9 Merknader til de enkelte paragrafene

Til § 2-3 Forhåndsvurdering av program

Henvisning til rettergangsloven i andre ledd erstattes med henvisning til ny lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) ettersom rettergangsloven er opphevet og tvisteloven trådt i kraft.

Til § 2-13 Allmennkringkastingsrapport

Bestemmelsen er ny og presiserer at departementet i forbindelse med utarbeidelsen av allmennkringkastingsrapporten ikke kan instruere Medietilsynet. Hensikten er å gjøre klart at det er en avstand mellom tilsynsobjektet NRK og tilsynsmyndigheten. Endringene berører ikke departementets adgang til å gi generelle instrukser eller rollen som klageinstans i tilsynssaker om brudd på allmennkringkasterforpliktelsene.

Til § 4-2 Rett til formidling

Begrepet videresending benyttes i lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven). Departementets forslag her har ingen betydning for tolkningen av åndsverkloven § 34.

Ordlyden i første ledd gjør ikke forskjell mellom ulike typer plattformer eller infrastruktur som benyttes til formidling av kringkasting. Det avgjørende er hvorvidt det faktisk formidles kringkastingssignaler til sluttbrukere.

Ved endringen i tredje ledd gjøres det klart at det heller ikke her er avgjørende for anvendelsen av regelen hvilken teknisk plattform som brukes for overføring av kringkastingssignalene. Rettigheten etter tredje ledd tilfaller alle som eier eller disponerer et elektronisk kommunikasjonsnett som kan formidle kringkasting.

Til § 6-1 a Forhåndsgodkjenning av nye tjenester i allmennkringkastingsoppdraget

I første ledd gjøres det klart at en forhåndsgodkjenning skal finne sted før nye tjenester innlemmes i NRKs allmennkringkastingsoppdrag og dermed lisensfinansieres. Det er Kongen i statsråd som fatter den endelige beslutningen. Forhåndsgodkjenning er ment å være et virkemiddel for staten til å påvirke hvordan lisensmidler skal forvaltes. Ordningen utfordrer ikke prinsippet om kringkastingssjefens ansvar for den løpende programvirksomheten, jf. kringkastingsloven § 6-3. Det er kun helt overordnede og prinsipielle spørsmål som skal underlegges forhåndsgodkjenning. Medietilsynet vil ha ansvar for den praktiske gjennomføringen av testen. Tilsynet skal avgi en rådgivende uttalelse til departementet. Medietilsynet skal ikke kunne instrueres ved utarbeidelsen av sin rådgivende uttalelse av om tjenesten bør godkjennes.

Henvisningen til «demokratiske, sosiale og kulturelle» behov i andre ledd viser til hvilke overordnende hensyn som skal ligge til grunn ved vurderingen av om en ny tjeneste skal inkluderes i allmennkringkastingsoppdraget. Bare tjenester som tilfredsstiller disse betingelsene kan kvalifisere som allmennkringkasting. Et avgjørende hensyn vil være at en ny tjeneste kan begrunnes ut fra NRKs allmennkringkasteroppdrag, slik dette fremgår av selskapsvedtektene og NRK-plakaten. Nye NRK-tjenester som ikke kan begrunnes ved henvisning til disse dokumentene skal normalt ikke godkjennes.

Bestemmelsens tredje ledd er en hjemmel for Kongen til å fastsette nærmere regler om ordningen med forhåndsgodkjenning av nye medietjenester NRK vil tilby. Det vil være aktuelt å presisere nærmere når et krav om forhåndsgodkjenning utløses, hvilke prosedyrer som skal følges når vurderingen skal foretas og hvilke vurderingsmomenter som skal ligge til grunn ut over de overordnede hensynene i andre ledd.

Til § 6-4 Finansiering m.v.

Bestemmelsen innebærer en endring av gjeldende rett. Reklame på tekst-tv har hittil vært tillatt. I den nye bestemmelsen gjøres det klart at forbudet mot reklame på NRKs fjernsynstjenester også skal omfatte tekst-tv.

Til § 8-5 Opplysninger om kundeforhold

Det lovfestes en ny hjemmel for at NRK skal kunne innhente opplysninger om kundene til betal-tv-tilbydere. Bestemmelsen møter kravet i personopplysningsloven § 8 første ledd om at behandling av personopplysninger skal ha hjemmel i lov mv. Målsettingen med bestemmelsen er å gi NRK et virkemiddel til bruk for effektiv innkreving av kringkastingsavgiften. Det forutsettes at NRK har gode rutiner for kvalitetssikring av opplysningene om lisenspliktige husstander.

Første ledd viser til at NRK har en innsynsrett i tilbydernes kundedata, begrenset til navn og adresse på den enkelte kunden. Det er ikke direkte i loven gitt noen aktivitetsplikt for betal-tv-tilbyderne. Hvem som plikter å gi NRK de aktuelle opplysningene er definert teknologinøytralt. Plikten omfatter tilbydere av fjernsyn på alle plattformer for overføring av kringkasting. Vilkåret er at aktørene mot vederlag formidler kringkastingssignaler til sluttbrukere.

I andre ledd gis en uttømmende angivelse av til hvilket formål opplysningene kan benyttes. De innhentede opplysningene skal kun brukes til en ren sammenlikning opp mot lisensregisteret. Angivelsen av formålet legger klare begrensninger på NRK, og er i tråd med personopplysningsloven § 11 første ledd. Gjennom disse strenge begrensningene, både av hvilke opplysninger som kan kreves og til hvilket formål de kan benyttes, ivaretar både personvernhensyn og konkurransemessige hensyn. I tillegg til begrensningene i bestemmelsen i kringkastingsloven, gjelder de øvrige kravene til behandling av personopplysninger i personopplysningsloven. Likeledes gjelder forvaltningslovens taushetspliktsregler ettersom det, når NRK krever inn en offentlig avgift, utføres en oppgave på vegne av det offentlige. NRK må i tillegg sikre at opplysningene fra betal-tv-tilbyderne kun er tilgjengelige for ansatte med tjenstlig behov for slik tilgang. I praksis bør følgelig tilgangen begrenses til ansatte i NRK Lisensavdelingen. For øvrig gjelder reglene i personopplysningsloven § 13 og personopplysningsforskriften § 2-12 tilsvarende.

I tredje ledd gis det hjemmel for Kongen til å fastsette nærmere regler i forskrift.

Til § 10-4 Tvangsmulkt

En henvisning til § 8-5 må inn i kringkastingsloven § 10-4 første ledd for at Medietilsynet effektivt skal kunne håndheve regelen i ny § 8-5 om innsynsrett for NRK i betal-tv-tilbyderes kunderegistre, og ha hjemmel for å ilegge tvangsmulkt dersom betal-tv-tilbyderne ikke utleverer kundenes navn og adresse.