Ot.prp. nr. 9 (2002-2003)

Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) og lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer (familievernkontorloven) m.v.

Til innholdsfortegnelse

9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Forutsetninger

Ved statlig overtakelse av det fylkeskommunale ansvaret på barnevernområdet og familievernområdet må finansieringsgrunnlaget for administrasjon og drift av disse tjenestene overføres fra fylkeskommunen til staten.

Det forutsettes at fylkeskommunen etter en eventuell omorganisering skal være i stand til å utføre de oppgaver som er igjen etter overføringen av disse tjenestene til staten. Samtidig skal de statlige myndighetene som overtar det fylkeskommunale ansvaret kunne drive sine oppgaver på en forsvarlig måte. Det vil bli tatt utgangspunkt i regnskapstall og faktiske kostnader knyttet til det fylkeskommunale barnevernet og familievernet og øvrig tjenesteproduksjon i fylkeskommunene ved fordelingen av inntektsrammen for dagens fylkeskommune. Fylkeskommunens reduserte behov for sentraliserte funksjoner må også tas i betraktning ved omfordeling av utgifter fra fylkeskommunene til den nye statlige barnevern- og familievernetaten. Utgangspunktet må være at oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene i seg selv ikke får betydning for de samlede driftsutgiftene for det offentlige.

Departementet tar sikte på å gjennomføre den statlige overtakelsen fra 1. januar 2004.

9.2 Omstillings- og overgangskostnader

Det må påregnes et særlig ressursbehov knyttet til selve omorganiseringen og eierskiftet. Dette arbeidet må starte så snart Stortinget eventuelt har fattet vedtak om statlig overtakelse. I forbindelse med omstillingen vil det påløpe en del ekstra kostnader. Dette gjelder blant annet utgifter til utarbeidelse av planer for ansvarsoverføringen, overdragelse av bygninger og eiendeler, overføring av kontrakter/avtaler med ca 180 institusjoner innen barnevernet, drøftinger/forhandlinger og omdisponering av personell, oppbygging av nye administrative system på regionsnivå, informasjon og kommunikasjon under omstillingsprosessen, utvikling av tilpassede data- og regnskapssystem og gradvis ansettelse av nøkkelpersonell frem mot etablering av de regionale forvaltningsorgan.

Som beskrevet tidligere vil omstillingen i hovedtrekk skje etter samme prinsipper som for sykehusreformen. Det er imidlertid en viktig forskjell. Ved sykehusreformen skjedde det en overgang til foretak, noe som blant annet betydde en overgang til regnskapsloven. Dette var et omfattende arbeid som medførte store ekstra utgifter. Et tilsvarende arbeid er ikke nødvendig å gjennomføre i forbindelse med reformen innen barnevern og familievern. Dermed blir også omstillingskostnadene betydelig lavere.

Ordinær drift av den statlige barnevernvirksomheten og familievernkontorene skal dekkes av uttrekket fra fylkeskommunens inntektsrammer. Omstillingskostnadene vil dermed være en engangskostnad. Reformen forutsetter altså ikke å medføre økte, løpende driftsutgifter for barnevern- og familievernsektoren.

9.3 Vederlag for overtakelse av bygninger og driftsmidler

Dersom staten skal overta ansvaret for barnevernet vil dette innebære at staten skal overta alle aktiva som fylkeskommunene har knyttet til virksomhetene. Det foreslås også at staten overtar de økonomiske forpliktelsene som er direkte knyttet til virksomhetene, herunder gjeldsforpliktelsene.

Spørsmålet om godtgjørelse til fylkeskommunene ved statlig overtakelse bør ta utgangspunkt i at det er tale om en samfunnsvirksomhet, og at verdiene forutsettes brukt til samme formål som før. Økonomisk verdsetting kan derfor ikke baseres på hva som ville vært verdien ved en alternativ anvendelse.

9.4 Annet

Regjeringen vil komme tilbake med en beskrivelse av prinsipper for håndtering av overgang og økonomiske oppgjør i Kommuneproposisjonen for 2004 og Statsbudsjettet for 2004.

Til forsiden