Forsiden

Ot.prp. nr. 73 (2008-2009)

Om lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Til innholdsfortegnelse

3 Gjeldende rett

3.1 Innledning

Kommunehelsetjenesteloven omfatter kommunenes ansvar for folkehelse, jf. bl.a. § 1-2, «Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte».

Dette gir kommunen, ved sin helsetjeneste, et klart ansvar for folkehelse. Når det gjelder det gjelder kommunens mer helhetlige ansvar for folkehelse er dette omtalt under 4.3.3.

Kommunehelsetjenesteloven regulerer ikke fylkeskommunens ansvar for folkehelse direkte. I den grad kommunehelsetjenesteloven også gjelder for fylkeskommunal virksomhet dreier det seg om fylkeskommunen som virkesomhetseier, jf. bl.a. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv som også regulerer videregående skoler.

Spesialistheletjenesteloven har som formål å «fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning», jf. § 1.1. Dette gir helseforetakene også et ansvar for folkehelse. Loven gjelder for fylkeskommunene i den grad de utøver spesialisthelsetjenester. I dag er det helseforetakene som er den primære utøver av disse tjenestene.

Dette betyr at det i dag ikke er lover som direkte regulerer fylkeskommunenes ansvar for folkehelse. Fylkeskommunene har imidlertid en rekke lovpålagte oppgaver innenfor ulike sektorer som har relevans for folkehelse. Det vises til lovforslagets § 3, 1. ledd om at fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt. Nedenfor følger en kort omtale av noen relevante lover som tillegger fylkeskommunene ansvar og oppgaver som er foreslått lagt til regionene ved gjennomføringen av forvaltningsreformen. Lovforslagets § 3 må sees i forhold til disse oppgavene. Fylkeskommunenes rolle i de aktuelle lovene varierer fra å være ansvarlig for gjennomføringen av helt konkrete oppgaver til mer indirekte medvirkningsansvar. Det nevnes kort hvorvidt folkehelseperspektivet er ivaretatt gjennom disse lovene.

3.2 Kort omtale av lovfestede oppgaver for fylkeskommunene med relevans for folkehelsearbeidet innen ulike områder

3.2.1 Helse

Lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten:

Loven pålegger fylkeskommunen ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten. Loven har som formål å fremme tannhelsen i befolkningen, herunder forebygging.

3.2.2 Planarbeid

Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen):

Ny plan- og bygningslov vil tre i kraft 1. juli 2009. Loven vil være kommunenes og regionale myndigheters fremste verktøy i samfunnsplanleggingen, og den er et viktig rammeverk for å samordne innsats og virkemidler, samt avveie ulike interesser. Det fremgår av St. meld. nr.12 (2006-2007) Regionale fortinn – regional framtid at å fremme folkehelse vil være en oppgave for fremtidige folkevalgte regioner forankret nettopp i ansvaret som regional planmyndighet. I loven § 7-1, som regulerer regional planstrategi, er det tatt inn en hjemmel til å gi forskrift «om innholdet i og opplegget for de enkelte delene av den regionale planleggingen.» I § 3-4 om regionenes planoppgaver og planleggingsmyndighet er stimulering av den helsemessige utviklingen nevnt som ett av flere formål. Også i § 3-1om oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven nevnes fremming av folkehelse blant hensynene som skal ivaretas. I denne loven er stimulering av helsemessig utvikling blant lovens formål og man har samtidig en forskriftshjemmel for å utdype regionenes oppgaver. Hjemmelen fremstår imidlertid som vid og generell. Særmerknadene gir heller ingen konkret veiledning i hvorvidt denne type oppgaver kan sies å være omfattet av bestemmelsen.

3.2.3 Samferdsel

Vegloven 21. juni 1963 nr. 23:

Fylkeskommunen (gjennom Statens vegvesen) har ansvaret for utbygging, drift, vedlikehold, forvaltning og beredskap mht. fylkesveier. Som følge av forvaltningsreformen vil dagens øvrige riksvegnett i det vesentlige bli overført til fylkeskommunene og Oslo kommune. Dette innbærer også en overføring av ansvar for trafikksikkerhet innenfor dette vegnettet. Helseperspektivet er ikke uttrykkelig nevnt, men et hovedformål med loven er « å skape størst mogleg trygg og god avvikling av trafikken og ta omsyn til grannane, eit godt miljø og andre samfunnsinteresser elles

Vegtrafikkloven 18. juni 1965 nr. 18:

Fylkeskommunen har etter loven et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Ved gjennomføring av forvaltningsreformen vurderes det å gi hjemmel til å pålegge fylkeskommunene og Oslo kommune å gjennomføre ulike tiltak knyttet til trafikksikkerhet, jf. det økte ansvaret fylkeskommunene får ved å overta riksvegnettet, herunder for trafikksikkerheten på dette vegnettet.

Lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova):

Fylkeskommunen gir løyve til yrkesmessig person- og godstransport med motorvogn. Fylkeskommunene har også ansvar for å yte tilskudd til rutetransport i fylket. Helse er ikke nevnt som formål i denne loven, men lokal rutetransport kan være relevant i et helseperspektiv.

3.2.4 Utdanning

Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring:

Fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring og for voksenopplæringen på videregående opplæringsnivå. Fylkeskommunen har også ansvaret for grunnskoleopplæring, spesial­pedagogisk hjelp og videregående opplæring for pasienter i helseinstitusjoner som et regionalt helse­foretak eier.

I tillegg er det foreslått å pålegge fylkeskommunen/regionen ansvaret for å gi skoleeiere informasjon og veiledning om den nasjonale utdanningspolitikken, samt bidra til kvalitetssikringstiltak som kan gi god sammenheng mellom grunnskolen og den videregående opplæring.

Helse er ikke direkte nevnt i formålet til opplæringslova, men må likevel kunne ansees for å være av stor betydning i et folkehelseperspektiv, bl.a. gjennom kunnskapsheving og sosial utjevning. Kapittel 9a regulerer elevenes skolemiljø, herunder at alle elevene i videregående skoler har rett til «eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring», jf. § 9a-1.

Lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning:

Fylkeskommunen skal fra 01.01.10 sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder som helse- og sosialsektoren. Tilbydere av godkjent fagskoleutdanning kan søke fylkeskommunen om offentlig tilskudd.

3.2.5 Næringsutvikling

Som del av forvaltningsreformen er det foreslått å dele eierskapet i Innovasjon Norge mellom staten og regionene. Videre er det foreslått å overføre oppgaver innen akvakulturforvaltningen fra Fiskeridirektoratets regionkontorer til regionene. Folkehelse kan indirekte ivaretas gjennom disse oppgavene, bl.a. ved at arbeid er en sentral påvirkningsfaktor for helse.

3.2.6 Miljøvern

Lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet:

Tilrettelegging av helsefremmende og trivselskapende friluftsaktivitet er nevnt som formål i gjeldende friluftslov. Fylkeskommunen er allerede forvaltningsorgan etter denne loven og Miljøverndepartementet har vurdert at det ikke er nødvendig å endre friluftsloven som følge av reformen. Miljøverndepartementet har i gangsatt en gjennomgang av loven uavhengig av dette.

Andre endringer

Andre foreslåtte endringer på området som følge av forvaltningsreformen med betydning for folkehelse er overføring av fylkesmannens myndighet til fylkeskommunen når det gjelder Fylkesmannens oppgaver knyttet til bevaring av innlandsfisk/høstbare viltarter og jakt/fiske på disse artene, samt oppgaver med å tilrettelegge og ivareta allment friluftsliv. Det samme gjelder vannregionmyndighet etter forskrift om vannforvaltning. I tillegg får fylkeskommunene en styrket rolle i regional planlegging, jf. ny plan- og bygningslov og i forhold til klimautfordringen.

3.2.7 Landbruks- og matområdet

En rekke oppgaver innen landbruks- og matområdet, med unntak av klagebehandling, innsigelse, lovlighetskontroll og tilsyn, vil bli overført fra fylkesmannen til regionen. Folkehelse kan indirekte ivaretas gjennom disse oppgavene.

3.2.8 Kultur

Lov 29. juni 2007 nr. 89 om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova):

Fylkeskommunen har ansvar for bl.a. å sørge for økonomiske, organisatoriske og informerende tiltak for å legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet. Helse er ikke direkte nevnt som formål her, men kulturvirksomhet kan indirekte sies å være egnet til å fremme folkehelse.

Lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek:

I henhold til loven har fylkeskommunen et ansvar for drift av fylkesbibliotek. Kultur- og kirkedepartementet vil legge fram en stortingsmelding om bibliotek våren 2009. Meldingen vil inneholde forslag til organisatoriske endringer i biblioteksektoren. En god bibliotekordning vil kunne være et bidrag i folkehelsearbeidet gjennom muligheter for kunnskapsheving og sosial utjevning.

Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven):

Fylkeskommunen er delegert myndighet til å fatte fredningsvedtak. Helsehensyn er ikke direkte uttalt som formål. Helhetlig miljø- og ressursforvaltning er imidlertid nevnt som formål.

Annet

Fordelingen av spillemidler til investeringstiltak på kulturområdet skal også overføres til fylkeskommunene. Etter hvert som midlene som er knyttet opp til tilskuddsordningen for regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur fristilles fra pågående prosjekter, vil midlene fra 2010 bli kanalisert inn i den desentraliserte ordningen for kulturhus, slik at regionene dermed får det samlede forvaltningsansvaret for spillemidler til kulturbygg. Ordningen med at fylkeskommunen tildeler tilskudd fra spillemidler til lokale og regionale idrettsanlegg videreføres. Disse ordningene er ikke lovpålagte oppgaver for fylkeskommunene, men de er trolig godt egnet til å fremme folkehelse.

3.2.9 Samordning og uttalelsesrett

Det finnes en rekke lover hvor fylkeskommunen skal høres før tiltak iverksettes eller hvor samordning med andre myndigheter skal finne sted. Av disse kan nevnes:

Lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern:

Fylkeskommunen skal høres før vernetiltak iverksettes.

Lov 6. juni 2008 nr. 38 om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd (omstillingslova):

Virksomheter av en viss størrelse skal sende varsel til fylkeskommunen i tilfelle planer om nedlegging av virksomheten foreligger.

3.2.10 Representasjon med mer

Videre finnes det en rekke lover som regulerer representasjon i fylkeskommunale fora med mer, og som gjennom dette indirekte vil være av betydning for å sikre at folkehelseperspektivet og hensynet til sosial utjevning blir ivaretatt.

Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).

Lov 8. november 1991 nr. 76 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd.

Lov 17. juni 2005 nr. 58 om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m.

3.3 Oppsummering

Som oversikten over viser er det ikke noe samlet lovfestet ansvar for folkehelse for fylkeskommunene, men fragmenter i eksisterende lover om lovpålagte oppgaver. Ingen av de nevnte lover peker seg heller ikke ut som et naturlig sted for en nærmere lovfesting av fylkeskommunenes ansvar for folkehelse. Lovfesting av et slikt mer helhetlig ansvar for oppgaver innen folkehelse bør derfor også mest naturlig skje ved en ny lov.

Til dokumentets forside