4 Særskilte merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 1 Formål

Bestemmelsen fastslår at lovens virkeområde er begrenset til spørsmål som gjelder statlig overtakelse av formuesposisjoner og tvisteløsning.

Til § 2 Formuesposisjoner

Første ledd fastslår at den statlige overtakelsen skjer gjennom overdragelse av de enkelte formuesposisjonene som hovedsakelig kan knyttes til kommunens virksomhet innen tilsyn med næringsmidler og kjøttkontroll.

Med kommunens virksomhet forstås også interkommunal virksomhet, herunder virksomhet organisert i henhold til Lov 29. jan. 1999 om interkommunale selskaper nr. 6.

Med tilsyn med næringsmidler forstås KNTs virksomhet etter Lov 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v., Lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v., Lov 28. mai 1959 nr. 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a., Lov 23. mars 1973 nr. 18 om tilsyn med fôrvarer og Lov 17. mars 1978 nr. 6 om samordnet næringsmiddelkontroll. Med kjøttkontroll forstås KNTs virksomhet etter Lov 10. januar 1997 nr. 9 om lov om kjøttproduksjon.

De oppgaver i KNT som ikke omfattes av bestemmelsen, er virksomhet etter Lov 19. november nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (miljørettede helsevern) og virksomhet etter Lov 13. juni nr. 55 om serveringsvirksomhet (skjenkekontrollen), samt laboratorievirksomhet og eventuell annen virksomhet som KNT er tillagt av kommunen eller utfører på oppdrag fra andre.

Det bestemmelsen fastsetter skal kunne overdras Staten, er formuesposisjoner som hovedsakelig kan knyttes til denne virksomheten, med unntak for tomter, bygninger og lokaler. Staten kan således f.eks. overta utstyr til administrasjon (som kontormøbler, kontorutstyr, maskiner, IKT-utstyr, rekvisita o.l.), utstyr til radioaktivitetsmåling og transportmidler mv. som hovedsakelig benyttes for å løse oppgaver innen tilsyn med næringsmidler og kjøttkontroll.

Første ledd fastsetter direkte at det ikke bare er realkapital eller formuesgjenstander som overdras. Også rettigheter og plikter etter ulike typer avtaler overdras. Det vil si at Staten trer inn i kommunens eller det kommunalt eide selskaps rettigheter og plikter i alle typer kontraktsforhold, herunder husleieavtaler, som hovedsakelig kan knyttes til de oppgaver som staten overtar. Det fremgår også at staten ikke er forpliktet til å yte særskilt godtgjørelse for overtakelsen av disse formuesposisjonene.

Andre ledd fastsetter at staten skal ha rett til å kunne disponere de tomter, bygninger og lokaler som hovedsakelig benyttes til tilsyn med næringsmidler og kjøttkontroll. Det forutsettes at slik disposisjonsrett reguleres gjennom avtale.

Det økonomiske oppgjøret skjer ved at kommunens gjeld og andre forpliktelser knyttet til formuesgjenstandene som staten overtar, overdras til Staten.

Det vil kunne vise seg at det i konkrete tilfeller er vanskelig å avgjøre om formuesgjenstander er knyttet til virksomhet som omfattes av statliggjøringen eller om de er knyttet til annen virksomhet. I mange tilfeller vil gjenstanden benyttes til flere formål. Følgende kriterier er derfor lagt til grunn for vurderingen av om dette er en formuesgjenstand som staten har rett og plikt til å overta, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003):

• Om formuesgjenstanden har betydning for statens mulighet til å utøve tilsyn med næringsmidler i samsvar med det ansvar som pålegges i lovgivningen og med samme omfang og kvalitet som kommunen i dag utøver

• Om formuesgjenstanden benyttes av kommunen i forbindelse med virksomhet som omfattes av statliggjøringen

• Om kommunen har anskaffet formuesgjenstanden til et formål som ligger innenfor den virksomheten som skal statliggjøres

• Om formuesgjenstanden vil ha betydning for kommunens mulighet til å utføre andre oppgaver

Til § 3 Forholdet til fordringshavere og andre rettighetshavere

Bestemmelsen regulerer forholdet til fordringshavere og andre rettighetshavere til de forpliktelsene som overføres fra kommunene til staten. Den fastsetter at fordringshavere og andre rettighetshavere må akseptere overdragelsen, og at den får betydning for deres rettigheter. De kan ikke påberope seg overdragelsen som bristende forutsetning for rettsforholdet og må finne seg i at staten trer inn i de samme rettigheter og plikter som kommunen hadde tidligere, og at de selv får samme rettigheter og forpliktelser overfor staten.

Til § 4 Innsyn

Bestemmelsen slår fast at kommunen skal gi staten nødvendig innsyn i kommunens virksomhet innen matforvaltning. Bestemmelsen må ses i sammenheng med så vel gjennomføringen av det økonomiske oppgjøret som arbeidet med å forberede den forestående endringen i ansvarsfordelingen i matforvaltningen.

Til § 5 Gebyr- og avgiftsfritak

Bestemmelsen fastsetter at omregistrering av hjemmelsforhold knyttet til eiendeler, rettigheter mv. til offentlige registre skjer avgiftsfritt. Dette får blant annet betydning for eventuell overføring av hjemmel til kommunens faste eiendommer. Det påløper ikke tinglysningsgebyr eller dokumentavgift.

Til § 6 Tvisteløsning

Som det fremgår av § 2 foreslås det at det skal treffes vedtak om statens overtakelse av formuesposisjonene ved lovvedtak. For å kunne gjennomføre overdragelsen, må det imidlertid foretas en konkretisering av hvilke enkeltstående formuesposisjoner som loven overdrar. I forbindelse med denne konkretiseringen vil det kunne oppstå tolkningsspørsmål. Dersom staten og den enkelte kommune ikke kommer til enighet om hva staten har rett og plikt til å overta etter § 2, skal spørsmålet avgjøres av en tvistenemnd dersom en av partene krever det.

Landbruksdepartementet har lagt til grunn at en vil anvende reglene for virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens Kap. XII A for overføring av personell fra kommunesektoren i forbindelse med at oppgaver overføres til staten ved Mattilsynet. Ved virksomhetsoverdragelse følger de tilsatte sine arbeidsoppgaver over i ny virksomhet. De tilsatte i kommunene eller de kommunalt eide selskapene som innehar stillinger hvor vesentlige deler av oppgavene blir overført til Mattilsynet, har således rett til å følge med oppgavene over til Mattilsynet. Det vil likevel kunne oppstå tolkningsspørsmål om antall årsverk som skal overføres fra den enkelte kommune eller kommunalt eide selskap til staten. Det legges derfor i bestemmelsens andre ledd opp til at nemnda skal kunne avgjøre hvilken årsverkramme som skal legges til grunn for overføring av personell dersom en av partene krever det. Spørsmål som gjelder den enkelte ansattes rettigheter er unntatt fra nemndas kompetanse.

Det er ikke nødvendig å legge frem for nemnda mer enn de konkrete forhold det er uenighet om. Spørsmål som gjelder gjeldsovertakelsen, er unntatt fra nemndas kompetanse.

For å sikre nemndas vurderinger legitimitet, fastsetter tredje ledd at nemnda skal være partssammensatt.

Bestemmelsens femte ledd fastsetter at partene dekker saksomkostningene i henhold til bestemmelsene i sivilretten. Dette vil etter departementets vurdering være en fornuftig ordning sett i relasjon til at det vil være et relativt stort antall parter og at det økonomiske oppgjøret i de fleste tilfeller vil ha et begrenset omfang.

Bestemmelsens sjette ledd gir departementet adgang til å fastsette nærmere regler om nemndas virksomhet. Blant annet om nemnda skal ha sekretariat mv.

Sjuende ledd fastslår at partene må bringe spørsmål om rekkevidden av statens rett og plikt til å overta virksomheter frem for tvistenemnda, før saken eventuelt kan prøves for domstolene. Det fastslås videre at staten har rett til å disponere de formuesgjenstander som fortrinnsvis kan knyttes til de oppgaver som omfattes av statliggjøringen, jf. § 2, selv om eiendomsretten til formuesgjenstander og rett og plikt til å tre inn i visse kontraktsforhold ennå ikke er avklart.