10 Merknader til bestemmelsene
Til § 1-4 Særlig ansvar for enkelte institusjoner
Til annet ledd
Bestemmelsen fastsetter av departementet kan gi forskrift om samarbeid og arbeidsdeling mellom universitetene om deres ansvar til å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger.
Til § 3-2 Grader, yrkesutdanninger og titler
Til første ledd
Bestemmelsen er en videreføring av § 3-2 første ledd og angir blant annet at departementet kan gi forskrift om et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og om institusjonenes adgang til å gi grader yrkesutdanninger i samarbeid med andre institusjoner.
Til § 3-4 Generell godkjenning
Bestemmelsen er en videreføring av § 3-4 annet ledd som omhandler vedtak om generell godkjenning. Bestemmelsen slår fast at NOKUT, etter søknad fra enkeltpersoner, treffer vedtak om generell godkjenning. Det kan søkes om generell godkjenning for utdanning gjennomført ved utenlandske eller norske institusjoner som ikke tilbyr akkrediterte studier etter universitets- og høyskoleloven.
Vedtak om generell godkjenning innebærer at utdanningen i nivå og omfang godkjennes som likestilt med akkreditert norsk høyere utdanning. Begrepene «i nivå og omfang» viser hen til at NOKUT må vurdere om utdanningen i sin helhet, både det kvalitetsmessige nivået og omfanget av utdanningen det søkes godkjenning om, kan anses som likestilt, herunder jevnbyrdig, med norsk akkreditert høyere utdanning. Vedtak om generell godkjenning er ikke en spesifikk faglig godkjenning, men kun en generell vurdering om at den gjennomførte utdanningen er likestilt med norsk akkreditert høyere utdanning på samme nivå. Vedtak om generell godkjenning er hensiktsmessig for søkere som vil bruke godkjenningen mot det ikke-regulerte arbeidsmarkedet.
Til § 3-5 Godskriving og faglig godkjenning
Bestemmelsen regulerer godskriving og faglig godkjenning. Første og annet ledd omhandler godskriving, mens tredje, fjerde og femte ledd omhandler faglig godkjenning.
Til første ledd
Bestemmelsen er en videreføring av § 3-4 første ledd og slår fast at universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne lov, skal godskrive beståtte emner, fag, eksamener eller prøver fra andre tilsvarende universiteter og høyskoler med samme antall studiepoeng i den utstrekning de oppfyller de faglige krav for en bestemt eksamen, grad eller utdanning ved institusjonen. Å «godskrive» innebærer at studenten ikke må ta tilsvarende beståtte emner, fag, eksamener eller prøver på nytt ved innpassing i studier ved universiteter eller høyskoler. Studenten har krav på godskriving etter denne bestemmelsen dersom beståtte emner, fag, eksamener eller prøver oppfyller de faglige krav satt av institusjonen som godskriver. Det følger av institusjonens studieplaner m.m. hvilke faglige krav som gjelder for de enkelte fag og utdanninger. Bestemmelsen gir bare rett til godskriving av utdanning som er akkreditert etter universitets- og høyskoleloven.
Til annet ledd
Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av § 3-5 og slår fast at det kan gis fritak for deler av utdanning på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Bestemmelsen omfatter eksamen eller prøve tatt ved utenlandske og norske institusjoner som ikke tilbyr akkrediterte studier etter universitets- og høyskoleloven. Fritak for eksamen eller prøve gis ved innpassing i studier ved en institusjon som tilbyr akkrediterte studier. Institusjonen må vurdere om de delene av utdanningen det søkes fritak om kan sies å være tilstrekkelig dekket av allerede avlagt eksamen eller prøve. Dette vurderes på bakgrunn av institusjonens faglige krav til de deler av utdanningen det søkes fritak fra. Bestemmelsen slår også fast at dokumentasjon av realkompetanse kan gi grunnlag for fritak. Departementet kan pålegge institusjonene å samordne sin praksis.
Til tredje ledd
Bestemmelsen er en videreføring av § 3-4 tredje ledd og omhandler faglig godkjenning av annen gjennomført utdanning, det vil si utdanning tatt ved utenlandske institusjoner eller norske institusjoner som ikke tilbyr akkrediterte studier etter universitets- og høyskoleloven. Det er universiteter og høyskoler som har institusjonsakkreditering etter universitets- og høyskoleloven som etter bestemmelsen vurderer om utdanningen det søkes godkjenning for er faglig jevngod med utdanning som tilbys ved den enkelte institusjon. I begrepet «faglig jevngod» ligger det et krav til at utdanningen fra Norge eller utlandet oppfyller institusjonens spesifikke krav til bredde og dybde i den aktuelle graden det søkes faglig godkjenning om. Godkjenning etter denne bestemmelsen gir rett for søkeren til å bruke den tittel som er fastsatt for den utdanningen det er jevnført med.
Til fjerde ledd
Bestemmelsen er en direkte videreføring av § 3-4 fjerde ledd som fastsetter at det i særlige tilfeller kan gis helt eller delvis godkjenning etter tredje ledd på grunnlag av kunnskaper dokumentert på annen måte enn ved eksamen. Dette gjelder eksempelvis der søkeren på grunn av krig, forfølgelse mv. har mistet eksamensbevis eller tilvarende dokumenter hvor det fremgår hva slags utdanning søkeren har gjennomført.
Til femte ledd
Det fremgår av bestemmelsen at NOKUT har ansvar for å formidle informasjon om institusjonens vedtak om godkjenning av utdanning etter tredje ledd samt at NOKUT skal legge til rette for en samordnet nasjonal praksis. Formidling av informasjon vil foregå via en elektronisk base som NOKUT vil ha koordineringsansvaret for. Bestemmelsen åpner for å gi NOKUT en mer markert rolle i institusjonenes faglige godkjenning, herunder at NOKUT kan få en verifiseringsfunksjon av utdanningsdokumenter og en plikt til å hjelpe de institusjonene som ber om dette i forbindelse med kvalitetssikringen av utdannelsen. NOKUTs ansvar og myndighet etter bestemmelsen vil bli nærmere fastsatt i forskrift.
Til sjette ledd
Bestemmelsen slår fast at styret ved institusjonen kan fastsette at det ved andre tilfeller enn søknad på utlyst stilling ved institusjonen kan tas vederlag som dekker utgiftene institusjonen har ved å foreta en faglig godkjenning av utenlandsk doktorgrad. Det betyr at det ikke kan tas vederlag dersom vurderingen av den utenlandske doktorgraden gjøres i forbindelse med søknad om stilling ved institusjonen.
Søkeren skal kun belastes den reelle utgiften ved en slik godkjenning, og beregningen av institusjonens kostnader må kunne dokumenteres overfor søkeren. Det vises til at det i vurderingen skal tas hensyn til søkere fra lavinntektsgrupper.
Til syvende ledd
Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av § 3-4 femte ledd. Departementet kan etter bestemmelsen gi forskrift om saksbehandling og klageadgang etter § 3-5 om faglig godkjenning.
Til § 3-7 Studentopptak mv.
Til sjette ledd
Bestemmelsen slår fast at bruk av falske vitnemål eller andre falske dokumenter, og bruk av dokumenter fra falske institusjoner er forbudt etter universitets- og høyskoleloven. Bruk av slike dokumenter kan etter universitets- og høyskoleloven blant annet føre til annullering av eksamen eller godkjenning av kurs, annullering av godskriving eller annullering av godkjenning av utdanning og utestenging og inndragning, jf. universitets- og høyskoleloven §§ 4-7 første ledd a, 4-7 annet ledd, 4-8 tredje ledd og 3-7 åttende ledd. Når det gjelder bruk av falske vitnemål og falske dokumenter må det dreie seg om et dokument som er forfalsket eller ettergjort, og dokumentet må benyttes som ekte for at forholdet skal rammes av bestemmelsen. Dokumenter fra falske institusjoner er ikke forfalsket i så måte, da dokumentet i seg selv er ekte. Her må det foretas en vurdering av om institusjonen er falsk, for å avgjøre om forholdet rammes av bestemmelsen. Departementet vil i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som er falske vitnemål, falske dokumenter og dokumenter utstedt fra falske institusjoner.
Til sjuende ledd
Bestemmelsen gir institusjoner, NOKUT og Samordna opptak en plikt til å utveksle informasjon om bruk av falske vitnemål, falske dokumenter og dokumenter fra falske institusjoner. Informasjonsplikten inntrer etter at forholdet er anmeldt til påtalemyndigheten. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om informasjonsutvekslingen mv.
Til åttende ledd
Vedtak om inndragning av falske vitnemål, falske dokumenter og dokumenter fra falske institusjoner og vedtak om karantenetid treffes av styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1. Vedtak om inndragning og karantenetid på inntil ett år treffes med minst to tredels flertall. Vedtak om slik reaksjon kan påklages av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av departementet, jf. § 5-1 sjuende ledd, er klageorgan. Styret eller institusjonens klagenemnd skal inndra dokumentene dersom vilkårene i sjette ledd er oppfylt. Karantenetiden etter sjette ledd er på inntil ett år, og styret selv eller klagenemnden må vurdere alvorlighetsgraden på opptredenen og tilhørende omstendigheter i forhold til lengden på karantenetiden.
Til § 4-5 Rett til fødselspermisjon
Første ledd
Bestemmelsen er en videreføring av tidligere § 4-5 første ledd hvor det fremgår at studenter, både mødre og fedre, har rett til fødselspermisjon. Det presiseres i bestemmelsen at studenter i permisjonstiden har status som student ved institusjonen. Det betyr at studenten under permisjonen opprettholder sin studentstatus og tilhørende studentrettigheter etter universitets- og høyskoleloven og tilhørende forskrifter.
Det følger av forskrift om studentsamskipnader § 17 tredje ledd at studenter i fødselspermisjon etter universitets- og høyskoleloven § 4-5 første ledd kan velge om de vil betale semesteravgift, og dermed benytte seg av studentsamskipnadens velferdstjenester under permisjonstiden. Studenter ikke har behov for å benytte studentvelferdstjenestene under permisjonen, kan velge å ikke betale semesteravgift.
I siste setning fremgår det at departementet i forskrift kan gi bestemmelser om studenters, da både fedre og mødres, rett til utsatt eksamen i forbindelse med fødsel.
Til § 4-8 Utestenging og bortvisning
Første ledd
Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 4-8 første ledd hvor styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, kan bortvise og utestenge en student i inntil ett år hvis opptreden er grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen mv. Endringen omfatter at vedkommende student kan utestenges fra samtlige institusjoner og kan miste retten til å gå opp til samtlige eksamener under universitets- og høyskoleloven i utestengingsperioden.
Styret eller institusjonens klagenemnd er ikke pålagt å utestenge studenten selv om vilkårene for utestenging er oppfylt. I vurderingen av om en student skal utestenges etter bestemmelsen må alvoret i den handling som foreligger vurderes og avpasse graden og varigheten av utestengingen til forholdet. Departementet vil påpeke viktigheten av samsvar mellom handling og reaksjon, herunder at styret eller institusjonens klagenemnd er forpliktet til å foreta individuelle vurderinger av enkelttilfellene og fatte vedtak med et innhold som proporsjonalt svarer til forholdene som ligger til grunn for utestengingen.
Vedtak om bortvisning eller utestenging treffes med minst to tredels flertall og departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av departementet etter § 5-1 sjuende ledd, er klageinstans, jf. § 4-8 fjerde ledd.
Institusjonene under universitets- og høyskoleloven pålegges å informere hverandre om vedtak om utestenging truffet med hjemmel i bestemmelsen. Departementet vil i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om informasjonsrutiner mv.
Annet ledd
Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 4-8 annet ledd hvor styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1 kan utestenge en student i inntil tre år hvis studenten grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisopplæring mv. Endringen omfatter at vedkommende student kan utestenges fra studier med klinisk undervisning og praksisopplæring og fratas retten til å gå opp til eksamen i disse studiene ved institusjoner under universitets- og høyskoleloven i utestengingsperioden.
Styret eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1 sjuende ledd, er ikke pålagt å utestenge studenten selv om vilkårene for utestenging er oppfylt. I likhet med utestenging etter første ledd må det være samsvar mellom handling og reaksjon. Styret eller institusjonens klagenemnd er forpliktet til å foreta individuelle vurderinger av enkelttilfellene og fatte vedtak med et innhold som proporsjonalt svarer til forholdene som ligger til grunn for utestengingen.
Institusjonene under universitets- og høyskoleloven pålegges å informere hverandre om vedtak om utestengelse truffet med hjemmel i bestemmelsen. Departementet vil fastsette i forskrift nærmere bestemmelser om informasjonsrutiner mv.
Til § 5-3 Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse
Første ledd
Bestemmelsen slår fast at fristen for å fremsette krav om begrunnelse for karakterfastsettingen er én uke fra karakteren ble meddelt studenten dersom karakteren ble meddelt elektronisk og krav om begrunnelse kan fremsettes på tilsvarende måte. Dersom kunngjøringen skjer på annen måte, eksempelvis ved at studenten fysisk må møte opp ved institusjonen for å få meddelt karakteren, er fristen for å fremsette krav om begrunnelse én uke fra studenten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. Tilsvarende gjelder der krav om begrunnelse må fremsettes på annen måte enn nevnt i tredje setning, eksempelvis der studenten personlig må fremsette krav om begrunnelse.
En forutsetning for at fristen for å fremsette krav om begrunnelse begynner å løpe, er at institusjonene har kunngjort karakteren i henhold til tidligere informasjon til studentene, med andre ord fra den dato som er kjent på forhånd. Hvis institusjonen kunngjør karakteren før det forhåndsbestemte tidspunktet, begynner ikke fristen å løpe før den forhåndsbestemte datoen.
Til § 6-5 Midlertidig ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger
Til første ledd
Bestemmelsen er endret ved at «sakkyndig bedømmelse» i nåværende lovtekst er erstattet med «ansettelsesmyndighetens vurdering». Endringen innebærer at ikke bare sakkyndig bedømmelse, men også intervju, prøveforelesninger og andre prøver kan høre med i vurderingen av om en søker er klart kvalifisert for fast ansettelse eller ikke.
Til § 11-1 Særskilte ansettelsesbestemmelser for statlige universiteter og høyskoler
Til tredje ledd
Bestemmelsen fastsetter at også ansettelse av administrerende direktør etter § 10-3 skal skje på grunnlag av innstilling fra et innstillingsutvalg.
Til fjerde ledd
På grunn av at administrerende direktør foreslås inntatt i tredje ledd, er det nødvendig å endre også fjerde ledd. Bestemmelsen fastsetter at det bare er prorektor og leder for avdeling og grunnenhet som kan ansettes av styret selv uten forutgående kunngjøring (såkalt «kallelse»). Administrerende direktør kan ikke ansettes på denne måten.
Til sjette ledd
Det foreslås en endring for å gjøre det klart at innstilling etter sjette ledd ikke gjelder lederstillingene som er nevnt i tredje ledd. Det framgår av tredje ledd at innstilling for de stillingene som er nevnt i der, skal skje ved innstillingsutvalg.