Forsiden

Ot.prp. nr. 73 (2008-2009)

Om lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Til innholdsfortegnelse

6 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

Til § 1

Bestemmelsen angir hvilket ansvar fylkeskommunene har i forbindelse med folkehelsearbeidet. Med folkehelse menes befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer helse og trivsel, forebygger sykdom, skade og lidelse, og som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

Fylkeskommunen skal for det første fremme helse for befolkningen, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. Det ligger i dette at fylkeskommunen aktivt må arbeide for en positiv utvikling for folkehelsen innen fylket, slik som å legge til rette for økt fysisk aktivitet bl.a. ved gang- og sykkelveger, bedre ernæring, bedre miljøforhold som ren luft, fravær av støy mv, samt også de bakenforliggende årsaker til helse slik som oppvekstmiljø, utdanning, inntekt, arbeidsmarked mv.

Videre skal den bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. En rekke av fylkeskommunens aktiviteter, ikke minst innen planlegging, er med på å motvirke forhold som kan medføre en skjevere sosial fordeling i helse, herunder til innvirkning på helsen til fremtidige generasjoner.

Til § 2

Loven gjelder for de områdene i landet som omfattes av en fylkeskommune. Oslo kommune skal omfattes på linje med dette.

Til § 3

Første ledd omhandler hvordan fylkeskommunen skal arbeide for å ivareta det ansvaret som er pålagt i § 1 gjennom de virkemidler og oppgaver som er tillagt fylkeskommunen i den øvrige lovgivning, herunder det som tillegges fylkeskommunen ved forvaltningsreformens oppgaveoverføring til fylkeskommunen. Helsehensyn skal ivaretas gjennom fylkeskommunens drift av egne virksomheter slik som videregående skoler og veg, som forvaltningsorgan bl.a. innen samferdsel, som samfunnsplanlegger og planmyndighet bl.a. ved helse som planforutsetning og ved helsekonsekvensvurderinger mv. Plikten til å fremme folkehelse gjelder også i den grad fylkeskommunen har oppgaver som berører kommuner, for eksempel regional utvikling og planlegging.

Andre ledd handler om hvordan fylkeskommunen, i tillegg til det folkehelsearbeidet som inngår i fylkeskommunens oppgaver etter første ledd, også mer generelt skal være en pådriver og fremme arbeid for bedre folkehelse overfor kommuner, næringsliv, frivillig sektor og overfor befolkningen generelt i fylket. Pådriveransvaret omfatter også å hjelpe kommunene med deres folkehelsearbeid, ved råd og veiledning om strategier, kartlegging, prioritering, kunnskap om effektive virkemidler og tiltak, evaluering mv. Også via sin oversikt over helsetilstanden i fylket, se § 4, vil fylkeskommunen kunne bidra til kommunenes folkehelsearbeid i form av kunnskap om hvordan det bør satses lokalt. I egenskap av regional planmyndighet, jf. første ledd, og regional utviklingsaktør skal fylkeskommunen bl.a. ved alliansebygging og partnerskap mobilisere og samordne ulike aktører i fylket slik som regional stat, kommuner, frivillige organisasjoner, næringsliv, forsknings- og undervisningsmiljøer, helseforetakene, for felles innsats i fremming av folkehelsen.

Samarbeid etter tredje ledd kan dreie seg om alle typer oppgaver som hensiktsmessig kan løses med samarbeid på tvers av fylker, slik som større regionale kartlegginger, kampanjer bl.a. i regionale media, trafikksikkerhet langs vei som krysser fylkesgrenser mv.

Til § 4

Første ledd pålegger fylkeskommunene å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket.

Hva som er nødvendig oversikt må sees i forhold til §§1-3; sikre at helsehensyn er ivaretatt i forhold til fylkeskommunens drift og styring av egen virksomhet, som forvaltningsmyndighet, som samfunnsplanlegger og i å understøtte kommunene i deres folkehelsearbeid. I egen virksomhet kan det omfatte oversikt over helse- og miljøforhold i videregående skoler, antall personer som er utsatt over grenseverdier for luftforurensning og støy pga. trafikkbelastning på fylkets vegnett mv. Som samfunnsplanlegger er det avgjørende at fylkeskommunen har en oversikt over hva som er de sentrale helsemessige regionale utfordringer, jf. regional utvikling, slik som sosiale helseforskjeller i fylket, ulykkesstatistikk, selvmord mv. Når det gjelder å understøtte kommunenes folkehelsearbeid vil det være aktuelt at fylkeskommunen i samarbeid med kommunene gjennomfører felles undersøkelser som mer effektivt kan gjøres på regionalt nivå enn kun lokalt, jf. bl.a. Helseprofil for Akershus, Østfoldhelsa mv.

Informasjonen kan tenkes hentet fra data fylkeskommunen allerede rår over, fra nasjonale kilder som Nasjonalt folkehelseinstitutt og Statistisk sentralbyrå eller fra kommunale kilder. Det forutsettes at alt datamateriale som innsamles håndteres i samsvar med eventuelle krav i relevante lover som for eksempel helseregisterloven eller personopplysningsloven.

Etter andre ledd kan departementet i forskrift sette nærmere krav til innholdet i fylkeskommunens oversikt over helsetilstanden. Formålet med hjemmelen er å kunne gi bestemmelser for å sikre at kunnskapsmateriale for hele eller deler av landet kan sammenstilles og sammenlignes, slik at den overvåkningen som foretas på regionalt nivå, for regionale og lokale formål, også kan gå inn i et nasjonalt overvåkningssystem Det er av den grunn også nødvendig å kunne gi bestemmelser om særskilte undersøkelser som ønskes utført og om hvordan de skal utføres. Eksempler på slike undersøkelser kan være regionale og lokale kartlegginger knyttet til levevaner som fysisk aktivitet og ernæring, sosiale miljøfaktorer som organisasjonstilhørighet, støttende miljøer mv. I den grad regionale kartlegginger inngår i et nasjonalt system forutsettes det at fylkeskommunene etablerer et faglig samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Til dokumentets forside