Ot.prp. nr. 8 (2003-2004)

Om lov om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven)

Til innholdsfortegnelse

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Enheter i KBO som i en rasjoneringssituasjon er blitt delegert myndighet, kan påføres ekstrakostnader som følge av selve myndighetsutøvelsen. Det må utarbeides en ordning med kompensasjon for slike kostnader. Departementet vil be NVE utrede om ekstrakostnadene bør dekkes av beredskapsgebyret slik at kostnadene blir fordelt mellom alle enheter i KBO.

Forslaget om delegasjon av myndighet til KBO kan også reise spørsmål om hvem som har ansvaret for å erstatte skade og tap som oppstår ved rasjonering.

Som påpekt under punkt 3.2 og 3.3 ovenfor legger departementet til grunn at de som utøver slik myndighet handler på vegne av staten. I den grad det skulle oppstå ansvar som følge av myndighetsutøvelsen etter alminnelige erstatnings- og ekspropriasjonsrettslige regler eller reglene om det offentliges erstatningsansvar, vil slike eventuelle erstatningskrav måtte fremmes mot staten.

Det lar seg i dag ikke gjøre å forutsi omfanget av en slik erstatning. Formålet med rasjonering er å søke å minimere negative samfunnsmessige virkninger av en ekstraordinær situasjon. Alternativet til rasjonering kan innebære større ansvar og større negative samfunnsmessige konsekvenser gjennom ukontrollert sammenbrudd av kraftsystemet.

Departementet kan på denne bakgrunn ikke se at forslaget vil medføre vesentlige eller nevneverdige konsekvenser av økonomisk eller administrativ art.