjelder også her i forhold til vedtektsendringer, jf. verdipapirfondloven § 3-4 annet ledd.

Andelseiernes interesser vil særlig være knyttet til nivået på forvaltningsgodtgjørelsen og på forventet avkastning og risiko. Full sikkerhet for at samtlige andelseiere skal vurdere sine interesser som vel ivaretatt, har man bare dersom de kan forvente minst like høy avkastning til samme eller lavere risiko og forvaltningsgodtgjørelse.

Et såpass strengt vilkår vil imidlertid kunne blokkere fusjoner som de fleste andelseiere trolig vil oppfatte som ønskelige. Mange vil for eksempel kunne se seg tjent med en vesentlig reduksjon i risiko som ikke forventes å gå nevneverdig på bekostning av avkastningen. Mange vil også kunne være villige til å akseptere en viss risikoøkning dersom denne motsvares av en tilstrekkelig økning i forventet avkastning. Det bør derfor være et vist rom for myndighetene til å utvise konkret skjønn. Etter departementets vurdering bør det ved utøvelse av slik skjønnsmyndighet særlig tas hensyn til andelseiere med lav vilje til å akseptere risiko.

Med mindre det kan sannsynliggjøres at en fondsfusjon gir betydelige fordeler i form av økt forventet avkastning eller redusert risiko, bør det kreves at ingen andelseier skal måtte betale høyere forvaltningsgodtgjørelse på grunn av fusjonen. Forvaltningsgodtgjørelsen i det rimeligste av de to fusjonerende fondene bør derfor i utgangspunktet danne et tak for nivået på forvaltningsgodtgjørelsen i det fusjonerte fondet. Ofte er det stordriftsfordeler i fondsforvaltning, og departementet antar at mulighetene for å realisere slike er en viktig drivkraft bak ønsket om fondsfusjoner. Etter departementets oppfatning bør andelseierne tilgodesees en rimelig andel av realiserbare kostnadsbesparelser gjennom redusert forvaltningsgodtgjørelse. Samtidig må forvaltningsselskapene kunne beholde tilstrekkelig av gevinsten til at samfunnsøkonomisk ønskelige fondsfusjoner faktisk gjennomføres.

Departementet bemerker at i følge forarbeidene til verdipapirfondloven § 3-4 om vedtektsendringer (Ot.prp. nr. 68 (1980-1981) s. 20 - 21) innebærer ikke vilkåret om at vedtektsendring må være i andelseiernes interesse, at tilsynsmyndigheten er avskåret fra å godkjenne for eksempel en forhøyelse av forvaltningsselskapets godtgjørelse når det er saklig grunnlag for det. Forhøyelsen kan for eksempel være nødvendig for at fondet skal kunne fortsette. Det er lagt til grunn i forarbeidene at «tilsynsmyndigheten må her ha mulighet for å kunne treffe en skjønnsmessig avgjørelse som tar utgangspunkt i andelseiernes interesser». Departementet mener at tilsvarende vurderinger må kunne gjøres gjeldende ved fusjon av fond. På bakgrunn av ovenstående drøftelse antar vi at det likevel sjelden vil være saklig grunn for forhøyelse av forvaltningsgodtgjørelse ved fondsfusjoner.

Ved fusjon må det også være et krav at fondet eller andelseierne ikke belastes noen kostnader, gebyrer eller lignende i forbindelse med fusjonen. Fondet skal følgelig ikke belastes transaksjonskostnader eller andre kostnader i forbindelse med at fondets investeringer realiseres. Andelseierne skal ikke avkreves vedtektsfestede innløsningskostnader dersom de velger å få utbetalt sin andel, og heller ikke omkostninger i forbindelse med tegninger i det overtakende fondet.»

Vilkår om at tilsynsmyndigheten kan stille ytterligere vilkår for tillatelsen

Det er i høringsnotatet også foreslått at tilsynsmyndigheten, innenfor rammene av de to vilkårene beskrevet over, kan stille vilkår for tillatelsen, jf. høringsnotatets lovforslag § 4-14 annet ledd.

2.6.4.2 Høringsinstansenes merknader

Vilkår om at vedtektene i det vesentlige må være like når det gjelder investeringsmandat

Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen) uttaler følgende i tilknytning til vilkåret om at vedtektene i det vesentlige må være like når det gjelder investeringsmandat:

«Det første vilkåret medfører at det i realiteten ikke vil bli snakk om en vedtektsendring av betydning, slik at de gjeldende bestemmelser i § 3-4 om vedtektsendringer ikke får stor betydning. Advokatforeningen antar at Finansdepartementet mener at reglene om endring av vedtekter ikke kommer til anvendelse, siden § 4-14 selv vil fastsette de formelle regler om hvem som beslutter en sammenslåing. Dersom vedtektene i fondene er forskjellige, må man formodentlig gjennom en endringsprosess i forbindelse med sammenslåingen, slik at begge regelsett kommer til anvendelse.»

Kredittilsynet har også en merknad til dette vilkåret, og uttaler i sin høringsuttalelse følgende:

«Fusjon av fond forutsetter som regel en eller flere vedtektsendringer. Kredittilsynet legger til grunn at forvaltningsselskapet i forkant av, eller som del av, en søknad om fusjon av fond må ha fått godkjent de nødvendige endringene i verdipapirfondet enten ved passivt samtykke fra andelseierne eller ved ordinær vedtektsendring, slik at vilkåret i utkastet til vpfl. § 4-14 første ledd bokstav a) om at vedtektene i de fond som skal slås sammen i det vesentlige er like når det gjelder investeringsmandatet, er oppfylt.»

Vilkår om at sammenslåingen må være i andelseiernes interesse

Til det andre vilkåret for godkjennelse, at sammenslåingen er i andelseiernes interesse, er det flere høringsinstanser som har merknader. Merknadene er i hovedsak knyttet til hvordan vilkåret skal praktiseres av Kredittilsynet.

Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen uttaler at de støtter forslaget til lovtekst der det stilles som vilkår for godkjennelse at sammenslåingen er i andelseiernes interesser. Begge organisasjonene gir samtidig uttrykk for at de slutter seg til Verdipapirfondenes forening sin høringsuttalelse når det gjelder hvordan vilkåret praktiseres.

Verdipapirfondenes forening uttaler bl.a. følgende i sin høringsuttalelse:

«I høringsnotatet er det foreslått som en forutsetning for fusjon at vedtektene er like eller tilnærmet like i de to fusjonerende fondene, og at fusjon først kan gjennomføres dersom Kredittilsynet etter en selvstendig vurdering anser at vedtektsendringen er til gunst for andelseier. Det sistnevnte kravet gjelder også for vedtektsendringer. Dette innebærer at vilkårene for fusjon materielt sett vil være tilnærmet like de vilkårene som gjelder for vedtektsendringer. Denne parallelliteten innebærer at tolkningen av dagens regler for vedtektsendring er av stor betydning for hvordan det foreslåtte fusjonsregelverket vil fungere i praksis.

Etter dagens regler er det både et prosessuelt og et materielt vilkår for at vedtekter skal kunne endres. For det første må et flertall av de andelseiervalgte representantene i forvaltningsselskapets styre samtykke til endringen. For det andre må vedtektsendringen godkjennes av tilsynsmyndigheten. En slik godkjenning kan bare gis dersom den antas å være i andelseiers interesse. Det er særlig tolkningen av det materielle vilkåret som er av interesse i denne sammenheng.

Bestemmelsen innebærer at Kredittilsynet må foreta en vurdering av den foreslåtte vedtektsendringen. Enkelte endringer, eksempelvis endringer knyttet til betingelser for å tegne seg i et fond, vil være uten betydning for eksisterende andelseiere, og er derfor enkle å ta stilling til. For andre vedtektsendringer, typisk endringer i forvaltningsmandat eller kostnadsstruktur, er vurderingen mer kompleks.

Vi antar at det neppe kan legges til grunn at det finnes en objektivt «riktig» vurdering av hvilke endringer som er til gunst for andelseierne, uavhengig av hva andelseierne selv måtte mene om spørsmålet. Fondet er summen av andelseierne, og hvis de er enige om at en endring er positiv, bør den anses som det - selv om andre måtte være uenige. Summen av hvordan andelseierne som gruppe oppfatter endringen bør dermed være avgjørende for om den anses å være til gunst i lovens forstand.

Om en endring av eksempelvis et fonds investeringsmandat av den enkelte andelseier oppleves å være til gunst eller ikke, vil henge sammen med hvilke forutsetninger andelseier har lagt til grunn for sitt erverv av andeler. En andelseier kan eksempelvis ha lagt vesentlig vekt på geografisk univers, mens en annen andelseier kan ha lagt vesentlig vekt på hvem som forvalter fondet eller måten det forvaltes på. Øverst på side 8 i høringsnotatet indikerer departementet at Kredittilsynet i sin skjønnsutøvelse bør se positivt på fondsfusjoner som medfører redusert risiko (hvert fall for en del av andelseierne) uten å gå nevneverdig utover forventet avkastning. Det kan hevdes at enhver endring som medfører økt diversifisering, altså redusert risiko, er i andelseiernes interesse. Men mange andelseiere kan også ha begrunnet sin investering nettopp i at fondet har begrenset diversifisering, for eksempel fordi fondet bare inngår som en byggestein i deres samlede portefølje, som også innehar deres samlede behov for diversifisering. De vil dermed kunne anse risikoreduserende endringer i det aktuelle fondet som negativt. Poenget med eksemplene over er å illustrere at det er så å si umulig for en tredjepart, slik Kredittilsynet vil være, å foreta en objektiv vurdering av om en vedtektsendring er i andelseiernes interesse, eller forutse hva fondets andelseiere vil mene. Tilsvarende kan gjelde for endring av kostnadsstruktur fra eksempelvis fast til differensiert forvaltningsgodtgjørelse.

De vanskeligheter som er beskrevet over medførte at fond i en periode i realiteten ikke fikk godkjent vedtektsendringer i fondenes mandater, og dermed heller ikke fondsfusjoner så fremt ikke de to fondenes investeringsmandater var svært like. Årsaken var at Kredittilsynet manglet nødvendige faktiske holdepunkter for den vurderingen de skulle gjøre. Siden det ikke kunne utelukkes at en ikke ubetydelig del av andelseierne kunne ha innvendinger - nærmest uansett hva endringen innebar, ble den praktiske konsekvensen at investeringsmandatet ikke kunne endres.

Som nevnt over la Kredittilsynet om sin praksis for om lag ett år siden. Praksisendringen innebærer at Kredittilsynet, før de avgjør om en endring er til gunst eller ikke, ber selskapene orientere sine andelseiere om den ønskede endringen og hvilke konsekvenser den får, Kredittilsynet vurderer i forkant den informasjon som sendes andelseierne, for å sikre at informasjonen er klar, entydig og fullstendig. Andelseierne skal i brevet oppfordres til å melde ifra dersom de ikke ønsker vedtektsendringen.

Den foreliggende praksis, som vi støtter, innebærer at dersom en stor andel av andelseierne (minimum 90 %) ikke framlegger innvendinger mot vedtektsendringen, vil endringen kunne godkjennes. Gjeldende praksis innebærer dermed, i motsetning til tidligere, at Kredittilsynet innhenter et faktisk grunnlag for den skjønnsmessige vurderingen loven krever. Det setter Kredittilsynet i stand til å foreta en mer materiell vurdering av vedtektsendringen enn hva som var tilfelle før det ble innført en praksis hvor andelseier ble gitt anledning til å ytre seg.

Vi oppfatter gjeldende praksis dit hen at Kredittilsynet ikke fatter noen endelig beslutning om endringen skal godtas før andelseierne er gitt adgang til å protestere. Vi antar at siden det er tale om å etablere et faktisk grunnlag for det skjønnet Kredittilsynet skal utøve, vil det ikke være noen sylskarp prosentvis grense for hvor stor motstanden må være blant andelseierne for Kredittilsynet vil kunne nekte å godta vedtektsendringen. Slik vi oppfatter det er poenget at Kredittilsynet skal få en formening om andelseierne generelt stiller seg nøytrale, evt. positive til endringen, samt at en begrenset andelseiergruppe ikke skal kunne stanse en endring den store majoriteten stiller seg nøytral eller positiv til. Kredittilsynet har uttalt at dersom andelseiere som representerer 10 % eller mer av forvaltningskapitalen er imot endringen, vil dette være tilstrekkelig til at endringen ikke kan godtas. I tråd med at det her er tale om en reell skjønnsmessig vurdering, antar vi at dersom andelseiere som tilsvarer mindre enn 10 % av forvaltningskapitalen stiller seg negative til en vedtektsendring, men hvor det ligger nært opptil 10%-grensen, vil det ikke uten videre være åpenbart at tilsynet akseptere en endring.

Den foreliggende praksis innebærer at de enkelte andelseiere får god tid til å vurdere forslaget (to måneder). og også god tid til å vurdere om de fortsatt ønsker å være andelseiere dersom de ikke ønsker endringen- men ikke vinner frem med sin innvending (tre måneder).

Vi ser at ved å kreve aktivt samtykke ville det faktiske grunnlaget for vurderingen kunne være enda sterkere fundert. Det bør imidlertid ikke oppstilles krav til prosessen som i praksis gjør det umulig å få gjennomført endringer. Investorer som stiller seg likegyldig til informasjonen, vil i mange tilfeller ikke ta bryderiet med å besvare, eller glemme å sende inn sitt svar - uten at det ligger bak noe bevisst ønske om å stanse vedtektsendringen. Erfaringsmessig vil det samme gjelde også for investorer som er positive til den foreslåtte endringen, og særlig hvis de bare har mindre beløp plassert i fondet. Forvaltningsselskapet kan selvsagt purre, men i mange fond vil det være titusener andelseiere, og erfaringsmessig vil muligheten for å oppnå flertallsavgjørelser basert på aktivt samtykke være illusorisk i massemarkedsfond. Kredittilsynets grunnlag for sin skjønnsutøvelse innebærer imidlertid at de som faktisk er imot vedtektsendringen, og som dermed har et incitament til å reagere, blir invitert til å gjøre det. Det stilles heller ikke strenge krav til hvor stor del av forvaltningskapitalen vedkommende alene eller sammen med andre andelseiere må representere for å få gjennomslag.

Basert på det ovenstående mener vi at Kredittilsynets etablerte praksis for vedtektsendringer representerer en balansert og god skjønnsutøvelse, og at praksisen - overført på fondsfusjoner - i realiteten medfører at slike fusjoner lar seg realisere og på et fornuftig grunnlag.

Hensikten med den foreslåtte lovendringen er å åpne for fondsfusjoner. Ved et forslag til lovendring, er det derfor viktig at departementet fremmer en lovhjemmel som ikke bare formelt men også reelt gir muligheter for fondsfusjoner. Vi støtter departementets lovforslag, betinget av at Kredittilsynet kan videreføre en skjønnsutøvelse basert på passivt samtykke i tilknytning til godkjenning av vedtektsendringer som gir reelle muligheter for fondsfusjoner.

Dersom departementet skulle være av den oppfatning at Kredittilsynets skjønnsutøvelse i tilknytning til passivt samtykke (eller en lett modifisert variant av denne) ikke er tilstrekkelig hjemlet i dagens verdipapirfondlov, vil vi anmode om at departementet samtidig med lovforslagene til fondsfusjoner fremmer et forslag til en lovendring som hjemler en prosess med passivt samtykke.»

Kredittilsynet har i høringen i all hovedsak sluttet seg til det foreslåtte utkastet til nye lov- og forskriftsbestemmelser. Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse nærmere beskrevet den praksisen for godkjennelse av vedtektsendringer som Verdipapirfondenes forening viser til. Kredittilsynet uttaler i denne forbindelse følgende:

«I forslaget til ny verdipapirfondlov § 4-14 første ledd bokstav b) fremgår det at tillatelse til sammenslåing av verdipapirfond bare kan gis når sammenslåingen antas å være i andelseiernes interesse. Dette er i samsvar med verdipapirfondloven § 3-4 annet ledd om at endringer i et fonds vedtekter bare kan godkjennes når endringen antas å være i andelseiernes interesse. Kredittilsynet presenterer i rundskriv 14/2007 endringer i forvaltningspraksis i forbindelse med vedtektsendringer. I henhold til rundskrivet kan vedtektsendringer som innebærer vesentlige endringer av fondet sitt opprinnelige investeringsmandat og/eller at fondet øker forvaltningsgodtgjørelsen, likevel godkjennes forutsatt at 90 prosent av andelseierne passivt samtykker. Forutsetningen er at forvaltningsselskapet følger den prosedyren som er beskrevet i rundskrivet. Kredittilsynet vil her understreke at Kredittilsynet ikke er bundet til å godkjenne vedtektsendringer selv om passivt samtykke er oppnådd, men at Kredittilsynet vil måtte foreta en konkret vurdering av om endringen er i andelseiernes interesse f.eks. dersom passivt samtykke er oppnådd med knapp margin.»

Kredittilsynet foreslo i sitt utkast til høringsnotat at det ble stilt som vilkår for å godkjenne en sammenslåing av verdipapirfond at forvaltningsgodtgjørelsen ikke ble økt som følge av sammenslåingen. Kredittilsynet har i høringen påpekt at dette ikke er stilt som vilkår i departementets lovforslag. Kredittilsynet uttaler også at de i sin tidligere praksis for godkjenning av sammenslåinger har lagt til grunn at forvaltningsselskapets inntjeningsmarginer ikke er blant de hensyn Kredittilsynet skal ivareta.

Vilkår om at tilsynsmyndigheten kan stille ytterligere vilkår for tillatelsen

Etter lovforslaget i høringsnotatet kan tilsynsmyndigheten, innenfor rammen av de to vilkårene som er drøftet over, stille vilkår for tillatelsen.

Kredittilsynet har i høringen uttalt at det legges til grunn at de vilkår som tidligere har vært stilt ved sammenslåing av fond vil kunne stilles med hjemmel i denne bestemmelsen. Ingen andre høringsinstanser har kommet med merknader på dette punktet.

2.6.4.3 Departementets vurdering

Vilkår om at vedtektene i det vesentlige må være like når det gjelder investeringsmandat

Vilkåret om at vedtektene i de fond som skal slås sammen i det vesentlige er like når det gjelder investeringsmandat, er basert på de samme hensyn som det reglene for vedtektsendringer bygger på. Departementet mener et slikt vilkår for sammenslåing av verdipapirfond er viktig ut fra hensynet til investorvern.

Dersom et forvaltningsselskap ønsker å slå sammen to fond med ulike vedtekter når det gjelder investeringsmandat, innebærer dette vilkåret, slik Kredittilsynet har påpekt i høringen, at forvaltningsselskapet i forkant av, eller som del av, en søknad om sammenslåing av fond må ha fått godkjent de nødvendige endringene i verdipapirfondets vedtekter, slik at vilkåret om at vedtektene i de fond som skal slås sammen i det vesentlige er like når det gjelder investeringsmandatet, er oppfylt.

Departementet opprettholder, i lys av høringen, forslaget om at vedtektene i de fond som ønskes sammenslått i det vesentlige må være like når det gjelder investeringsmandat, for at tilsynsmyndigheten skal kunne godkjenne sammenslåingen. Departementet viser til lovforslaget § 4-14 annet ledd nr. 1.

Vilkår om at sammenslåingen må være i andelseiernes interesse

Finansnæringens Hovedorganisasjon, Sparebankforeningen og Verdipapirfondenes forening har kommet med innspill til praktiseringen av regelverket. Disse høringsinstansene peker på at det er en forutsetning for å reelt sett kunne slå sammen verdipapirfond, dersom lovforslaget vedtas, at Kredittilsynets praksis for godkjenning av vedtektsendringer videreføres og at praksisen også gjøres gjeldende for vurderingen av andelseierens interesser når Kredittilsynet skal godkjenne sammenslåing av verdipapirfond.

Kredittilsynet har i rundskriv nr. 14/2007 beskrevet sin praksis for godkjenning av vedtektsendringer på følgende måte:

«Endring av forvaltningspraksisen ved vedtektsendringar frå aktivt til passivt samtykke, jf. verdipapirfondlovas § 3-4 2. ledd.

Vedtektsendringar som ikkje opplagt er i andelseigarane si interesse, fordi endringane inneber vesentlege endringar av fondet sitt opphavlege investeringsmandat og/eller at fondet si forvaltningsgodtgjersle blir auka, har tidlegare fått Kredittilsynet si godkjenning under føresetnad av aktivt samtykke frå samtlege andelseigarar. Kredittilsynet har nå endra denne praksisen. Dersom 90 prosent av andelseigarane passivt samtykkjer, kan ein rekne med godkjenning av denne typen endringer. Ein føresetnad er at forvaltningsselskapet følgjer prosedyren som er omtala nedanfor. Mindre vesentlege endringar, som ikkje medfører noka realitetsendring av vedtektene, vil bli behandla som tidlegare.

Prosedyren ved innhenting av passivt samtykke er som følgjer:

1. Søknad om vedtektsendring skal sendast til Kredittilsynet, saman med oppmoding om godkjenning av informasjonen som skal sendast til andelseigarane. Ved innhenting av passivt samtykke skal andelseiegarane informerast om kva for konsekvensar endringane vil ha for fondet sine eigenskapar, under dette forventa avkastning, risiko og kostnader.

2. Den godkjende informasjonen skal sendast til andelseigarane i brev. Andelseigarane skal ha ein frist på minst to månader frå utsendinga av brevet til å kome med innvendingar mot endringa.

3. Dersom andelseigarar som representerer 10 prosent eller meir av forvaltningskapitalen innan fristen som nemnt i punkt 2 seier seg usamde i endringane som er foreslåtte, og dermed ikkje aksepterer endringane, vil endringane ikkje kunne gjennomførast. Har det ikkje kome innvendingar frå andelseigarar som representerer minst 10 prosent av forvaltningskapitalen, skal andelseigarane utan ugrunna opphald informerast om at endringane vil tre i kraft. Det skal informerast i brev. Dette skal gjenta opplysningane som blei sende ut før innvendingsperioden og skal gjere greie for kva endringane medfører og kva for dato endringane vil tre i kraft.

4. Forvaltningsselskapa skal orientere Kredittilsynet om passivt samtykke er oppnådd. På bakgrunn av denne informasjonen kan Kredittilsynet avslutte behandlinga av søknaden om vedtektsendring.

5. Etter at brevet nemnt i punkt 3 er sendt ut, skal forvaltningsselskapet vente i tre månader i tillegg til tre veker kunngjeringsfrist etter lova, før endringa kan gjennomførast. Samtlege andelseigarar på tidspunktet for utløpet av innvendingsfristen skal i løpet av denne perioden på tre månader og tre veker, ha rett til kostnadsfri innløysing. Andelseigarane skal opplysast om denne retten i brevet.»

Kredittilsynets praksis går ut på at en kan regne med å få godkjent vedtektsendringer som ikke opplagt er i andelseiernes interesse, fordi endringene innebærer vesentlige endringer av fondet sitt opprinnelige investeringsmandat og/eller at fondet si forvaltningsgodtgjørelse blir øket, dersom 90 prosent av andelseierne passivt samtykker. Denne praksisen innebærer at andelseiernes syn tillegges avgjørende vekt dersom en vedtektsendring ikke opplagt er i andelseiernes interesse. Det følger av verdipapirfondloven § 3-4 annet ledd at godkjenning til vedtektsendring bare kan gis av tilsynsmyndigheten når endringen antas å være i andelseiernes interesser. Kredittilsynet understreker i sin høringsuttalelse at Kredittilsynet ikke er bundet til å godkjenne vedtektsendringer selv om passivt samtykke er oppnådd, men at Kredittilsynet vil måtte foreta en konkret vurdering av om endringen er i andelseiernes interesse. Departementet slutter seg til dette.

Slik verdipapirfondloven § 3-4 annet ledd er formulert vil Kredittilsynet ha en selvstendig plikt til å vurdere om en vedtektsendring er i samsvar med andelseiernes interesser uavhengig av hvor stort flertall av de andelseiervalgte styremedlemmene som har stemt for vedtektsendringen og uavhengig av om det er kommet inn protester fra andelseierne. Dette er ikke til hinder for at Kredittilsynet vurderer eventuelle innkomne protester fra andelseiere som en indikasjon på hvorvidt en vedtektsendring er i andelseiernes interesser. Departementet legger til grunn at Kredittilsynet også uavhengig av hvor mange som har protestert mot en vedtektsendring eller om passivt samtykke er oppnådd med knapp margin, vil måtte foreta en selvstendig vurdering av om endringen er i andelseiernes interesse. Vilkåret i verdipapirfondloven § 3-4 og det tilsvarende vilkåret i den foreslåtte bestemmelsen i verdipapirfondloven § 4-14 kan ikke tolkes dit hen at dersom mindre enn 10 prosent av andelseierne protesterer kan Kredittilsynet ikke si nei til sammenslåingen. Departementet mener at en slik regel ikke i tilstrekkelig grad vil ivareta andelseiernes interesser.

Vilkåret om at en sammenslåing av verdipapirfond må være i andelseiernes interesse for å kunne godkjennes av Kredittilsynet må praktiseres på samme måte når Kredittilsynet vurderer en vedtektsendring og når Kredittilsynet vurderer en sammenslåing.

Vurderingen av om en sammenslåing er i andelseiernes interesser må bero på en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering. Som departementet viser til i høringsnotatet, vil andelseiernes interesser særlig være knyttet til nivået på forvaltningsgodtgjørelsen og på investeringsmandatet.

Som det fremgår av høringsnotatet, mener departementet det svært sjelden vil være grunnlag for å godkjenne en sammenslåing som fører til at andelseierne skal måtte betale høyere forvaltningsgodtgjørelse. I Ot.prp. nr. 68 (1980-1981) s. 20 - 21 sies følgende om vilkåret i verdipapirfondloven § 3-4 om at vedtektsendringer må være i andelseiernes interesser:

«I følge bestemmelsen skal vedtektsendringer bare kunne godkjennes når de antas å være i andelseiernes interesser. Dette vilkår innebærer ikke at tilsynsmyndigheten er avskåret fra å godkjenne for eksempel en forhøyelse av forvaltningsselskapets godtgjørelse når det er saklig grunnlag for det. Forhøyelsen kan være nødvendig for at fondet skal kunne fortsette. Tilsynsmyndigheten må her ha mulighet for å kunne treffe en skjønnsmessig avgjørelse som tar utgangspunkt i andelseiernes interesser.»

Det samme må gjelde for vilkåret om at sammenslåingen må antas å være i andelseiernes interesser. Forvaltningsgodtgjørelsen i det rimeligste av de to fondene bør i utgangspunktet danne et tak for nivået på forvaltningsgodtgjørelsen i det sammenslåtte fondet. På bakgrunn av ovenstående drøftelse antar departementet at det sjelden vil være saklig grunn for forhøyelse av forvaltningsgodtgjørelse ved sammenslåing av verdipapirfond.

Ved sammenslåing må det også være et krav at fondet eller andelseierne ikke belastes noen kostnader, gebyrer eller lignende i forbindelse med sammenslåingen. Fondet skal følgelig ikke belastes transaksjonskostnader eller andre kostnader i forbindelse med at fondets investeringer realiseres. Departementet mener dette bør presiseres i lovteksten, og foreslår et tillegg i vilkåret om at sammenslåingen må være i andelseiernes interesse. Andelseierne skal heller ikke avkreves vedtektsfestede innløsningskostnader dersom de velger å få utbetalt sin andel. Departementet viser til lovforslaget § 4-14 annet ledd nr. 2.

Vilkår om at tilsynsmyndigheten kan stille ytterligere vilkår for tillatelsen

Etter forslaget kan tilsynsmyndigheten, innenfor rammene om at vedtektene må være vesentlig like når det gjelder investeringsmandat og at sammenslåingen må antas å være i andelseiernes interesser, stille vilkår for tillatelsen til sammenslåing.

Kredittilsynet har i sin tidligere praksis stilt nærmere vilkår for å godkjenne sammenslåing av verdipapirfond. Kredittilsynet legger i sin høringsuttalelse til grunn at tilsvarende vilkår som de vilkår som tidligere har vært stilt kan stilles med hjemmel i forslaget til ny verdipapirhandellov § 4-14 tredje ledd.

I brev fra Kredittilsynet til Finansdepartementet 4. mai 2007 er det redegjort for de standardvilkår Kredittilsynet har stilt i sin tidligere praksis for godkjenning av sammenslåinger. Kredittilsynet viser her til at vilkårene i hovedsak har vært stilt og utformet i den hensikt å ivareta andelseiernes interesser i samsvar med verdipapirfondloven.

Departementet anser det som hensiktsmessig at Kredittilsynet kan stille vilkår for tillatelsen. Ved å innta en bestemmelse om dette, kan Kredittilsynet sørge for at vilkårene til enhver tid tilpasses markedets utvikling og forutsetninger. Finansdepartementet legger til grunn at Kredittilsynet med hjemmel i den foreslåtte bestemmelsen kan stille samme type vilkår som det som tidligere ble stilt. Departementet viser til lovforslaget § 4-14 tredje ledd.

2.7 Informasjon til andelseierne og frister

2.7.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet uttales følgende om informasjon til andelseierne:

«[...]. Andelseierne må informeres om forskjellene i vedtektene i det overdragende fondet og det overtakende fondet.

Det bør, etter departementets vurdering, også oppstilles krav om at det utarbeides regnskap for det overdragende fond, og krav om at regnskapet er gjenstand for revisjon for å sikre at andelseiernes i det overdragende fond sine interesser er ivaretatt under sammenslåingen.

Kravet til informasjon må, etter departementets vurdering, også ses i sammenheng med andelseiernes rett til innløsning. Det følger av verdipapirfondloven § 6-9 første ledd at andelseieren har rett til innløsning med oppgjør i kontanter «med mindre annet følger av avtale om pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven eller individuell pensjonsavtale etter skatteloven inngått mellom andelseier og forvaltningsselskapet».

[...]

For at andelseierne skal kunne vurdere om de vil benytte adgangen til innløsning, må det oppstilles et krav om at sammenslåing ikke kan gjennomføres før det har gått en viss tid fra andelseierne fikk informasjon om den. Etter verdipapirfondloven § 3-4 trer vedtektsendringer ikke i kraft før tre uker etter at endringene er kunngjort. Finansdepartementet mener at det bør kreves en noe lenger periode ved sammenslåing av fond, og legger i forslaget til ny lovebestemmelse til grunn at sammenslåingen ikke kan tre i kraft før en måned etter andelseierne fikk informasjon om den.»

Reglene om hva slags informasjon andelseierne har krav på er i høringsnotatet foreslått tatt inn i forskrift 13. august 2003 nr. 1045 om forvaltningsselskapers periodiske rapportering. Følgende bestemmelse er foreslått:

«§ 2a Informasjon ved sammenslåing av verdipapirfond

Ved sammenslåing av verdipapirfond, jf. verdipapirfondloven § 4-14, skal forvaltningsselskapet påse at den enkelte andelseier får betryggende informasjon.

Det skal gis skriftlig informasjon om:

1. forskjellene mellom vedtektene i det overdragende fond og vedtektene i det overtakende fond,

2. sin rett til å få sine andeler innløst, jf. verdipapirfondloven § 6-9, og

3. de skattemessige følger av sammenslåingen og av å få sine andeler innløst.»

2.7.2 Høringsinstansenes merknader

Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse kommet med følgende merknad på dette punktet:

«Plasseringen av informasjonsplikten knyttet til sammenslåing av fond i denne forskriften, synes rent tematisk lite passende og vanskelig tilgjengelig. Det vises til at forskriften gjelder periodevis rapportering av andelseiernes beholdning i et fond, jf forskriftens § 1 Virkeområde og formål, mens utkastet til § 2a derimot pålegger forvaltningsselskapet (ved et enkeltstående tilfelle) å informere om forskjellen mellom vedtektene, rett til innløsning og de skattemessige konsekvensene. Kredittilsynet mener at plikten til å informere andelseierne om konsekvensene av fusjonene er såpass vesentlig at forslaget til § 2a like hensiktsmessig kan gjennomføres som et eget ledd i utkastet til § 4-14 i verdipapirfondloven.»

Når det gjelder den foreslåtte bestemmelsen om at en beslutning om sammenslåing ikke kan gjennomføres før en måned etter at den er skriftlig meddelt andelseierne har Kredittilsynet følgende merknad:

«Det kan reises spørsmål om fristen i utkastet § 4-14 fjerde ledd skal komme i tillegg til de fristene som gjelder for vedtektsendringer, uavhengig av om vedtektsendringen gjennomføres med passivt samtykke eller ikke, eller om fristen kan løpe parallelt med tre ukers fristen som gjelder etter vpfl. § 3-4 annet ledd fjerde punktum eller de fristene som følger av Kredittilsynets rundskriv 14/2007.»

Skattedirektoratet har påpekt følgende i tilknytning til fristbestemmelsen i lovforslaget:

«Et viktig forhold som bør særskilt angis i loven er fra hvilket tidspunkt fusjonen skal ha virkning. Etter aksjeloven og allmennaksjeloven er det angitt at fusjonen mellom selskaper har virkningstidspunkt fra registrering i Foretaksregisteret, se aksjeloven § 13-16 og allmennaksjeloven § 13-17. Samme tidspunkt gjelder skatterettslig, jf skatteloven § 11-10 annet ledd. Skattemessig har dette stor betydning da det får konsekvenser for fra hvilket år fusjonen skal gjelde og eventuell skatteplikt dette året. Videre har det betydning for ligningen i fusjonsåret.»

2.7.3 Departementets vurdering

Finansdepartementet er etter en fornyet vurdering enig med Kredittilsynet i at det er mer hensiktsmessig at plikten til å informere andelseierne tas inn som en del av den foreslåtte bestemmelsen i verdipapirfondloven om sammenslåing av verdipapirfond. Det vises til lovforslaget § 4-14 tredje ledd.

I høringsnotatet var det foreslått en bestemmelse om at beslutning om sammenslåing ikke kan gjennomføres før en måned etter at den er skriftlig meddelt andelseierne. I lovteksten som er foreslått i høringsnotatet sies det ikke noe om virkningstidspunkt for fusjonen. Det er viktig at slikt tidspunkt fastsettes og fremgår klart av den informasjonen som sendes andelseierne. Departementet foreslår at en sammenslåing ikke kan gjennomføres før en måned etter at andelseierne har fått informasjon om sammenslåingen, jf. lovforslaget § 4-14 fjerde ledd, og at det i den informasjonen som sendes andelseierne skal fremgå hvilket tidspunkt fusjonen får virkning fra, jf. lovforslaget § 4-14 tredje ledd nr. 4.

Kredittilsynet har i sin høringsmerknad stilt spørsmål ved hvordan fristene i forslaget skal beregnes, og om de kan løpe parallelt med fristene for vedtektsendringer. Lovforslaget stiller som vilkår for godkjennelse at vedtektene i det vesentlige er like når det gjelder investeringsmandat. Dersom dette ikke er tilfellet vil det før eller samtidig med søknad om sammenslåing søkes om endring av vedtektene. Først når vedtektsendringene har trådt i kraft kan Kredittilsynet godkjenne en sammenslåing, og først etter sammenslåingen er godkjent kan forvaltningsselskapet sende andelseiere informasjon om den planlagte sammenslåingen. Ut fra dette vil fristen på en måned for virkningstidspunkt for sammenslåing ikke kunne løpe parallelt med fristen på tre uker i verdipapirfondloven § 3-4 for vedtektsendringer.

2.8 Andelseiernes rett til å få sin andel innløst

2.8.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet er det uttalt følgende om andelseiernes rett til å få sin andel innløst:

«Det følger av verdipapirfondloven § 6-9 første ledd at andelseieren har rett til innløsning med oppgjør i kontanter «med mindre annet følger av avtale om pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven eller individuell pensjonsavtale etter skatteloven inngått mellom andelseier og forvaltningsselskapet».

Dersom det gis adgang til å slå sammen verdipapirfond, er det grunn til å gi andelseierne i begge fond en ubetinget rett til å få innløst sin andel. I denne forbindelse kan eventuelle vedtektsfestede innløsningskostnader som nevnt ikke avkreves andelseierne.

Adgangen til innløsning reiser særlige spørsmål i forhold til de andelseierne som har avtale om pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven eller individuell pensjonsavtale etter skatteloven med forvaltningsselskapet. For slike avtaler gjelder det etter skattelovgivningen, sammenholdt med innskuddspensjonsloven, et krav om binding av pensjonsmidler. Kravet om binding hindrer imidlertid ikke rettighetshaver i å endre profil på investeringsporteføljen, så lenge det ikke utbetales midler fra ordningen. Det er således ikke noen skattemessige grunner til hinder for andelshavere i innskuddspensjonsordninger og rettighetshavere etter individuelle pensjonsavtaler gis en ubetinget rett til å få innløst sine andeler ved fusjon av fond så lenge det ikke innføres en rett til utbetaling fra innskuddspensjonsordninger eller individuelle pensjonsavtaler som er i strid med dagens krav til binding av pensjonsmidler under ordningene. Vi opplyser i denne sammenheng at Kredittilsynet vurderer mulige endringer for å legge til rette for at det formelt sett er forvaltningsselskapet (forsikringsgiver) og ikke rettighetshaver etter forsikringsavtalen som er eier av andelene (forsikringsmidlene).»

2.8.2 Høringsinstansenes merknader

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette punktet.

2.8.3 Departementets vurdering

Departementet har kommet til at det er hensiktsmessig å presisere i verdipapirfondloven at andelseiere ikke kan avkreves eventuelle innløsningskostnader dersom de velger å løse inn sin andel i forbindelse med en sammenslåing av verdipapirfond. Departementet foreslår at denne presiseringen tas inn i verdipapirfondloven § 6-9 første ledd. Retten til fri innløsning skal kunne benyttes fra andelseierne får informasjon om sammenslåingen og til sammenslåingen er gjennomført. Andelseierne skal informeres om denne retten til fri innløsning, jf. lovforslaget § 4-14 fjerde ledd nr. 2 jf. § 6-9 første ledd tredje punktum.

Regelen om rett til fri innløsning av andeler i forbindelse med en sammenslåing vil ikke gi andelseiere som har avtale med forvaltningsselskapet om pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven eller individuell pensjonsspareavtale etter lov om individuell pensjonsordning en rett til utbetaling fra ordningene. For slike avtaler gjelder det, som nevnt i høringsnotatet, etter skattelovgivningen, sammenholdt med innskuddspensjonsloven, et krav om binding av pensjonsmidler. Kravet om binding hindrer imidlertid ikke rettighetshaver i å endre profil på investeringsporteføljen, så lenge det ikke utbetales midler fra ordningen. Det er således ikke noen skattemessige grunner til hinder for andelshavere i innskuddspensjonsordninger og rettighetshavere etter individuelle pensjonsspareavtaler gis en ubetinget rett til å få innløst sine andeler ved fusjon av fond så lenge det ikke innføres en rett til utbetaling fra innskuddspensjonsordninger eller individuelle pensjonsspareavtaler som er i strid med dagens krav til binding av pensjonsmidler under ordningene.

Det vises til forslag til endring av verdipapirfondloven § 6-9 første ledd.

2.9 Forskriftshjemmel

2.9.1 Forslaget i høringsnotatet

Det er i høringsnotatet foreslått en hjemmel for departementet til å fastsette utfyllende regler om sammenslåing av verdipapirfond i forskrift.

2.9.2 Høringsinstansenes merknader

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til forslaget på dette punktet.

2.9.3 Departementets vurdering

Etter departementets vurdering er det hensiktsmessig å fastsette nærmere regler om sammenslåing av verdipapirfond i forskrift. Finansdepartementet foreslår derfor en forskriftshjemmel i samsvar med forslaget i høringsnotatet. Det vil blant annet være behov for å fastsette nærmere regler om revisjon og fastsettelse av regnskap ved sammenslåing av verdipapirfond i forskrift. Departementet viser til lovforslaget § 4-14 femte ledd.