Ot.prp. nr. 9 (2002-2003)

Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) og lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer (familievernkontorloven) m.v.

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for forslagene

Bakgrunnen for at departementet i 2001 igangsatte en utredning om den fremtidige organiseringen av de oppgavene fylkeskommunen etter gjeldende rett har ansvaret for på barnevernområdet og familievernområdet, var bl.a. at andre omfattende reformer hadde endret rammebetingelsene for disse tjenestene. Ansvaret for spesialisthelsetjenesten, herunder barne- og ungdomspsykiatrien og deler av rusmiddelomsorgen, ble med virkning fra 1. januar 2002 overført fra fylkeskommunen til statlig eide helseforetak. Regjeringen fremmet den 11.oktober 2002 en odelstingsproposisjon med forslag om overføring av fylkeskommunens ansvar for spesialiserte tjenester for rusmiddelmisbrukere som systematisk hører inn under spesialisthelsetjenesten, samt eieransvaret for institusjoner som yter slike tjenester, til staten ved de regionale helseforetakene, jf. Ot.prp. nr. 3 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. og i enkelte andre lover (statlig overtakelse av deler av fylkeskommunens ansvar for tiltak for rumiddelmisbrukere).

Tradisjonelt har følgende prinsipper ligget til grunn for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene (jf. NOU 2000: 22):

  1. Oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå.

  2. Oppgaver som krever utøvelse av lokalpolitisk skjønn og vurdering bør legges til folkevalgte organer.

  3. Oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar.

  4. Staten bør ha ansvaret for oppgaver som krever sentrale beslutninger og som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning.

  5. Oppgaver som krever stor grad av koordinering, og/eller oppgaver som har store kontaktflater mot hverandre, bør legges til samme forvaltningsorgan.

  6. Oppgaver som krever stor grad av samordning overfor brukerne legges til samme forvaltningsorgan.

  7. Det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave skal også ha ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen.

Barne- og familiedepartementet har tatt utgangspunkt i disse prinsippene, sett i forhold til de utfordringer og problemer som det fylkeskommunale barnevernet og familievernet står overfor. Hvert av disse hovedhensynene rommer forskjellige verdier, som kan trekke i ulik retning. De forskjellige verdiene må derfor vurderes opp mot hverandre og gis ulik prioritet når de skal anvendes som rettesnor for organisering av en konkret virksomhet.

En medvirkende årsak til at departementet ønsket å utrede alternative måter å organisere fylkeskommunens oppgaver på barnevernområdet på, er de problemer som er knyttet til en del av de oppgavene fylkeskommunen har ansvaret for etter dagens barnevernlov. Disse problemene er særlig knyttet til fylkeskommunens ansvar for barneverninstitusjonene. I mange fylker er institusjonstilbudet mangelfullt. Manglene er både knyttet til antallet institusjonsplasser og til kvaliteten på det tilbudet som finnes.

En organisatorisk reform som endrer oppgave- og ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene, skal ikke medføre endringer overfor grupper som er gitt rettigheter etter barnevernloven og lov om familievernkontorer. Offentlige organer skal fortsatt være ansvarlige for at tjenestene finnes, og for regulering, finansiering, fordeling, kvalitet og kontroll av tjenestene. Det betyr ikke nødvendigvis at all tjenesteproduksjon må utføres av det offentlige. På samme måte som i dag vil den forvaltningsmyndigheten som har ansvar for å ivareta et lovpålagt tjenestetilbud ha anledning til å benytte private barneverninstitusjoner og private/kirkelige familievernkontor.

Departementet har hatt som utgangspunkt at både barnevernet og familievernet skal være det offentliges ansvar og bygge på velferdsstatens verdier om likeverd, rettferdighet og solidaritet. Det sentrale spørsmålet i vurderingen av fremtidig organisering er hvilket forvaltningsnivå som har de beste forutsetninger for å virkeliggjøre de målene som er knyttet til denne virksomheten og for å møte fremtidige utfordringer, blant annet for å etablere et likeverdig og godt tiltaksapparat i hele landet. Den organisasjonsløsningen som velges må være tilpasset oppgavenes karakter, samtidig som det tas hensyn til verdier og normer som skal ligge til grunn for utformingen av offentlig forvaltning. Organiseringen må bidra til å sikre borgernes rettssikkerhet, og at tjenestene er brukervennlige og har høy innholdsmessig kvalitet. Samtidig må ordningen ivareta hensynet til demokratisk innsyn, debatt, styring og kontroll av de offentlige velferdstiltakene. Et annet viktig hensyn er at den ordningen som velges fremmer administrativ produktivitet og samordning, så vel som evne til fornyelse og omstilling av virksomheten. Utfordringen består i å finne en rimelig balanse mellom ulike hensyn og verdier. Befolkningens tillit til de offentlige velferdsordningene vil være avhengig av at en slik balanse oppnås og opprettholdes.

På denne bakgrunn sendte Barne- og familiedepartementet 12. februar 2002 ut et høringsnotat der fire ulike alternative modeller for fremtidig organisering av fylkeskommunens oppgaver på barnevernområdet og familievernområdet ble drøftet. De modellene som ble drøftet var fortsatt fylkeskommunalt ansvar, samlet overføring av oppgavene til kommunene, samlet overføring av oppgavene til staten og deling av oppgavene mellom stat og kommune. De fire ulike modellene og høringsinstansenes syn på disse er nærmere omhandlet i kapittel 5.

Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

  • Departementene

  • Fylkesmennene

  • Fylkesnemndene for sosiale saker

  • Fylkeslegene

  • Helseregioner (5)

  • Sysselmannen på Svalbard

  • Riksrevisjonen

  • Datatilsynet

  • Statistisk sentralbyrå

  • Regjeringsadvokaten

  • Barne- og ungdomsforvaltningen

  • Barneombudet

  • UDI

  • Sivilombudsmannen

  • Likestillingsombudet

  • Forbrukerombudet

  • Sametinget

  • Statens råd for funksjonshemmede

  • Bispedømmerådene

  • Fylkeskommunene

  • Kommunene

  • Svalbard Samfunnsdrift AS

  • Oslo kommune etat for barn og familie

  • Nordhordaland interkomm. barnevakt

  • Kommunenes Sentralforbund

  • Barnevernets kompetansesentre

  • Norsk senter for barneforskning (NOSEB)

  • NOVA

  • Childwatch International - UiO

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Bergen

  • Norges Teknisk naturvitenskapelige universitet

  • Universitetet i Tromsø

  • Høgskolen i Agder

  • Høgskolen i Alta

  • Høgskolen i Stavanger

  • Høgskolen i Bodø

  • Høgskolen i Volda

  • Barnevernets utvikl.senter i Midt-Norge

  • Barnevernets utvikl.senter på Vestlandet

  • Barnevernets uvikl.senter i Nord-Norge

  • Norsk Psykologforening

  • Fellesorg. for barnevernped.,sos. og vernepl.

  • Den Norske Advokatforening

  • Den Norske Dommerforening

  • Norges Juristforbund

  • Norsk Kommuneforbund

  • Norsk helse- og sosiallederlag

  • Norsk Lærerlag

  • Norsk Undervisningsforbund

  • LO

  • NHO

  • AF

  • Akademikerne

  • YS

  • Offentlige Familieverns organisasjon

  • Kirkens Familievern

  • Norsk Fosterhjemsforening

  • Barneverns inst. samarbeidsforum v/Toril Kveseth

  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

  • Norsk Barnevernsamband

  • Norges Kvinne- og Fam.forb.

  • Aleneforeldreforeningen

  • Foreningen 2 foreldre

  • Aksj.gr.for barns rett til samv. med foreldre & besteforeldre

  • Redd Barna

  • Redd Barnas Rettighetssenter

  • UNICEF-komiteen i Norge

  • Norges Røde Kors

  • Voksne for Barn

  • Landsforeningen for barnevern

  • Landsforeningen for Rettferd for taperne

  • Rettspolitisk forening

  • Barnevern Juridisk Forum

  • Juridisk Rådgivning for kvinner

  • Juss-Buss

  • Jussformidlingen

  • Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri

  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

  • Barneverninstitusjoner

  • Familierådgivnings-/familievernkontorer

Høringsfristen var 5. april 2002.

Følgende høringsinstanser har avgitt høringsuttalelse:

  • Arbeids- og administrasjonsdepartementet

  • Justisdepartementet

  • Sosialdepartementet

  • Helsedepartementet

  • Kommunal- og regionaldepartementet

  • Statens ungdoms- og adopsjonskontor

  • Sosial- og helsedirektoratet

  • Datatilsynet

  • Utlendingsdirektoratet

  • Barneombudet

  • Sametinget

  • Sysselmannen på Svalbard

  • Statistisk sentralbyrå

  • Oslo og Akershus fylkesnemnd for sosiale saker

  • Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

  • Fylkesmannen i Hordaland

  • Fylkesmannen i Nordland

  • Fylkesmannen i Telemark

  • Fylkesmannen i Buskerud

  • Fylkesmannen i Møre og Romsdal

  • Fylkesmannen i Vest-Agder

  • Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

  • Fylkesmannen i Rogaland

  • Fylkesmannen i Aust-Agder

  • Fylkesmannen i Østfold

  • Fylkesmannen i Oppland

  • Fylkesmannen i Oslo og Akershus

  • Fylkesmannen i Troms

  • Fylkesmannen i Vestfold

  • Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

  • Fylkeslegen i Oslo

  • Fylkeslegen i Sør-Trøndelag

  • Fylkeslegen i Aust-Agder

  • Fylkeslegen i Vestfold

  • Fylkeslegen i Hedmark

  • Fylkeslegen i Akershus

  • Nord-Norge HF, Universitetssykehuset

  • Helse Øst

  • Aust Agder fylkeskommune

  • Oppland fylkeskommune

  • Nord-Trøndelag fylkeskommune

  • Akershus fylkeskommune

  • Hedmark fylkeskommune

  • Sør-Trøndelag fylkeskommune

  • Møre og Romsdal fylkeskommune

  • Buskerud fylkeskommune

  • Rogaland fylkeskommune

  • Telemark fylkeskommune

  • Hordaland fylkeskommune

  • Vestfold fylkeskommune

  • Troms fylkeskommune

  • Nordland fylkeskommune

  • Vest-Agder fylkeskommune.

  • Sogn og Fjordane fylkeskommune

  • Østfold fylkeskommune

  • Finnmark fylkeskommune

  • Rygge kommune

  • Sørum kommune

  • Melhus kommune

  • Selbu kommune

  • Malvik kommune

  • Nord Odal kommune

  • Arendal kommune

  • Enebakk kommune

  • Time kommune

  • Verran kommune

  • Lier kommune

  • Re kommune

  • Skedsmo kommune

  • Bergen kommune

  • Nøtterøy kommune

  • Askvoll Fjaler og Hyllestad kommune

  • Nedre Eiker kommune

  • Sør-Odal kommune

  • Førde kommune

  • Meldal kommune

  • Grimstad kommune

  • Bærum kommune

  • Nes kommune

  • Stange kommune

  • Oslo kommune

  • Haugesund kommune

  • Tromsø kommune

  • Steinkjer kommune

  • Grue kommune

  • Alta kommune

  • Kongsvinger kommune

  • Sarpsborg kommune

  • Nesodden kommune

  • Ås kommune

  • Stavanger kommune

  • Fredrikstad kommune

  • Rennebu kommune

  • Ørsta kommune

  • Stjørdal kommune

  • Frogn kommune

  • Sandnes kommune

  • Fredrikstad kommune

  • Sandefjord kommune

  • Elverum kommune

  • Farsund kommune

  • Kristiansand kommune

  • Namdalseid kommune

  • Gol kommune

  • Drammen kommune

  • Meråker kommune

  • Hol kommune

  • Sørum kommune

  • Meland kommune

  • Notodden kommune

  • Oppegård kommune

  • Bardu kommune

  • Bokn kommune

  • Lindås kommune

  • Årdal kommune

  • Meland kommune

  • Fitjar kommune

  • Lindås kommune

  • Nordhordland interkommunale barnevernteam

  • Midt-Troms barnevernforum

  • Haugaland interkommunale barnevernsamarbeid

  • Midt-Troms regionråd

  • Sør Trøndelag familievernkontor

  • Romerike familevernkontor

  • Hamar - kirkens familekontor

  • Uranienborg kirkens familekontor

  • Stavanger - familievernkontoret

  • Follo - kirkens familiekontor

  • Hallingdal - kirkens familiekontor

  • Otta kirkens familierådgivning

  • Bjørgvin familierådgivningskontor

  • Grenland familiekontor

  • Biskopshavn kirkens familierådgivning

  • Offentlige famileievernkontorers organisasjon

  • Kirkens familievern

  • Agder bispedømme

  • Borg bispedømme

  • Nord-Hålogaland bispedømmeråd

  • Tunsberg bispedømmeråd

  • Den norske kirke - Møre bispedømmeråd

  • Sør Hålogaland bispedømmeråd

  • Kirkens sosialtjeneste

  • Kirkerådet

  • Kommunenes sentralforbund

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Nasjonalt ressurssenter for misbrukte barn

  • Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)

  • Norges Juristforbund

  • Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger sosionomer

  • Norsk barnevernsamband

  • Kommunenes sentralforbund

  • Norges kvinne og familieforbund

  • Nord-Norge - barnevernets utviklingssenter -

  • Aksjonsgruppen barns rett til samvær med foreldre og besteforeldre

  • YS

  • Norsk Helse og sosiallederlag

  • Utdanningsforbundet

  • Inst. For klinisk sexologi og terapi

  • Organisasjonen voksne for barn

  • Norsk fosterhjemsforening

  • Landsforeningen for barnevernsbarn

  • Sebbelows Stiftelse

  • Organisasjonen for foreldre og barn tilbak

  • Norsk Psykologforening

  • Stiftelsen Leon

  • Stiftelsen Landsforeningen Rettferd for taperne

  • Sogn og Fjordane yrkesfaglige utvalg

  • Den norske Advokatforening

  • Samarbeidsforum for norsk kollektiv -

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Redd Barna

  • Høgskulen i Volda

  • Høgskolen i Sør-Trøndelag

  • Solhaugen miljøhjem og skole

  • Høgskolen i Agder

  • Universitetet i Bergen

  • Organisasjonen for private barneverntiltak -

  • Midt-Norge - barnevernets utviklingssenter -

  • Universitetet i Tromsø

  • Norsk Inst. For forskning om oppvekst, velferd og aldring

  • Folkepartiet

Til forsiden