2 Høring av lovforslaget

2.1 Innholdet i høringsdokumentet

2.1.1 Formål

Formålet med loven er som nevnt innledningsvis å sikre at det foreligger et nødvendig rettslig grunnlag for overføring av formuesposisjoner i forbindelse med at oppgaver overføres fra kommunene til staten som del av matforvaltningsreformen.

2.1.2 Virkeområde

Loven foreslås avgrenset til de spørsmål som knytter seg til overføring av formuesposisjoner og tvisteløsning.

Spørsmålet om formuesposisjoner er knyttet til statens rett og plikt til å overta formuesposisjoner som følge av at oppgaver overføres til staten, samt til spørsmålet om kommunene skal ha vederlag for de formuesposisjoner som faktisk overføres. Forslagene under punktet følger opp de prinsipper som Stortinget har lagt til grunn gjennom behandlingen av St.prp. nr 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003). Disse prinsippene er nærmere beskrevet i punkt 7.2.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003).

Når det gjelder overføring av personell har departementet lagt til grunn at en vil anvende reglene for virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens kap. XII A, jf. nærmere omtale under punkt 7.2.1 i St.prp. nr 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003). Departementet har derfor ikke vurdert det som nødvendig å innta særskilte bestemmelser i loven som regulerer forhold knyttet til personalet da dette etter departementets vurdering reguleres av gjeldende rett.

Når det gjelder gjennomføringen av det økonomiske oppgjøret ble det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) signalisert at en ville vurdere nærmere hvem som skal ha avgjørelsesmyndighet i de tilfeller hvor staten og den enkelte kommune ikke kommer til enighet om hvilke formuesposisjoner som staten skal ha rett og plikt til å overta. For å sikre at beslutninger fattes på et uavhengig grunnlag ble det i høringsforslaget innarbeidet bestemmelser om en tvisteløsningsnemnd. Det ble foreslått at en partssammensatt nemnd bestående av sju medlemmer skulle ha kompetanse til å avgjøre spørsmål om personalressurser og formuesposisjoner staten skal overta og at utgiftene til nemndas virksomhet dekkes av partene.

2.1.3 Forholdet mellom denne loven og den nye matloven

Landbruksdepartementet har vurdert om ikke bestemmelsene i denne loven kunne vært inntatt som overgangsbestemmelser i den nye matloven. Det vises her til at det vil være den nye matloven som gir Mattilsynet det forvaltningsmessige grunnlaget for å utøve sin virksomhet.

Den nye matloven vil bli fremmet i vår med sikte på at den kan behandles av Stortinget i høst og tre i kraft fra 1. januar 2004, samtidig med at Mattilsynet overtar forvaltningsmyndighet fra de nåværende tilsynsvirksomhetene.

Det er fra Landbruksdepartementet og Kommunenes Sentralforbund lagt opp til at det økonomiske oppgjøret mellom staten og den enkelte kommune eller kommunalt eide selskap gjennomføres i 2. halvår 2003. Det er her lagt opp til en framdrift som bl.a. skal sikre at Mattilsynet kan ha en helhetlig tilnærming til bemanningen av den nye organisasjonen høsten 2003. Etter departementets syn vil det være av vesentlig betydning at det rettslige grunnlaget er avklart innen forhandlingene og drøftingene mellom partene starter opp. Departementet har derfor funnet det formålstjenlig å fremme bestemmelsene i egen lov med sikte på at den kan behandles av Stortinget våren 2003. For nærmere omtale av arbeidet med overføring av personell og formuesposisjoner fra kommunene til staten vises til kommuneproposisjonen.

Landbruksdepartementet har videre vurdert om det er nødvendig å ta inn bestemmelser i dette lovforslaget som beskriver de kommende endringene i ansvars- og oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene på matområdet. Departementet har i vurderingen av dette spørsmålet lagt betydelig vekt på at Stortinget har tatt stilling til Mattilsynets oppgaveportefølje, herigjennom hvilke oppgaver som skal overføres fra kommunene til staten. Etter departementets oppfatning bør det på bakgrunn av dette ikke herske tvil om hvilke oppgaver som er omfattet av statliggjøringen og som dermed danner utgangspunkt for å avklare hvilket personell og formuesposisjoner som staten skal overta. Landbruksdepartementet har derfor ikke funnet det nødvendig å ta inn bestemmelser i loven som beskriver de kommende endringene i ansvars- og oppgavefordelingen innen matforvaltningen utover det som følger av lovforslagets § 2, jf. også merknaden til denne.

2.2 Høringsinstansenes syn

Landbruksdepartementet sendte ut lovforslaget på høring 28.02.2003 med høringsfrist 11.04.2003. Høringsinstansene var:

• Departementene

• Fylkesmannsembetene

• Sysselmannen på Svalbard

• Kommunene

• Longyearbyen lokalstyre

• Kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyn

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Kommunenes Sentralforbund

• Akademikerne

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Ingeniørorganisasjon

• Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• KNT-forum

• Statens næringsmiddeltilsyn

• Mattilsynet - interimorganisasjonen

Høringsinstansene har i liten grad uttrykt innvendinger til lovforslagets virkeområde og hovedinnhold.

Flere av høringsinstansene i kommunesektoren påpeker at husleieavtaler er en forpliktelse som staten må overta i sin helhet dersom ikke deler av eller hele lokalet fortsatt kan nyttiggjøres av kommunene etter omleggingen. Enkelte av disse høringsinstansene mener videre at kommunene bør ha førsteretten til formuesgjenstandene som KNT benytter og at staten må dekke kostnadene ved tvisteløsning.

Helsedepartementet påpeker i sin høringsuttalelse at det er viktig at man ved overføringen av personell og gjennomføringen av det økonomiske oppgjøret også ivaretar de oppgavene som forblir i kommunene. Helsedepartementet viser videre til erfaringene fra statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten, og er i tvil om den foreslåtte nemndsordningen vil kunne være et hensiktsmessig og kostnadseffektivt virkemiddel for tvisteløsning.

2.3 Departementets vurderinger

Landbruksdepartementet viser til at høringsrunden ikke har avdekket vesentlige innvendinger til hovedinnholdet i lovforslaget.

Spørsmålet om hvilke kriterier som skal legges til grunn for vurderingen av hvilke formuesgjenstander staten skal ha rett og plikt til å overta, ble drøftet i forbindelse med St.prp. nr 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003). Landbruksdepartementet mener at kriteriene som der ble lagt fram avveier statens og kommunenes interesser på en balansert måte. Departementet har derfor kommet til at disse kriteriene bør videreføres, jf. merknaden til § 2. Departementet vil imidlertid følge opp de signaler som ble gitt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) om at staten vil utøve skjønn ved anvendelse av kriteriene slik at interessekonflikter mellom partene kan begrenses så langt som mulig.

Landbruksdepartementet finner det riktig at staten trer inn i de husleiekontrakter som KNT har inngått med private utleiere dersom lokalene fortrinnsvis kan knyttes til de oppgaver som staten overtar og kommunen ikke lenger har bruk for lokalene eller deler av disse til egne formål. Staten vil dermed ha ansvaret for eventuelt å avvikle disse kontraktene dersom det skulle vise seg at lokalene ikke kan anvendes av Mattilsynet eller annen statlig virksomhet.

Departementet vurderer det fortsatt som mest hensiktsmessig å la en partssammensatt nemnd foreta avgjørelser i de tilfeller hvor partene ikke kommer til enighet om hvilken årsverkramme eller hvilke formuesposisjoner som staten skal ha rett og plikt til å overta fra kommunen eller det kommunalt eide selskapet. Departementet legger imidlertid opp til visse justeringer for å redusere muligheten for at gjennomføringen blir uforholdsmessig ressurskrevende. Departementet vil her peke på at staten skal gjennomføre forhandlinger med relativt mange parter på kommunesiden (ca. 85) samtidig som det økonomiske omfanget av den enkelte avtale i de fleste tilfeller vil være relativt begrenset. For å stimulere begge parter til å finne fram til løsninger gjennom forhandlinger, og derigjennom redusere behovet for tvisteløsning, foreslår departementet at det innføres bestemmelser om dekning av nemndas saksomkostninger tilsvarende de som gjelder i sivilprosessen. Det foreslås videre at nemnda skal ha fem medlemmer i stedet for sju som var foreslått i høringsnotatet.