6 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget om narkotikaprogram med domstolskontroll innebærer et alternativ til fengsel for lovbrytere med rusmiddelproblemer. Formålet er å gi behandling slik at ny kriminalitet forebygges og at rusmiddelmisbrukere kommer ut av sitt rusmisbruk.
For hver deltaker i programmet skal det etableres et tverrfaglig team med representanter fra politiet, kriminalomsorgen, helsevesenet og sosialtjenesten, utdanningssektoren og Aetat. Teamet skal ledes av en koordinator. Den enkelte vil få et tilbud om et individuelt tilpasset behandlingsopplegg med forankring i eksisterende hjelpeapparat. Innenfor rammen av straffegjennomføringen har innsatte og domfelte de samme rettighetene og pliktene som befolkningen for øvrig. Dette innebærer at den enkelte etats ansvar for rusmiddelmisbrukerne er det samme når de gjennomfører straff som når de ikke er under straffegjennomføring. Den enkelte vil få tett oppfølgning, og brudd på gjennomføringen skal følges raskt opp, om nødvendig ved at programmet avbrytes.
Oppfølging i rettsmøter skal sikre at de nødvendige vilkår settes for domfelte ut fra domfeltes progresjon. Domfelte skal møte i rettsmøter når vilkårene skal endres. Målet er at ansvaret skal ligge hos deltaker med tydelige rammer og konsekvenser ved brudd.
Etter høringsrunden har Justisdepartementet tatt innvendingene knyttet til dommerrollen til følge. Dette innebærer ingen endring av de samlede utgiftene til narkotikaprogram med domstolskontroll, men kun en endring av utgiftsfordelingen mellom domstolen og kriminalomsorgen.
6.1 Konsekvenser for samfunnet
Rusmiddelmisbrukeres bruk av offentlige tjenester og ytelser er i dag omfattende, men i et rehabiliteringsperspektiv ikke alltid like formålstjenlig. Narkotikaprogram med domstolskontroll tar sikte på at deltakerne skal kunne ta i bruk sine rettigheter på en mer målrettet og hensiktsmessig måte. Narkotikaprogram med domstolskontroll forutsetter et tett og forpliktende forvaltningssamarbeid. Etableringen av narkotikaprogram med domstolskontroll representerer således en styrking av samfunnets samlede innsats mot rusmiddelmisbruk. Dette forventes å virke positivt inn på både ressursutnyttelse og resultatoppnåelse.
Den nye ordningen vil i første omgang prøves ut i form av prosjekter i enkelte større byer. Det vil i den forbindelse etableres et eget senter for å samordne kartlegging og rask iverksetting av tiltak for deltakerne. Erfaringene fra prosjektet og evalueringen vil være verdifulle i utformingen av helhetlig og samordnet innsats, også for andre utsatte grupper.
Deltakerne vil få individuelt tilpassede tilbud ved et dagsenter. Deltakere uten varige boforhold får bistand til å skaffe det, og det tilbys individuelt tilpasset booppfølging for at hver enkelt skal mestre boforholdet. I tillegg tilbys egnede kvalifiseringstiltak. Dette vil kunne bidra til å redusere behovet for langtidsbehandling i institusjon. Ved å få deltakerne inn i et regulert livsmønster uten kriminalitet og rusmiddelmisbruk, vil gevinsten for den enkelte og for samfunnet være stor. For noen vil utsikten til å komme i arbeid kunne være realistisk og i slike tilfeller vil narkotikaprogram med domstolskontroll kunne være svært lønnsomt både for den enkelte og for samfunnet.
6.2 Konsekvenser for statlig sektor
Etablering av narkotikaprogram med domstolskontroll innebærer en utvidelse av straffegjennomføringskapasiteten. På grunn av dagens underdekning av fengselsplasser, soningskø og forventet utvikling i behovet for fengselsplasser, er det imidlertid ikke grunnlag for å anta at utvidelsen vil føre til nedleggelser av fengselsplasser.
Det er stor variasjon i kostnad per fengselsplass. Dette skyldes blant annet forskjeller i sikkerhetsnivå. Utredningen Dommerledet narkotikaprogram antyder at for kriminalomsorgen kan narkotikaprogram med domstolskontroll innebære rimeligere straffegjennomføring enn fengselsstraff. Sammenliknet med samfunnsstraff vil narkotikaprogram med domstolskontroll kunne være et dyrere alternativ. Kostnad ved opphold i rusbehandlingsinstitusjon varierer, men kan sammenliknes med kostnader ved opphold i lukket fengsel.
Lovforslaget gir hjemmel til bruk av en ny form for straffegjennomføring. Hvilke administrative og økonomiske konsekvenser dette vil innebære, avhenger av den konkrete utformingen og bruken av tiltaket. Regjeringen vil komme tilbake til innretningen av pilotprosjektene og den bevilgningsmessige tilpasningen i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.
6.3 Konsekvenser for kommunesektoren
Fafo-undersøkelsen «Levekår blant innsatte» viser at det er en klar sammenheng mellom rusmiddelmisbruk, dårlig tilknytning til arbeidslivet og lav inntekt. Erfaringer fra LAR-prosjekter kan tyde på at mange vil ha uføretrygd, mens en del vil motta sosialhjelp eller individstøtte.
Det er sosial- og helsetjenesten i kommunene som har ansvaret for oppfølging av pasienter i legemiddelassistert rehabilitering og annen spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Oppfølgingen krever et godt utbygd tiltaksapparat, kompetent sosial- og helsepersonell, gode tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsrutiner, tilrettelegging av bolig med tilpasset støtte og opplegg for utdanning, fritid og eventuelle omsorgsbehov. For den kommunale sosial- og helsetjenesten kan et individuelt opplegg i narkotikaprogram med domstolskontroll medføre mer intensivt arbeid med den enkelte deltaker enn ellers. Opprettelsen av sosialkonsulent og helserepresentant i teamet vil kunne kompensere noe for dette.
Det er utarbeidet anslag over kommunale utgifter ved etablering av narkotikaprogram med domstolskontroll. Beregningene viser at kommunene i utgangspunktet har store utgifter til denne gruppen. Videre viser beregningene at etablering av enkelte pilotprosjekter ikke kan antas å påføre kommunene vesentlige utgifter utover utgifter kommunen må beregne før og etter straffegjennomføring for målgruppen. Utgiftene vil være avhengig av husleienivået og den enkeltes inntektstype. Evalueringen av prøveprosjektene vil også omhandle omfanget av eventuelt merarbeid og meromkostninger for kommunene.