6 Personer som bør ha begrenset adgang til å handle for egen regning
6.1 Ansatte
Kredittilsynets forslag
Kredittilsynet tar utgangspunkt i at bestemmelsene om egenhandel skal forhindre at ansatte benytter sin posisjon til egen vinning og motvirke at allmennhetens tillit til aktørenes upartiskhet svekkes. Kredittilsynet antar at «målgruppen for dette hensyn» vil være ansatte i foretak som opptrer i roller der det kan oppstå interessekonflikter mellom vedkommende selv og kunden eller arbeidsgiver. På denne bakgrunn foreslår Kredittilsynet at ansatte «som normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets investeringstjenester eller fondsforvaltning» skal ha begrenset adgang til å handle finansielle instrumenter for egen regning.
Kredittilsynet uttaler videre bl.a. (s. 52 i høringsnotatet):
«Ansatte med tilknytning til forvaltnings- og investeringstjenester kan utøve ulike funksjoner. Kjernefunksjonene utøves av meglere, forvaltere og medarbeidere som deltar i plassering av emisjoner (front-office). Kredittilsynet finner at bestemmelsene ikke bare bør være rettet mot ansatte som er beslutningstakere. Også mer indirekte funksjoner som forestås av controllere, analytikere, oppgjørsmedarbeidere og systemoperatører (middle-office/back-office) vil kunne falle inn under bestemmelsene. I tillegg har man medarbeidere som utøver sekretærfunksjoner, bud, administrative ledere og andre.
Det må skje en konkret vurdering av hvilke ansatte som berøres. For å unngå usikkerhet og for å skape klarhet i forhold til foretaket, den ansatte selv, og tilsynsmyndighetene foreslås det at foretaket til enhver tid skal ha en oppdatert liste over de personer som omfattes av bestemmelsen. Det forhold at en ansatt ikke står på listen innebærer imidlertid ikke at vedkommende faller utenfor reglene, hvis den faktiske situasjonen er at den ansatte normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets investeringstjenester eller fondsforvaltning.»
Dersom en person som har et ansettelsesforhold i et foretak, men har sitt daglige arbeid i et annet, legger Kredittilsynet til grunn at bestemmelsene vurderes i forhold til verdipapirvirksomheten i begge foretakene.
Høringsinstansenes merknader
Flere høringsinstanser etterlyser en nærmere presisering av hvilke ansatte som skal omfattes av bestemmelsene. Oslo Børs mener personkretsen bør avgrenses til personer som gjennom sin stilling normalt har innsyn i foretakets verdipapirhandel. Det uttales videre:
«På den måten omfattes som utgangspunkt de personer som reglene i første omgang søker å omfatte og ikke enhver ansatt i foretaket som på en eller annen måte normalt har slikt innsyn - f.eks. sekretærer og annen underordnet kontorhjelp.»
Sparebankforeningen mener at uttrykket «normalt har innsyn» i foretakets verdipapirhandel vil medføre at uforholdsmessig mange ansatte i mindre sparebanker vil kunne omfattes av reglene.
Oslo Børs mener begrepet «fondsforvaltning» er uklart, og viser til at begrepet ikke er nærmere definert i verdipapirhandelloven. Bankforeningen og Fondsmeglerforbundet gir uttrykk for tilsvarende synspunkter.
Justisdepartementet viser til Kredittilsynets uttalelse om at foretakets liste over ansatte som omfattes av bestemmelsene om egenhandel ikke skal tillegges rettsvirkninger. Justisdepartementet reiser derfor spørsmål ved uttalelsene i utredningen om at listen vil skape klarhet for de ansatte. Justisdepartementet antar imidlertid at en slik liste vil kunne bedre tilsynsmyndighetenes kontroll med ansattes egenhandel.
Departementets vurdering
Kredittilsynet foreslår at regelverket skal omfatte ansatte i finansinstitusjoner mv. som normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets fondsforvaltning. Flere høringsinstanser har pekt på at uttrykket «fondsforvaltning» kan skape tolkingstvil. Departementet er enig i dette, og foreslår derfor at arbeidstakere i finansinstitusjoner mv. skal omfattes av egenhandelsbestemmelsene dersom vedkommende «normalt har innsyn i eller arbeider med forvaltning av finansielle instrumenter» for foretakets eller dets kunders regning. Formuleringen er i samsvar med den som er benyttet i forskrift om minstekrav til internregler for finansinstitusjoner mv.
Når det gjelder Sparebankforeningens anførsel om at uforholdsmessig mange ansatte i mindre sparebanker vil omfattes av reglene, viser departementet til at det vil være opp til foretakene selv å eventuelt organisere sin virksomhet slik at en begrenset del av de ansatte vil omfattes av regelverket. For øvrig vises til det som er sagt ovenfor under kap. 5 om hvilke foretak som bør omfattes av regelverket.
Oslo Børs synes å mene at kontorpersonale mv. ikke bør omfattes av reglene selv om de har innsyn i foretakets verdipapirhandel. Departementet har vanskelig for å se noen begrunnelse for et skille basert på ulike typer stillinger i foretaket. Departementet legger, i samsvar med Kredittilsynets forslag, til grunn at ansatte som normalt har innsyn i foretakets verdipapirhandel skal omfattes av de foreslåtte reglene uavhengig av hvilken stilling de innehar i foretaket. Departementet vil presisere at «ansatte» omfatter daglig leder og andre ledende ansatte i foretaket.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om at foretakene bør pålegges å føre lister over hvilke ansatte som etter foretakets oppfatning omfattes av regelverket. Det antas at slike lister vil kunne forenkle tilsynsmyndighetenes kontroll med de ansattes egenhandel. Departementet er videre enig med Kredittilsynet i at det er de reelle forhold som skal være avgjørende for om den ansatte objektivt sett vil omfattes av regelverket. Vedkommende vil selv ha ansvaret for å oppfylle regelverket, uavhengig av om foretaket har ført vedkommende opp på listen.
Kredittilsynet legger til grunn at ansatte som har ansettelsesforhold i et foretak, men sitt daglige virke i et annet foretak, må anses å være ansatt i begge foretak i relasjon til egenhandelsbestemmelsene. Departementet slutter seg til dette. Det vises for øvrig til omtalen av eksterne konsulenter under pkt. 6.4.
6.2 Nærstående
Kredittilsynets forslag
Kredittilsynet foreslår at den ansattes handel i eget navn for regning av den nærstående skal likestilles med den ansattes egenhandel. Det er vist til at en slik bestemmelse er i samsvar med det som gjelder for ansatte i verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven § 8-6.
Kredittilsynet foreslår at det med nærstående skal menes en tilsvarende krets som nevnt i vphl. § 1-5, nr. 1, 2 og 4, dvs. bl.a. ektefelle, mindreårige barn, og selskap der vedkommende har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-2. Kredittilsynet mener imidlertid at det kan være behov for å utvide kretsen av nærstående på et senere tidspunkt, og uttaler bl.a. (høringsnotatet s. 53):
«En eventuell forskjell mellom hvem som er å regne som nærstående i ulike sammenhenger vil kunne henføres til ulike hensyn bak de bestemmelsene som lar et nærstående forhold være avgjørende. I denne sammenhengen vises det til at eksempelvis engelsk rett har en definisjon av nærstående som favner videre enn den kretsen som faller inn under verdipapirhandelloven § 1-5, se punkt 4.6.
Selv om kretsen av nærstående utvides vil en ikke fullstendig kunne hindre en omgåelse av reglene. En flytting av grensen vil imidlertid gjøre det vanskeligere fordi tilknytningen mellom den ansatte og de involverte personer blir svakere. De fleste av de nærstående vil i andre sammenhenger være økonomiske selvstendige individer som må behandles og respekteres som det. Det vises til punkt 8.2.2 nedenfor.
Etter en samlet vurdering legger Kredittilsynet til grunn at hensynet til de nærstående og harmoniseringshensyn tilsier at en ikke utvider kretsen av nærstående i forhold til definisjonen i verdipapirhandelloven § 1-5. Kredittilsynet vil imidlertid understreke at det kan være behov for å ta spørsmålet opp til vurdering på et senere tidspunkt.»
Kredittilsynet reiser spørsmål om det er grunn til å la reglene om egenhandel helt eller delvis få anvendelse også i de tilfeller nærstående handler i eget navn. Det uttales i den sammenheng bl.a. (høringsnotatet s. 54):
«Kredittilsynet legger til grunn at hensynet til omgåelsesfaren og hensynet til tilliten i markedet ikke er så tungtveiende at det kan forsvares å la regelverket for ansatte fullt ut få anvendelse på nærståendes handel i eget navn. Det vil være en vesentlig inngripen i de nærståendes alminnelige handlefrihet, spesielt gjelder dette de handleforbud som foreslås.
På den annen side finner Kredittilsynet at det særlige tilknytningsforholdet som kan være mellom en ansatt og vedkommendes nærstående i visse sammenhenger i seg selv er egnet til å svekke tilliten til at de riktige interesser blir ivaretatt i sammenhenger der det er mulighet for interessekonflikt f.eks. med kundenes interesser.
En eventuell tillitssvikt kan imidlertid avhjelpes ved at det gis regler som gjør det mulig til enhver tid å fremskaffe oversikter over transaksjoner som foretas av nærstående. Det foreslås derfor at enkelte av bestemmelsene skal gjøres gjeldende også for nærstående.»
Kredittilsynet foreslår for det første at det innføres en forskriftshjemmel som åpner for å pålegge nærstående å foreta egenhandel på særskilte konti i Verdipapirsentralen. Forslaget er nærmere omtalt i pkt. 12.3.3 nedenfor. Kredittilsynet foreslår videre at en nærstående ved egenhandel - som den ansatte selv - ikke skal kunne benytte verdipapirforetak som regelmessig utfører verdipapirhandel for det foretak den ansatte arbeider for. Kredittilsynet mener at de hensyn som taler for en slik regel for de ansattes egenhandel, også gjør seg gjeldende overfor de nærståendes egenhandel. Det uttales videre (høringsnotatet s. 54):
«Dette gjelder selv om bestemmelsen innebærer en begrensning i de nærståendes alminnelige frihet til å velge hvem en tjeneste skal kjøpes av, og selv om det også kan tenkes at en nærstående blir avskåret fra å handle. Det siste vil være situasjonen i tilfelle der et av de verdipapirforetak som ikke kan benyttes er tilrettelegger av en emisjon, og tegning bare kan skje gjennom dette verdipapirforetaket.»
Kredittilsynet peker for øvrig på andre eksempler på at en persons rettslige posisjon påvirkes utelukkende av det faktum at vedkommende er å anse som nærstående til den person reglene primært skal regulere.
Kredittilsynet drøfter også situasjonen hvor ansatte benytter «stråmenn» for å handle for seg. Det uttales bl.a. (høringsnotatet s. 55):
«En slik stråmann vil handle i eget navn for regning av den ansatte. Dette vil være et klart brudd på bestemmelsen om egenhandel.
Dette er en situasjon som det er vanskelig å avdekke. Den ansatte vil fortrinnsvis søke å benytte stråmenn som ikke har et slikt forhold til vedkommende som gjør det naturlig å knytte handelen til den ansatte, selv om også nærstående kan tenkes benyttet som stråmann. Selv i situasjoner der det foreligger en begrunnet mistanke om at vedkommende er en stråmann for en ansatt, vil dette ofte kunne være vanskelig å bevise.»
Kredittilsynet legger til grunn at dette er problemer som ikke enkelt kan løses i form av ytterligere regulering.
Høringsinstansenes merknader
Fondsmeglerforbundet synes å gå imot å pålegge restriksjoner i nærståendes handel. Det vises bl.a. til at partene i et ekteskap i lovgivningen for øvrig anses for å råde over hver sin rådighetsdel. Fondsmeglerforbundet viser videre til at forslaget etter sin ordlyd bare vil komme til anvendelse når det er den ansatte som utfører handelen for den nærstående. Det vises til at en i juridisk teori har tolket en tilsvarende bestemmelse i den tidligere verdipapirhandelloven (tidligere § 22 tredje ledd) dithen at også nærståendes verdipapirhandel gjennom den ansattes foretak skal omfattes. Fondsmeglerforbundet gjør rede for en del praktiske spørsmål denne tolkingen kan medføre og uttaler:
«... F.eks. reises spørsmål knyttet til produkter. Innebærer f.eks. bestemmelsen at en person forbys å kjøpe eller selge derivater i det verdipapirforetaket hvor ektefellen/samboeren er ansatt eller retter forbudet seg mot at den ansatte gjør en slik handel for ektefellen/samboeren. Det reises også spørsmål om det er forbudt for en person å få finansiert et verdipapirkjøp i et verdipapirkjøp (sic.) hvor ektefellen/samboeren er ansatt. Det reises også spørsmål knyttet til bindingstid.
En annen hyppig problemstilling er om det inntrer bindingstid for f.eks. en ektefelle/samboer som har tegnet verdipapirer for egen regning i et verdipapirforetak hvor ektefellen/samboeren er ansatt når dette verdipapirforetaket er eneste tegningssted. Etter vårt syn vil det være meget urimelig om bindingstid skulle inntre i slike tilfeller.
Etter vårt syn bør forarbeidene til de eventuelt kommende nye lovbestemmelser gi en veiledning på tolking av bestemmelsen. Vi mener at egenhandelsbestemmelsene kun bør komme til anvendelse når det er den ansatte selv som utfører handelen for sin nærstående, ikke generelt når den nærstående handler gjennom foretaket.»
Norske Finansanalytikeres forening mener regelverket om egenhandel bør gjelde nærståendes handel i eget navn. Også Oslo Børs støtter en viss regulering av nærståendes handel. Justisdepartementet viser til at forslaget ikke begrenser nærståendes handlefrihet på noen urimelig måte siden bestemmelsene bare gjelder kjøp, salg eller tegning som den ansatte foretar for den nærståendes regning. Justisdepartementet reiser spørsmål ved om ikke bestemmelsen om nærstående burde gå lenger enn dette. Det er vist til forslaget til regler om handel i finansielt instrument som det foreligger kundeordre på og handel med foretak vedkommende er ansatt i.
Ingen andre høringsinstanser har innvendinger mot Kredittilsynets forslag om at regelverket for de ansatte i begrenset grad bør gis anvendelse på nærståendes handel i eget navn.
Departementets vurdering
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om at den handel ansatte i finansinstitusjoner mv. og forvaltningsselskaper foretar for regning av nærstående, skal likestilles med den ansattes egenhandel. Forslaget er i samsvar med gjeldende regler for verdipapirforetak, jf. vphl. § 8-6 fjerde ledd. Departementet er videre enig i at definisjonen av «nærstående» i vphl. § 1-5, nr. 1, 2 og 4 bør legges til grunn, og slutter seg til Kredittilsynets begrunnelse for dette. Som nærstående vil dermed regnes:
ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,
mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr. 1 som vedkommende bor sammen med,
selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1 eller 2 har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3 annet ledd, allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd.
Når det gjelder pkt. 3, viser departementet til at konserndefinisjonen i aksjeloven er endret som følge av fastsettelsen av ny aksjelov og allmennaksjelov. De nye lovene forventes satt i kraft fra 1. januar 1999. Departementet foreslår derfor en definisjon basert på de nye lovene. Når det gjelder den nærmere forståelsen av begrepet «nærstående», vises særlig til Ot. prp. nr. 29 (1996-97) s. 154.
Når det gjelder Fondsmeglerforbundets spørsmål om egenhandelsbestemmelsene skal gjelde også den nærståendes handel gjennom den ansattes foretak, viser departementet til at spørsmålet bare er aktuelt for ansatte i verdipapirforetak og deres nærstående. Departementet er enig i at ordlyden i bestemmelsen kan tilsi at bare handel den nærstående foretar gjennom den ansatte omfattes av bestemmelsen. Dette vil innebære at den nærstående kan handle via kollegaer av den ansatte uten restriksjoner. Uten å ta stilling til de tolkingsspørsmål bestemmelsen har reist, vil departementet foreslå at det presiseres i loven at bestemmelsen skal omfatte den nærståendes handel gjennom det aktuelle verdipapirforetaket. Departementet finner ikke at en slik utvidelse innebærer en uforholdsmessig tyngende restriksjon på de nærståendes egenhandel. Den ansattes nærstående vil kunne benytte andre verdipapirforetak til sin egenhandel, og dermed unngå de særskilte restriksjonene om bindingstid mv. For såvidt gjelder Fondsmeglerforbundets merknad om adgangen for nærstående til å tegne seg i emisjoner tilrettelagt av vedkommende verdipapirforetak, vises til kap. 7, 8 og 9 hvor departementet foreslår dispensasjonshjemler fra visse forbudsbestemmelser. Dispensasjonshjemlene vil også kunne anvendes ved nærståendes handel.
Departementet viser til at verdipapirhandel den ansatte foretar for egen regning i fremmed navn, er å regne som en handel foretatt av den ansatte. Videre vil «stråmannen» etter omstendighetene kunne straffes for medvirkning til brudd på egenhandelsbestemmelsene. Departementet antar i likhet med Kredittilsynet at de bevisproblemer som oppstår i forbindelse med bruk av «stråmenn», ikke vil kunne avhjelpes på en hensiktsmessig måte ved ytterligere lovregulering.
De konkrete begrensninger som foreslås gjort gjeldende for ansatte og deres nærstående er nærmere redegjort for i kap. 7 flg.
6.3 Tillitsvalgte
Kredittilsynets forslag
Kredittilsynet foreslår ingen lovregler når det gjelder tillitsvalgtes egenhandel. I stedet foreslås det å gi Kongen hjemmel til å regulere spørsmålet nærmere i forskrift. Kredittilsynet uttaler bl.a. (høringsnotatet s. 55):
«Styret har et overordnet ansvar for virksomheten, herunder verdipapirforvaltningen i et foretak. Normalt innebærer ikke dette fullt innsyn i de løpende investeringsbeslutninger som skjer i foretaket, f.eks. på vegne av klienter. Styret vil imidlertid gjennom orientering fra administrasjonen kunne bli gjort kjent med konkrete saker, eksempelvis i forbindelse med store corporate-finance oppdrag, større investeringer og salg m.v. Det kan derfor være forhold som taler for at reglene om ansattes egenhandel også bør gjøres gjeldende for styremedlemmer i de foretak som omfattes av bestemmelsene om ansattes egenhandel.
Kredittilsynet har imidlertid funnet at spørsmålet bør underlegges en bredere vurdering, som bør inkludere alle tillitsmenn, herunder kontrollkomitemedlemmer m.m.
Det antas at behovet for regulering kan variere avhengig av hvilke type foretak en har med å gjøre. Som eksempel antar Kredittilsynet at styrets oppfølging av verdipapirhandel- virksomheten i et lite verdipapirforetak vil være langt tettere enn den oppfølgingen et styre i et skadeforsikringsselskap eller et stort bankkonsern har.
Det bør videre skje en vurdering av hvilke tillitsmenn det er naturlig å inkludere, i og med at de lovfestede organene er så forskjellig i de foretak som faller inn under reguleringen av ansattes egenhandel. Det kan her være naturlig å vurdere å trekke skiller innenfor de enkelte organer, eksempelvis i forhold til formann, varamedlemmer eller andre avgrensninger.
Det kan heller ikke ses bort fra eventuelle problemer knyttet til muligheten til å rekruttere innsiktsfulle personer til tillitsverv hvis det etableres strenge begrensninger for deres egenhandel.»
Høringsinstansenes merknader
Justisdepartementet mener det bør fremgå direkte av loven i hvilken grad tillitsvalgte skal omfattes av egenhandelsbestemmelsene. Justisdepartementet viser til at det riktignok kan variere i hvilken grad tillitsvalgte vil ha innsyn i konkrete saker, men uttaler videre:
«Etter vårt syn kan dette ikke være noen begrunnelse for fullt ut å unnta tillitsvalgte fra reglenes anvendelsesområde. Også for ansatte som omfattes av § 2-7, kan det være varierende i hvilken grad de har slik kunnskap eller driver slik virksomhet at begrunnelsen for reglene fullt ut slår til. Det ligger nettopp i reglenes natur at de kan begrense ansattes egenhandel mer enn det hovedbegrunnelsen for dem isolert sett skulle tilsi.»
På denne bakgrunn mener Justisdepartementet at tillitsvalgte i organer som regulært er involvert i foretakets virksomhet bør omfattes av egenhandelsbestemmelsene. Justisdepartementet antar at i hvertfall styremedlemmer bør omfattes av en slik bestemmelse.
Banklovkommisjonen mener det snarest mulig bør utarbeides forskrift om tillitsvalgtes egenhandel.
Departementets vurdering
Som Kredittilsynet påpeker, har styret et overordnet ansvar for virksomheten i foretaket. Dette innebærer at styremedlemmer som regelmessig har kunnskap om foretakets disposisjoner, ved egenhandel vil kunne komme i interessekonflikter med foretakets kunder. Videre vil styremedlemmer ofte identifiseres med foretaket utad. Departementet mener derfor at hensynet til å unngå interessekonflikter tilsier at det fastsettes bestemmelser om egenhandel for styremedlemmer på lik linje med det som foreslås for ansatte i foretaket. Departementet finner det videre naturlig at regelverket omfatter varamedlemmer og observatører til styret, da slike tillitsvalgte vil kunne ha tilgang på den samme informasjon som styremedlemmer.
Departementet viser til at tillitsvalgte, på lik linje med ansatte, kun vil omfattes av regelverket i den utstrekning de normalt har innsyn i foretakets forvaltning av finansielle instrumenter for foretakets eller dets kunders regning. Dette innebærer at tillitsvalgte som normalt ikke har slikt innsyn, heller ikke vil omfattes av regelverket. Det antas at dette vil kunne gjelde tillitsvalgte i f.eks. større banker og forsikringsselskaper.
Verdipapirhandellovens regler om ansattes egenhandel, jf. vphl. § 8-6 gjelder ikke tillitsvalgte. Det antas at tillitsvalgte i mindre grad vil ha innsyn i et verdipapirforetaks investeringstjenester enn i en finansinstitusjons forvaltning av finansielle instrumenter. Departementet legger likevel til grunn at reglene på dette punkt bør være like for finansinstitusjoner mv. og verdipapirforetak.
6.4 Konsulenter mv.
Kredittilsynets forslag
Kredittilsynet foreslår at egenhandelbestemmelsene ikke skal gjelde for personer som utfører sporadiske oppdrag for foretaket. Kredittilsynet antar at de generelle innsidereglene og taushetspliktsreglene utgjør et tilfredsstillende reguleringssett for disse personene.
Høringsinstansenes merknader
Banklovkommisjonen uttaler bl.a.:
«Kommisjonen vil peke på at i en del tilfeller vil det være store likhetstrekk mellom det ansatte i et verdipapirforetak utfører av oppdrag for en utsteder og det en konsulent gjør på oppdrag for verdipapirforetaket. Ved utarbeidelse av prospekt i forbindelse med en emisjon vil f. eks eksterne konsulenter som revisorer og advokater ofte bli trukket inn i arbeidet sammen med ansatte i et verdipapirforetak. Det bør i utgangspunktet være like regler for alle som er involvert i samme type arbeid. Ofte vil det også være mer tilfeldig om vedkommende konsulent formelt sett er kortidsansatt eller engasjert på annen måte. Kommisjonen ser at en utvidelse av kretsen som reglene skal gjelde for, til personer som utfører oppdrag av mer sporadisk karakter for foretaket, kan skape en del avgrensningsproblemer. Dersom det viser seg at de generelle innsidereglene og taushetspliktsreglene ikke er tilstrekkelig som regulering av denne gruppe personer, vil kommisjonen peke på at det kan fastsettes nærmere regler med hjemmel i vphl. § 2-17.»
Ingen av de øvrige høringsinstansene har hatt merknader til Kredittilsynets vurdering på dette punktet.
Departementets vurdering
Departementet viser til at det kun er Banklovkommisjonen som har ment at det vil kunne være behov for bestemmelser om egenhandel for konsulenter. Banklovkommisjonens vurdering er knyttet til verdipapirforetak og ikke til finansinstitusjoner mv. Departementet antar at bruk av konsulenter i forbindelse med finansinstitusjonenes kapitalforvaltning i hovedsak vil knytte seg til generelle investeringsstrategier. Det må derfor antas at det i liten grad til være grunnlag for interessekonflikter mellom den aktuelle konsulenten og finansinstitusjonens kunder. Når det gjelder hensynet til at konsulenter ikke skal kunne utnytte informasjon om oppdragsgiver i forbindelse med egen verdipapirhandel, viser departementet til det alminnelige forbudet mot innsidehandel og markedsmanipulasjon samt tilknyttede regler om bl.a. taushetsplikt. Departementet slutter seg etter dette til Kredittilsynets vurdering av at det ikke er behov for regler om egenhandel for konsulenter mv. som utfører sporadiske oppdrag for finansinstitusjoner mv.
Departementet vil understreke at grensen mellom en oppdragstager og en ansatt i foretaket, må trekkes opp etter en konkret vurdering av vedkommendes tilknytning til foretaket. Den formelle betegnelsen partene benytter på tilknytningsforholdet vil i denne sammenheng ikke være avgjørende.