4 Falske vitnemål

4.1 Gjeldende rett

Bruk av falskt vitnemål eller andre falske dokumenter reguleres i universitets- og høyskoleloven §§ 3-7, 4-7 og 4-8. Bruk av slike dokumenter kan føre til annullering av eksamen, prøve eller godkjenning av kurs. Det er styret selv eller institusjonens klagenemnd som fatter vedtak om annullering. Disse kan fatte vedtak om bortvisning eller utestenging for en student som har brukt falsk vitnemål.

I henhold til universitets- og høyskoleloven § 3-7 sjette ledd kan en institusjon som oppdager at en søker har benyttet seg av falskt vitnemål eller andre falske dokumenter i forbindelse med studentopptak, informere de andre institusjonene som faller inn under denne lov om dette. Institusjonenes taushetsplikt om slike forhold, overfor andre enn institusjoner under loven, er likevel ikke til hinder for at institusjonene har adgang til å anmelde slike forhold til politiet, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6.

4.2 Forslag i høringsbrevet

I høringsbrevet ble det foreslått å endre universitets- og høyskoleloven § 3-7 sjette ledd, første setning slik at også NOKUT kan utveksle informasjon i saker som involverer bruk av falske dokumenter og falske vitnemål med institusjonene under universitets- og høyskoleloven. Bakgrunnen for å innlemme NOKUT i bestemmelsen er at NOKUT også mottar falske vitnemål ved søknader om generell godkjenning. Det ble videre foreslått å lovfeste at departementet i forskrift nærmere kan presisere hva som etter universitets- og høyskoleloven anses som falske vitnemål og falske dokumenter.

Departementet foreslo at den som har søkt opptak eller godkjenning ved bruk av falskt vitnemål eller andre falske dokumenter, vil få nevnte papirer inndratt og vil ikke gis opptak eller få godkjent utdanningen i inntil ett år. Formålet med bestemmelsen er å hindre at de falske vitnemålene blir brukt videre i en søkeprosess, samt å sikre at vedkommende som har brukt falske vitnemål eller falske dokumenter fratas muligheten til å få godkjent utdanningen eller søke om opptak. Karantenetiden ble i forslaget satt til ett år. Det ble i høringsbrevet foreslått å endre tittel på § 3-7 til «Studentopptak mv. »

4.3 Høringsinstansens merknader

Majoriteten av høringsinstansene er positive til at NOKUT og institusjonene skal kunne innformere hverandre om saker som omhandler studenters bruk av falske vitnemål og falske dokumenter. Både Samordna opptak og Utlendingsdirektoratet ønsket å få lovfestet at de også skal bli informert om bruk av falske dokumenter. Utlendingsdirektoratet henviser til utlendingsloven § 29 første ledd bokstav a som omhandler direktoratets kontrolloppgaver, herunder utvisning som reaksjon der det foreligger brudd på utlendingsloven.

Flere høringsinstanser ønsker at det skal foreligge en informasjonsplikt slik at informasjonsutvekslingen ikke baseres på frivillighet slik det fremgikk av forslaget.

Enkelte høringsinstanser påpeker at forslaget ikke inneholder et forbud mot bruk av falske dokumenter, kun reaksjonen på bruk av falske dokumenter. Tilsvarende gjelder for hva som skjer med allerede avlagte eksamener på grunnlag av falske dokumenter. Flere høringsinstanser peker på at dette må komme klarere frem av lovteksten.

Universitetet i Bergen og Høgskolen i Buskerud peker på at straffeloven kapittel 18 omhandler dokumentfalsk og vurderer det som unødvendig å utarbeide en egen forskrift om dokumentfalsk når dette allerede er regulert i straffeloven. NOKUT ønsker sterkt en egen forskrift om hva som anses som falske vitnemål.

4.4 Departementets vurdering

Det ble påpekt i høringsrunden at bestemmelsen ikke inneholder et forbud mot bruk av falske dokumenter, herunder falske vitnemål, og bruk av «Diploma Mills». Sistnevnte er «ekte» vitnemål fra ikke-eksisterende eller falske institusjoner.

Et generelt forbud mot bruk av falske dokumenter finnes i straffeloven kapittel 18. På bakgrunn av den senere tids økning av søknader basert på ulovlige dokumenter og departementets ønske om å redusere slikt misbruk, mener departementet at et forbud mot bruk av falske vitnemål, falske dokumenter og bruk av «ekte» vitnemål fra ikke-eksisterende eller falske institusjoner ved opptak og godkjenning bør lovfestes særskilt i universitets- og høyskoleloven. Videre omfattes ikke bruk av vitnemål fra «Diploma Mills» av straffeloven § 182, da dette ikke er falske dokumenter i straffelovens forstand, men «ekte» dokumenter fra falske eller ikke-eksisterende institusjoner. I dag kan bruk av «Diploma Mills» rammes av straffeloven § 166 hvor det fremgår at det er straffbart å avgi falsk forklaring til offentlig myndighet i et tilfelle hvor forklaringen var bestemt å avgi bevis.

Departementet vil påpeke at det i dag indirekte følger av universitets- og høyskoleloven at det er forbudt å bruke falske vitnemål og dokumenter da det i universitets- og høyskoleloven §§ 4-7 første ledd bokstav a og 4-8 tredje ledd er nedfelt hvilke reaksjoner som kan ilegges ved bruk av slike ­dokumenter. Det fremgår av de nevnte bestemmelsene at bruk av falske dokumenter ved opptak til eksamen eller prøve eller deltakelse på kurs kan føre til annullering av vedkommende eksamen, prøve eller kurs, og i tillegg føre til bortvisning og tap av retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år.

Selv om det følger indirekte av nevnte bestemmelser at det er forbudt å bruke falske vitnemål og falske dokumenter er departementet av den oppfatning at det er hensiktsmessig å særskilt lovfeste et slikt forbud i universitets- og høyskoleloven. Det er en økende forekomst av bruk av ulovlige dokumenter i forbindelse med søknad om opptak og godkjenning i universitets- og høyskolesektoren, og det er etter departementets vurdering viktig at det kommer klart frem i loven at dette er forbudt.

Departementet mener at det i forskrift bør fastsettes hva som anses som falske vitnemål og falske dokumenter etter denne bestemmelsen. En slik presisering i forskrift vil etter departementets vurdering skape rammer for saksbehandlingen som vil forenkle arbeidet for institusjonene og NOKUT, samt ivareta hensynet til forutberegnelighet for både utdanningsinstitusjonene og studentene.

Departementet støtter Samordna opptaks høringsinnspill om at de ønsker å bli særlig nevnt i bestemmelsen. Departementet mener at Samordna opptak også må innlemmes i informasjonsutvekslingen foreslått i bestemmelsen, da en søker på samme tid både kan søke en institusjon om godkjenning og Samordna opptak om generell studiekompetanse eller opptak.

Utlendingsdirektoratet påpekte i høringsrunden at opplysning om bruk av falske vitnemål, herunder en lovhjemmel som gir direktoratet rett til informasjon, er nødvendig for at direktoratet skal kunne utøve sin rolle som kontrollorgan, og eventuelt reagere med å utvise utlendingen i de tilfellene vedkommende leverer eksempelvis et falskt vitnemål. Brudd på oppholdstillatelsen, herunder at oppholdstillatelsen er basert på falske dokumenter, vil kunne være en utvisningsgrunn etter utlendingsloven § 29 første ledd bokstav a. Etter utlendingsforskriften § 4 er det et vilkår for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 18 at søkeren har tilsagn om opptak ved utdanningsinstitusjon. I saker om oppholdstillatelse er det selve opptaksbrevet utferdiget av institusjonene som danner grunnlaget for oppholdstillatelsen. Opptaksbrevet blir ikke utferdiget før vurderingen av vitnemålet er gjennomført. Departementet mener at det i forhold til oppholdstillatelsessakene er tilstrekkelig at institusjonene kontrollerer vitnemålene, og at det ikke er nødvendig at Utlendingsdirektoratet særskilt informeres i saker hvor det ikke blir utstedt opptaksbrev. I saker om utvisning er påtalemyndigheten etter departementets vurdering nærmest til å informere Utlendingsdirektoratet om at det er foreligger bruk av falske dokumenter.

Det ble reist spørsmål i høringsrunden om det kan lovfestes en informasjonsplikt for institusjonene og NOKUT slik at informasjonsutvekslingen ikke baseres på frivillighet. Departementet legger til grunn at sektoren selv er tjent med å dele denne informasjonen for å hindre at søkeren får opptak eller godkjenning på bakgrunn av falske dokumenter ved andre institusjoner. Ønsket om å hindre at bruk av falske dokumenter og vitnemål fra «Diploma Mills» sprer seg, bør i utgangspunktet være et tilstrekkelig incitament til at institusjonene, NOKUT og Samordna opptak vil informere hverandre. Departementet mener likevel at en informasjonsplikt i loven vil sikre at informasjonsutvekslingen mellom institusjonene, NOKUT og Samordna opptak faktisk vil finne sted.

Departementet forutsetter og legger til grunn at institusjonene, NOKUT og Samordna opptak anmelder bruk av falske dokumenter og vitnemål fra «Diploma Mills» til politiet. Når det gjelder tidspunkt for når informasjonen kan utveksles, må det særlig legges vekt på hensynet til personvern og at studenten skal få en rettferdig og saklig saksbehandling. For å ivareta disse hensynene går departementet inn for at informasjonsutvekslingen skal skje etter at forholdet er anmeldt til politiet. Departementet legger særlig vekt på at forholdet, herunder mistanken om brudd på loven, må være vurdert hos institusjonene, NOKUT eller Samordna opptak før det blir anmeldt til politiet. Selv om det kunne vært hensiktsmessig å utveksle informasjonen på et tidligere tidspunkt for å melde fra om og advare samtlige institusjoner, NOKUT og Samordna opptak om forholdet, må studentens rett til en rettferdig saksbehandling og rettssikkerhet ivaretas på en tilstrekkelig måte.

Departementet vil påpeke at informasjon om mistanke om bruk av falske vitnemål er sensitiv informasjon, og bør derfor bli behandlet deretter. Eksempelvis vil det ikke være nødvendig at alle ansatte ved utdanningsinstitusjonen eller ved NOKUT og Samordna opptak får denne informasjonen.

Da informasjonsutveksling om bruk av falske vitnemål og falske dokumenter angår rettsvernet for enkeltpersoner må nærmere regler om informasjonsrutiner fastsettes av departementet i forskrift. Forskriftsfesting av informasjonsrutiner vil sikre at det blir etablert gode og sikre rutiner rundt informasjonsutvekslingen.

Departementet foreslår at reaksjonsformene ved bruk av falske vitnemål skal være avslag på søknad om opptak eller godkjenning, inndragning av de aktuelle dokumentene og en karantenetid på inntil ett år. Departementet mener at det ikke bør være et forbud mot å søke om opptak eller godkjenning, men at innsendte søknader avslås på grunnlag av at søknaden er basert på ulovlige dokumenter og at det da verken gis opptak eller godkjenning.

Vedtak om inndragning og vedtak om at vedkommende ikke vil gis opptak eller få godkjent utdanning i inntil ett år skal treffes av styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-1. Vedtak om inndragning og karantenetid treffes med minst to tredels flertall. Karantenetiden er på inntil ett år, og styret selv eller klagenemnden må ved fastsettelse av karantenetiden vurdere alvorlighetsgraden på opptredenen og tilhørende omstendigheter, og skal etter forslaget også inndra de ulovlige dokumentene. Vedtak om slik reaksjon kan påklages av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet, eller særskilt klageorgan oppnevnt av departementet, er klageorgan.

Det vises til lovforslaget § 3-7 sjette, sjuende og åttende ledd.