Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2011–2012)

FOR BUDSJETTÅRET 2012 — Utgiftskapitler: 900–960, 2421, 2426 og 2460 Inntektskapitler: 3900–3961, 5325, 5326, 5460, 5574, 5613, 5614, 5625 og 5656

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Spesielle temaer

7 Likestilling

7.1 Innledning

I dag er to av tre kvinner sysselsatte, og kvinner er i flertall innenfor høyere utdanning. Det er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uutnyttet ressurs i næringslivet blant ledere, styrerepresentanter, entreprenører og eiere. Dette er også bakgrunnen for at kvinner utgjør en definert målgruppe i næringspolitikken.

De næringsrettede virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd er gitt et særskilt ansvar for å legge til rette for å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet. Aktørene skal bl.a. bidra til å få flere kvinner til å gå inn i lederstillinger eller bli styremedlemmer, satse på egne bedrifter eller en næringsrettet forskerkarriere. I 2010 bidro Innovasjon Norge med 2,2 mrd. kroner til kvinnerettede prosjekter og bedrifter gjennom sine virkemidler. Det utgjorde om lag 34 pst. av Innovasjon Norges samlede bevilgninger og en andelsmessig økning på 5 pst. sett i forhold til 2009. I perioden 2006–10 har SIVA benyttet totalt 36 mill. kroner til sin satsing «Kvinnovasjon» (Kvinner og entreprenørskap). Formålet er å øke antall bedriftsetableringer foretatt av kvinner i næringshagene og inkubatorene. I tråd med formålet for programmet har kvinneandelen i disse miljøene økt betydelig siden oppstarten av programmet i 2006. Andelen kvinnelige gründere i næringshageprogrammet utgjorde 41 pst. i 2010 (mot 30 pst. i 2008 og 40 pst. i 2009). Andelen kvinnelige ledere i næringshageselskapene var 49 pst. (opp fra 42 pst. i 2008 og 48 pst. i 2009).

Det er også andre virkemidler innenfor Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde som har relevans i en likestillingssammenheng. Det gjelder bl.a. tilskudd til organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Videre har departementet en aktiv oppfølging av kravene til kjønnsrepresentasjon i styrer hvor departementet forvalter statens eierinteresser. Reglene om kjønnsrepresentasjon i styrer for allmennaksjeselskaper trådte i kraft fra 1. januar 2008, og alle selskapene har innrettet seg etter disse reglene.

Fra 2006 har det vært krav om representasjon av begge kjønn i styrer i allmennaksjeselskaper (ASA). Antall kvinner som er daglige ledere er imidlertid fremdeles lavt. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at andelen kvinner som daglige ledere i ASA er 6,5 pst. I aksjeselskaper som ikke er omfattet av loven er 83 pst. av styrerepresentantene og 86 pst. av de daglige lederne menn. For å få utnyttet kvinners kompetanse i næringslivet bedre i framtiden er det viktig å påvirke holdningene tidlig slik at jenter i større grad vurderer det å være bedriftsleder som et alternativ når de velger karriere.

Videre gis en orientering om hvordan Nærings- og handelsdepartementet i følger opp likestillingsspørsmål i forvaltning av statens eierinteresser. Det redegjøres også for departementets interne status og arbeidet på likestillingsområdet for fem av de største etatene: Brønnøysundregistrene, Sjøfartsdirektoratet, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet.

Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

Ungt Entreprenørskap er en organisasjon som arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever og studenter får et tilbud om entreprenørskapsutdanning. Entreprenørskap i opplæringen er spesielt viktig med tanke på likestilling i samfunns- og næringsliv. Det å satse på de unge gjennom entreprenørskap i utdanningen vil styrke framtidige generasjoners holdninger til og kunnskap om entreprenørskap.

Ungt Entreprenørskap arbeider bevisst for å inkludere jenter i sine aktiviteter, bl.a. gjennom målrettede programmer som «Jenter og ledelse». Satsingen har gitt positive resultater. Rapporter viser at andelen jenter i ledelse og styrer er omtrent 50 pst. i Ungt Entreprenørskaps Ungdomsbedrifter (videregående skole). Departementet vurderer resultatene av Ungt Entreprenørskaps aktiviteter som tilfredsstillende, og vil støtte organisasjonen med et tilskudd på 12 mill. kroner i 2012.

Kap. 920 Norges Forskningsråd, post 50 Tilskudd

I 2010 ble det bevilget om lag 1,34 mrd. kroner i tilskudd til Norges forskningsråd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Målet med tilskuddet til Norges forskningsråd er å utvikle et mer FoU-intensivt næringsliv. Flere programmer har lagt inn i sine utlysinger at prosjekter med kvinner i sentrale roller blir prioritert, gitt ellers lik prioritering og relevans. Antallet prosjekter finansiert av Norges forskningsråd med kvinnelig prosjektleder har vært stabilt på 26 pst. siden 2009. Samarbeidet med Innovasjon Norge og SIVA er videreført.

En vesentlig innsats i 2010 er lagt i utviklingen av den nasjonale satsingen «Balanse» som skal bidra til å øke kjønnsbalansen i faglige toppstillinger og forskningsledelse. «Balanse» setter en god ramme rundt arbeidet med kvinner som målgruppe, også innenfor næringsrettede områder. Nærings- og handelsdepartementet har videre en målsetting om å øke andelen kvinnelige doktorgradstipendiater. Forskningsrådet vedtok i 2007 en ny politikk for likestilling og kjønnsperspektiv. Som oppfølging av dette arbeidet har Forskningsrådet søkt å styrke eget kunnskapsgrunnlag og kartlegge kjønnsperspektivet i igangværende aktiviteter og programmer. Departementet vil, i samarbeid med Norges forskningsråd, bruke dette kunnskapsgrunnlaget og vurdere behovet for ytterligere målrettede tiltak.

Som oppfølging av Regjeringens «Handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner», som ble lagt fram 2008, ble forskningsprogrammet MER entreprenørskap etablert i 2009 som et sentralt tiltak for oppfølging. Formålet med MER-programmet er å studere entreprenørskap generelt og entreprenørskap for kvinner spesielt. Programmet har varighet fram til 2014 og er en viktig forutsetning for å forstå hvorfor kvinner i mindre grad enn menn blir bedriftsledere, hvilke særskilte utfordringer de står overfor og hva offentlige myndigheter kan gjøre for å sikre den kompetansen. Et annet sentralt tiltak er VRI-programmets arbeid for kjønnsbalanse og kunnskapsoppbygging. Forskningsrådets øvrige innsats for å bedre kjønnsbalansen innenfor næringsrettet programvirksomhet ble for øvrig videreført i 2010.

Kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond, og post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer

Innovasjon Norge er et særlovsselskap og fra 1. januar 2010 kom fylkeskommunene inn som 49 pst. deleiere av Innovasjon Norge. Hovedmålet for selskapet er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Innovasjon Norge har vedtatt en strategi for en helhetlig kvinnesatsing. Satsingen Kvinner i fokus skal styrke kvinners posisjon og deltakelse i næringslivet. Videre skal satsingsprogrammet synliggjøre kvinnedeltakelsen, bygge nettverk for kvinner i næringslivet og sikre at en tilstrekkelig andel av Innovasjon Norges midler brukes til den delen av næringslivet hvor kvinner deltar. Det har vært en ambisjon at minst 25 pst. av de samlede midler Innovasjon Norge fordeler, skal gå til kvinnerettede prosjekter og bedrifter. I 2009 ble dette oppnådd ved at 29 pst. av tilskuddsbevilgningene for 2009 var kvinnerettede. I 2010 var det en ytterligere økning til 34 pst. kvinnerettede bevilgninger. Innovasjon Norges særskilte kvinnesatsing besto i 2010 av tre delprogrammer og prosjekter med følgende mål og status:

Fyrtårn: Fyrtårnprogrammet er et leder- og bedriftsutviklingsprogram for kvinner som allerede har lykkes som bedriftseiere eller -ledere. Målsettingen er å få fram kvinnelige etablerere, bidra til å videreutvikle deltakerbedriftene, synliggjøre dem, bygge nettverk og motivere andre kvinner til å starte og utvikle egen virksomhet. I 2010 ble det igangsatt et nytt Fyrtårnprogram med 21 deltakere. Deltakerne har kommet fra hele landet og representerer mange ulike bransjer. Det ble i tillegg arrangert en fyrtårnkonferanse for alle tidligere deltakere for å markere 10 års jubileum for Fyrtårnprogrammet.

LederMentor: LederMentor er et lederutviklingsprogram for kvinnelige ledere hvor hver deltaker får sin egen mentor. Målsettingen er å få flere kvinner inn i høyere lederposisjoner og styrer ved å støtte dem i deres karriereutvikling. I 2010 ble det igangsatt ledermentor Nord, Reiseliv og Øst.

Styrekandidater: Målet med programmet er å bidra til økt mangfold og bedre kvalitet i styrene. Programmet kvalifiserer styrekandidater gjennom egne kurs og gjør kandidatene tilgjengelige for styreledere og valgkomiteer gjennom Innovasjon Norges database over aktuelle styrekandidater. Ved utgangen av 2010 var det om lag 2 000 kvalifiserte kvinner og menn som var søkbare i databasen hvor om lag halvparten var kvinner.

I Regjeringens «Handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner» er et av tiltakene å forsterke prioritering av kvinner i det offentlige virkemiddelapparatet. Videre er det en ambisjon at kvinneandelen blant nye entreprenører skal være minst 40 pst. innen 2013. I oppdragsbrevet til Innovasjon Norge er kvinner framhevet som en prioritert målgruppe. I tråd med anmodning i oppdragsbrevet har Innovasjon Norge nedsatt klare mål for andelen kvinner i ulike programmer og tjenester.

Kap. 2426 SIVA SF, post 70 Tilskudd

Selskapet for industrivekst, SIVA SF, er et statsforetak under Nærings- og handelsdepartementet. Hovedmålet er, gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke innovasjons- og verdiskapingsmiljøer, å bidra til innovasjon og næringsutvikling i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene. I 2006 startet en egen kvinnesatsing i næringshagene. Dette er et program finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet. Programmet tilbyr samlokalisering, felles infrastruktur og et faglig og sosialt miljø til små og mellomstore bedrifter i distriktene. Prosjektet, kalt Kvinner og entreprenørskap eller «Kvinnovasjon», gjennomføres i nært samarbeid med Innovasjon Norges kvinnesatsing. Formålet er å øke antall bedriftsetableringer foretatt av kvinner i næringshagemiljøene. Etter et par år ble programmet utvidet til også å omfatte inkubatorprogrammene, og det ble opprettet regionale samarbeidsprosjekt der både næringshager og inkubatorer deltar. I den forbindelse åpnet Kommunal- og regionaldepartementet opp for at også inkubatorer finansiert over Nærings- og handelsdepartementets budsjett kan delta i satsingen. Dette bidro til økt trykk på Kvinnovasjonssatsingen. I regi av SIVA, etter bestilling fra Kommunal- og regionaldepartementet, gjennomføres en følgeevaluering av programmet som går fram til høsten 2011. I 2009 ble det utviklet og etablert 15 regionale kvinnovasjonsprosjekter med til sammen 72 innovasjonsmiljøer. Ingen nye prosjekter ble tatt opp i 2010. Rapporter fra disse miljøene viser at både antallet gründere, så vel som kvinneandelen, i selskapsmassen har økt som resultat av konkrete aktiviteter igangsatt med støtte gjennom SIVA.

I 2010 var andelen nye kvinnelige gründere i næringshageprogrammet på 41 pst. Tilsvarende andel var 40 pst. i 2009 og 30 pst. i 2008. Andelen kvinnelige ledere i næringshageselskapene var på 49 pst. I 2010, mot 48 pst. i 2009. I industriinkubatorene var andelen nye kvinnelige gründere 28 pst. i 2010, mot 14 pst. i 2009. Kvinner i ledelsen i industriinkubatorene var 31 pst. i 2010, mot 29 pst. året før.

Oppfølging av likestilling i eierskapsforvaltningen

Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser i 24 selskaper hvorav åtte allmennaksjeselskaper, ni heleide aksjeselskaper, to statsforetak, ett særlovselskap, tre deleide aksjeselskaper og ett AB (registrert i Sverige). Ett allmennaksjeselskap og ett heleid aksjeselskap er under avvikling.

Kjønnsrepresentasjonen i styrene i allmennaksjeselskapene, statsaksjeselskapene og statsforetakene er i samsvar med selskapslovgivningens bestemmelser om kjønnsrepresentasjon. For private aksjeselskaper (ASer) og svenske selskaper gjelder det ikke bestemmelser om kjønnsrepresentasjon. Også for disse selskapene er statens mål en mest mulig lik representasjon mellom kjønnene. Nærings- og handelsdepartementet følger dette opp i dialog med de andre eierne.

Gjennom Meld. St. nr. 13 (2010–2011) Aktivt Eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi (eierskapsmeldingen), jf. Innst. 392 S (2010–2011), kommuniserer staten som eier forventninger til selskapenes ivaretakelse av bedriftenes mangfold og likestilling. Det framgår av eierskapsmeldingen at Regjeringen vil arbeide for å øke andelen kvinnelige styreledere i statseide selskaper. I meldingen pekes det også på at selv om kjønnsrepresentasjon i styrene har vært et nødvendig grep, så er ikke dette tilstrekkelig for å sikre likestilling på alle nivåer i selskapet. Kvinner står for over halvparten av plassene på høyere utdanning, samtidig er det fortsatt få kvinner i ledende posisjoner i norske selskaper. Regjeringen uttrykker i meldingen forventninger om at selskaper med statlig eierandel utarbeider en strategi for hvordan den beste kompetansen i selskapet benyttes, herunder hvordan kvinner kan rekrutteres til topplederstillinger. Dette vil bli tatt opp i eierdialogen med selskapene, og staten forventer at styrene er aktive på dette feltet og at selskapene har en positiv utvikling og rapporterer på tiltak og utvikling.

Rapport 2010 – Oppfølging av likestillingenslovens bestemmelser om redegjørelsesplikt

Likestillingslovens § 1 a inneholder et krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter om å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Redegjørelsen skal også omfatte virksomhetens iverksatte og planlagte tiltak for å fremme likestilling.

Beskrivelse av faktisk tilstand

Nedenfor følger en beskrivelse av likestilling i Nærings- og handelsdepartementet for 2010 på relevante personalområder.

Ansatte, lederstillinger og rekruttering fordelt på kjønn:

Kjønn

Ansatte

Lederstilling

Rekruttering

Antall

Pst.

Antall

Pst.

Antall

Pst.

Menn

109

48

20

65

8

36

Kvinner

116

52

11

35

14

64

Totalt

225

100

31

100

22

100

Kolonnen Ansatte inkluderer også personer som er i permisjon. Av totalt 225 ansatte utgjør aktive stillinger 202. Fortsatt har Nærings- og handelsdepartementet ikke nådd målet om 40 pst. kvinner i lederposisjoner, men i forbindelse med dette arbeidet har departementet i løpet av 2010 fått 43 pst. kvinner i toppledergruppen.

Lønnstrinn fordelt på stillingskoder og kjønn:

Stillingskoder

Menn – gj. snitt lønnstrinn

Kvinner – gj.snitt lønnstrinn

Alle stillingskoder

65

60

1064 konsulent

46

46

1408 førstekonsulent

47

50

1436 rådgiver

56

56

1448 seniorrådgiver

66

65

1271 underdirektør

72

69

1218 avdelingsdirektør

79

78

Gjennomsnittlig lønnstrinn for alle stillingskoder i departementet er samlet sett høyere for menn enn kvinner, henholdsvis ltr. 65 og ltr. 60. Dette skyldes bl.a. at kvinnene er overrepresentert i stillingsgrupper der det ikke kreves høyere utdanning. I den grad det er lønnsforskjeller innen samme stillingskode, skyldes dette gjerne ansiennitet/markedsforhold.

De aller fleste som arbeider deltid er kvinner. Kvinner har mindre overtid enn menn, 38 pst. av totalt 9 998 overtidstimer.

Beskrivelse av iverksatte tiltak

Nærings- og handelsdepartementet skal stimulere likestillingsarbeidet på de områder hvor departementet berøres som arbeidsgiver, jf. departementets tilpasningsavtale. I følge intensjonene skal ledere bl.a. bidra til at kvinner og menn får likeverdige arbeidsoppgaver og muligheter for faglig og personlig utvikling. Ved rekruttering ved tilnærmet like kvalifikasjoner, vil det kjønn som er underrepresentert ha fortrinnsrett til stilling dersom det representerer mindre enn 40 pst. av de ansatte i den aktuelle stillingsgruppe. Underrepresentert kjønn blir i kunngjøring oppfordret til å søke stillingen.

For å øke andelen kvinner i lederposisjoner, oppfordres kvinner til å søke utlyste lederstillinger. Til topplederstillinger sørges det for at aktuelle kvalifiserte kvinner finnes blant søkerne. For øvrig følges statens prosedyrekrav for rekruttering til disse stillingene.

Beskrivelse av planlagte tiltak

Tiltakene departementet har iverksatt for å fremme likestilling vil bli videreført, herunder tiltakene i forbindelse med rekruttering.

Nærings- og handelsdepartementets etater

I tillegg til å redegjøre for likestillingsområdet i departementet omtales de fem største etatene: Brønnøysundregistrene, Sjøfartsdirektoratet, Patentstyret, Norges geologiske undersøkelse og Justervesenet.

Beskrivelse av faktisk tilstand

Ansatte, lederstillinger og rekruttering fordelt på etater og kjønn

Etater / kjønn

Ansatte

Lederstillinger

Rekruttering

Antall

Pst.

Antall

Antall

Pst.

Antall

Brønnøysundregistrene

Menn

214

41

30

64

32

46

Kvinner

303

59

17

36

37

54

Totalt

517

100

47

100

69

100

Patentstyret

Menn

95

38

10

40

7

44

Kvinner

157

62

15

60

9

56

Totalt

252

100

25

100

16

100

Sjøfartsdirektoratet

Menn

204

66

19

73

15

75

Kvinner

107

34

7

27

5

25

Totalt

311

100

26

100

20

100

Norges geologiske undersøkelse

Menn

139

63

20

83

10

53

Kvinner

82

37

4

17

9

47

Totalt

221

100

24

100

19

100

Justervesenet

Menn

63

72

2

50

5

83

Kvinner

25

28

2

50

1

17

Totalt

88

100

4

100

6

100

Patentstyret og Justervesenet oppfyller statens mål om minst 40 pst. representasjon av begge kjønn i lederstillinger.

Gjennomsnittslønn for summen av stillingskoder er noe høyere for menn enn kvinner for fire av etatene, mens Justervesenet har omtrent lik gjennomsnittslønn fordelt på kjønn. De lønnsmessige kjønnsforskjeller skyldes bl.a. at kvinner er underrepresentert i lederstillinger og overrepresentert i stillingskategorier innen støttefunksjoner som lønnsmessig ligger lavere enn saksbehandler- og lederstillinger.

I fire av etatene er de aller fleste som arbeider deltid kvinner, mens man ikke finner slike kjønnsforskjeller i Justervesenet.

Beskrivelse av iverksatte og planlagte tiltak

Det er særlig i Sjøfartsdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse at kvinner er underrepresentert både blant ansatte og i lederposisjoner. Man forsøker imidlertid gjennom bl.a. rekrutteringstiltak å øke kvinneandelen. I Brønnøysundregistrene har andelen kvinner blant lederne vært synkende fra 2008 (40 pst.) og ligger nå på 36 pst. Grunnet denne situasjonen oppfordrer man kvinner til å søke ved utlysing av lederstillinger.

I 2010 har Brønnøysundregistrene utarbeidet en ny personalpolitikk hvor likestilling er et eget satsingsområde, i tillegg til at likestillingsperspektivet eksplisitt er integrert innen områdene ledelse, rekruttering, lønn og kompetanse. Etaten har avholdt et utvidet lederforum om likestilling og likebehandling hvor forslag til aktiviteter og tiltak ble innarbeidet i den nye personalpolitikken. BR hadde en kvinneprofil under 2.3.3-forhandlingene i 2010 og har egne prosedyrer for oppfølging av gravide med tanke på å redusere sykefraværet gjennom systematisk tilrettelegging av arbeidssituasjonen.

Tiltakene i den nye personalpolitikken for Brønnøysundregistrene vil iverksettes i 2011. For å nå målet om 40 pst. kvinner i lederposisjoner er kvinner definert som en egen fokusgruppe i etatens markedsplan, som rekruttering også er en del av. I følge markedsplanen skal Brønnøysundregistrene også vurdere sin totale profil og hvordan etaten i større grad kan vises fram som en attraktiv arbeidsplass for kvinner med høyere utdanning. I arbeidet med lederutvikling vil etaten ha betydelig fokus på utvikling av interne team, og se nærmere på en lokal mentorordning for ledere. Tiltakene kan bl.a. medvirke til at flere kvinner ønsker seg lederposisjoner.

I Patentstyrets lønnspolitikk er det nedfelt at lønn og lønnsutvikling skal være uavhengig av kjønn, alder, etnisk eller kulturell bakgrunn. Lønnspolitikken og karriereutviklingen er derfor basert på et stillingsvurderingssystem, hvor alle stillinger i virksomheten vurderes og vektes i forhold til hverandre. Dette systemet bidrar til en nøytral lønns- og karriereutvikling uavhengig av bakgrunn, funksjonsevne, alder og kjønn. De lokale lønnsforhandlingene i 2010 hadde en klar likelønnsprofil. Dette resulterte i at den gjennomsnittlige lønnsforskjellen mellom kvinner og menn ble noe redusert.

I 2011 det startet et prosjekt som skal ende opp i handlingsplaner for hvordan legge forholdene bedre til rette for mangfold på arbeidsplassen, dvs. når det gjelder kjønn, etnisitet, funksjonsevne og alder. Som følge av den gjennomsnittlige lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i etaten, vil de se om lønnspolitikken gir noen utilsiktede kjønnsmessige skjevheter ved bl.a. å foreta en gjennomgang av datamateriale av lønnsutviklingen over tid. I forbindelse med utlysninger skal det underrepresenterte kjønn (dvs. mindre enn 40 pst.) oppfordres til å søke stillinger og foretrekkes til stillinger når kandidater har tilnærmet like kvalifikasjoner.

Sjøfartsdirektoratet har som målsetting å rekruttere kvinner dersom deres kvalifikasjoner er tilnærmet like gode som for mannlige søkere. Utfordringen er likevel at søkerne etaten etterspør normalt kommer fra mannsdominerte yrker og utdanningsvalg. I etatens personalreglement framgår det at kunngjøringen må utformes slik at man når den ønskede søkerkrets. Underrepresentert kjønn oppfordres til å søke når stillingen tilhører en stillingsgruppe som har mindre enn 40 pst. kvinner eller menn.

Norges geologiske undersøkelse har iverksatt tiltak for spesielt å øke andelen kvinner i lederstillinger. «Kvinner og motivasjon» er et tiltak for å motivere kvinner til å ta større ansvar for interne prosesser og beslutninger, og til å ta lederansvar. I mange lag er det etablert nestlederroller hvor man spesielt ønsker å utvikle kvinner til lederstillinger. Kvinner oppfordres til å søke ledige stillinger hvor lederegenskaper etterspørres.

I Justervesenet påser ledelsen at kvinner og menn under ellers like forhold skal ha samme lønnsutvikling. I etatens personalpolitiske dokument presiseres bl.a. at kvinner og menn gis samme mulighet til faglig utvikling, kurs og etter- og videreutdanning.

8 Sektorovergripende miljøpolitikk

«Den overordnede målsettingen for det norske samfunnet, og for verdenssamfunnet, er at utviklingen skal være økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig.»

Kilde: Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling

Utfordringer knyttet til miljø og næringsliv

Politikk for en bærekraftig utvikling er å forvalte de menneskeskapte ressursene og natur- og miljøressursene, slik at kommende generasjoner skal ha et minst like godt grunnlag for framtidig velferd som dagens generasjon har. For å nå en målsetting om bærekraftig utvikling må miljøpolitikk og næringspolitikk sees i sammenheng.

De største miljøtruslene verden står overfor i dag er økende konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, rask reduksjon i det biologiske mangfoldet på jorden, stadig voksende bruk og økende utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dette er alle konsekvenser av menneskelig aktivitet. Degradering av miljøet er ikke verdiskaping, men verdiforringelse. Ved å internalisere miljøkostnadene må bedrifter og enkeltpersoner ta hensyn til den belastningen de påfører sine omgivelser.

Næringslivet opplever miljø som en rammebetingelse, et forretningsgrunnlag og en innsatsfaktor. Selv om Norge ligger langt framme i miljøpolitikken, vil også vår næringsvirksomhet og energiproduksjon ha miljømessige konsekvenser i form av avfall og utslipp til luft, vann og jord. En god nærings- og miljøpolitikk vil søke å minimere disse konsekvensene, samtidig med at hensynet til langsiktig verdiskaping ivaretas. Det globale miljøet blir ikke forbedret ved at norske bedrifter underlegges særnorske miljøkrav som gjør at virksomheter i stedet velger å etablere seg i land med lavere miljøstandarder. Det er viktig for både miljø og næringsvirksomhet at det tilstrebes harmoniserte konkurransevilkår på miljøområdet. Strenge krav til miljø vil da ikke virke vekstdempende, men stimulere til nyskaping og innovasjon. Det er derfor viktig å søke gode, internasjonale avtaler for å løse grenseoverskridende miljøproblemer.

Den relative betydningen av at tjenesteytende sektor i økonomien øker vil også gjenspeiles i de miljøutfordringene næringslivet står overfor. Mens industrien har kunnet redusere sin miljøbelastning gjennom å endre produksjonsprosesser eller rense utslipp, vil tjenesteytende sektor i større grad drive sitt miljøarbeid gjennom bedring av rutiner, gjenvinning av avfall, krav til underleverandører og reduksjon av energibruk.

Mål for departementets arbeid

Det å ta miljøhensyn kan være en kilde til nyutvikling og verdiskaping. Varer og tjenester som bidrar til å løse miljøproblemer er forretningsgrunnlaget til mange bedrifter, og det åpner opp for helt nye markeder (som miljøteknologi og miljøtjenester). Slike virksomheter kan ofte bli etablert som følge av miljøkrav/-reguleringer som myndighetene stiller til andre deler av næringslivet, og dermed åpne for framvekst av ny virksomhet.

Regjeringen vil motivere næringslivet til å ligge i forkant i gjennomføringen av miljøtiltak for å sikre et bærekraftig framtidig næringsliv. Det er et mål for departementet å føre en aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvikling og kommersialisering av mer miljøvennlige teknologier og tjenester. Dette bidrar til et bedret miljø og legger grunnlaget for at norsk næringsliv kan utvikle konkurransemessige fortrinn. En rekke næringer i Norge har sin basis i et rent miljø, f.eks. reiseliv, fiskeri og skogbruk. Reiselivsnæringene er i betydelig grad basert på attraktive natur- og miljøkvaliteter. Oppdrett og fiskeri er avhengig av internasjonal tillit til at norskekysten er lite forurenset. For disse næringene er det derfor positivt at norske myndigheter har satt strenge utslippskrav overfor oljeindustrien.

Tre sentrale mål for miljøarbeidet er å:

  • bidra til en politikk og en ressursbruk nasjonalt og internasjonalt som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

  • bidra til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og mer miljøvennlige varer og tjenester

  • arbeide aktivt i FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

Resultater fra aktiviteten i 2010 og aktuelle tiltak framover

Tiltakene er knyttet til departementets tre mål og Miljøverndepartementets resultatområder.

Bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljøhensyn, handelspolitiske hensyn og næringshensyn

Nærings- og handelsdepartementet deltar løpende i interdepartementalt arbeid med miljøpolitiske spørsmål knyttet til nasjonal lovgivning, avgiftsutredninger og internasjonale miljø- og klimaforhandlinger.

Nærings- og handelsdepartementet tok initiativ i EFTA til en arbeidsgruppe som skulle undersøke muligheten for og hvordan bestemmelser om miljø kan innlemmes i EFTAs handelsavtaler. Våren 2010 åpnet regjeringen for at arbeidstakerrettigheter og miljø kunne behandles i et kapittel om bærekraftig utvikling i framtidige EFTA-handelsavtaler. EFTAs arbeidsgruppe la fram anbefalinger om et kapittel om bærekraftig utvikling på EFTAs ministermøte i juni 2010. Kapitlet bekrefter at internasjonal handel, herunder EFTAs handelsavtaler, skal bidra til bærekraftig utvikling og fastsetter en rekke forpliktelser for partene for å nå dette målet. Forslaget pålegger også partene med jevne mellomrom å gjennomgå oppfølgingen av kapitlet og internasjonal utvikling på området med sikte på å vurdere ytterligere tiltak for å fremme bærekraftig utvikling gjennom handelsavtaler.

Kapitlet om bærekraftig utvikling har vært lagt fram og forhandlet om i alle pågående og nye forhandlinger siden EFTAs ministermøte i juni 2010. Dette gjelder Norges bilaterale forhandlinger med Kina og EFTAs forhandlinger med Bosnia-Hercegovina, Hong Kong (avsluttet), India, Indonesia, Montenegro og tollunionen Russland, Hviterussland og Kasakhstan. Den ferdigforhandlede avtalen mellom Hong Kong og EFTA inneholder et kapittel om miljø med bestemmelser om klima, miljøbeskyttelse og fremme av miljøvennlig handel og teknologi. Det ble videre framforhandlet en sideavtale om arbeidstakerrettigheter som er knyttet til frihandelsavtalen mellom EFTA og Hong Kong. Sideavtalen er basert på bestemmelsene om arbeidstakerrettigheter i EFTAs modellkapittel.

Norsk Romsenters nasjonale utviklingsprogrammer som SatHav, SatLuft og SatRisk dreier seg i betydelig grad om å bidra til hjemlig gjennomføring av miljø- og ressursovervåking i samarbeid med etater som Klima- og forurensningsdirektoratet, Kystvakten og Direktoratet for naturforvaltning. Dette omfatter temaer som spenner fra ras- og flomfare til ozon/UV-stråling, oljesøl og miljøkriminalitet.

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) klassifiserer alle sine saker i tre ulike miljørisikokategorier i henhold til OECDs miljøretningslinjer for eksportkreditter og -garantier. GIEK går til dels lengre enn kravene fra OECD siden de også vurderer skipssaker og mindre saker. I 2010 rapporterte GIEK til OECD bare to poliser i høyeste miljøkategori (høyest miljørisiko) og ingen i den nest høyeste. GIEK deltar på møter i miljøekspertgruppen i OECD. Også offentlige støttede lån fra 108-ordningen som forvaltes av Eksportfinans er underlagt OECDs miljøretningslinjer for eksportkreditter og garantier.

Resultatområde 2 – Bevaring og bruk av kulturminner

Nærings- og handelsdepartementet følger opp prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer når det gjelder gamle nedlagte gruver. Departementet har i den forbindelse igangsatt prosjektet Kulturminner ved bergverk i samarbeid med Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Prosjektet skal gjennomgå bergverk og kartlegge anlegg som kan være kulturhistorisk verdifulle. Anleggene kan være både bygg i statens eie og i privat eie. Det tas sikte på at arbeidet skal være ferdig i 2012.

Resultatområde 3 – Underområde 4: Miljøgifter

Klima- og forurensningsdirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard har siden 1989 gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er vesentlig redusert. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard vurderer i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Sulitjelma: Målinger viser fortsatt at utslippene er for høye sammenliknet med kravene fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Høsten 2010 sendte Klima- og forurensningsdirektoratet et foreløpig varsel til departementet om pålegg om ytterligere undersøkelser for å søke å finne ut hvilke effekter dagens kobberkonsentrasjon har på miljøet. Departementet avventer endelig beslutning fra Klima- og forurensningsdirektoratet om dette.

Løkken: Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt Nærings- og handelsdepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard har deretter på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet utredet mulige forurensningsbegrensende tiltak samt lagt fram en vurdering og anbefaling av hva som bør iverksettes sammen med tiltaksplan og tidsplan. Departementets vurdering og anbefaling, sammen med Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbards forslag til forurensningsbegrensende tiltak, ble oversendt Klima- og forurensningsdirektoratet i mai 2010. Direktoratet sendte deretter forslaget på høring med høringsfrist i oktober 2010. Departementet avventer direktoratets beslutning i saken.

Folldal: Miljøverndepartementet har pålagt Nærings- og handelsdepartementet å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal innen 2010. Det har vært gjennomført pilotprosjekt med våtmarksanlegg, men uten at ønsket resultat ble oppnådd. Målingene viser ingen endring i metalltransporten og den ligger fortsatt over kravet fra forurensningsmyndighetene. Etter avtale med Klima- og forurensningsdirektoratet er det utarbeidet en redegjørelse og beskrivelse om hva som er gjort av tiltak/forsøk, resultatene av disse og foreslått mulige nye tiltak. Redegjørelsen ble oversendt Klima- og forurensningsdirektoratet i mars 2010. Klima- og forurensningsdirektoratet sendte deretter saken på høring med høringsfrist i oktober 2010. Departementet avventer endelig beslutning om pålegg fra Klima- og forurensningsdirektoratet.

Røros: På Røros har Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard etablert et fullskala våtmarksanlegg for rensing og utfelling av tungmetall. Så langt fungerer det etablerte våtmarksanlegget som forventet. Målinger viser reduksjon av metalltransporten i Orva sammenliknet med tidligere målinger.

Raufoss: Miljøtiltakene som med statlig støtte er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004, har gitt en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken, bl.a. ved at mer enn 600 tonn tungmetaller er fjernet fra jordsmonnet og fraktet til forsvarlig sluttdeponering på godkjent deponi. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene og at påvirkningen fra Raufoss Industripark er betydelig redusert. I 2010 har det kun pågått avsluttende tiltak på enkelte lokaliteter, der gjennomføring har måttet skje trinnvis og koordinert med driften av parken.

Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt påleggene fra Klima- og forurensingsdirektoratet og de miljømålene som er satt. Videre framover vil det være behov for fortsatt overvåking av Hunnselva, og det kan være behov for oppfølging og fortsatt drift av enkelte tiltak. Det kan også komme ytterligere miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning etter den industrielle virksomheten i Raufoss-området; bl.a. kan mer forurensning komme for dagen under graving eller nyanlegg.

Utbetaling av statlige refusjonsbeløp skjer med hjemmel i bevilgning og overskridelsesfullmakt fra Stortinget på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for kostnader ved tiltak som omfattes av rettskraftige pålegg fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Pr. 31. desember 2010 er det blitt utbetalt til sammen om lag 85 mill. kroner siden ordningen ble operativ.

Klima- og forurensningsdirektoratet har signalisert at selv om tiltakene er gjennomført i samsvar med tidligere gitte pålegg vil det være behov for videre oppfølging. Det antas at Klima- og forurensningsdirektoratet vil komme med nye pålegg om videreføring av tiltak og overvåking av grunnvann og overvann knyttet til historisk forurensning i Raufoss Industripark.

Nærings- og handelsdepartementet forslår i budsjettet for 2012 en bevilgning på 8,2 mill. kroner til dekning av beregnede kostnader i 2012 knyttet til oppfyllelse av varslede pålegg fra Klima- og forurensningsdirektoratet.

Resultatområde 3 – Underområde 5: Avfall og gjenvinning

I de sektorvise resultatmålene på avfallsområdet legges det vekt på å stimulere til en avfallshåndtering som kan forene hensynet til naturmiljøet, verdiskapingen og til en markedsmessig håndtering av avfall. Nærings- og handelsdepartementet legger dette perspektivet til grunn i innspill til virkemiddelutforming på avfallsområdet i forbindelse med høringssaker og EUs direktiver på området.

Resultatområde 4 – Underområde 1: Klimaendringer

Regjeringen la i juni 2007 fram St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk (klimameldingen), som bl.a. inneholder klimahandlingsplaner for fastlandsindustrien og for nasjonal sjøtransport. Nærings- og handelsdepartementet deltok i utformingen av disse klimahandlingsplanene. Regjeringen vil legge fram en ny klimamelding i 2012. Nærings- og handelsdepartementet vil bidra i dette arbeidet.

Skip i innenriksfart er en del av dagens klimaregime. Innenriksfart er omfattet av CO2-avgift på kjøp av bunkers. I Regjeringens maritime strategi «Stø kurs», som ble lagt fram i oktober 2007, er miljøvennlig vekst i de maritime næringer en viktig målsetting. Det er bl.a. gjennom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge at Nærings- og handelsdepartementet har midler til å bidra til en mer miljøvennlig skipsfart.

I statsbudsjettene for 2008, 2009 og 2010 ble det bevilget totalt 300 mill. kroner til oppfølgingen av «Stø kurs». Det er bevilget midler til maritim forskning og innovasjon, miljøprosjekter i de maritime næringer og til utvikling av nærskipsfartsflåten. Strategiens satsingsområder miljø, krevende miljøvennlige maritime operasjoner og avansert transport og logistikk, er prioriterte områder for de maritime virkemidlene i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. MAROFF-programmet under Norges forskningsråd er blitt forlenget med en ny periode fram til 2020 og de prioriterte områdene i den maritime strategien står sentralt som kriterier for prosjektstøtte.

Innenfor romvirksomhet satses det både på nasjonale og internasjonale miljørelevante programmer. Norge deltar bl.a. i utviklingen av det europeiske GMES-programmet (Global Monitoring for Environment and Security). GMES er et miljøovervåkingssamarbeid mellom European Space Agency (ESA), Europakommisjonen og ESAs og EUs medlemsland. Fra 2012 vil det bli skutt opp en rekke miljø- og klimaovervåkingssatellitter som vil ha særdeles god dekning i nord. GMES er det europeiske bidraget til Global Earth Observation System of Systems (GEOSS), som er et verdensomfattende samarbeid om jordobservasjon. I 2005 ble det vedtatt en 10-års implementeringsplan for GEOSS. Norge har sluttet seg til retningslinjene for det videre arbeidet og har også bidratt finansielt. I framtiden vil dette systemet kunne gi oss viktig informasjon om bl.a. klimaendringer og naturkatastrofer.

Norske myndigheter arbeider for å øke bevisstheten om verdensrommets rolle innenfor klimaovervåkningen og forsøker å påvirke den europeiske romfartsorganisasjonen ESA til å utvikle nye satellitter til klimaforskning. Et nytt aktivitetsprogram for lagring, reprosessering og analyse av klimadata fra satellitter er nylig vedtatt i ESA.

Aerosoler og skydannelse anses som det største usikkerhetsmomentet i dagens klimamodeller. EarthCARE er en av ESAs kommende forskningssatellitter som vil gi økt forståelse av aerosolenes betydning for global oppvarming og skydannelse. EarthCARE er planlagt skutt opp i 2013–2014.

Istykkelsen i Polarhavet har vært dårlig kjent så langt. ESAs satellitt CryoSat, som ble skutt opp våren 2010, er spesiallaget for å måle istykkelse. Dette vil gi økt innsikt i hvor raskt drivisen smelter i nord.

Resultatområde 3 – Underområde 3: Oljeforurensning

Norge har lang erfaring i å bruke radarbilder fra satellitter til å overvåke oljesøl og ulovlig fiske. Mesteparten av denne varslingstjenesten utøves fra Tromsø ved KSAT. Europas nye radarsatellitt, Sentinel-1, som nå er under bygging i ESA, vil få en svært sentral rolle i framtidens oljesølovervåking.

Bidra til å utvikle og ta i bruk miljøteknologi og mer miljøvennlige varer og tjenester

Norges forskningsråd

Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergripende. Forskning på feltet er avhengig av faglig samarbeid på tvers av faggrenser og sektorer. Miljørelevant forskning er derfor utbredt i satsinger som har andre hovedformål. Norges forskningsråd følger opp miljørelevant forskning gjennom brukerstyrte prosjekter innenfor de fleste av sine programmer. Miljørettet forskning innenfor marin og maritim sektor inkluderer forskning både på miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine økosystemer og hvordan næringsvirksomhet kan drives med mindre miljøkonsekvenser. En rekke av de andre brukerstyrte programmene bidrar også med miljørelevant forskning innenfor klima, energi og industri. Norges forskningsråd vurderer også miljøkonsekvenser ved hvert enkelt prosjekt.

Norges forskningsråd støttet miljørelevant forskning med 1,4 mrd. kroner i 2010. Dette er en økning på om lag 300 mill. kroner (21 pst.) sammenliknet med 2009. Det meste av miljøforskningen skjer i programmer En mindre del av miljøforskningen er i virkemidler som infrastruktur og instituttiltak og frittstående prosjekter.

Nærings- og handelsdepartementets bevilgning er i hovedsak rettet mot bærekraftig energi og miljøteknologi, gjennom programmer som Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), Nanomat, Renergi og MAROFF.

Innovasjon Norge

Gjennom styringsdialogen med Innovasjon Norge legger Nærings- og handelsdepartementet bl.a. vekt på miljø og energi. Innovasjon Norge har de senere årene benyttet betydelige midler til miljøprosjekter. I 2010 gikk 1,2 mrd. kroner til prosjekter som vurderes som miljørettede. Dette er en andelsmessig økning på 2 pst. fra 2009 til 2010. De fleste miljørettede tiltakene som Innovasjon Norge har vært involvert i de senere årene, har vært prosjekter der utvikling eller implementering av et miljøprodukt eller tjeneste har stått sentralt. Innovasjon Norge har betydelige nettverksaktiviteter som er miljørelevante, og selskapet har samarbeidet med flere eksisterende bedriftsnettverk innenfor miljøteknologi.

Videre har Innovasjon Norge fra 2010 hatt en egen miljøteknologiordning. Rammen for ordningen ble økt fra 140 mill. kroner i 2010 til 257 mill. kroner i 2011. Det overordnede formålet med satsingen er å stimulere til flere miljøteknologiprosjekter. Målgruppen er bedrifter i hele landet som skal igangsette pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor miljøteknologi. Ordningen vil trolig ikke bidra til reduserte utslipp hos støttemottaker, men gjennom salg av produkter med mindre miljøskadelige effekter.

Klimaspor

Standard Norge har av Nærings og handelsdepartementet fått i oppgave å være en pådriver i ISOs arbeid med utvikling av internasjonale standarder for klimaspor. ISO-standarder for klimaspor antas å være fastsatt i 2013. I forbindelse med dette arbeidet har Standard Norge et nært samarbeid med norsk næringsliv med sikte på bl.a. å bidra til at standardene kan tilpasses norsk næringsstruktur og norske forhold.

Nasjonal strategi for miljøteknologi

I St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge (innovasjonsmeldingen) er et av de sentrale tiltakene at regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi og opprette et strategisk råd for miljøteknologi. Det strategiske rådet ble opprettet høsten 2008 og ledes av nærings- og handelsministeren med bistand fra miljø- og utviklingsministeren. Rådet teller 26 medlemmer og har deltakelse fra næringsliv, kunnskapsmiljøer, arbeidstakersiden og miljøbevegelsen. I tillegg er det etablert et underliggende arbeidsutvalg og et næringslivssekretariat.

Nærings- og handelsministeren og miljøvern- og utviklingsministeren lanserte våren 2011 Regjeringens strategi for miljøteknologi, under tittelen Næringsutvikling og grønn vekst. Regjeringens politikk for miljøteknologi er bl.a. forankret i flertallsregjeringens regjeringsplattform, i St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk og i St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge. Regjeringens innsats på feltet miljøteknologi går gjennom 1) å legge til rette for produktutvikling, og dermed tilbudet av slik teknologi, ved 2) å styrke etterspørselen og markedene både nasjonalt og internasjonalt gjennom reguleringer og som pådriver og ved 3) å bidra til at faglig forståelse er utviklet og tilgjengelig. Det største enkelttiltaket i Regjeringens strategi er etablering av et Program for miljøteknologi, som skal bidra med støtte til norske foretak i deres arbeid med kommersialisering av miljøteknologi.

Relevante forskningsprogrammer i EU

Norge deltar i EUs Competitiveness and Innovation Programme (CIP). CIP består av tre ulike delprogrammer som alle skal fremme bærekraftig innovasjon. Nærings- og handelsdepartementet har koordineringsansvaret for CIP og ansvaret for å ivareta innovasjons- og entreprenørskapsdelen av programmet.

Innovasjons- og entreprenørskapsdelen støtter utvikling av nye miljøvennlige produkter, produksjonsprosesser og forretningsmodeller. Gjennom tiltaket Eco Innovation kan norske bedrifter søke om delfinansiering av miljøprosjekter. Målet er at innovative løsninger skal nå ut til et større marked og være med å løse felles europeiske miljøproblemer samtidig som konkurranseevne og økonomisk vekst blir ivaretatt.

Resultatområde 3 – Underområde 1: Helhetlig hav- og vannforvaltning

Skip har mulighet til å transportere store godsmengder med høy energieffektivitet og lave utslipp pr. produkt. I tillegg gir infrastrukturen til sjøtransport begrensede naturinngrep. Det er likevel en rekke miljøutfordringer knyttet til skipsfart. Den raske etterspørselen etter transporttjenester vil med dagens teknologi utfordre rammene for en bærekraftig utvikling. I tillegg er det økt oppmerksomhet på mer miljøvennlige løsninger som innebærer at et skip designes, bygges, utstyres, driftes og resirkuleres på en måte som bidrar til minst mulig utslipp. Regjeringen er opptatt av at de norske maritime næringene skal ligge i front på miljøområdet. Dette krever sterk norsk satsing på forskning og innovasjon og vilje til å gå foran i implementering av nye mer miljøvennlige løsninger.

Miljøavtalen inngått mellom Miljøverndepartementet og 14 næringsorganisasjoner i mai 2008 var et viktig bidrag for å oppnå Norges forpliktelse gjennom Gøteborg-protokollen. I tillegg vil avtalen gi verdiskaping og sysselsetting i utstyrsindustrien.

Resultatområde 1 – Underområde 4: Friluftsliv

Som en oppfølging av Soria Moria-erklæringen la Nærings- og handelsdepartementet i desember 2007 fram en reiselivsstrategi hvor ett av tre hovedmål er at Norge skal være et bærekraftig reisemål. Som en del av oppfølgingen av dette arbeidet ble prosjektet Bærekraftig reiseliv 2015 satt i gang i 2008. Fem pilotdestinasjoner og seks bransjegrupper ble plukket ut for å arbeide med å utarbeide mål og kommersielle tiltak som kan sikre at utviklingen i områdene og de respektive bransjene går i en bærekraftig retning. I januar 2010 ble det lagt fram en resultatrapport basert på arbeidet som er gjort i bransjegruppene. Rapporten omtaler konkrete tiltak som kan bidra til å gjøre Norge til et bærekraftig reisemål. Arbeid med å følge opp forslagene fra bransjegruppene er iverksatt hos ulike aktører. Pilotdestinasjonene har en periode på tre år på å prøve ut mål, tiltak og måling av bærekraft i reiselivet.

En revidert nasjonalreiselivsstrategi vil etter planen bli lansert i begynnelsen av 2012. Bærekraft kan her bli betraktet som en grunnleggende premiss for utvikling av reiselivsnæringen i Norge.

I 2008 lansert et forskningsprogram for reiseliv i Norges forskningsråd. Bærekraftig reiseliv er ett av tre fokusområder i programmet, og Vestlandsforskning har satt i gang et prosjekt som bl.a. skal bidra til økt kunnskap om muligheter og kritiske faktorer for et CO2-nøytralt reiseliv. Prosjektet er i sluttfasen, og en rapport leveres sommeren 2011.

Innovasjon Norge har overtatt arbeidet med sertifiseringen «Norsk økoturisme». Sertifiseringen tar sikte på å være en høythengende anerkjennelse for småskala, naturbaserte reiselivsbedrifter. Bedriftene må tilfredsstille en rekke miljø- og kvalitetskriterier for å gjøre seg kvalifisert til kvalitetsstempelet. I januar 2011 lanserte Innovasjon Norge en ny sorteringsmulighet på sine visitnorway-sider, kalt gresstusten. Gresstusten viser hvilke reiselivsbedrifter som er miljøsertifisert, og det er blitt enkelt for kunder som ønsker å bruke miljøsertifiserte bedrifter å finne slike.

Resultatområde 4 – Underområde 3: Langtransporterte luftforurensninger

Norge fikk i april 2008 gjennomslag for et vedtak i IMO om nye og strenge krav som skal redusere luftforurensing fra skip. De nye kravene berører både svoveldioksider (SOx) og nitrogenoksider (NOx). For NOx-utslipp ventes en beslutning som medfører at alle nybygde skip må redusere NOx-utslippene med 80 pst. i ECA-områdene (Emission Controll Area-områdene). Fra 1. januar 2010 etableres det såkalte ECA soner. Det vil da være særskilte retningslinjer for drivstoffbruk i ECA sonene Østersjøen og Nordsjøen. Bl.a. vil det være krav til svovelinnhold i drivstoff på 0,1 pst. fra 2015.

Gjennom Gøteborg-protokollen har Norge forpliktet seg til å redusere de samlede årlige utslippene av nitrogenoksider (NOx) til maksimalt 156 000 tonn innen 2010. For å stimulere til utslippsreduksjoner ble det fra 1. januar 2007 innført en avgift på NOx-utslipp på 15 kroner pr. kilo utslipp. Avgiften omfatter skip med installert motoreffekt over 750 kW, større motorer, kjeler og turbiner i industrien samt fakler på offshoreinstallasjoner og landanlegg.

I Stortingets budsjettbehandling for 2007 ble det enighet om at det skulle åpnes for miljøavtaler mellom staten og avgiftspliktige aktører. Ved inngåelse av en miljøavtale skulle avgiftplikten bortfalle. I mai 2008 inngikk staten ved Miljøverndepartementet og 14 næringsorganisasjoner en avtale om NOx-reduserende tiltak (NOx-avtalen) med fastsatte mål. Virksomheter som slutter seg til avtalen får fritak for NOx-avgift i 2008-10 mot at de påtar seg forpliktelser overfor Næringslivets NOx-fond. Reduksjonene skal være gjennomført innen utgangen av 2011. NOx-avtalen ble i 2010 forlenget til å gjelde til 2018.

Fondet blir finansiert ved innbetalinger fra bedriftene i henhold til deres utslipp. Betalingssatsen pr. kg. NOx fastsettes av fondet selv. Avtalen vil redusere bedriftenes kostnader betydelig og samtidig gi økt sikkerhet om oppnådde reduksjoner. Nærmere 650 virksomheter har sluttet seg til avtalen. Dette er over 93 pst. av antall registrerte avgiftspliktige, og disse representerer en enda større andel av det avgiftspliktige utslippet. Rapporteringen til NOx-fondet viser at utslippet fra disse virksomhetene var omtrent 277 000 tonn i 2008-10, hvorav 120 000 tonn eller 43 pst. skriver seg fra olje- og gassproduksjon.

En betydelig del av støttetiltakene fra NOx-fondet gjelder for skip. Tiltakene som har fått støtte er i stor grad katalytisk rensing av utslipp ved hjelp av urea, lav-NOx løsninger ved ombygging av skipsmotorer, delfinansiering av ny motor, overgang til gass og gjenvinning av varme fra eksosgasser.

I forbindelse med tiltakspakken for verft og utstyrsleverandører har Miljøverndepartementet invitert næringsorganisasjonene til forhandlinger om en forlengelse av NOx-avtalen. Ordningen er notifisert og godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Arbeide aktivt i IMO for å forebygge og redusere miljøforurensning fra skip

Resultatområde 4 – Underområde 1: Klimaendringer

Regjeringen sier i klimameldingen fra 2007 at Norge skal fortsette pådriverrollen i FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Skipsfarten er viktig for verdenshandelen og det forventes vekst i skipstransport fram til 2020. I arbeidet med å redusere skipsfartens klimagassutslipp skal Norge være innovativ, utrede og foreslå både markedsbaserte virkemidler og krav gjennom regler.

I dag er det ikke noe bindende klimaregime for internasjonal skipsfart. IMO har imidlertid en «Assembly resolution» som sier hva IMOs miljøkomité skal arbeide med for å oppnå utslippsreduksjoner. Klimaforliket fra januar 2008 viser til at skipsfart skal inn i en framtidig klimaavtale og at IMO skal trekkes med i dette arbeidet. Det er løpende en diskusjon i IMOs miljøkomité om et mulig markedsbasert system for klimagassreduksjoner fra hele skipsfartssektoren. Norge har presentert et forslag om et kvotehandelssystem i dette arbeidet.

Resultatområde 1 – Underområde 3: Fremmede arter og GMO

Introduksjon av fremmede organismer er i dag en trussel mot det biologiske mangfoldet i marine økosystemer. Skip som kommer fra andre deler av verden med liknende klimatiske og økologiske forhold utgjør den største faren. IMO vedtok i 2004 en ny konvensjon om håndtering og rensing av ballastvann og sedimenter fra skip (Ballastvannskonvensjonen). Konvensjonen fastslår at i en overgangsperiode skal ballastvann skiftes ut i åpent farvann. Krav til rensing av ballastvannet vil bli innført over en tidsperiode fra 2011 til 2016 avhengig av skipets størrelse og byggeår.

Konvensjonen er ikke trådt i kraft og spredning av fremmede arter via ballastvann vil derfor fortsatt være en utfordring i perioden fram mot 2020. Internasjonale overenskomster om skifte eller behandling av ballastvann og generelt økende bevissthet om ballastvannproblematikken forventes å redusere faren for skadevirkninger.

Norge har ratifisert IMOs konvensjon om ballastvann. Norge ved Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet en nasjonal forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannsforskriften). Forskriften vil gjennomføre ballastvannkonvensjonen. Forskriften stiller krav om at alle skip som seiler inn og ut av norsk økonomisk sone eller territorialfarvann og som har tatt opp ballastvann utenfor nærmere bestemte områder, skal håndtere ballastvannet ved rensing, utskifting eller levering til mottaksanlegg. Forskriften trådte i kraft 1. juli 2010. Regelverket vil sikre at Norge følger opp sine forpliktelser under ballastvannkonvensjonen og reduserer risikoen for introduserte arter i norske farvann.

Resultatområde 3 – Underområde 3: Oljeforurensning

I 2005 vedtok EU nye regler for bekjempelse av forurensing fra skip ved introduksjon av straffebestemmelser. Straffebestemmelsene dekker forurensning som følge av forsettlige og grovt uaktsomme handlinger i EUs farvann og med tilliggende internasjonalt farvann. Rettsakten er EØS-relevant, men straffebestemmelsene omfattes ikke av EØS-avtalen. Imidlertid er Norge positivt til samarbeid med EU om bekjempelse av forurensing fra skip. I tillegg til utfasing av tungolje globalt, fremmet Norge et forslag i IMO om forbud mot bruk av tungolje for skip i Antarktis. Dette ble vedtatt i april 2008. IMO fastsatte et forbud mot bruk og frakt av tungolje i Antarktis. Forbudet trer i kraft 1. august 2011. Det innebærer i praksis at skip innen få år ikke får gå på den sterkt forurensende tungoljen. Skip må da konvertere til et renere drivstoff som reduserer utslipp av svovel til luft, reduksjoner i partikkelutslipp og mindre oljeforurensing hvis det skulle skje et skipshavari nær land.

Resultatområde 3 – Underområde 1: Helhetlig hav- og vannforvaltning

Skipsfart er en viktig faktor for økt aktivitet i Nordområdene. Helhetlig forvaltning av det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten viser til forventet økning av sjøtransport i dette havområdet. I forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er det identifisert enkelte områder som framstår som særlig verdifulle og sårbare i miljø- og ressursmessig forstand, og som derfor krever særlig aktsomhet. Norge har gjennom IMO fått godkjent seilingsleder utenfor territorialfarvannet på strekningen Vardø–Røst for trafikk som representerer en særlig miljørisiko.

IMO arbeider for tiden med en revisjon av Anneks V om søppel. Dette var et av tiltakspunktene i planen for helhetlig forvaltning av det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten kom på høring i 2010. I mars 2011 ble St. meld. Nr. 10 (2010–2011) oversendt Stortinget der resultatene av arbeidet presenteres.

Skipstrafikken langs Norskekysten øker i takt med den generelle økonomiske utviklingen i Norge og i verden for øvrig. Økt petroleumsaktivitet både nordvest i Russland og i Norskehavet og Barentshavet bidrar også til vekst i skipstrafikken gjennom Norskehavet. Rammebetingelsene for en sikker, mer miljøvennlig og effektiv sjøtransport legges i stor grad på internasjonalt nivå og reguleres gjennom internasjonal rett. Det internasjonale regelverket legger således viktige rammer for Norges regulering av sjøtransporten i Norskehavet. Norge har fått gjennomslag for sitt forslag om etablering av et seilingsledsystem utenfor kysten Vestlandet og Sørlandet i IMO.

Båter over 300 bruttotonn er pålagt å ha et automatisk identifikasjonssystem, AIS, som sender informasjon om bl.a. skipets posisjon, fart, kurs, last og navn til Kystverket. En norsk AIS demonstrasjonssatellitt ble skutt opp sommeren 2010. Den vil gi et langt større dekningsområde enn dagens landbaserte AIS-stasjoner og kan dermed bidra i kampen mot internasjonal miljøkriminalitet til sjøs i nord. Norge er ledende i Europa innenfor romfartsbasert AIS og leverte i 2010 den første AIS-mottakeren til den internasjonale romfartsstasjonen.

Resultatområde 3 – Underområde 5: Avfall og gjenvinning

En ny konvensjon om opphugging av skip, basert på et norsk forslag, ble vedtatt på IMOs diplomatkonferanse i mai 2009. Konvensjonen er et viktig grunnlag for å hindre de store miljøproblemene ved skipsopphugging ved at den inneholder krav til skipet gjennom hele livssyklusen, inkludert at skipet skal klargjøres før det går til opphugging. Med skipet skal det følge en fullstendig innholdsliste av miljøfarlige stoffer. Videre skal opphuggingsstedene være autorisert til å hugge opp skipet på en forsvarlig måte, håndtere alle stoffer skipet inneholder og arbeidstakerne som utfører opphuggingen skal ha opplæring og beskyttelsesutstyr. Konvensjonen er ikke trådt i kraft internasjonalt.

Grønn stat

Miljøledelse i Nærings- og handelsdepartementet

Departementet har innført miljøledelse, ut fra overordnet mål om at departementets egen drift skal ivareta miljøhensyn. Det er utarbeidet en revidert handlingsplan i 2011, som bygger på veilederen Grønn stat og fokuserer på områdene bygg og energi, innkjøp, avfall, transport og rett bruk av teknologi (IKT). For å sikre at departementet ivaretar miljøledelse på en god måte, er det fastsatt indikatorer (tiltak) som har betydning for miljøarbeidet og hvordan disse skal følges opp i virksomheten. Dette omfatter bl.a. oppfølging av tiltak i Handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Nærings- og handelsdepartementet skal ved innkjøp av varer og tjenester, enten innkjøp skjer i egen regi eller gjennom rammeavtaler som Nærings- og handelsdepartementet benytter seg av, stille miljøkrav og velge miljøvennlige varer der dette er relevant. Nærings- og handelsdepartementet skal søke å erstatte flyreise med alternativ transport, videokonferanser mv. der det er hensiktsmessig. Departementet har også formidlet krav til oppfølging av Handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser til underliggende virksomheter.

9 Lederes ansettelsesvilkår i heleide statlige foretak under Nærings- og handelsdepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet skal det gis en samlet framstilling av ansettelsesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak i fagproposisjonene. For Nærings- og handelsdepartementet omfatter oversikten følgende selskaper:

Argentum Fondsinvesteringer AS

Konsernsjef Nils E. Joachim Høegh-Krohn mottok kr 3 020 000 i fastlønn og kr 1 747 000 i variabel lønn for 2010. Annen godtgjørelse utgjorde kr 253 000 og pensjonspremie kr 309 000. Selskapet har inngått en innskuddsbasert pensjonsordning som gjelder alle ansatte.

Electronic Chart Centre AS

Administrerende direktør Robert Sandvik mottok kr 923 970 i lønn for 2010. Annen godtgjørelse var på kr 32 919, mens ytelse til pensjonsforpliktelser utgjorde kr 5 221. Administrerende direktør har pensjonsordning gjennom Statens Pensjonskasse og har ingen etterlønn ved opphør av ansettelsesforholdet.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Administrerende direktør Bjørn Arnestad mottok kr 1 856 000 i lønn for 2010. Pensjonsrelaterte ytelser til administrerende direktør utgjorde kr 307 000. Andre godtgjørelser utgjorde kr 90 000.

Administrerende direktør inngår i samme ordinære alderspensjonsordning (67 år) som øvrige ansatte, men inngår ikke i førtidspensjonsordning fra 60 år. Det foreligger ikke sluttvederlagsordning eller bonusordning for administrerende direktør.

Kings Bay AS og Bjørnøen AS

Selskapene har felles administrerende direktør, Roger Jakobsen, og felles styre. Administrerende direktør mottok kr 717 686 i lønn for 2010. Andre godtgjørelser utgjorde kr 26 807. Pensjonsrelaterte ytelser utgjorde kr 14 465 i 2010.

Entra Eiendom AS

Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen mottok fast lønn på kr 2 878 000, resultatavhengig lønn på kr 570 000 og andre godtgjørelser på kr 239 000 i 2010. Beregnet pensjonskostnad utgjorde kr 2 315 000.

Flytoget AS

Administrerende direktør Linda Bernander Silseth mottok kr 1 784 000 i fast lønn, resultatavhengig lønn på kr 332 000 og annen godtgjørelse med kr 155 000 i 2010. Pensjonspremie utgjorde kr 108 000.

Administrerende direktør har avtale om forlenget gjensidig oppsigelsestid i seks måneder. Dersom selskapet sier opp ansettelsesforholdet, gis i tillegg 12 måneders etterlønn. Etterlønn samordnes fullt ut med andre arbeidsinntekter.

Administrerende direktør inngår i selskapets kollektive pensjonsordning. Denne gir en pensjonsytelse på 66 pst. av sluttlønn (inntil 12 G), forutsatt full opptjening i selskapet ved fylte 67 år. Bonus er fastsatt til maksimalt tre måneders lønn.

Mesta Konsern AS

Administrerende direktør Harald Rafdal mottok kr 2 812 172 i lønn for 2010.

Årets pensjonskostnader til administrerende direktør utgjorde kr 568 257 og annen godtgjørelse utgjorde kr 198 535.

Administrerende direktør har avtale om seks måneders lønn i oppsigelsestiden og 12 måneders etterlønn. Administrerende direktør er medlem av selskapets kollektive pensjonsordning og har rett til 66 pst. av lønn ved oppnådd pensjonsalder. Administrerende direktør har avtalefestet rett til å fratre ved fylte 65 år. Administrerende direktør har en fast årslønn på 2 mill. kroner, firmabil og mulighet til resultatlønnsavtale.

Secora AS

Administrerende direktør Ole-Johnny Johansen mottok kr 1 255 153 i lønn for 2010. Øvrige godtgjørelser utgjorde kr 7 316. Pensjonskostnadene var kr 29 475. Selskapets styre har utarbeidet retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte. Retningslinjene ligger til grunn for selskapets nåværende og framtidige lederlønnspolitikk.

Norsk Eiendomsinformasjon as

Administrerende direktør Per Chr. Selmer mottok kr 1 505 689 i lønn for 2010. Andre ytelser utgjorde kr 153 987. Samlet pensjonspremie var kr 212 486. Administrerende direktør har rett til 12 måneders lønn utover oppsigelsestiden dersom han sies opp av selskapets styre. Det er inngått en individuell pensjonsavtale med administrerende direktør. Årlig alderspensjon gjelder fra fylte 64 år og utgjør 66 pst. av lønn inntil 12 G og 60 pst. av lønn over 12 G.

SIVA SF

Administrerende direktør Harald Kjelstad mottok kr 1 450 000 i lønn for 2010. Annen godtgjørelse utgjorde kr 134 000. Pensjonskostnadene utgjorde kr 560 000. Etter styrets beslutning eller ved vesentlige endringer av SIVAs virksomhet har administrerende direktør rett og/eller plikt til å fratre sin stilling. Han har likevel rett til å arbeide som seniorkonsulent og opprettholde lønn og andre ytelser inntil redusert arbeidsplikt kan iverksettes fra fylte 60 år eller ved full pensjonering fra og med 67 år. Redusert arbeidsplikt innebærer inntil 50 pst. av full stilling og 66 pst. av full lønn. Pensjonsrettighetene, som også omfatter pensjonsmessig dekning for lønn over 12 G, opprettholdes som om han var fullt yrkesaktiv.

Statkraft SF

Christian Rynning-Tønnesen tiltrådte som ny konsernsjef 1. mai 2010. Rynning-Tønnesen mottok kr 2 606 133 i lønn og kr 132 716 i andre ytelser for 2010. Pensjonsavsetningen utgjorde kr 1 425 270. Rynning-Tønnesen har en pensjonsalder på 67 år med en pensjonsytelse på 66 pst. av årslønnen fortutsatt full opptjeningstid, det vil si 30 år.

For avgåtte konsernsjef Bård Mikkelsen, som i henhold til avtale kunne fratre sin stilling ved fylte 62 år, ble det kostnadsført kr 1 204 112 i lønn, kr 64 145 i andre ytelser og kr 1 624 155 i pensjonsavsetning i 2010.

Hvert medlem av konsernledelsen, med unntak av konsernsjef, har en bonusordning som kan gi en årlig utbetaling på inntil kr 500 000. Bonusen utbetales basert på oppnåelse av individuelt fastsatte mål.

Konsernsjefen og enkelte av konserndirektørene har under gitte betingelser en avtale om etterlønn i inntil 12 måneder ut over lønn i ordinær oppsigelsestid.

Medlemmene av konsernledelsen har en pensjonsalder fra tidligst 65 år med rett til 66 pst. av årslønnen basert på full opptjening. I perioden mellom 62 og 67 år har medlemmene av konsernledelsen avtaler som innebærer en gjensidig rett til nedtrapping av arbeidsoppgaver og arbeidsvederlag.

Innovasjon Norge

Administrerende direktør Gunn Ovesen mottok kr 1 952 000 i lønn for 2010. Øvrige godtgjørelser utgjorde kr 94 000. Pensjonskostnadene var kr 70 000. Det er ikke inngått noen etterlønnsavtale med administrerende direktør ut over ordinære oppsigelsesvilkår på seks måneder.

10 Retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper

Retningslinjene erstatter Retningslinjer for statlig eierskap: Holdning til lederlønn, fastsatt 8. desember 2006.

Retningslinjene har til hensikt å formidle hvilke forhold staten vil legge vekt på i sin stemmegivning når lederlønnsfastsettelsen behandles på selskapets generalforsamling, foretaksmøte el.l. De reflekterer også statens holdning til disse spørsmålene i selskaper der lederlønnsfastsettelse ikke er egen sak på generalforsamlingen.

Retningslinjene gjelder for statsforetak, regionale helseforetak, særlovselskaper, statsaksjeselskaper, samt allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper hvor staten har en direkte eierandel. Selskaper hvor staten har indirekte eierskap eller porteføljeinvesteringer, gjennom f.eks. Argentum Fondsinvesteringer AS og Statens Pensjonsfond, omfattes ikke av retningslinjene.

Retningslinjene gjelder ledende ansatte, jf. definisjoner nedenfor. Eierdepartementene vil legge til grunn et «følg eller forklar»-prinsipp ved håndhevelsen av retningslinjene.

Retningslinjene endrer ikke styrets ansvar eller rollefordelingen mellom generalforsamling og styre.

Der hvor næringsspesifikt regelverk stiller strengere eller mer detaljerte krav til selskapene, har slikt regelverk forrang i forhold til disse retningslinjene.

Med virkning fra 1. april 2011 er fastsatt følgende veiledende retningslinjer:

Definisjoner

  • Ledende ansatte omfatter daglig leder og andre ledende ansatte, jf. Ot.prp. nr. 55 (2005–2006), som viser til regnskapsloven og allmennaksjelovens regler om «ledende ansatte».

  • Med godtgjørelsesordning menes i disse retningslinjene en lønnspakke bestående av ett eller flere av følgende elementer: fast lønn, variabel lønn (bonus, aksjeprogram, opsjoner og tilsvarende) og andre goder (pensjonsytelser, etterlønnsordninger, frynsegoder og tilsvarende).

  • Med opsjoner som avlønningsform menes her rett til å kjøpe aksjer til på forhånd avtalt pris. Retningslinjene sidestiller opsjonsavtaler hvor eventuell gevinst utbetales direkte uten foregående fysiske transaksjoner (syntetiske opsjoner) med alminnelige opsjoner, jf. regnskapslovens krav til rapportering.

  • Med aksjeprogram menes ordninger med direkte aksjeeierskap uten foregående opsjon. Dette kan innebære at den ansatte får aksjen som betaling, rabatt ved aksjekjøp eller bonusutbetaling med betingelse om å kjøpe aksjer. Retningslinjene omfatter ikke aksjespareprogram for alle ansatte.

  • Sluttvederlag omfatter her kompensasjoner i tilknytning til fratredelse og kan inneholde etterlønn, arbeidsfrie perioder, andre finansielle ytelser og naturalytelser.

Hovedprinsipper for fastsettelse av godtgjørelsesordninger

  • Lederlønningene i selskaper med helt eller delvis statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper. Selskapene skal bidra til moderasjon i lederlønningene.

  • Hovedelementet i en godtgjørelsesordning bør være den faste grunnlønnen.

  • Ordningene må utformes slik at det ikke oppstår urimelig godtgjørelse på grunn av eksterne forhold som ledelsen ikke kan påvirke.

  • De enkelte elementer i en lønnspakke må vurderes samlet, med fast lønn, eventuell variabel lønn og andre goder som pensjoner og sluttvederlag som en helhet. Styret skal ha en oversikt over den samlede verdi av den enkelte leders avtalte godtgjørelse, og redegjøre for dette på en lett tilgjengelig måte i selskapets regnskaper.

  • Det er hele styrets ansvar å fastsette retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte. Daglig leders godtgjørelse fastsettes av styret.

  • I børsnoterte selskaper og selskaper som ikke defineres som små foretak1, bør styret etablere et eget godtgjørelsesutvalg, som forbereder styrets behandling av lederlønnssaker.

  • Styret må påse at lederlønnsordningene ikke gir uheldige virkninger for bedriften eller svekker selskapets omdømme.

  • Godtgjørelse for styrearbeid skal ikke være prestasjonsbasert eller variabel.

  • Personer i ledelsen skal ikke ha særskilt godtgjørelse for styreverv i andre selskaper i samme konsern.

  • Avtaler inngått før ikrafttreden av disse retningslinjene kan opprettholdes.

Opsjoner

  • Opsjoner og andre opsjonslignende ordninger skal ikke benyttes i selskaper der staten har eierandel.

Aksjeprogrammer

  • Aksjeprogrammer kan benyttes dersom de er særlig egnet til å nå langsiktige mål for selskapets utvikling, og der de bransjemessige forhold ligger til rette for bruk av slike ordninger. Aksjebasert avlønning må utformes slik at den bidrar til langsiktig innsats for selskapet og bør innebære bindingstid på aksjene på minst tre år.

Variabel lønn

Eventuell variabel lønn skal bygge på følgende prinsipper:

  • Det må være klare sammenhenger mellom de mål som ligger til grunn for den variable lønnen, og virksomhetens mål.

  • Variabel lønn må være basert på objektive, definerbare og målbare kriterier.

  • Kriteriene skal være basert på forhold lederen kan påvirke.

  • Flere relevante målekriterier bør legges til grunn.

  • En ordning med variabel lønn må være transparent og klart forståelig. Ved redegjørelse for ordningen er det vesentlig å få belyst den forventede og den maksimale utbetalingen for hver enkelt deltaker i programmet.

  • Ordningen skal være tidsbegrenset.

  • Samlet variabel lønn det enkelte år bør ikke overstige seks måneders fastlønn, med mindre særskilte hensyn tilsier det.

Pensjonsytelser

  • Pensjonsvilkår skal være på linje med andre ansattes vilkår i selskapet.

  • Pensjonsytelser basert på et pensjonsgrunnlag over 12 G skal, for den delen som går ut over 12 G, organiseres som innskuddspensjon, med innskuddet begrenset til maksimalt 30 pst. av fastlønn ut over 12 G. Innbetaling av innskuddspensjon skjer til en separat juridisk enhet atskilt fra foretaket med bindende virkning.

  • Der virksomheten er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet, bør samlet pensjonsgrunnlag ikke overstige 12 G, med mindre konkurransemessige hensyn tilsier det.

  • Ved avtale om pensjon skal det tas utgangspunkt i opptjeningstid som gjelder for tilsvarende andre ansatte i virksomheten.

  • Det skal tas hensyn til pensjon som er opptjent fra andre stillinger.

  • Samlet godtgjørelsesgrad bør ikke overstige 66 pst. av lønn.

  • Ut over en eventuell ytelsesordning begrenset til et pensjonsgrunnlag på 12 G, skal det for virksomheter ikke lenger påløpe noen utbetalinger av pensjonsytelser når lederen ikke lenger er ansatt i virksomheten.

  • Styret må ha oversikt over de totale kostnadene av pensjonsavtalen før den inngås.

Sluttvederlag

  • I forhåndsavtale hvor toppleder fraskriver seg bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven kan det avtales sluttvederlag. Sluttvederlag bør ikke benyttes ved frivillig avgang.

  • Samlet godtgjørelse for sluttvederlag som inkluderer godtgjørelse for oppsigelsestid og sluttvederlag bør ikke overstige 12 månedslønner.

  • Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv eier av, bør sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av den nye årsinntekten. Reduksjon kan først skje etter at vanlig oppsigelsestid for stillingen er ute.

  • Sluttvederlag kan holdes tilbake hvis vilkårene for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden hvor det ytes sluttvederlag, oppdages uregelmessigheter eller forsømmelser som kan lede til erstatningsansvar eller at vedkommende blir tiltalt for lovbrudd.

11 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Norsk Romsenter

Innledning

Det er i tilknyting til budsjettproposisjonen for 2012 utarbeidet tre standardtabeller med følgende nøkkeltall for Norsk Romsenter:

Tabell 1 Utgifter og inntekter etter art: Formålet med tabellen er å vise virksomhetenes brutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder for de bruttobudsjetterte virksomhetene.

Tabell 2 Inntekter etter inntektskilde: De fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere inntektskilder og formålet med tabellen er å gi en oversikt over de ulike inntektskildene.

Tabell 3 Virksomhetens kontantbeholdning pr. 31. desember med spesifikasjon av de formål kontantbeholdningene skal benyttes til: Formålet med tabellen er å vise de totale overføringer til neste budsjettår og sammensetningen av overføringene.

Tabeller med kommentarer (alle beløp i 1 000 kroner)

Utgifter og inntekter etter art

Utgiftsart

2008

2009

2010

2011

Driftsutgifter

Lønnsutgifter

20 695

26 927

28 505

29 400

Varer og tjenester

50 755

44 303

71 121

44 200

Sum driftsutgifter

71 450

71 230

99 626

73 600

Investeringsutgifter

Investeringer, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

742

178

659

650

Sum utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

742

178

659

650

Overføringer fra virksomheten

Utbetalinger til andre statlige regnskaper

0

0

0

0

Utbetalinger til andre virksomheter

420 649

479 257

571 117

649 190

Sum overføringer fra virksomheten

420 649

479 257

571 117

649 190

Finansielle aktiviteter

Andre finansielle utgifter

0

0

20

20

Sum finansielle aktiviteter

0

0

20

20

Sum utgifter

492 841

550 665

671 422

723 460

Inntektsart

2008

2009

2010

2011

Driftsinntekter

Inntekter fra salg av varer og tjenester

0

0

0

0

Inntekter fra avgifter, gebyrer og lisenser

0

0

0

0

Refusjoner

0

0

149

0

Andre driftsinntekter

47 471

55 951

59 869

37 500

Sum driftsinntekter

47 471

55 951

60 018

37 500

Inntekter fra investeringer

Salg av varige driftsmidler

0

0

0

0

Sum investeringsinntekter

0

0

0

0

Overføringer til virksomheten

Inntekter fra statlige bevilgninger

451 354

508 883

610 300

682 120

Andre innbetalinger

0

0

0

0

Sum overføringer til virksomheten

451 354

508 883

610 300

682 120

Finansielle aktiviteter

Innbetaling ved salg av aksjer og andeler

0

0

0

Andre finansielle innbetalinger (f.eks. innbetaling av rente)

65

6

2

10

Sum finansielle aktiviteter

65

6

2

10

Sum inntekter

498 890

564 840

670 320

719 630

Netto endring i kontantbeholdning

6 049

14 175

-1 102

-3 830

Inntekter etter inntektskilde

Inntektstype

2008

2009

2010

2011

Bevilgninger til finansiering av statsoppdraget

Bevilgninger fra fagdepartementet

451 354

501 258

610 300

682 120

Bevilgninger fra andre departement

500

7 625

9 170

5 600

Bevilgninger fra andre statlige forvaltningsorganer

0

0

0

0

Tildelinger fra Norges forskningsråd

0

0

0

0

Sum bevilgninger til statsoppdraget

451 854

508 883

619 470

687 720

Offentlige og private bidrag

Bidrag fra kommuner og fylkeskommuner

400

0

0

0

Bidrag fra private

1 200

1 200

1 200

1 200

Tildelinger fra internasjonale organisasjoner

9 317

10 654

9 872

1 200

Sum bidrag

10 917

11 854

11 072

12 200

Oppdragsinntekter m.v.

Oppdrag fra statlige virksomheter

0

0

0

0

Oppdrag fra kommunale og fylkeskommunale virksomheter

0

0

0

0

Oppdrag fra private

0

0

500

500

Andre inntekter og tidsavgrensninger

36 119

44 103

39 278

19 210

Sum oppdragsinntekter m.v.

36 119

44 103

39 778

19 710

Sum inntekter

498 890

564 840

670 320

719 630

Kommentarer til tabell 2

  • Bidrag fra private er betaling fra Kongsberg Satellite Services AS (KSAT) i forbindelse med datarettigheter til Radarsat-programmet. Beløpet trekkes i fra den statlige bevilgningen til Radarsat-programmet.

  • Tilskudd fra internasjonale organisasjoner er overføring fra den europeiske romorganisasjonen ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya Rakettskytefelt. Beløpet knytter seg til Frankrikes, Tysklands og Sveits’ del av programmet.

  • Andre inntekter og tidsavgrensninger er inntekter fra avtaler Norsk Romsenter har med NASA og ESA om å levere tjenester til NPP-programmet og Hinode-progammet, samt kommunikasjonstjenester til NASA og NOAA via fibersambandet til Svalbard. Disse inntektene motsvares av nærmest identiske utgiftsposter, og eventuelle forskjeller skyldes valutaeffekt.

Virksomhetens kontantbeholdninger pr. 31. desember

Balansedag 31. desember

31.12.2008

31.12.2009

31.12.2010

Endring fra 2009 til 2010

Kontantbeholdning

Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank

33 062

47 237

46 135

-1 102

Beholdning på andre bankkonti

0

0

0

0

Andre kontantbeholdninger

0

0

0

0

Sum kontanter og kontantekvivalenter

33 062

47 237

46 135

-1 102

Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår

Feriepenger m.v.

1 732

1 857

2 127

270

Skattetrekk og offentlige avgifter

1 985

2 086

2 164

78

Gjeld til leverandører

4 853

709

1 646

937

Gjeld til oppdragsgivere

0

0

0

0

Annen gjeld som forfaller i neste budsjettår

-8 338

-1 345

-5 187

-3 842

Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår

232

3 307

750

-2 557

Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i framtidige budsjettår

Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd

0

0

0

0

Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet

2 663

4 263

1 253

-3 010

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet

18 084

19 526

23 567

4 041

Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål

3 559

5 009

4 735

-274

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av bevilgninger fra andre departementer

0

1 674

2 568

894

Sum avsetninger til planlagte tiltak i framtidige budsjettår

24 306

30 472

32 123

1 651

Andre avsetninger

Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål

0

0

0

0

Fri virksomhetskapital

6 914

12 279

13 262

983

Sum andre avsetninger

6 914

12 279

13 262

983

Langsiktig gjeld (netto)

Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler

1 610

1 179

0

-1 179

Annen langsiktig gjeld

0

0

0

0

Sum langsiktig gjeld

1 610

1 179

0

-1 179

Sum netto gjeld og forpliktelser

33 062

47 237

46 135

-1 102

Kommentarer til tabell 3

  • Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet dreier seg om valutaeffekt som rettes opp i påfølgende budsjettår.

  • Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet er prosjekter som finansieres over nasjonale følgeprogrammer som ennå ikke er utbetalt.

  • Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål er midler til medfinansiering av følgeprogrammer fra andre organisasjoner, hvor midlene ikke er satt i ansvar.

Fotnoter

1.

Lov 17. juli 1996 nr 56 om årsregnskap (regnskapsloven).