25 Økonomiske og administrative konsekvenser

25.1 Generelt

Forslaget til ny skattebetalingslov innebærer i all hovedsak en videreføring av gjeldende regler om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav, og har derfor få administrative og økonomiske konsekvenser. En mer harmonisert lovgivning medfører imidlertid enkelte materielle endringer for noen av skatte- og avgiftartene. De fleste av disse vil være så små at de ikke vil ha provenymessige virkninger av betydning, og kan dermed håndteres innenfor dagens budsjettrammer. Slike mindre endringer vil i begrenset grad bli omtalt nedenfor.

Departementet legger for øvrig til grunn at en mer ensartet lovgivning på området vil innebære administrative besparelser for både innkrevingsmyndighetene og skatte- og avgiftsbetalerne.

25.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for toll- og avgiftsetaten

Som følge av lovutkastet vil det være nødvendig å gjennomgå og revidere forskriftsverket på området. Departementet forutsetter imidlertid at Toll- og avgiftdirektoratet vil kunne gjennomføre dette arbeidet uten tilførsel av ekstra ressurser.

Forslagene til endringer i rentereglene vil kunne medføre enkelte engangsutgifter i forbindelse med endringer i toll- og avgiftsetatens datasystemer. Endringene er imidlertid ikke vesentlige og vil kunne dekkes innenfor etatens budsjetter.

I dag kan de avgiftskravene som tollregionene krever inn bare motregnes etter de alminnelige, ulovfestede motregningsreglene. Departementet foreslår i lovutkastet kapittel 13 at disse kravene skal være omfattet av den utvidede motregningsretten som i dag fremgår av skattebetalingsloven § 32. Hvilken økonomisk effekt en motregningsadgang overfor tilgodebeløp som skyldnerne har på kommune, fylkeskommune og folketrygden vil ha, er avhengig av hvilke samarbeidsrutiner tollregionene og skatteoppkreverne etablerer på området. De provenymessige konsekvensene er derfor vanskelig å anslå i dag. Departementet antar at forslaget ikke vil ha betydelige administrative konsekvenser utover et samarbeid mellom toll- og avgiftsetaten og skatteetaten om motregning og opplæring av de ansatte ved tollregionene.

Lovutkastet § 15-1 om en adgang for innkrevingsmyndighetene, herunder tollregionene, til å nedsette skatte- og avgiftskrav dersom særlige forhold gjør det uforholdsmessig tyngende å innkreve kravet, er ny sammenlignet med gjeldende rett. Bestemmelsen forutsetter at det utarbeides fullmakter og retningslinjer for tollregionenes kompetanse. Også behandlingen av slike saker vil kreve ressurser, men det er usikkert hvor mange søknader som kan forventes. De aller fleste privatpersoner skal i utgangspunktet betale innførselsavgiftene på innførselstidspunktet, slik at det ikke oppstår utestående krav. For innenlands særavgift vil de fleste betalerne være virksomheter. Departementet legger derfor til grunn at toll- og avgiftsetaten kan håndtere søknadene innenfor dagens budsjettrammer.

Lovutkastet § 10-3 om at proklama som utstedes i dødsbo er uten innflytelse på skatte- og avgiftskrav, innebærer en utvidelse for toll og særavgifter. Departementet antar imidlertid at forslaget ikke vil medføre administrative besparelser for tollregionene, men at den økonomiske gevinsten ved at kravene ikke kan prekluderes, vil kunne gi noe provenymessig gevinst.

Lovutkastet § 12-1 om foreldelse av forsinkelsesrenter er ny for toll og særavgifter. Bestemmelsen vil gi administrative besparelser for tollregionene siden de i dag må begjære utleggsforretning innen tre år for å forhindre at krav på forsinkelsesrenter foreldes. Regelen vil også være arbeidsbesparende for namsmyndighetene. I tillegg vil den kunne gi provenymessige konsekvenser ved at man i stor grad vil unngå foreldelse av rentekrav, selv om det neppe vil være snakk om store beløp.

25.3 Økonomiske og administrative konsekvenser for skatteetaten og skatteoppkreverne

Som følge av lovutkastet vil det være nødvendig å gjennomgå og revidere forskriftsverket på området. Departementet forutsetter imidlertid at Skattedirektoratet vil kunne gjennomføre dette arbeidet uten tilførsel av ekstra ressurser.

Utkastet til ny skattebetalingslov inneholder enkelte endringer i saksbehandlingsreglene ved at forvaltningsloven gis anvendelse også ved innkrevingen av skatt og arbeidsgiveravgift, jf. utkastet § 3-1. Dette vil medføre en utvidelse av klageadgangen i saker om ettergivelse av skatt av hensyn til skyldneren. Klageorgan i disse sakene vil være skattefogdkontorene og Skattedirektoratet. Det forutsettes at merutgifter til dette dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Forslagene til endringer i rentereglene vil kunne medføre enkelte engangsutgifter i forbindelse med endringer i skatteetatens datasystemer. Kostnader knyttet til endringene av rentereglene for merverdiavgift og arveavgift forutsettes dekket innenfor gjeldende budsjettrammer.

For skattekrav og arbeidsgiveravgift vil kostnadene avhenge av tidspunktet for ikrafttredelse av reglene om renter for skattekrav. Som redegjort for i kapittel 26 vil endringene for slike krav trolig ikke kunne iverksettes før 1. januar 2008. Det tas da sikte på at innføringen av de nye rentereglene kun vil skje i det nye skatteregnskapet som først vil være i drift i løpet av 2007. Skattedirektoratet har anslått kostnadene til 10 mill. kroner. Eventuelle forslag til ekstra midler til dette arbeidet vil bli tatt med i den ordinære budsjettprosessen for året 2007.

Departementet foreslår i utkastet § 14-3 at skatteoppkrevernes adgang til å holde utleggsforretninger gjøres ubetinget, det vil si at det ikke lenger skal være nødvendig å innhente Skattedirektoratets samtykke for å kunne utøve slik særnamskompetanse. Som en konsekvens av forslaget antar departementet at flere skatteoppkrevere vil holde utleggsforretninger for krav som de har innkrevingsansvaret for. Dette vil kunne gi en verdiorientert og raskere tvangsinnfordring, noe som vil kunne gi provenymessige fordeler. For at skatteoppkreverne i større grad skal benytte seg av adgangen til å holde utleggsforretninger, vil det trolig være nødvendig å styrke kompetansen på skatteoppkreverkontorene, særlig hos de skatteoppkreverne som i dag ikke er bemyndiget etter skattebetalingsloven § 36. Dette vil kreve ressurser til opplæring, men vil imidlertid kunne gi avkastning på sikt.

Departementet foreslår at skattebetalingsloven § 34 nr. 1 om avtalt utleggstrekk i salgsvederlag ikke videreføres i den nye loven. Skyldnernes adgang til å inngå avtale med skatteoppkreverne om trekk etter denne bestemmelsen har så vidt departementet kjenner til vært lite brukt. Skatteoppkreverne og skattefogdkontorene kan ta utleggspant i hele skyldnerens krav på vederlag etter lovutkastet § 14-3, og departementet kan derfor ikke se at forslaget vil få negative provenymessige konsekvenser. De ressurser som tidligere er brukt på å administrere trekk i salgsvederlag kan brukes til å holde utleggsforretninger i de samme vederlagene. For skattefogdkontorene og de skatteoppkreverne som i dag har kompetanse til å holde utleggsforretninger og bruker denne, vil forslaget derfor ikke innebære noen merbelastning. De skatteoppkreverne som hittil ikke har hatt slik kompetanse eller ikke bruker denne, vil måtte bruke noen ressurser på å sette seg inn i reglene om gjennomføring av utleggsforretninger.

Departementet foreslår videre å ikke videreføre skattebetalingsloven § 34 nr. 2 om avtalt utleggstrekk i transporttjenester og lignende. Dersom godtgjørelsen inneholder en lønnsdel, kan skatteoppkreverne og skattefogdkontorene ta utleggstrekk i inntil 20 prosent av godtgjørelsen etter utkastet § 14-4 annet ledd bokstav b. Dersom godtgjørelsen ikke inneholder noen slik lønnsdel, kan de ta utleggspant i hele vederlaget etter utkastet § 14-3. Forslaget antas derfor ikke å ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

For skattefogdkontorene vil lovutkastet § 14-5 tredje ledd kunne innebære en provenymessig gevinst ved at beløp som er trukket men ikke innbetalt til skattefogdkontoret, ikke trekkes inn i boet ved en eventuell konkurs.

Lovutkastet § 15-1 om adgang for skattemyndighetene til å nedsette skatte- og avgiftskrav, innebærer i stor utstrekning en videreføring av gjeldende rett for de kravene skattefogdkontorene og skatteoppkreverne innkrever, og vil derfor i utgangspunktet ikke medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser. En klageadgang over slike avgjørelser vil ha administrative konsekvenser. Det vises her til omtalen av dette ovenfor i tilknytning til økonomiske og administrative konsekvenser av at forvaltningsloven kommer til anvendelse.

For krav på merverdiavgift vil likevel utkastet § 15-1 første ledd være en utvidelse. Dette innebærer at det må utarbeides retningslinjer for skattefogdkontorenes kompetanse. Departementet antar at dagens fullmakter for betalingsutsettelse og lempning av rimelighet av arbeidsgiveravgift i stor utstrekning vil være veiledende. Skattefogdkontorene har også erfaring med behandling av tilsvarende søknader etter skattebetalingsloven § 41. Det at bare fysiske personer er omfattet av § 15-1 første ledd, og at gjelden heller ikke kan være knyttet til en løpende virksomhet, vil begrense antallet saker. Departementet legger til grunn at forslaget vil ha administrative konsekvenser for skattefogdkontorene, men at kontorene vil kunne håndtere søknadene innenfor dagens budsjettrammer. Departementet antar at kompetansen vil innebære mindre konsekvenser for provenyet da mange av de som vil få innvilget betalingsutsettelse eller betalingsnedsettelse, under enhver omstendighet ikke er i stand til å innfri kravet i sin helhet.

Departementet foreslår å ikke videreføre skattebetalingsloven § 37 nr. 1 om ektefellers solidaransvar, jf. punkt 20.3. Bestemmelsen har ikke vært brukt de siste årene, og departementet legger derfor til grunn at en oppheving verken vil ha administrative eller økonomiske virkninger.

25.4 Økonomiske og administrative konsekvenser for næringslivet

Lovutkastet vil få enkelte administrative konsekvenser for næringslivet. Hovedsakelig antas konsekvensene å være gevinster som et resultat av forenklinger i regelverket. Forslaget antas å ikke medføre økte kostnader for næringslivet. Det pålegges ingen nye oppgaveplikter eller andre plikter som ikke følger av dagens regelverk. Forslaget om samordning av regelverket vil legge til rette for enklere og bedre tekniske løsninger for næringslivet i fremtiden.