9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget i kapittel 2 som åpner for sammenslåing av verdipapirfond, vil etter departementets vurdering møte et behov i næringen for å tilpasse fondsstrukturen til de endringer, sammenslåinger mv. som har skjedd blant forvaltningsselskapene de senere år. Departementet antar at en adgang til sammenslåing av verdipapirfond vil kunne legge til rette for en mer kostnadseffektiv fondsstruktur, og således kunne føre til kostnadsbesparelser hos forvaltningsselskapene. Departementet antar at det vil komme en del søknader om sammenslåing av verdipapirfond idet den nye lovbestemmelsen trer i kraft. I en periode vil dette kunne medføre noe økt arbeidsbelastning for Kredittilsynet. Ut over dette antas det ikke at lovforslaget vil ha konsekvenser av betydning for det offentlige.

Lovforslaget i kapittel 3 om opphevelse av retten til å kreve flyttegebyr ved flytting av fripoliser, pensjonskapitalbevis og individuelle pensjonsavtaler, vil medføre en viss omfordeling av kostnader ved flytting, ved at kostnadene i sin helhet må dekkes som administrasjonskostnader, og fordeles på de gjenværende kundene gjennom pristariffen for administrative tjenester. Med dagens lave flytteaktivitet vil dette likevel neppe utgjøre betydelige beløp. Dersom lovforslaget, i tråd med formålet, bidrar til økt flytteaktivitet, vil dette kunne stimulere konkurransen mellom livsforsikringsselskapene og gi bedre forvaltning av fripoliser, pensjonskapitalbevis og individuelle pensjonsavtaler. Dette vil være til fordel for alle kunder som har denne typen kontrakter. Lovforslaget antas ikke å ha konsekvenser for det offentlige. De øvrige lovforslagene i kapittel 2 antas ikke å ha konsekvenser av betydning for det private eller offentlige.

Lovforslaget i kapittel 4 om innføring av IFRS for børsnoterte foretak som ikke utarbeider konsernregnskap, vil medføre økt ressursbruk i forbindelse med regnskapsavleggelse for de foretakene det gjelder. I avsnitt 4.3 viser departementet til Kredittilsynets vurdering av at de økte kostnadene bør kunne vurderes som en engangskostnad som må fordeles på de fremtidige årene selskapet skal bruke IFRS. Ut fra dette antar Kredittilsynet at den årlige kostnaden for foretaket neppe blir stor. Lovforslaget vil gi bedre mulighet til å sammenlikne regnskaper til alle børsnoterte foretak. Dette vil bidra til å sikre best mulig finansiell informasjon, noe som er av stor betydning for investorer, analytikere og kredittytere. Departementet antar at lovforslaget ikke vil medføre økt ressursbehov for Kredittilsynet.

Lovforslaget i kapittel 5 om unntak fra samtykkekravet i finansavtaleloven for Norges Bank og Bankenes sikringsfond, vil kunne gjøre det enklere for Norges Bank eller Bankenes sikringsfond å tilføre likviditet til en kriserammet bank eller annen institusjon i finansiell sektor med sikkerhet i bankens aktiva.

Departementet legger til grunn at forslaget i kapittel 6 om å ta inn et eksplisitt likviditetskrav i verdipapirfondloven ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser for forvaltningsselskapene eller myndighetene. Det vises til at forslaget i realiteten ikke vil medføre noen endring i forhold til gjeldende rett. Departementet legger videre til grunn at heller ikke forslaget angående definisjonen av omsettelige verdipapirer vil få særskilte økonomiske eller administrative konsekvenser for forvaltningsselskapene eller myndighetene. Endringen vil medføre at visse «omsettelige derivater» ikke faller inn under definisjonen av omsettelige verdipapirer. Derivater er imidlertid særskilt regulert både i verdipapirfondloven og i derivatforskriften, og departementet legger derfor til grunn at endringen ikke vil få praktiske konsekvenser av betydning for forvaltningsselskapene med hensyn til de faktiske plasseringer som kan gjøres for UCITS-fond. De øvrige lovforslagene i kapittel 6 antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for forvaltningsselskapene eller myndighetene.

Lovforslaget i kapittel 7 om endring i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven skal gi samsvar mellom plikten til å ha pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og adgangen til å opprette slik pensjonsordning etter foretaks- og innskuddspensjonsloven. Reglene har til nå blitt tolket slik at foretakenes plikt til å ha pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon gjelder selv om kravene etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven ikke er oppfylt. Lovforslaget vil således ikke medføre noen endring av det som har vært ansett som gjeldende rett, og antas derfor heller ikke å få praktiske konsekvenser av betydning for foretakene eller myndighetene.

Lovforslaget i kapittel 8 om endring av navn på Kredittilsynet til Finanstilsynet vil medføre at tilsynet må tilpasse logo til nytt navn, og endre brevhoder, maler, skilter m.v. I forbindelse med flyttingen må Kredittilsynet i alle tilfeller endre maler, skilt og annet profileringsmateriell. Kostnadene ved endring av navn blir derfor mindre enn det ellers ville ha blitt. Kredittilsynet legger ikke opp til særskilte markedsføringstiltak for å gjøre det nye navnet kjent. Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at dette ikke vil bli nødvendig.

Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at navneendringen kan gjennomføres innenfor tilsynets eksisterende budsjetter for 2009 og 2010 (inkludert dedikert flyttebudsjett).