12 Undersøkelsesplikt, opplysningsplikt, rapportering mv.
12.1 Undersøkelsesplikt
Kredittilsynets forslag
Kredittilsynet foreslår en undersøkelsesplikt for ansatte i finansinstitusjoner mv. Forslaget omfatter ikke bare ansatte, men er knyttet til den personkrets som har taushetsplikt etter vphl. § 2-2 første ledd. Før det handles i et finansielt instrument skal den som på grunn av sin eierandel i et utstederforetak eller på grunn av sitt arbeid, oppdrag eller tillitsverv, har kjennskap til fortrolige kurssensitive opplysninger, foreta forsvarlige undersøkelser av om det foreligger slike opplysninger. Kredittilsynet viser til at ansatte ofte vil besitte kurssensetiv informasjon, og uttaler (høringsnotatet s. 48):
«For disse personer utgjør de generelle innsidereglene og taushetspliktsreglene et overordnet reguleringssett. Både innsidereglene og taushetspliktsreglene rammer imidlertid bare den som faktisk har opplysninger. Overfor allmennheten vil disse reglene kunne være utilstrekkelig med hensyn til å utelukke mistanke om at ansatte ikke handler på informasjon ikke allmennheten har kjennskap til.
I Ot.prp.nr. 29 (1996-97) § 2-2 pålegges ansatte som mottar taushetspliktbelagt informasjon, jf. § 2-1, en særlig plikt til å ikke gi slike opplysninger videre til tredjemann. Bakgrunnen er at tredjemann ellers kunne foreta innsidehandel i de verdipapirer informasjonen angår. Tilsvarende er den ansatte etter § 2-2 annet ledd avskåret fra å gi andre råd om verdipapirhandel i de verdipapirer informasjonen angår. I forlengelsen av dette vil forbudet mot innsidehandel komme inn og hindre den ansatte i selv å nytte informasjonen i forbindelse med egenhandel.
Det vil være tilfeller hvor en ansatt har mottatt informasjon hvor det kan være noe usikkert hvilken betydning den skal tillegges, samt om hvor lenge den i tilfelle vil beholde sin betydning for kursforholdene. I slike tilfelle bør det kreves av den ansatte at denne - før det foretas egenhandel i verdipapirer informasjonen kan ha betydning for - foretar undersøkelser for å få bragt nødvendig klarhet i forholdet. En slik undersøkelsesplikt vil være en parallell til undersøkelsesplikten for primær-innsidere etter verdipapirhandelloven § 2-1 annet ledd. Det foreslås derfor en bestemmelse som innfører en tilsvarende undersøkelsesplikt for den ansatte i slike tilfeller.»
Høringsinstansenes merknader
Banklovkommisjonen legger til grunn at undersøkelsesplikten minimum innebærer at den ansatte aktivt prøver å forvisse seg om at det ikke foreligger forhold som tilsier at vedkommende ikke bør handle.
Oslo Børs går i mot Kredittilsynets forslag og uttaler bl.a.:
«Reglene om særlig aktsomhetsplikt, som er ment å komme til erstatning for tidligere bestemmelser om klarering, vil kunne tape mye av sin berettigelse dersom en såvidt betydelig krets undergis slike regler. Det som da var ment å innebære en skjerpet undersøkelsesplikt blir med utredningens forslag nærmest normalløsningen. Det antas at det alminnelige forbudet mot innsidehandel i § 2-1 første ledd i tilstrekkelig grad regulerer forholdet.»
Norges Fondsmeglerforbund gir uttrykk for tilsvarende synspunkter.
Ingen andre høringsinstanser har merknader til Kredittilsynets forslag.
Departementets vurdering
Departementet viser til at undersøkelsesplikt etter vphl. § 2-1 annet ledd gjelder for personer som har en særlig tilknytning til utstederforetaket («primærinnsidere»). Disse personene er pålagt å foreta en forsvarlig undersøkelse av om det foreligger visse typer kurssensitiv informasjon i utstederforetaket, før de foretar handel i instrumenter utstedt av foretaket, jf. Ot.prp. nr. 29 (1996-97) s. 41.
Kredittilsynet forslag om en tilsvarende regel for ansatte i finansinstitusjoner mv., vil innebære at personer uten tilknytning til utstederforetaket skal ha en særlig undersøkelsesplikt om forhold i utstederforetaket. Etter ordlyden i Kredittilsynets forslag skal eksempelvis en ansatt i verdipapirforetak eller bank som ønsker å kjøpe f.eks. Hydro-aksjer, måtte undersøke om det foreligger kurssensitiv informasjon som nevnt i vphl. § 2-1 annet ledd i Hydro. Dette vil etter departmentets syn neppe være en hensiktsmessig løsning. Departementet finner på denne bakgrunn ikke å kunne gå inn for en undersøkelsesplikt som foreslått.
12.2 Opplysningsplikt
Kredittilsynets forslag
Kredittilsynet antar at interessekonflikter kan forebygges ved å pålegge de ansatte eller foretakene en opplysningsplikt overfor kunden i tilfelle hvor foretakets eller den ansattes interesser eller andre særlige grunner er egnet til å skape tvil om den ansattes eller foretakets rolle i forbindelse med handelen. Kredittilsynet uttaler videre (høringsnotatet s. 48-49):
«Bestemmelser om opplysningsplikt er særlig aktuelle i situasjoner hvor den ansatte utad forventes å opptre som uavhengig mellommann ved verdipapirhandelen. Ved krav om underretning til kunden før handel foretas om at foretaket eller den ansatte har egne interesser i handelen, gis kunden et varsel om at den forventede uavhengigheten ikke er til stede, og kunden oppfordres med dette til å utvise særskilt aktsomhet ved vurderingen av mellommannens rolle.
Også for ansatte i finansinstitusjoner og forvaltningsselskap for verdipapirfond vil en bestemmelse om opplysningsplikt kunne ha en positiv virkning. Når forvaltere opptrer i markedet som kjøpere eller selgere, forventer motparten (som oftest et verdipapirforetak) normalt at vedkommende handler på vegne av sin arbeidsgiver eller et verdipapirfond. I praksis vil det kunne være vanskelig å skille mellom egenhandel og handel som foretas i embets medfør, idet ordre ofte noteres i forvalterens navn.
For ansatte i forvaltningsselskaper er det et lovbestemt krav at alle rettshandler på vegne av verdipapirfond skal skje i fondets navn, herunder ved ordre om kjøp, salg eller tegning av verdipapirer, jf. verdipapirfondloven § 4-2. Motsatsen til dette i forhold til meglerne er forskrift 26. september 1996 om verdipapirforetaks plikt til å føre oppgaver over mottatte og utførte ordre, der det er presisert at det skal journalføres hvem som handler. Plikten til å opplyse om når det foreligger egenhandel kan virke forebyggende for sammenblanding av den ansattes og arbeidsgiverens/fondets interesser. Prinsippet bør gjelde også for ansatte i finansinstitusjoner.»
På denne bakgrunn foreslår Kredittilsynet at ansatte ved egenhandel alltid på forhånd skal opplyse særskilt når det er den ansatte og ikke foretaket som er motpart, og at det således dreier seg om egenhandel.
Høringsinstansenes merknader
Bankforeningen mener det bør gjøres unntak for opplysningsplikten for handler som sluttes over børs. Det uttales bl.a.:
«Dagens børssystemer tillater, etter det vi får opplyst, ikke at den foreslåtte regelen gjennomføres i praksis. Det er også vanskelig å se behovet for en slik bestemmelse for børshandler.»
Oslo Børs reiser spørsmål ved om denne type handler kun bør skje ved bruk av motmegler.
Ingen andre høringsinstanser har merknader til Kredittilsynets forslag.
Departementets vurdering
Departementet viser til at verdipapirforetak etter forskrift 26. september 1996 har plikt til å føre oppgaver over mottatte og utførte ordre. Etter forskriftens § 2 skal det for hver ny kunde som foretaket mottar ordre fra, føres en oversikt over kundens navn og addresse, legitimert organisasjonsnummer eller personnummer, bankkontonummer eller tilsvarende opplysninger vedrørende oppgjøret, kontonummer i Verdipapirsentralen eller opplysninger om annen oppbevaring av de finansielle instrumentene. Det er videre gitt bestemmelser om hvilke opplysninger som skal registreres for hvert oppdrag. Etter departementets syn tilsier disse reglene at det ikke er behov for en særskilt bestemmelse om opplysningsplikt der kjøp eller salg skjer via megler.
På bakgrunn av Kredittilsynets forslag som ingen av høringsinstansene har gått mot, finner departementet imidlertid likevel å kunne gå inn for en bestemmelse om de ansattes informasjonsplikt. Det foreslås at den ansatte selv må informere motparten på forhånd om det er den ansatte eller foretaket som foretar handelen. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende arbeider i finansinstitusjon mv. eller i verdipapirforetak, og uavhengig av om motparten er et verdipapirforetak eller om handelen sluttes direkte med en kunde uten bruk av megler. Departementet vil presisere at bestemmelsen kun vil få anvendelse overfor den direkte motpart i den aktuelle handelen. Der motparten er et verdipapirforetak antar departementet at bestemmelsen vil ha mindre praktisk betydning på bakgrunn av oppgaveplikten som nevnt ovenfor. Departementet antar for øvrig at en opplysningsplikt bl.a. vil kunne bidra til å bevisstgjøre markedsaktørene i forhold til hvem som er parter i den aktuelle transaksjonen.
12.3 Tiltak i foretaket for å motvirke lovbrudd
12.3.1 Minstekrav til interne regler
Kredittilsynets forslag
Kredittilsynet foreslår at arbeidsgiver pålegges å ha interne regler og rutiner for den ansattes egenhandel som minst skal inneholde de lovkrav som oppstilles. Formålet er å sikre at foretaket vil kunne avdekke eventuelle brudd på bestemmelsene.
Kredittilsynet viser til at forslaget vil innebære en lovfesting av det som allerede følger av forskrift 11. juni 1997 om minstekrav til internregler for verdipapirforetak, finansinstitusjoner mv. om egenhandel i finansielle instrumenter for visse ansatte.
En kontroll av at det er fastsatt slike regler i foretaket og at de oppfyller de krav som gjelder, vil etter Kredittilsynets syn være en del av den kontrollen som foretakets virksomhet forøvrig underlegges, herunder gjennom foretakets internkontroll.
Høringsinstansenes merknader
Norges Bank finner det unødvendig å fastsette at internreglene minst skal være i overenstemmelse med lovens krav.
Ingen andre høringsinstanser har merknader til Kredittilsynets forslag.
Departementets vurdering
Etter departementets syn er det lite hensiktsmessig å pålegge foretakene å ha interne regler som duplikerer lovens regler. Etter departementets syn bør det sentrale være å sikre at foretakene har interne regler som sikrer at de ansatte overholder lovreglene om egenhandel. Departementet foreslår derfor at foretakene skal måtte ha interne regler som sikrer effektiv kontroll av at lovreglene om egenhandel overholdes. Departementet viser til at det eksempelvis må kreves at foretakene har interne retningslinjer for hvordan ansatte og tillitsvalgte skal kunne kontrollere og sikre seg at foretaket ikke har truffet beslutning om kjøp, salg eller tegning av et konkret finansielt instrument. Bestemmelsen foreslås også gjort gjeldende overfor verdipapirforetak.
12.3.2 Rapportering av tillitsvalgtes og ansattes egenhandel
Kredittilsynets forslag
Kredittilsynet foreslår at de ansatte pålegges en plikt til å løpende å rapportere enhver handel for egen regning i finansielle instrumenter til daglig leder. Videre forslås en plikt for daglig leder å rapportere til styrets leder. Det uttales videre (høringsnotatet s. 57):
«Meldeplikten innebærer at daglig leder i foretakene gjøres kjent med de ansattes egenhandel, og kan foreta en intern oppfølging dersom egenhandelen ikke er i samsvar med gjeldende regelverk. Dette vil virke forebyggende fordi den ansatte vil måtte være forberedt på å gjøre rede for handler som synes å reise spørsmål knyttet til interessekonflikt, og derfor i stedet avstår fra handler hvor slik risiko foreligger. Meldingene vil videre kunne benyttes som dokumentasjon i tilfeller der det skal tas stilling til hvorvidt en ansatt har brutt bestemmelsene om egenhandel.»
Kredittilsynet foreslår at finansinstitusjoner mv. skal melde fra til Kredittilsynet om ansattes egenhandel. Kredittilsynet viser til at ansatte i forvaltningsselskap for verdipapirfond og i verdipapirforetak i dag har en plikt til å gi melding om sin egenhandel til Kredittilsynet. Meldingene sendes til Kredittilsynet sammen med oppgavene kvartalsvis. Opplysningene om de ansattes egenhandel følges opp av Kredittilsynets som et ledd i det løpende tilsynet med foretakene. Kredittilsynet foreslår at plikten til å rapportere ansattes egenhandel pålegges verdipapirforetaket og forvaltningsselskapet i stedet for den ansatte selv. I den sammenheng uttales (høringsnotatet s. 57):
«Under henvisning til at meldeplikt for ansatte i verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond nylig har vært behandlet av Stortinget, har Kredittilsynet i denne omgang lagt til grunn at systemet med rapportering videreføres. Det kan imidlertid være behov for å vurdere dette på nytt som følge av at flere institusjoner og ansatte omfattes av regelverket, og at en har innført nye virkemidler, eksempelvis begrensninger i hvilket verdipapirforetak den ansatte kan benytte, forbud mot å delta i emisjoner som tilrettelegges av arbeidsgiver mv.»
Kredittilsynet foreslår at daglig leder pålegges en plikt til å avgi erklæring om at rapporten er fyllestgjørende, og at vedkommende ikke kjenner til at det har forekommet brudd på egenhandelbestemmelsene i rapporteringsperioden.
Når det gjelder den nærmere gjennomføringen av rapporteringen uttaler Kredittilsynet (høringsnotatet s. 58):
«Kredittilsynet har ikke tatt stilling til hvordan rapporteringen mest hensiktsmessig kan skje. Det vil måtte skje en samlet vurdering som inkluderer en avveining mellom kontrolleffekten og hvilke ressurser som skal avsettes til dette. Det vil også kunne være nødvendig å differensiere ut fra foretakstyper. Kredittilsynet vil gå nærmere gjennom disse spørsmål.
På tilsvarende måte som dagens rapportering for ansatte i verdipapirforetak og forvaltnings-selskaper for verdipapirfond legger Kredittilsynet til grunn at det ikke vil være aktuelt å la tilsynsarbeidet omfatte en kontroll av rapportenes riktighet. Kredittilsynet legger videre til grunn at det heller ikke vil være aktuelt å la tilsynsarbeidet omfatte en gjennomgang av rapportene for å kontrollere at det ikke er meldt handler i strid med bestemmelsene. Tilsynsarbeidet vil måtte begrenses til stikkprøvekontroller, og kontroll av tilstrekkeligheten av foretakets rutiner for internrapportering.»
Kredittilsynet legger for øvrig til grunn at tilsynets ikke-reaksjon på enkeltmeldinger ikke i noe tilfelle kan ha som virkning at en transaksjon anses som godkjent av Kredittilsynet, hvis det senere viser seg at den ansatte har handlet i strid med bestemmelsene.
Høringsinstansenes merknader
Bankforeningen går i mot forslaget fra Kredittilsynet om rapportering fra de ansatte til daglig leder, og uttaler:
«For de store organisasjonene vil det foreslåtte regelverket fungere svært dårlig. Bare i en av våre større medlemsbanker vil etter det vi får opplyst, ca. 400 ansatte være omfattet av rapporteringsplikten. Hvis alle disse skal rapportere enhver handel umiddelbart til konsernsjefen, vil det medføre at han daglig vil måtte forholde seg til et stort antall rapporter.»
Sparebankforeningen og Forsikringsforbundet gir uttrykk for tilsvarende synspunkter, og foreslår at daglig leder skal kunne delegere oppfølgingen av de ansattes egenhandel til andre ledere på høyt nivå i organsiasjonen.
Bankforeningen og Norges Fondsmeglerforbund mener det er uhensiktsmessig å kreve rapportering av alle handler med finansielle instrumenter. Det vises særlig til ansattes spareavtaler med verdipapirfond, hvor et fast beløp investeres hver måned.
Oslo Børs mener det er tilstrekkelig å kreve at rapportering skjer til foretaket. Det uttales videre:
«Dersom det er feil eller ufullkommenheter ved rapporteringen, er dette en sak for foretaket som sådan representert ved dets styre og daglige leder. Det synes lagt opp til en rutine som ligner den ordningen som gjelder klarering etter någjeldende vphl. § 1-8. I forbindelse med klarering er det krav om en aktivitet fra den klareringsansvarlige på bakgrunn av den informasjon vedkommende forventes å besitte. Her dreier det seg mer om en noe mer passiv formidlerposisjon, som det ikke kan være like viktig å knytte til person.»
Norske Finansanalytikeres forening mener det er mer hensiktsmessig med forhåndsklarering enn rapportering i ettertid. Det uttales bl.a:
«Dersom det blir krav om forhåndsklarering, inklusiv klarering av hvilke(n) megler(e) som skal benyttes, bør flere av de foreslåtte reglene kunne sløyfes. Dette gjelder både reglene om bruk av megler og et evetuelt handleforbud forut for utgivelse av analyser. En forhåndsklarering vil ansvarliggjøre ledelsen og beskytte den ansatte. I et stort foretak vil det være sannsynlig at enkelte ansatte ikke har full oversikt over alle disposisjoner som foretaket planlegger.»
Verdipapirfondenes forening og Fondsmeglerforbundethar under omtalen av enkelte av de situasjonsbestemte handleforbudene også tatt til orde for en ordning med forhåndsklarering av egenhandel.
Datatilsynet mener regelverket bør inneholde nærmere bestemmelser om utlevering av opplysningene til Kredittilsynet, herunder regler om på hvilken måte opplysningene kan eller skal gjøres tilgjengelig for Kredittilsynet, og hvordan Kredittilsynet skal kunne bruke opplysningene.
Justisdepartementet viser til Kredittilsynets forslag om at rapportering til enhver tid må kunne dokumenteres av foretaket. Justisdepartementet mener dette kravet er unødvendig ved siden av den foreslåtte rapporteringsplikten til Kredittilsynet. Justisdepartementet uttrykker videre tvil om forslaget om at daglig leder skal avgi en erklæring vedrørende rapporten om egenhandel er hensiktsmessig. Det foreslås som et mulig alternativ å innføre en plikt for daglig leder til å etablere tilfredstillende rutiner for internkontroll med ansattes rapporteringsplikt. Justisdepartementet uttaler videre:
«Dersom Finansdepartementet går inn for en regel om at daglig leder skal underskrive en erklæring som nevnt i annet ledd annet punktum, mener vi at man uansett bør se nærmere på kravet om at daglig leder skal erklære at han eller hun ikke er kjent med brudd på egenhandelsbestemmelsene.
...
Det kan reises spørsmål ved om det er riktig å pålegge daglig leder en plikt til på denne måten å foreta en rettslig vurdering av om ansatte har handlet i strid med egenhandelsbestemmelsene eller ikke (og dermed om den ansatte har gjort seg skyldig i et straffbart forhold), kombinert med et krav om rapportering av dette til Kredittilsynet.»
Oslo Børs antar at det vil være vanskelig for daglig leder i et større foretak å ha en så tett kontroll med de ansattes egenhandel at vedkommende kan avgi en erklæring som foreslått av Kredittilsynet. Bankforeningen og Fondsmeglerforbundet gir uttrykk for tilsvarende synspunkter.
Ingen andre høringsinstanser har merknader til Kredittilsynets forslag.
Departementets vurdering
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om at ansatte i finansinstitusjoner mv. løpende skal rapportere egenhandel til arbeidsgiver. Det samme bør etter departementets syn gjelde handel vedkommende foretar for regning av nærstående. Departementet anser det ikke nødvendig å spesifisere hvem i foretaket som skal motta meldingene. Om dette gjøres av daglig leder eller personer utpekt av daglig leder bør etter departementets syn ikke tillegges avgjørende betydning. Det anses imidlertid viktig at meldingene samles hos én person som på vegne av foretaket skal rapportere videre til Kredittilsynet. Departementet foreslår derfor at de ansatte løpende skal rapportere egenhandel til en person som utpekes av foretaket. Departementet vil understreke at unnlatelse av å rapportere vil likestilles med feilaktig rapportering i forhold til straffereglene. Det vises videre til at uaktsom unnlatelse av å rapportere vil være straffbart. Departementet legger til grunn at unnlatelse av å rapportere sin egen eller nærståendes handel normalt vil måtte anses som uaktsomt. Bankforeningen og Fondsmeglerforbundet har gitt uttrykk for at det er behov for unntak for spareavtaler ansatte inngår med verdipapirfond. Departementet legger til grunn at den ansatte vil oppfylle meldeplikten dersom slike avtaler og eventuelle endringsavtaler meldes umiddelbart etter inngåelsen.
Når det gjelder rapportering av tillitsvalgtes egenhandel, kan departementet se at en naturlig løsning vil kunne være å rapportere til styreformannen. Departementet legger imidlertid vekt på at alle meldinger om ansattes og tillitsvalgtes handel bør kanaliseres til én person i foretaket. Det vil imidlertid være opp til styret å vurdere i hvilken grad det skal holdes orientert om slike meldinger.
Som påpekt av Norske Finansanalytikeres forening vil forhåndsklarering kunne ansvarliggjøre ledelsen og beskytte den ansatte. Forhåndsklarering må etter departementets syn i første rekke antas å kunne ha betydning i forhold til forbudet mot å bruke enkelte verdipapirforetak og forbudet mot å handle for egen regning når foretaket har truffet beslutning om handel i det samme finansielle instrumentet. Når det gjelder forbudet mot å benytte enkelte verdipapirforetak, viser departementet til at det skal utarbeides lister over de aktuelle foretakene. Departementet legger til grunn at finansinstitusjoner mv. som ledd i sin oppfølging av regelverket, vil distribuere listen til de berørte ansatte. Når det gjelder forbudet mot å handle for egen regning på et tidspunkt hvor foretaket har truffet investeringsbeslutning, anser departementet det vanskelig å se for seg hvem i foretaket som eventuelt skulle kunne gi klarering på at foretaket ikke har truffet investeringsbeslutning. Departementet antar at det vil avhenge av det enkelte foretaks organisering, på hvilket nivå de ulike investeringsbeslutninger fattes. I enkelte tilfelle må det kunne forventes at det kun vil være den ansatte som eventuelt skulle be om klarering, som har oversikt og kontroll med aktuelle investeringer på foretakets vegne. Finansdepartementet kan derfor vanskelig se at det kan fastsettes en klareringsordning som effektivt motvirker ansattes handel i forkant av foretakets handel.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om at foretaket skal rapportere de ansattes egenhandel til Kredittilsynet hver måned. Departementet legger til grunn at den som rapporterer på vegne av foretaket bør gi sin vurdering av om det har forekommet brudd på regelverket. De nærmere krav til utforming av en slik vurdering bør fastsettes i forskrift. Departementet foreslår at Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler om meldingens innhold, herunder at meldingen skal inneholde foretakets vurdering av om det foreligger overtredelse av bestemmelsene om ansattes handel for egen regning. Departementet legger til grunn at bl.a. Datatilsynets og Justisdepartementets merknader kan hensyntas ved fastettelsen av slike regler.
Departementet vil for øvrig understreke at foretakene selv har et selvstendig ansvar for å gjennomføre kontroll med at egenhandel skjer i samsvar med gjeldende regelverk. Det vises til omtale under pkt. 12.3.1.
12.3.3 Merking av VPS-konti
Kredittilsynets forslag
Kredittilsynet viser til at Verdipapirsentralen arbeider med muligheter for å kunne merke investorkontoer, og uttaler (høringsnotatet s. 58):
«Merkede kontoer kan enklere følges opp med hensyn til bevegelser i porteføljer. Dette muliggjør løsninger der de ansatte direkte, eller via arbeidsgiver, pålegges å merke investorkontoer som vedkommende selv, nærstående m.v. handler på. Kredittilsynet kan følge opp transaksjoner ved å ta stikkprøver på merkede kontoer hvor det er registrert bevegelser.»
Kredittilsynet foreslår en hjemmel til å fastsette nærmere regler om ansattes og nærståendes plikt til å benytte slike merkede kontoer i sin egenhandel.
Høringsinstansenes merknader
Norges Forsikringsforbund mener det vil være upraktisk å kreve registrering på særskilt konto i VPS ved kjøp av aksjer i unoterte selskaper.
Verdipapirsentralen gjør i sin høringsuttalelse nærmere rede for det omtalte systemet med merkede konti, og uttaler bl.a.:
«I dagens VPS-system finnes det ikke en slik funksjonalitet. Rapporteringen kan imidlertid håndteres ved at det opprettes egne registre over de enkelte foretaks ansatte som er underlagt regelverket samt deres nærstående. Ved erverv/realisasjon på konti tilhørende investorer som er registrert i et slikt register vil VPS sørge for rapportering iht regelverket. Investoren vil motta melding om at slik rapportering er gjennomført. VPS vil på denne måten kunne ivareta all rapportering som forutsatt i lovendringsutkastet og således sikre at de kontrollansvarlige settes i stand til å gjennomføre kontrollene på en effektiv og sikker måte.»
Oslo Børsmener forskriftshjemmelen ikke bør begrenses til å regulere VPS-merking, men tilrår at Kredittilsynet skal kunne gi regler om at handelen skal foregå på nærmere angitt måte.
Ingen andre høringsinstanser har merknader til Kredittilsynets forslag.
Departementets vurdering
Departementet vil innledningsvis peke på at Kredittilsynet har full tilgang til VPS-konti som ledd i sitt tilsynsarbeid. For ansatte i finansinstitusjoner mv. vil begrensningene i adgangen til å foreta handel for egen regning omfatte all slik handel. Handel for egen regning må i utgangspunktet forventes å foretas i eget navn. Departementet ser ikke at det vil være behov for tilsynet å ha en særskilt merking av kontoen i tillegg til navnet. Et behov for merkede konti vil kunne foreligge der den ansatte ikke handler i eget navn, men f.eks. i navn av et ansvarlig selskap. Dersom dette gjøres for å skjule handelen, anser departementet det ganske klart at den ansatte heller ikke ville merket kontoen dersom dette var et krav. Spørsmålet om merking antas derfor bare å ha betydning i forhold til nærstående som den ansatte handler for regning av. Departementet antar at de aktuelle tilsynshensyn i denne sammenheng bør kunne ivaretas ved at den ansatte i sine rapporter til foretakets ledelse oppgir hvilken VPS-konto de rapporteringspliktige handler berører. Uavhengig av i hvilken grad foretakene vil kreve slik rapportering, vil Kredittilsynet kunne gi nærmere regler om opplysninger om VPS-konti i forbindelse med foretakets plikt til å rapportere til Kredittilsynet.