2 Bakgrunnen for proposisjonen

2.1 Utleiedirektivet

2.1.1 Generelt

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å gjennomføre EF direktiv 92/100/EØF av 19. november 1992 om utleie- og utlånsrettigheter og visse nærstående rettigheter (utleiedirektivet), jf St prp nr 40 (1993-94). Med unntak av artiklene 4 og 8.2 ble direktivet gjennomført i norsk rett ved endringer i åndsverkloven ved lov 2 juni 1995 nr 27. Det følger av direktivet artikkel 13 at medlemsstatene selv kan fastsette når artikkel 4 skal gjennomføres, så lenge dette skjer innen 1. juli 1997. I EØS-forhandlingene fikk Norge utsatt frist til 1. januar 1996 med å gjennomføre artikkel 8.2. Et forslag til gjennomføring av artikkel 8.2 vil bli sendt på høring om kort tid og lagt fram for Stortinget i sesjonen 1997-98.

2.1.2 Vederlagskravet i direktivet artikkel 4

I direktivets fortale er det i forbindelse med utleie av fonogram og film vist til nødvendigheten av «å innføre en ordning som sikrer opphavsmenn og utøvende kunstnere et rimelig vederlag, som det ikke kan gis avkall på, og de skal beholde muligheten til å overlate forvaltningen av denne retten til rettighetshaverorganisasjoner som representerer dem.» Det forutsettes at vederlaget skal kunne utbetales i form av en eller flere utbetalinger i forbindelse med avtaleinngåelsen eller deretter. Ved fastsettelsen av vederlagets størrelse skal det tas hensyn til vedkommende rettighetshavers bidrag til fonogrammet eller filmen.

Det følger også av direktivets fortale at utleie ikke omfatter visse former for å stille verkene til rådighet, f eks at filmer og lydopptak gjøres tilgjengelig for offentlig fremføring eller kringkasting m v.

Hensikten med å etablere en vederlagsordning er å ivareta interessene til den antatt svakere part i avtaler om overdragelse av rettigheter til den type bruk som her omhandles.

Direktivet artikkel 4 lyder:

«1. Dersom en opphavsmann eller en utøvende kunstner har overført eller overdratt sin rett til å leie ut et fonogram eller et originaleksemplar eller et eksemplar av en film til en fonogram- eller filmprodusent, skal han beholde retten til å motta et rimelig vederlag for utleie.

2. Opphavsmenn eller utøvende kunstnere kan ikke gi avkall på retten til å motta et rimelig vederlag for utleie.

3. Retten til å motta et rimelig vederlag kan forvaltes av rettighetshaverorganisasjoner som representerer opphavsmenn eller utøvende kunstnere.

4. Medlemsstatene kan foreskrive om og i hvilket omfang det kan kreves at retten til å motta et rimelig vederlag skal forvaltes av rettighetshaverorganisasjoner, samt hos hvem dette vederlaget kan kreves eller inndrives.»

Videre er det i direktivet artikkel 13 fastsatt:

«8. Medlemsstatene kan fastsette fra hvilken dag retten til et rimelig vederlag nevnt i artikkel 4 skal gjelde, forutsatt at denne dag ikke er senere enn 1. juli 1997.

9. For avtaler som er inngått før 1. juli 1994, skal retten til et rimelig vederlag nevnt i artikkel 4, komme til anvendelse bare dersom opphavsmannen eller den utøvende kunstner eller vedkommendes representant har fremlagt en anmodning om dette før 1. januar 1997. Dersom rettighetshaverne ikke kommer til enighet om vederlaget, kan medlemsstatene fastsette nivået for et slikt rimelig vederlag.»

2.1.3 Situasjonen i de øvrige nordiske land

I Danmark er det vedtatt endringer i åndsverkloven som gjennomfører bestemmelsene i utleiedirektivet artikkel 4. I Finland og Sverige er det fremmet proposisjon om det samme. I Island er det foreløpig ikke fremmet noe endringsforslag.

Lovendringene i Danmark, og forslagene i Finland og Sverige, begrenser vederlagsretten til kun å gjelde der hvor utleieretten er overdratt til en tilvirker av film eller lydopptak. I Danmark er det videre fastsatt at kravet bare kan gjøres gjeldende overfor tilvirkeren og at det må forvaltes gjennom en organisasjon. Også etter det finske forslaget skal vederlagskravet bare kunne gjøres gjeldende i forhold til tilvirkeren, men det er ingen regel om at det skal gjøres gjeldende gjennom en organisasjon. I det svenske forslaget er det ingen begrensning med hensyn til hvem kravet kan gjøres gjeldende mot eller noe krav om at det skal gjøres gjeldende gjennom en organisasjon.

2.2 Åndsverklovens tvisteløsningssystem

I forbindelse med endringene i åndsverkloven i 1995 uttalte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i Innst O nr 46 (1994-95) side 12 om felles bestemmelser om tvangslisens, avtalelisens, nemnd m v:

«Komiteen har merket seg at det foreslås å videreføre gjeldende tvisteløsningssystem for fastsetting av vederlag etter åndsverklovens § 35. Etter dagens ordning bringes tvister inn for nemnd som ved forvaltningsvedtak fastsetter vederlagets størrelse. Komiteen er i tvil om dette er den mest hensiktsmessige måten for behandling av slike tvister. Departementet bes om å gjennomgå ordningen og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av denne.»

På denne bakgrunn foretok departementet i høringsutkastet en gjennomgang av de gjeldende regler og en vurdering av alternativer til disse.

2.3 Høring

Et utkast til endringer i åndsverkloven har vært på høring til ca 120 institusjoner og organisasjoner. I tillegg til forslag om lovendring som følge av utleiedirektivet artikkel 4 ble det i høringsutkastet foretatt en gjennomgang av åndsverklovens tvisteløsningssystem og skissert alternativer til dette. Det ble også foreslått endringer i åndsverkloven §§ 54 og 55.

Disse instanser har uttalt seg:

Barne- og familiedepartementet

Det sakkyndige råd for åndsverker

Finans- og tolldepartementet

Fiskeridepartementet

Fond for utøvende kunstnere

GRAMO

IFPI

Justisdepartementet

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Norges Kunstnerråd

Norsk Presseforbund

Norsk Ballettforbund

Norsk Filmforbund

Norsk Kabel TV Forbund

Norsk Lokalradioforbund

Norsk Musikerforbund

Norsk rikskringkasting

Norsk Skuespillerforbund

Norske AV-sentralers Landsforbund

Norske Fotografers Opphavsrettsutvalg

Norske Industridesignere

Norwaco

Nærings- og handelsdepartementet

P4 Radio Hele Norge AS

Patentstyret

Planleggings- og samordningsdepartementet

Produsentforeningen

Samferdselsdepartementet

Skribentorganisasjonenes samarbeidsutvalg

Statens bibliotektilsyn

TONO

TV 2 AS

UBON

Utenriksdepartementet

Mange høringsinstanser hadde merknader til departementets forslag med hensyn til gjennomføring av utleiedirektivet artikkel 4 og åndsverklovens tvisteløsningssystem. Det vises til de generelle merknader nedenfor.

Ingen av høringsinstansene hadde merknader til departementets forslag til endringer i åndsverkloven §§ 54 og 55. Forslagene til endringer videreføres i lovutkastet og det vises til merknadene til den enkelte paragraf.