4 Dagens tiltak mot rusmiddelrelatert kriminalitet

Som nevnt tidligere, soner ca. en tredjedel av alle innsatte dom for narkotikarelatert kriminalitet. Videre har ca. 60% av de innsatte rusproblemer. Utfordringene er flere: Det er viktig å forebygge at rusmiddelproblemer og kriminalitet oppstår. Dessuten er det viktig med tiltak som kan redusere risikoen for tilbakefall til kriminalitet, og tiltak som kan hjelpe den domfelte til å få kontroll over sitt rusmiddelmisbruk. Utfordringene er ikke bare mange, men de gjelder også ulike områder. Derfor er det nødvendig å se kriminalpolitikken og rusmiddelpolitikken i sammenheng. Det er mange aktører som er med i dette arbeidet, og det er viktig at det tverrfaglige samarbeidet fungerer godt.

Retten har flere alternativer når den skal fastsette straffereaksjon ved narkotikarelatert kriminalitet. Utgangspunktet er den straffbare handlingen, men ved fastsettelsen av straff skal retten også vurdere individuelle forhold, blant annet hensynet til domfeltes rehabilitering.

Kriminalomsorgen har ansvaret for å gjennomføre straff. De siste årene har innholdet i straffegjennomføringen, særlig for rusmiddelmisbrukere og voldsdømte, blitt prioritert. Kriminalomsorgen har en rekke tiltak der målsettingen er å motivere domfelte til å endre sitt rusmiddelmisbruk under straffegjennomføringen. Eksempler på slike tiltak er overføring til soning i institusjon, programvirksomheten og behandlingsopplegg som Stifinner'n. Kriminalomsorgen har også lang tradisjon i bruk av kontroll som tiltak for å bekjempe rusmiddelmisbruk. Det er også viktig å fremheve forvaltningssamarbeidet som er lovfestet i straffegjennomføringsloven § 4. Et forpliktende samarbeid og en felles innsats mellom offentlige etater på alle nivåer, er avgjørende for å hindre tilbakefall til ny kriminalitet.

Hjelpe- og behandlingstilbudet for rusmiddelmisbrukere i Norge er kjennetegnet av stor variasjon og av en kombinasjon av offentlige og private aktører. Tilbudet omfatter blant annet ulike typer lavterskeltiltak, polikliniske behandlingstilbud, substitusjonsbehandling og døgnbehandlingstilbud. All behandling av rusmiddelmisbrukere er som hovedregel frivillig. Det alminnelige vilkåret er at vedkommende ønsker og har behov for behandling. Etter ikrafttredelsen av rusreformen 1. januar 2004, er behandling av rusmiddelmisbruk (tverrfaglig spesifisert behandling av rusmiddelmisbruk) definert som en spesiallisthelsetjeneste, jf. spesialisthelsetjenesten § 2-1a første ledd nr. 5.

Tungt belastede kriminelle rusmiddelmisbrukere, som begår et stor antall kriminelle handlinger, utfordrer straffe- og behandlingssystemet både i Norge og internasjonalt. Forslaget om å prøve ut en ordning med Drug Court er et forsøk på å tenke nytt og utradisjonelt på et område som er viktig både for samfunnet og for den domfelte selv.