Ot.prp. nr. 83 (2004-2005)

Om lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

Til innholdsfortegnelse

4 Dagens organisering og lovstruktur

4.1 Organisering og lovstruktur i Norge

4.1.1 Skatte- og avgiftsmyndighetene

Finansdepartementet er øverste myndighet på skatte- og avgiftsområdet og har ansvar for skatteetaten og toll- og avgiftsetaten. Skattemyndighetene i Norge består sentralt av Skattedirektoratet og regionalt av 19 fylkesskattekontorer og 18 skattefogdkontorer. I tillegg er det tre sentralskattekontorer; Oljeskattekontoret, Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Sentralskattekontoret for storbedrifter. Under fylkesskattekontorene hører 99 ligningskontorer. Under skattefogdkontorene hører den faglige oppfølgingen av landets 428 skatteoppkreverkontorer, mens det administrative ansvaret er kommunalt forankret. I tillegg til forvaltningsmyndighetene er det klagenemndsystemer både for skatt og merverdiavgift. Skattemyndighetene har ansvaret for fastsetting, kontroll og innkreving av skatt, innenlands merverdiavgift og arveavgift.

Toll- og avgiftsetaten består sentralt av Toll- og avgiftsdirektoratet og regionalt av 6 tollregioner. Toll- og avgiftsetaten har ansvar for fastsetting, kontroll og innkreving av toll, innførselsmerverdiavgift og særavgifter.

Både skattefogdkontorene, skatteoppkreverne og tollregionene har innkrevingsfunksjoner. En oversikt over organiseringen av og oppgavefordelingen mellom skatte- og avgiftsmyndighetene er inntatt som vedlegg 1.

4.1.2 Skattebetalingsloven

Hovedloven for betaling og innkreving av skatter og avgifter er lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven). Loven gjelder direkte for formues-, inntekts- og tonnasjeskatt fastsatt med hjemmel i skatteloven. Skattebetalingsloven inneholder blant annet regler om betaling, forfall, renter, motregning og tvangsfullbyrdelse.

Skattebetalingsloven kommer også til anvendelse på trygdeavgift, arbeidsgiveravgift, artistskatt, petroleumsskatt og skatt til Svalbard fastsatt ved ligningen, hvis ikke annet er særskilt bestemt. Dette følger av henvisningsbestemmelser i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven), lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. (artistskatteloven), lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatteloven) og lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (svalbardskatteloven).

4.1.3 Andre lover om innkreving av skatte- og avgiftskrav

Hvordan henvisningsbestemmelsene til skattebetalingsloven skal forstås for de øvrige skatte- og avgiftsartene, er noe uklart og har i praksis skapt tolkningsproblemer.

For arveavgift og merverdiavgift finnes de fleste innkrevingsreglene i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) og i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven). Reglene om tvangsinnfordring i skattebetalingsloven kommer også til anvendelse på disse kravene via en henvisning i lov 21. juli 1894 nr. 5 om delvis Omordning af det civile Embedsværk (embetsverksloven). Merverdiavgiftsloven har blant annet regler om forfall, betaling, renter og foreldelse, som nå foreslås inntatt i den nye skattebetalingsloven. Innkrevingen av merverdiavgift og arveavgift er i mindre utstrekning lovregulert enn hva som er tilfelle for skatt og avgiftene til folketrygden. Henvisningsbestemmelsen i embetsverksloven har dessuten i mange tilfeller gitt opphav til tolkningstvil.

Det er relativt få lovregler for toll- og avgiftsetatens innkreving av særavgifter, toll og merverdiavgift ved innførsel. Lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) og tolltariffens innledende bestemmelser har enkelte regler om innkreving av toll. Lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter (særavgiftsloven) har regler om innkreving av særavgifter. Også lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter har enkelte regler om betaling og innkreving.

4.2 Lovstruktur i Sverige

4.2.1 Skatte- og avgiftsmyndighetene

Som i Norge er Finansdepartementet i Sverige øverste forvaltningsmyndighet på skatte- og avgiftsområdet. Under departementet ligger Skatteverket med ansvar for fastsettelse, kontroll og innkreving av skatte- og avgiftskrav. Skatteverket har hele landet som sitt virkeområde. Skatteverket består av ett hovedkontor samt ti skatteregioner med til sammen 132 kontorer. Skatteverket er dessuten overordnet landets ti kronofogdemyndigheter med til sammen 84 lokale enheter. Kronofogdemyndighetene har ansvaret for innfordring av både offentlige krav (som skatter og avgifter) og private krav.

Også Tullverket hører inn under Finansdepartementets ansvarsområde. Tullverket innkrever toll, merverdiavgift og andre avgifter som oppstår ved innførsel av varer til Sverige. Tullverket består av ett hovedkontor og seks regionkontorer.

4.2.2 Skattebetalningslagen

4.2.2.1 Generelt

En ny lov om oppgave over og betaling av de vanligste skatter og avgifter i Sverige - skattebetalningslagen (1997:483) - trådte i kraft 1. januar 1998. Loven omfatter blant annet formues- og inntektsskatt, sosialavgifter, merverdiavgift og arveavgift. Innenlandske særavgifter som tobaksskatt, alkoholskatt og energi, er også omfattet av loven. Det svenske Finansdepartementet arbeider med sikte på at blant annet toll og særavgifter ved innførsel også skal omfattes av loven.

Skattebetalningslagen erstattet uppbördslagen (innkrevingsloven), lagen om uppbörd av socialavgifter från arbetsgivare og saksbehandlingsreglene i mervärdesskattelagen. Formålet med den nye loven var å gjøre det enklere for virksomheter å betale skatte- og avgiftskrav og å redusere det administrative arbeidet både for skattyterne og skattemyndighetene. Loven inneholder blant annet regler om forskuddsskatt og forskuddstrekk, forfall og renter, samt lempningsregler og regler om tilleggsskatt. Også arbeidsgivers oppgaveplikt omfattes av loven.

4.2.2.2 Skattekonto

Ved skattebetalningslagen ble det innført en ny ordning med skattekonto. Skattemyndighetene har opprettet en skattekonto for hver fysisk og juridisk person som skal betale skatt eller avgift. På skattekontoene debiteres hvert skatte- og avgiftskrav og hver innbetaling krediteres. Skattekontoen vil på den måten, til enhver tid, avspeile kontohaverens økonomiske stilling overfor skattemyndighetene. Samtlige skatte- og avgiftskrav behandles under ett, og skyldneren kan ikke bestemme at et innbetalt beløp skal gå til dekning av et bestemt krav.

Skattemyndighetene foretar avregning hver måned det har vært gjennomført en transaksjon på kontoen. Samtlige kontoer skal avregnes minst en gang i året. Dersom avregningen viser et underskudd, vil kontoutskriften også inneholde en betalingsoppfordring. Etterkommer ikke skyldneren oppfordringen til å betale, sender skattemyndighetene det utestående kravet til tvangsinnfordring. Skattemyndighetene kan likevel godta mindre underskudd på en skattekonto uten at beløpet sendes til tvangsinnfordring. Et overskudd på skattekontoen er i utgangspunktet tilgjengelig for kontohaveren.

Ordningen med skattekonto medfører også vesentlige forenklinger for renteberegningen. Ved underskudd på kontoen, debiteres kostnadsrente for antallet dager med underskudd. Motsatt krediteres en inntektsrente for de dager kontoen viser et overskudd. Rentene er knyttet til en basisrente som følger det alminnelige rentenivået.

4.3 Lovstruktur i Danmark

4.3.1 Skatte- og avgiftsmyndighetene

I Danmark er ansvaret for skatter og avgifter underlagt Skatteministeriet, som består av Departementet, ToldSkat og Landsskatteretten. ToldSkat består av Told- og Skattestyrelsen og 8 regionale toll- og skattemyndigheter (som administrerer i alt 26 regioner/enheter). I tillegg kommer Toldcenter København. Skatteministeriets oppgaver består i lovgivning, forvaltning (klagebehandling) og drift. Den funksjonelle fordelingen mellom ministeriets tre institusjoner er slik at Departementet ivaretar lovgivningen mv., Landsskatteretten ivaretar forvaltningen i klagesaker og ToldSkat ivaretar driften.

Driften av skatte- og avgiftssystemet er delt mellom en statlig og en kommunal administrasjon. ToldSkat utgjør den statlige delen og har, foruten oppgaver knyttet til toll, også ansvaret for selskapsligning og for fastsettelse av merverdiavgift og forskuddstrekk. ToldSkat har dessuten ansvaret for innkreving av merverdiavgift, forskuddstrekk, arbeidsmarkedsbidrag, selskapsskatt, punktavgift, administrative bøter og tollkrav, og ansvar for arbeidsgiverkontroll. ToldSkat samarbeider med kommunene om lignings- og innkrevingsarbeidet. Kommunene har ansvaret for ligning av personer og dødsbo, og for innfordring av personskatt.

4.3.2 Opkrævningsloven

Lov nr. 169 av 15. mars 2000 om opkrævning af skatter og afgifter m.v. - opkrævningsloven - trådte i kraft 1. januar 2001. Loven gjelder for de skatte- og avgiftskrav som næringsdrivende oppkrever for det offentlige, for eksempel merverdiavgift, forskuddstrekk og særavgifter. Loven gjelder ikke innkreving av egne inntektsskatter, verken personskatt eller selskapsskatt. Den gjelder heller ikke innkreving av toll. Ved en henvisning i kildeskatteloven kommer opkrævningslovens bestemmelser også til anvendelse på innbetaling av utbytteskatt og royaltyskatt. Opkrævningsloven, med unntak av kapittel 2 og 3, kommer også til anvendelse på innkreving av selskapsskatt, jf. henvisning i selskabsskatteloven. Enkelte av bestemmelsene kommer dessuten til anvendelse på en rekke beløp som skal betales etter reglene i toldloven, jf. toldloven § 37. Loven inneholder blant annet regler om betaling, renter, ettergivelse og lønnstrekk. I tillegg til innkreving regulerer opkrævningsloven oppgaveplikten.

Bakgrunnen for tanken om en felles lov for innkreving av skatte- og avgiftskrav var et ønske om forenkling av regelverket. Reglene om innkreving av skatte- og avgiftskrav var utviklet over en lang periode, og var i en viss grad utformet og anvendt forskjellig. På enkelte områder kunne derfor virksomheter registrert hos ToldSkat for forskjellige skatter og avgifter være underlagt vidt forskjellige regler. Det var flere ganger vurdert å samle og harmonisere reglene om innkreving i en felles lov for på denne måten å gjøre regelverket enklere og mer oversiktlig. Loven avspeiler nødvendigheten av kompromissløsninger ved harmonisering av reglene.

4.3.3 Inndrivelsesloven

Fremgangsmåten ved tvangsinnfordring av skatter og avgifter mv. reguleres i lov nr. 278 av 26. mai 1976 om fremgangsmåden ved inndrivelse af skatter og afgifter mv - inndrivelsesloven. Skatter, avgifter og toll innfordres av de regionale toll- og skattemyndighetene. Personskatterestanser og arbeidsmarkedsbidrag vedrørende selvstendige næringsdrivende oversendes kommunene for innfordring hvis de ikke er betalt etter betalingsvarsel. De kommunale pantefogdene innfordrer også andre kommunale krav som underholdsbidrag og barnehagebetaling.

Til forsiden