Ot.prp. nr. 83 (2004-2005)

Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

Til innholdsfortegnelse

7 Lovens kapittel 1: Alminnelige bestemmelser

7.1 Bakgrunn og høringsnotatets forslag

Høringsutkastet kapittel 1 regulerte i § 1-1 lovens virkeområde og hvilke krav loven gjelder for. Departementet la i høringsnotatet til grunn at loven i utgangspunktet skal gjelde for alle de skatte- og avgiftskrav som hører under Finansdepartementets ansvarsområde, og hvor innkrevingsansvaret tilligger den kommunale skatteoppkreveren, skattefogdkontorene eller tollregionene. De viktigste kravene er:

  • skatt på formue og inntekt og tonnasjeskatt etter skatteloven

  • skatt på formue og inntekt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (svalbardskatt)

  • trygdeavgift etter folketrygdloven kapittel 23

  • skatt på inntekt etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. (artistskatt)

  • skatt på formue og inntekt etter lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatt)

  • arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kapittel 23

  • arveavgift etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver

  • merverdiavgift etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift

  • særavgifter omfattet av lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter

  • særavgifter omfattet av lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter

  • særavgifter omfattet av lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk m.v.

  • toll etter tolltariffen, herunder de innledende bestemmelsene, og tolloven

  • dokumentavgift etter lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift

I tillegg har skatte- og avgiftslovgivningen regler om at det i spesielle situasjoner påløper renter, gebyrer, omkostninger og lignende krav. De viktigste er:

  • ulike rentekrav

  • omkostninger og gebyrer fastsatt i medhold av ligningsloven eller de lover som er nevnt ovenfor

  • tilleggsskatt, tilleggsavgift, tilleggstoll fastsatt i medhold av ligningsloven eller lover som nevnt over

  • tvangsmulkt etter skattebetalingsloven § 47c og ligningsloven § 10-6

  • ansvarsbeløp etter ligningsloven § 10-7

  • diverse ansvarsbeløp blant annet med hjemmel i skattebetalingsloven §§ 37 og 49

Høringsutkastet § 1-3 åpnet også for at departementet i forskrift kan gi regler om at hele eller deler av loven skal gjelde for andre krav som tilkommer staten når kravet har tvangsgrunnlag. Bestemmelsen var utformet etter mal av lov 21. juli 1894 nr. 5 om delvis omordning af det civile Embedsværk § 5 første ledd som bestemmer at skattefogden inndriver de krav som tilkommer staten, og som skattefogden etter lov eller bestemmelser av vedkommende departement er pålagt å inndrive. Etter § 5 tredje ledd kan skattefogden ved inndriving av krav som det foreligger tvangsgrunnlag for, beslutte tvangsfullbyrdelse etter reglene i skattebetalingsloven for inndriving av skatter.

Høringsutkastet § 1-4 bestemte at tilbakesøkningskrav, dvs. skatte- og avgiftskrav som tidligere er tilbakebetalt men som skal innkreves på nytt, skal anses som et skatte- eller avgiftskrav, og at slike krav kan innkreves uavhengig av om mottakeren har vært i god tro.

Med hjemmel i høringsutkastet § 1-5 var departementet gitt myndighet til i forskrift å gi regler om at skatte- og avgiftskrav som er lavere enn en fastsatt beløpsgrense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

7.2 Høringsinstansenes merknader

Statens innkrevingssentral (SI) er enig i at det er viktig å ha en fleksibel innkrevingshjemmel. Det er tungvint å fastsette innkrevingsmyndigheten i enhver særlov. SI uttaler:

«SI anser modellen i høringsutkastet § 1-3 for å være praktisk, forutsatt at «hjemmelsloven» fastsetter at krav i henhold til loven er tvangsgrunnlag for utlegg. I forhold til de 15 hjemmelslover SI må forholde seg til i dag, ser vi umiddelbart fordelen med en «hovedhjemmel» for innkreving.

En mulig innvending mot modellen hvor innkrevingsmyndigheten ikke identifiseres i loven hvor kravet utspringer fra, kan være at det blir vanskelig å finne fram til den rette innkrevingsmyndighet.

(...)

Nettopp innkrevingens natur tilsier at kommunikasjonen oftest går fra innkrevingsmyndigheten - gjerne i form av en faktura eller varsel. Dermed vil eventuelle spørsmål fra publikum som regel kunne rettes til rette myndighet.»

Enkelte av høringsinstansene foreslår mindre endringer i lovteksten, blant annet Sosialdepartementet som foreslår at det i § 1-1 annet ledd bokstav e og f, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, henvises til folketrygdloven kapittel 23 istedenfor del VIII. Videre foreslår Toll- og avgiftsdirektoratet at ordlyden i utkastet § 1-1 tredje ledd klargjøres, og foreslår følgende ordlyd: »(3) Skatte- og avgiftskrav omfatter også renter, omkostninger, administrative tillegg og andre krav som skal betales med hjemmel i lovene nevnt i andre ledd og § 1-2

7.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet opprettholder forslaget i høringsutkastet uten vesentlige innholdsmessige endringer. Da innkrevingen av dokumentavgiften med virkning fra 1. januar 2004 er lagt til Statens kartverk, foreslår departementet imidlertid at krav på dokumentavgift ikke omfattes direkte av loven. Statens kartverk hører administrativt ikke under Finansdepartementet. Lovutkastet omfatter derfor ikke reglene om betaling og innkreving av dokumentavgift, som også etter ikrafttredelsen av en ny skattebetalingslov vil skje etter de gjeldende regler i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift og tilhørende forskrifter.

I tillegg har departementet foretatt de endringer som ble foreslått av Sosialdepartementet og Toll- og avgiftsdirektoratet når det gjelder henvisninger og plasseringer i lovteksten, og i tillegg gjort enkelte andre endringer i plasseringen av enkelte krav innenfor lovutkastet §§ 1-1 og 1-2. Forskriftshjemmelen som i høringsutkastet var plassert i § 1-5, er i lovutkastet plassert i § 10-4.

Til forsiden