2 Om lovforslaget
2.1 Om forberedelsene
Fordeler og ulemper med et elsertifikatmarked ble første gang drøftet i St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass mv. Det ble blant annet pekt på at et internasjonalt elsertifikatmarked ville føre til like rammer for fornybar elproduksjon i et internasjonalt kraftmarked. Departementet var positiv til et internasjonalt elsertifikatmarked og mente at Norge burde delta dersom et slikt marked ble etablert. Sverige hadde på det tidspunktet et elsertifikatmarked under etablering. I behandlingen av stortingsmeldingen ba Stortinget Regjeringen om ”å ta initiativ til – fortrinnsvis – et felles norsk/svensk pliktig grønt sertifikatmarked som eventuelt kan samordnes med et internasjonalt sertifikatmarked..”. I St. meld. nr. 47 (2003-2004) Om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv. orienterte departementet om arbeidet. I disse stortingsmeldingene ble systemet med elsertifikater beskrevet og som underlag for meldingene ble det gjort en rekke utredninger som er reflektert i meldingene.
Soria Moria-erklæringen fra 2005 fastslo at regjeringen ville innføre et pliktig grønt sertifikatmarked. Forhandlinger med svenske myndigheter vinteren 2005-2006 om et svensk-norsk elsertifikatmarked førte imidlertid ikke fram. Et nytt initiativ til å etablere et felles marked ble forankret i klimaforliket. I avtale om klimameldingen av 17. januar 2008 var Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre enige om at Norge skulle gjenoppta drøftingene med Sverige om grønne sertifikater. Nye samtaler med Sverige ble initiert i desember 2007.
Den 27. juni 2008 la Sveriges næringsminister Maud Olofsson og Norges olje- og energiminister Terje Riis-Johansen fram en forståelse om utvikling av et felles marked for elsertifikater. Ambisjonen var å ha på plass de sentrale prinsippene for hvordan markedet skulle utformes, og andre relevante spørsmål, innen 1. oktober 2009.
Den 7. september 2009 presenterte de to ministrene en overenskomst om prinsippene for det videre samarbeidet. Overenskomsten la på plass de viktigste prinsippene for det felles elsertifikatmarkedet, dvs. ambisjonsnivå, tidspunkt for ikrafttredelse og teknologinøytralitet. I tillegg er spørsmål om gjennomføring av strategiske overføringsforbindelser nevnt i overenskomsten.
I den politiske plattformen av 7. oktober 2009 for flertallsregjeringen utgått av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stadfestet regjeringen at den vil innføre det felles elsertifikatmarkedet med Sverige basert på prinsippene i overenskomsten av 7. september 2009.
Olje- og energiministeren presenterte 26. november 2009 en overgangsordning som gjelder fram til oppstarten av det felles elsertifikatmarkedet. Overgangsordningen omfatter alle kraftverk med byggestart etter 7. september 2009. I tillegg omfattes vannkraftverk med byggestart etter 1. januar 2004 og installert effekt inntil 1 MW (mikro- og minikraftverk).
Det er holdt løpende kontakt med svenske myndigheter om det felles elsertifikatmarkedet. I tillegg har departementet forberedt loven om elsertifikater. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har deltatt i dette arbeidet. En lovgruppe har blant annet gjennomgått lovutkastet som var på høring i 2004 i forbindelse med de første forhandlingene med Sverige. Arbeidet har inkludert møter og samarbeid med Energimyndigheten i Sverige.
Det har vært nær dialog på myndighetsnivå i forbindelse med vurderinger av utbyggingsmulighetene i Sverige og Norge. Den svenske Energimyndigheten la fram en utredning om felles elsertifikatmarked høsten 2010.
Sverige og Norge la den 8. desember 2010 fram en protokoll om arbeidet med det felles elsertifikatmarkedet fra september 2009 til desember 2010. I protokollen gjennomgås de nærmere prinsippene for samarbeidet. Landene skal fastsette kvoter slik at de finansierer 13,2 TWh ny produksjon hver i 2020. Utgangspunktet for samarbeidet er at det skal utstedes elsertifikater basert på prinsippet om teknologinøytralitet og at hovedtrekkene i reglene for godkjenning av anlegg må harmoniseres. Det utstedes ett elsertifikat per MWh produksjon i en periode på 15 år. Det er lagt opp til oppstart av det felles markedet fra 1. januar 2012.
Med elsertifikatmarkedet inngår Norge og Sverige et langsiktig samarbeid fram til april 2036. En juridisk bindende avtale som godkjennes av de to lands parlamenter skal forhandles før samarbeidet trer i kraft. Avtalen skal inneholde bestemmelser for tilretteleggingen av markedet. Det vil bli bestemmelser om forholdet til tredjeparter, notifikasjon til EU/ESA og tvisteløsning. Avtalen trer i kraft når begge partene har meddelt hverandre ved noteveksling at deres interne konstitusjonelle prosedyre er fulgt, og forutsatt at EØS-komiteen har truffet beslutning om å innlemme fornybardirektivet i EØS-avtalen.
2.2 Premisser for et felles marked
Satsingen på å fremme produksjon av elektrisk energi basert på fornybare energikilder har tradisjonelt vært et nasjonalt anliggende. Samtidig er den samlede satsingen i de nordiske landene viktig for forsyningssikkerheten i det felles nordiske kraftmarkedet. En større grad av koordinering av satsingen vil kunne gi en bedre utnyttelse av ressursene og styrke forsyningssikkerheten. De nordiske landene har gode erfaringer med samarbeid fra det nordiske kraftmarkedet, og det er et godt grunnlag for å utvikle et felles elsertifikatmarked. Ambisiøse mål for fornybar energi og klima understreker behovet for å finne fram til de mest effektive utbyggingsløsningene.
Lovutkastet er innrettet mot etablering av et felles marked for elsertifikater med Sverige. Svenske myndigheter startet opp sitt system for elsertifikater 1. mai 2003. Det forhandles en avtale mellom Norge og Sverige om å samarbeide om et felles elsertifikatmarked, jf. protokollen av 8. desember 2010. Hovedtrekkene i protokollen er at landene skal finansiere 26,4 TWh ny kraftproduksjon i 2020 gjennom elsertifikatmarkedet. Norge forplikter seg til å finansiere 13,2 TWh. Innehavere av anlegg som produserer elektrisitet basert på fornybare energikilder kan delta i elsertifikatmarkedet. Det innebærer at systemet er teknologinøytralt. Det tildeles elsertifikater ut fra løpende produksjon i 15 år. Elleverandørene blir pålagt en plikt til å dekke opp en andel av sluttkundenes elforbruk med elsertifikater. Landene avgjør selv hvilket forbruk som skal legges til grunn for beregning av andelens størrelse og hvilke forbrukergrupper som skal kunne bli pålagt å dekke kostnadene ved elsertifikatplikten. Det felles elsertifikatmarkedet skal starte fra 1. januar 2012 og avsluttes i april 2036 da de siste elsertifikatene annulleres. Avtalen vil inneholde bestemmelser om drift og utvikling og forvaltning av elsertifikatmarkedet. Regjeringen vil be om Stortingets samtykke til å inngå en bindende avtale om samarbeidet som skal sikre forutsigbare rammer og god drift av det felles elsertifikatmarkedet fram til april 2036.
Et felles marked vil fungere bedre enn et nasjonalt marked fordi det blir flere aktører i markedet, større omsetningsvolum og dermed mer konkurranse. Det bidrar også til bedre utnyttelse av naturressursene i landene. De naturgitte forutsetningene for å øke den fornybare elektrisitetsproduksjonen er gode både i Sverige og Norge, og det vil komme en betydelig økning i elproduksjonen i begge land. Den felles ambisjonen som er satt er krevende. For å nå det ambisiøse målet må det bygges både vindkraft, vannkraft og biokraft.
Prinsippet om teknologinøytralitet sikrer en best mulig utnyttelse av alle fornybare energikilder som er egnet for elektrisitetsproduksjon. I et internasjonalt marked er det i tillegg viktig å delta med alle relevante ressurser for å få mest ut av samarbeidet.
Finansieringsforpliktelsen som er satt for Norge påvirker ikke hvordan produksjonsøkningen fordeler seg mellom Sverige og Norge. Hvor stor faktisk økning av fornybar produksjon det blir i hvert land avhenger av mange forhold. Konsesjonspolitikken, tilgangen på overføringsnett, utbyggingskostnader, kostnader ved nettilknytning og prisforventninger er avgjørende faktorer. Utforming av den generelle energipolitikken som påvirker utbyggingstakten vil være opp til det enkelte land. Det er lagt opp til at landene skal orientere hverandre ved endringer i generelle rammebetingelser som kan påvirke konkurranseforholdet vesentlig.
Investorene vil ha forventninger om elpriser og elsertifikatpriser og dette vil danne grunnlag for deres beslutninger. De rammene som legges i loven, og for samarbeidet mellom landene, vil være viktig i vurderingene. Usikkerhet om rammene vil påvirke investorenes avkastningskrav, og i siste hånd elsertifikatprisen. I elsertifikatmarkedet, som har likheter med driftsstøtte til produksjon som tildeles over mange år, er det særlig viktig at rammene er langsiktige og stabile slik at aktørene kan ha tillit til systemet.
I tråd med overenskomsten med Sverige bør grunnprinsippet være at elsertifikatsystemet skal være tilstrekkelig støtte for å framdrive investering i anlegg for fornybar elproduksjon. Anlegg bør derfor ikke samtidig kunne få støtte utover elsertifikatsystemet. Eventuell framtidig støtte til anlegg for fornybar elproduksjon utover elsertifikatsystemet skal besluttes i samråd mellom landene. Hvis landene ønsker å støtte en viss teknologi på egen hånd, bør denne teknologien ikke omfattes også av elsertifikatsystemet.
All fornybar produksjon vil i ulik grad berøre allmenne interesser og gi lokale og regionale miljøvirkninger som kan komme i konflikt med viktige miljøverdier. Både utbyggingsomfang og utbyggingsprofil vil være viktige for de samlede miljøkonsekvensene. Det er en forutsetning for å bli elsertifikatberettiget at anlegget har alle nødvendige konsesjoner, men konsesjonssystemet for elproduksjon vil ikke bli endret som følge av innføringen av et felles elsertifikatmarked.
På norsk side er hovedregelen at elleverandørene har plikt til å kjøpe elsertifikater. Det er beregnet kvoter for kjøp av elsertifikater som er basert på elforbruket til alle som i dag er pliktige til å betale elavgift. Kostnaden av elsertifikatsystemet er avhengig av flere faktorer. Elsertifikatprisen vil påvirkes av elprisen og utbyggingskostnadene, herunder tilgangen på nye prosjekter. Elprisen påvirkes igjen av CO2-kvoteprisene, utbyggingen av overføringskapasitet, etterspørselsutvikling, nivået på fornybarsatsingen mv. Økt produksjon som følge av elsertifikatmarkedet kan føre til at prisen på elektrisitet går ned i visse situasjoner. Dermed vil eksisterende kraftprodusenter som ikke får tildelt elsertifikater kunne komme til å være med på å dekke noe av kostnadene ved å nå målet i et elsertifikatmarked. Tidligere studier av hvordan økt tilbud av elektrisitet vil påvirke elprisen har gitt ulike resultater. Det er usikkert hvor mye elsertifikatsystemet vil påvirke forbrukernes samlede kostnader.
Elsertifikatsystemet krever at det etableres et system for utstedelse, handel og annullering av elsertifikater. Det må opprettes et elektronisk register. Det må føres tilsyn med utstedelse av elsertifikater, kvotepliktige aktører, markedet og virksomheten hos registeransvarlig. Dette er elementer som må harmoniseres med de svenske regler og rutiner slik at elsertifikatene kan handles smidig mellom landene, og slik at de får den samme verdien. Ved at landene aksepterer hverandres elsertifikater som likeverdige får man et felles elsertifikatmarked.
Med et felles elsertifikatmarked gjør Norge og Sverige bruk av en samarbeidsmekanisme under fornybardirektivet. En forutsetning for det felles elsertifikatmarkedet er at det notifiseres til EU-kommisjonen og at Norge gjennomfører direktivet. Direktivet er omtalt nærmere i kapitlet om forholdet til EØS-avtalen.
I henhold til fornybardirektivet skal Norge ha et forpliktende mål for hvor stor andel av energiforbruket som skal dekke opp med fornybar energi. Norge kan da regne inn den produksjonen som blir finansiert gjennom elsertifikatmarkedet uavhengig av om produksjonsanleggene ligger i Norge eller Sverige. Rapporteringen i henhold til direktivet skal baseres på hvor mye landene har finansiert. Av protokollen av 8. desember 2010 følger det at et felles energiresultat på 26,4 TWh vil fordeles med 50 prosent på hvert av landene. Dersom det kommer ny torvbasert elproduksjon i Sverige, eller dersom eksisterende anlegg behandles på lik linje med helt nye anlegg etter omfattende reinvesteringer, kommer dette til fratrekk i vertslandets resultater ved rapportering til EU eller EFTAs overvåkingsorgan.
Gevinstene ved det felles elsertifikatmarkedet kan bli større dersom markedet utvikles til å omfatte flere land. Det følger av at de naturgitte forutsetningene for fornybar energiproduksjon er ulike i forskjellige regioner av Europa og at landenes forpliktelser etter fornybardirektivet er basert på andre kriterier enn mulighetene for å etablere elproduksjon basert på fornybare energikilder innenfor landegrensene. Forespørsler fra tredjeland om å delta i elsertifikatmarkedet vil bli vurdert i det enkelte tilfellet. Det er lagt opp til at landene skal samarbeide om disse vurderingene og må være enige om utvidelsen av markedet og betingelsene for utvidelsen. Hensyn til forsyningssikkerhet vil være en viktig faktor ved vurderinger av utvidelse. Tilkommende lands ambisjonsnivå og kvoter bør fastsettes slik at det oppnås forutsigbare rammer for det etablerte elsertifikatmarkedet. Det er viktig å skape tiltro til systemet som er grunnlaget for investeringsbeslutning og et marked for lange kontrakter for elsertifikater. Det er et viktig prinsipp at en utvidelse ikke skal forstyrre det eksisterende elsertifikatmarkedet mer enn nødvendig.
Fornybardirektivet åpner for å bruke flere samarbeidsmekanismer. Blant annet kan land samarbeide om å bygge ut enkeltprosjekter. Hvis Sverige eller Norge ønsker å utvikle felles prosjekter med andre medlemsland må det andre landet samtykke. Dette er viktig siden man benytter det felles potensialet for fornybar elproduksjon.
Den store satsingen på fornybar energi krever en omfattende utbygging av overføringsnett i Norden. Et velfungerende overføringsnett i Norden er nødvendig for at begge landene skal ha utbytte av de samlede investeringene. Det legges derfor vekt på betydningen av økt overføringskapasitet mellom Sverige og Norge. Det er etablert et nært nordisk samarbeid om utbygging og drift av nett, både på ministernivå, mellom de systemansvarlige nettselskapene og regulatorene. En konkret handlingsplan om utbygging og drift av nett og øvrig samarbeid om utvikling av kraftmarkedet, ble vedtatt på ministermøtet i Umeå i 2008. I handlingsplanen legges det til grunn at de nettinvesteringer som det allerede er en overensstemmelse om i de nordiske stamnettsforetakenes felles nettutviklingsplaner skal komme i gang så fort som mulig. Norske og svenske myndigheter skal også følge opp vedtak fra det Nordiske energiministermøtet i København i 2010 knyttet til nordiske nettinvesteringer. Blant annet besluttet de nordiske energiministrene at de snarest mulig vil ta de nødvendige skritt for å sikre at respektive systemansvarlige (TSO-er) og regulatorer har et nordisk perspektiv når de planlegger og godkjenner framtidige nettinvesteringer.
Elsertifikatmarkedet må evalueres og justeres med jevne mellomrom. Utviklingen i markedet må følges løpende og det må jevnlig vurderes om det er nødvendig å justere noen elementer. Eventuelle endringer må drøftes mellom landene og vesentlige endringer i systemet vil fortrinnsvis foretas på avtalte tidspunkt ved såkalte ”kontrollstasjoner”. Dette sikrer langsiktighet i markedet, samtidig som det gir en nødvendig fleksibilitet til å justere systemet ved ubalanse. Ifølge protokollen av 8. desember 2010 vil første kontrollstasjon ferdigstilles i 2015.
Endringer som må legges til kontrollstasjoner, og som landene må være enige om før de kan gjennomføres, er elementer som legger grunnprinsippene for systemet; som ambisjonsnivå, elsertifikatberettiget produksjon, elsertifikatkvotene, systemets varighet, deklarasjons- og annulleringsperiode mv.
2.3 Høringen
Olje- og energidepartementet sendte forslag til lov om elsertifikater på høring 8. desember 2010. Høringsfristen ble satt til 1. februar 2011. Høringsutkastet ble sendt til følgende institusjoner og organisasjoner:
Samtlige departementer
Samtlige fylkesmenn
Aksjonærforeningen i Norge
Bellona
CICERO
Datatilsynet
Den norske advokatforening
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Distriktenes energiforening - DeFo
Ecohz
Energi Norge
Energiveteranene
Enova
Finansforbundet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Finanstilsynet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Framtiden i våre hender
Greenpeace
Greenstream Networks
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
ICAP Energy AS
IFE – Institutt for energiteknikk
Innovasjon Norge
KanEnergi AS
Kjelforeningen Norsk Energi
Konkurransetilsynet
Konkursregisteret
Konkursrådet
Kommunenes Sentralforbund
KS v/Bedrift
Landsorganisasjonen i Norge
Landssamanslutninga av vasskraftkommunar
Markedskraft AS
NHO
Natur og Ungdom
Nordisk Energimeklerforbund
Nordisk Institutt for Sjørett, UiO
Nordpool NASDAQ OMX
Nord Pool Spot AS
Norges Bank
Norges Bondelag
Norges forskningsråd
Norges handelshøyskole
Norges miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
NTNU
Norsk bioenergiforening
Norsk bonde- og småbrukarlag
Norsk Fjernvarmeforening
Norsk Hydro ASA
Norsk Industri
Norsk Petroleumsinstitutt
Norsk Solenergiforening
Norsk varmepumpeforening
Norsk Vindkraft Forum
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Energibrukeres Forening
Samarbeidande Kraftfylke
Samarbeidsrådet for naturvernsaker
Sametinget
Samfunns- og næringslivsforskning
Senter for europarett
SINTEF energiforskning
Skattedirektoratet
Småkraft AS
Småkraftforeninga
Statistisk sentralbyrå
Statkraft SF
Statnett SF
Statoil Norge AS
Statskog SF
Sødra Cell Tofte AS
Universitetet for miljø og biovitenskap
Universitetet i Bergen
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Zero
ØKOKRIM
Høringsutkastet ble lagt ut på departementets internettsider med åpen invitasjon også for andre enn de som stod på høringslisten til å komme med uttalelse. Det er i alt kommet inn høringsuttalelser fra 174 instanser. Høringsuttalelsene er lagt ut på departementets internettsider. Følgende 158 har avgitt realitetsuttalelse til høringsutkastet:
Advokatfirmaet Grette DA
Advokatforeningen
Agder Energi AS
Anders Kiær
Asplan Viak AS
Audnedal kommune
Avfall Norge
Balestrand kommune
Bellona
Bergen kommune
Bindal kommune
Bjørndalen Kraft AS
BKK Produksjon AS
Borregaard Industries
Brønnøysundregistrene
Cicero
Dalane Energi IKS
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Distriktenes energiforening DeFo
Drivdal Kraft AS
E-CO Energi AS
Ecohz AS
Edvard Imsland og Richard Vanvik
Eidfjord kommune
Eidsdal Kraft AS
Eidsiva Bioenergi AS
Einar Sofienlund
Energi Norge
Energiveteranene
Enova SF
Etne kommune
Evje og Hornes kommune
Finanstilsynet
Fiskeri- og kystdepartementet
Fjord Energi
Flå kommune
Fønhus Kraft AS
Folkestad Kraftverk AS
Forbrukerombudet
Fred Olsen Renewables AS
Froland kommune
Fusa kommune
Gjesdal kommune
Gloppen kommune
Granvin kommune
Greater Stavanger
Havgul AS
HgCapital
Høyanger kommune
HOG Energi
Hordaland fylkeskommune
HSH
Indre Namdal Regionråd
Jernbaneverket
Jølster kommune
Jondal kommune
Jørund Mjaaland
Justis- og politidepartementet
Kjøsnesfjorden Kraftverk AS
Konkurransetilsynet
KS Bedrift
Kvam kommune
Kvinesdal kommune
Kvinnherad Energi AS
Kvinnherad kommune
Kviteseid kommune
Lærdal kommune
Landsorganisasjonen i Norge
Landssamanslutninga av vasskraftkommunar
Landssammenslutninga av norske vindkraftkommuner
Lindesnes kommune
Lund kommune
Luster kommune
Lyse Energi AS
Markedskraft ASA
Meldal kommune
Meløy kommune
Myklebust Kraftverk AS
Næringslivets Hovedorganisasjon
NASDAQ OMX Oslo ASA
Natur og Ungdom
Nord Pool Spot AS
Norddal kommune
Norddal Senterparti
Nordre Land kommune
Nore og Uvdal kommune
Norges Bondelag
Norges Naturvernforbund
Norges Skogeierforbund
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet
Norsk Bioenergiforening
Norsk Fjernvarme
Norsk Gartnerforbund
Norsk Hydro ASA
Norsk Industri
Norsk Teknologi
NORWEA
Nordisk Vindkraft AB
Ørsta Senterparti
Øyadalen Kraftverk AS
Plahtes Eiendommer
Rafdal Energi AS
Regionrådet for Hallingdal
Regionrådet Nord-Gudbrandsdal
Reinli Fallag DA
Rindal kommune
Rogaland fylkeskommune
Rollag kommune
SABIMA
Sametinget
Samnanger kommune
Sauda kommune
Samarbeidande kraftfylker
Senterpartiet i Møre og Romsdal
SINTEF Energi AS
Sirdal kommune
SKL Produksjon AS
Småkraftalliansen G4
Småkraftforeninga
Sødra Cell Tofte AS
Sør-Aurdal kommune
Sør-Helgeland regionråd
Sogndal kommune
Sparebanken Vest
Statens Vegvesen
Statistisk Sentralbyrå
Statkraft AS
Statnett SF
Statoil ASA
Stjørdal kommune
Stordal kommune
Stor-Elvdal kommune
Stranda kommune
Suldal kommune
Surnadal- Todalen og Rindal Bondelag
Svensk Energi – Swedenergy AB
Svorka Energi AS
Tekna
TrønderEnergi Kraft AS
TrønderEnergi Marked AS
Tussa Kraft AS
Ulvig Kiær AS
Ulvik kommune
Vaksdal kommune
Valen Kraftverk AS
Vardar AS
Vest-Agder fylkeskommune
Vestas Northern Europe AB
Vestavind Offshore AS
Vik kommune
Vindafjord kommune
Volda kommune
Volda Senterparti
Voss kommune
WWF Norge
Yara International ASA
Åmli kommune
2.4 Høringsinstansenes syn
Oppsummeringen av høringsinstansenes syn er fordelt på ulike temaer. Mange av uttalelsene fra fylkeskommuner, kommuner, organisasjoner og foretak inneholder synspunkter som i det vesentligste er sammenfallende. På områder hvor svært mange har uttalt seg om samme tema har departementet lagt vekt på å gjengi høringsinnspillene på en måte som i størst mulig grad synliggjør spennvidden i de innkomne synspunktene.
Generelt om elsertifikatordningen
Svært mange av høringsinstansene gir sin tilslutning til innføringen av en elsertifikatordning for økte investeringer i fornybar energi. De ulike bransjeorganisasjonene er generelt positive, men har noen ulike synspunkter på blant annet hvem som bør inkluderes.
LO, Norsk Industri, Svensk Energi AB, Samarbeidande kraftfylker, LVK, LNVK, Norges Bondelag, NTNU, Tekna og Vestas Northern Europe er alle positive til elsertifikatordningen. Bellona viser for sin del i tillegg til et bakenforliggende formål om reduserte klimautslipp og hensynet til økt forsyningssikkerhet og verdiskaping. Samtidig påpeker Bellona at konsesjonsbehandlingen må ivareta naturvern bedre. Nord Pool Spot AS ser positivt på ny grønn kraft som bidrag til bedring av den nordiske energibalansen. StatoilASA er generelt positiv til elsertifikater, men anser ikke disse som noe egnet virkemiddel for mer kostnadskrevende teknologier. Elsertifikater er i følge Statoil ASA ikke tilstrekkelig for å bidra til realisering av fullskala vindkraftanlegg til havs, og ber departementet om å legge fram langsiktige ambisjoner for havbasert vindkraft.
Norsk fjernvarme peker på viktigheten av å kombinere elsertifikater med energiomlegging fra bruk av fossil energi, samt bruk av elektrisitet til oppvarming. Norsk teknologi mener innføring av et elsertifikatmarked med riktig ambisjonsnivå er et skritt i positiv retning, men ønsker nærmere analyse av sammenhengen med forsyningssikkerhet og klima. Tekna mener for sin del at elsertifikater kan gjøre flere prosjekter lønnsomme, at dette kan gi større muligheter til å velge de mest lønnsomme prosjektene og at innføringen av et elsertifikatsystem bør gi rom for større vektlegging av miljøhensyn i konsesjonsbehandlingen enn i dag. Natur og Ungdom ønsker storstilt utbygging av fornybar energi i Norge og viser til at det store forbruket av fossile brensler må byttes ut med utslippsfrie energikilder, og at dagens støttesystem har utløst lite ny vindkraft.
SSB anser elsertifikater som et lite hensiktsmessig virkemiddel i energi og miljøpolitikken. Gitt at Norge implementerer EUs fornybardirektiv kan imidlertid elsertifikater i følge SSB være et kostnadseffektivt virkemiddel, forutsatt en annen utforming av forslaget. Konkurransetilsynet viser til at elsertifikatmarkedet kommer i tillegg til kvotesystemet og at det er høyst uklart hvordan elsertifikatmarkedet vil fungere i samspill med utslippskvoter. Et felles elsertifikatmarked har likevel i følge Konkurransetilsynet fordeler ved redusert sårbarhet ved markedsmakt og stokastiske forhold og fordeler knyttet til likviditet og politisk risiko. I følge SINTEF vil ny fornybar kraft gi utslippsreduserende effekt, forutsatt at taket på CO2-utslipp justeres. SINTEF påpeker at det kan være støttebehov for umodne teknologier, og imøteser en avklaring av forholdet til fornybardirektivet. Asplan Viak er negativ til et elsertifikatmarked og mener at kvotehandel med CO2 bør være hovedverktøyet for reduksjon av klimagassutslipp. HSH stiller på sin side spørsmål ved om innføring av et elsertifikatsystem er samfunnsøkonomisk lønnsomt. CICERO mener at selv om bruk av elsertifikater er relativt kostnadseffektivt for gitt mål fornybar elektrisitetsproduksjon, er ikke dette kostnadseffektivt for et gitt mål for kutt i CO2-utslipp.
Direktoratet for Naturforvaltning mener at høringsutkastet ikke begrunner behovet for en elsertifikatordning utover ønsket om økt elproduksjon. Naturinngrep som følger av ordningen, konsesjonssystemet og miljøeffektivitet er i følge direktoratet ikke vurdert. Det burde vært gjort en miljøkonsekvensutredning. Direktoratet påpeker at de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven er ikke vurdert. SABIMA viser på sin side til at norsk natur ikke tåler en massiv utbygging.
E-CO er skeptisk til elsertifikater som selskapet mener kan redusere verdien av eksisterende kraftverk. Selskapet viser også til at ordningen vil ha en usikker miljø- og klimaeffekt. E-CO påpeker dessuten at ordningen vil stimulere til utbygging av mer uregulert energiproduksjon, samtidig som kraftsystemet har et økende behov for mer effekt. E-CO stiller spørsmål ved hvilke virkemidler energimyndighetene vil iverksette for å møte behovet.
Teknologinøytralitet
Mange av høringsinstansene, herunder LO, Norsk teknologi, Norwea, Bellona, Tekna og DeFO gir alle sin tilslutning til prinsippet om teknologinøytralitet.
På den annen side mener Norges naturvernforbund at elsertifikater kun bør brukes til å støtte de umodne teknologiene. Som eksempel nevner forbundet Storbritannia, hvor støtten graderes ut fra behov. Norges Naturvernforbund mener at elsertifikater kan være viktig for å øke produksjonen av fornybar kraft, som igjen kan fase ut fossil energi, men advarer i likhet med Natur og Ungdom mot å inkludere vannkraft i ordningen. Natur og Ungdom mener at selve ideen om å utforme sertifikatmarkedet teknologinøytralt er urimelig, og at det ikke er likegyldig hvilken teknologi som får støtte. WWF mener det er uakseptabelt at det ikke gis differensiert støtte basert på teknologi. Havgul mener at loven også bør kunne omfatte teknologier som ikke kan realiseres kommersielt innenfor hovedforutsetningen om ett elsertifikat per MWh, og foreslår at for eksempel offshore vindkraft skal kunne få elsertifikater ganget med en faktor på for eksempel 1,5 per MWh.
Noen instanser har påpekt at ulike regler om torv i Norge og Sverige er uheldig. Norsk Fjernevarme, Lyse Energi og Eidsiva Bioenergi AS mener alle at torv bør omfattes av den norske ordningen. Hvis ikke biovarme- og elproduksjon integreres i elsertifikatmarkedet, mener Nobio at støttenivået til slike anlegg må økes tilsvarende nivået i elsertifikatmarkedet. Nobio mener videre at elproduksjon fra anlegg som bruker torv og urent treavfall bør få rett til elsertifikater. Rogaland fylkeskommune mener at biogassanlegg bør inn i ordningen. Bellona mener at energigjenvinning bør omfattes. Norsk Industri ønsker at Enova skal bruke handlingsrommet innenfor EØS-avtalen til å støtte energigjenvinning like mye som fornybar kraftproduksjon.
Flere høringsinstanser støtter at oppgradering og utvidelser av eksisterende anlegg omfattes, herunder LO og Cicero. E-CO forutsetter for sin del at forskrifter om dette harmoniseres med regelverket i Sverige. Norges Naturvernforbund mener at oppgraderinger og utvidelser som ikke fører til nye naturinngrep bør være med. Statkraft mener på sin side det bør presiseres at saltkraft inngår i havenergi. Norges Skogeierforbund ønsker at lovteksten klargjør at bioenergi er innenfor ordningen.
Overgangsordning
En rekke aktører, heriblant kommuner, fylkeskommuner, foretak, kraftverkseiere og organisasjoner, har gitt uttrykk for misnøye med overgangsordningen. Forslaget om kun å inkludere kraftverk inntil 1 MW med byggestart etter 1. januar 2004 og at alle andre anlegg må ha hatt byggestart etter 7. september 2009, oppfattes som et løftebrudd. Flere av høringsinstansene som uttaler seg om overgangsordningen viser blant annet til St.meld. nr. 18 (2003-2004) og uttalelser fra tidligere politisk ledelse i Olje- og energidepartementet. Flere av høringsinstansene viser til at om lag 180 kraftverk faller utenfor overgangsordningen.
Norsk Industri og Södra Cell Tofte AS viser begge til svenske erfaringer om oppgradering og kapasitetsutvidelser som følge av at elsertifikater også tildeles til eksisterende biokraftanlegg. Borregaard ønsker like regler for biobrensel som i Sverige og påpeker at det er uheldig at investeringer i produksjonsøkning de seneste årene ikke er omfattet av den foreslåtte overgangsordningen. Selskapet uttaler at den usikkerhet som har eksistert for fornybar kraftproduksjon siden 2003 er beklagelig. Bellona peker på at eksisterende biokraftprodusenter i Sverige fikk rett til elsertifikater. Fred Olsen Renewables mener på den annen side at det ikke bør være noen overgangsordning i det hele tatt, og at ingen prosjekter som er satt i drift før 1.1.2012 bør omfattes av lovforslaget.
Rett til elsertifikater
En rekke instanser, både enkeltaktører og organisasjoner, anser byggestart som et uklart kriterium for retten til elsertifikater. Dette er spilt inn fra blant annet Advokatforeningen, Advokatfirmaet Grette, Norges Bondelag, Samarbeidande kraftfylke og Småkraftforeninga. I uttalelsen fra ECOHZ anbefales det at i den grad byggestart skal brukes som kriterium bør det i tilfelle knyttes nærmere til byggingen av selve anlegget. Norwea uttaler at man ideelt sett burde valgt driftsstart eller et annet mer entydig kriterium, men viser også til at anleggsstart har vært brukt konsekvent i myndighetenes informasjon til markedet siden overgangsordningen først ble presentert.
Energi Norge, Norwea, Statkraft og Cicero påpeker alle at det er behov for klare kriterier for dokumentasjon og beregning av økt produksjon og for klare regler for å beregne fornybarandelen for biokraft. Videre mener Energi Norge og Agder Energi at det i den norske loven bør innføres den samme mulighet som i Sverige til å kunne få forhåndstilsagn fra myndighetene for planlagte elsertifikatberettiget produksjon. De samme instansene og Statnett uttaler også at det ut fra formuleringene i høringsutkastet er uklart om kraftverk som etableres etter 2020 kan få elsertifikater, og ber om en klargjøring av dette.
Sintef mener det er fare for at biokraftanlegg etter endt tildelingsperiode kan gå over til å bruke fossil energi. Norwea uttaler at en ny tildelingsperiode kan ha en legitim funksjon gjennom såkalt ”repowering” der kraftverk etter endt levetid byttes ut eller oppgraderes, og imøteser forskrifter om dette. Statkraft antar for sin del at ny tildelingsperiode er mest aktuelt for bioenergianlegg. Norsk Fjernvarme og Nobio ønsker en nærmere utredning av om reinvesteringer i bioenergikraftverk bør få elsertifikater for å hindre at produksjon blir lagt ned. HgCapital er kritisk til å åpne for ny tildelingsperiode for eksisterende anlegg med mindre anlegget er fullstendig ombygget.
Advokatfirmaet Grette og Enova SF tar opp spørsmålet om tilbakebetaling av tidligere tildelt støtte som vilkår for å få elsertifikater, samt om støtten i sin helhet må tilbakebetales før elsertifikater skal kunne tildeles. LVK mener på sin side at begrepet "innehaver av anlegg" ikke er klart nok definert. Foruten problemstillinger knyttet til utleie og pant viser LVK til ordninger om uttak av kraft, konsesjonskraft og medeierskap. LVK foreslår en lovbestemmelse som direkte regulerer fordelingen av elsertifikater i kraftanlegg hvor flere aktører har delvis råderett over produksjonen. Videre mener LVK at kommuner som har rett til konsesjonskraft også bør få retten til elsertifikater tilsvarende uttaket. LVK etterspør også klarere regler for om og i tilfelle på hvilken måte pumpekraftverk bør omfattes av elsertifikatordningen.
Ambisjonsnivå, kvotekurve og elsertifikatplikt
Energi Norge viser til at kvotekurven er en sentral del av lovforslaget, og er basert på at systemet hvert år tilføres ca. 1,5 TWh ny kapasitet. Dette anser Energi Norge som en realistisk ambisjon, men systemet anses å ha liten fleksibilitet ved et sertifikatunderskudd. Ordningen må her, slik Energi Norge ser det, basere seg på det eksisterende overskuddet som allerede ligger i det svenske systemet. Statkraft har på sin side ingen innsigelser mot kvotekurvens utforming. Et underskudd på norsk side de første årene mener Statkraft bør kunne dekkes av overskuddet i Sverige. Norwea støtter at et likt ambisjonsnivå er konkretisert til 13,2 TWh. Forbruksprognoser er kritisk for måloppnåelse og elsertifikatpris, og blir i følge Norwea et viktig tema for kontrollstasjonene. Norwea mener at kvotekurve og ambisjonsnivå alt i alt er gitt en tilfredsstillende utforming.
Svensk Energi AB etterspør større transparens om hvordan den norske kvotekurven er utformet. BKK Produksjon peker på at ambisjonsnivået bør kunne nedjusteres dersom infrastruktur eller kraftforbruk ikke følger utviklingen i produksjon. Dette kan gjøres i kontrollstasjoner og bør fortrinnsvis fremgå av lovteksten. Nordisk Vindkraft AB er bekymret over kvotekurven på grunn av stor usikkerhet i potensial og kostnader særlig for vannkraft. Prisen anses i dag for lav for å kunne bygge ut storskala vindkraft. Natur og Ungdom mener at et felles elsertifikatmarked burde inneholde en forpliktelse på 20 TWh norsk vindkraft. Nobio etterlyser en mer realistisk og fornuftig utviklingsbane for kvoteplikten, og ønsker at det bør innføres et prisgulv. Sintef mener det er fare for en prisspiral om det ikke settes maksimalgrense for avgift ved mangel på elsertifikater. Også Småkraftforeninga er bekymret for sårbarhet ved svikt i leveranser fra elsertifikatberettigede, og mener kvoteplikten for de første årene bør økes. Vardar skriver at avgiften ved manglende annullering må beregnes slik at man motvirker spekulasjon. Borregaard mener det er viktig at kontrollstasjonene ikke gir usikkerhet om endrede rammebetingelser.
Cicero mener forslaget om unntak fra kvoteplikten for kraftkrevende industri er uheldig, fordi disse står for en stor del av elektrisitetsforbruket, og allerede er skjermet gjennom blant annet unntak fra forbruksavgift på elektrisk kraft. HSH mener at unntak for kraftkrevende industri, veksthus og treforedling ikke er næringsnøytralt. Konkurransetilsynet påpeker at unntak for kraftkrevende industri, veksthus og treforedling bryter med prinsippet om kostnadseffektivitet i miljøpolitikken, og viser til at Konkurrensverket i Sverige mener at kvoteplikten bør fordeles på alle forbrukere.
LO mener at elsertifikatplikten bør følge samme prinsipper som i Sverige. Bellona viser til at det er ulike definisjoner av elsertifikatplikten i Norge og Sverige, og mener at konkurransemessige skjevheter bør unngås. Bellona påpeker også at kraftintensiv industri defineres forskjellig i Norge og Sverige. Norsk Industri og Hydro er opptatt av å skjerme kraftintensiv industri og mener at dette må gjøres på samme måte som i Sverige. Borregaard påpeker i tillegg en usikkerhet i at fritak fra både el-avgift og elsertifikatplikt vil være koblet mot enøkavtaler gjennom ordningen med program for energieffektivisering i energiintensiv industri. Yara påpeker at bedriftene i Porsgrunn og Glomfjord ikke er definert som kraftintensiv industri i Norge, men vil være det etter reglene i Sverige. Energi Norge mener på sin side at forholdet til el-avgiften og endelig valg må gjøres i tett samarbeid med bransjen. Norwea anser det ikke presserende for markedets funksjon at landene har like regler for hvem som pålegges kvoteplikt, men støtter unntak for kraftintensiv industri.
Energiveteranene mener rammene for ordningen er realistiske. Kostnadene bør i følge Energiveteranene ikke belastes alminnelig forsyning, da dette fremstår som en skjult skatt. Forbruksavgiften for alminnelig forsyning bør derfor reduseres tilsvarende og offshoreindustrien bør betale. Advokatforeningen og DeFo støtter at elsertifikatplikten kobles til el-avgiften og at nettselskapene skal gi informasjon om beregningsrelevant forbruk, men disse mener det synes noe uklart når endelig vedtak om omfanget av elsertifikatplikten for det enkelte år vil foreligge. Småkraftforeninga ber om at produksjon fra småkraftverk til eget forbruk i sin helhet unntas fra elsertifikatplikten.
Energi Norge og Statkraft støtter at ordningen med at kunden stilles overfor en totalpris på elektrisk energi, og at informasjon om elsertifikatkostnaden vises på strømregningen. Kravene til utforming av faktura må være klare i god tid før systemet trer i kraft. Det er viktig at nettselskapenes rolle og oppgaver ved fastsettelse av beregningsrelevant forbruk blir godt definert. Loven bør videre sikre at elsertifikatplikten får gjennomslag overfor prisbestemmelser i eksisterende kontrakter. Det bør innføres en klageordning i tråd med forvaltningslovens bestemmelser ved fastsettelse av elsertifikatplikt.
Energi Norge og Agder Energi ønsker at en hjemmel for å kunne belaste sluttbrukere kostnadene som følge av elsertifikater bør stå direkte i lov eller forskrift. Videre bør myndighetene fronte informasjon som gis til forbrukeren. Agder Energi påpeker at en plikt til å gi generell informasjon er ikke følger av den svenske loven. Selskapet uttaler videre at sluttkundeselskaper vil trenge tid til å få på plass systemer for å håndtere elsertifikatplikten.
LVK ønsker klargjort om kommunenes bruk av konsesjonskraft er elsertifikatpliktig. Statnett SF mener at elsertifikater bør kunne utstedes til en person med fullmakt, og at dette ikke fremgår klart nok av loven eller forarbeidene.
Forvaltning av ordningen
Advokatforeningen viser til at nettselskapene skal rapportere produksjon og levert energi, men at feil i måledata som skyldes andre er ikke regulert i høringsutkastet. Det bør etter foreningens syn som hovedregel ikke være mulig å gjøre endringer i utstedelsen etter at elsertifikatene er registrert på den elsertifikatberettigedes konto. Det kan være behov for vedtak som stadfester retten til elsertifikater. Advokatforeningen mener dette bør gjøres av kontrollmyndigheten, og i større grad enn hva høringsutkastet legger opp til i § 10 femte ledd.
Norwea viser til behovet for effektiv og helhetlig behandling av konsesjoner fra NVE, og mener det er behov for samordnet informasjon og informasjonskampanje. Norwea uttaler at det er positivt at strømregningen gir informasjon om bidrag til fornybar kraft, men påpeker samtidig at det er totalkostnaden som må utgjøre sluttbrukernes beslutningsgrunnlag ved valg av kraftleverandør. DeFo mener NVE bør lage en nettside med generell informasjon om elsertifikater og elsertifikatmarkedet. Småkraftforeninga ber departementet om å vurdere et midlertidig veilednings- og informasjonsprosjekt. Forbrukerombudet er positiv til bestemmelsen i lovutkastet § 22 om informasjon til forbrukere, men uttaler samtidig at man må være oppmerksom på at det ikke gis villedende miljøpåstander i forbindelse med elsertifikatordningen.
Mange av instansene, deriblant NHO, Norsk Industri, BKK Produksjon, E-CO, SKL, Statkraft, Vestas Northern Europe og Vestavind Offshore er opptatt av at konsesjonsbehandlingen for produksjon og nett må være effektiv. Cicereo mener NVEs ressursbehov må sammenholdes med Sverige, og at det må sikres at NVE har tilstrekkelige ressurser til å utføre sine forvaltningsoppgaver. Norwea peker på økt behov for bemanning, rutiner og informasjon hos departementet, NVE og Statnett. Småkraftalliansen mener i tillegg at det bør innføres en maksimaltid for klagebehandling i departementet på 6 mnd og det bør innføres regler om automatisk innvilgelse av konsesjon ved mangel på avgjørelse innen den fastsatte maksimaltiden. Statkraft viser til at konsesjonssystemet er forskjellig i Norge og Sverige, men at kravene til dokumentasjon og involvering av parter stort sett er like. Statkraft påpeker at det synes å være en noe høyere suksessrate i myndighetsbehandlingen av vindkraftanlegg i Sverige enn i Norge.
Nobio ønsker en vurdering av særskilt beregning og rapportering hvor deler av produksjonen kommer fra grønne kilder. Brønnøysundregistrene påpeker at Altinn bør benyttes i forbindelse med rapportering knyttet til ordningen. Alle nye krav til søknader, rapporter og meldeplikter bør gjennomgås. LVK og LNVK mener det bør innføres nye regler som åpner for at kommunene får dekket sine sakskostnader ved behandling av konsesjonssaker. Norges Naturvernforbund mener på sin side at de naturfaglige vurderingene i konsesjonsbehandlingen må styrkes, og SABIMA mener kraftutbygginger som skal få elsertifikater bør inngå i og vurderes gjennom helhetlige fylkesvise planer.
Nettpolitikk
Svært mange av høringsinnspillene har uttalelser om nett og nettpolitikk.
Energi Norge viser til behov for økt investering i nett og at gjeldende inntektsrammeregulering må revurderes. Det bør igangsettes et arbeid med harmonisering av norske og svenske vilkår for tilknytning til og bruk av nett i første kontrollstasjon. Konsekvensene for primær- og sekundærreserver bør også vurderes. Nordpool Spot AS mener elsertifikatsystemet må sees i sammenheng med både utbygging og nettforsterkning.
Norwea mener nett og konsesjoner til ny produksjon vil avgjøre hvor mye vindkraftproduksjon kommer inn i ordningen. Det er viktig med klarhet i avgjørende linjeprosjekter og klargjøring av reglene rundt anleggsbidrag. BKK Produksjon AS og Vardar uttaler begge at nettet må utbygges slik at ikke overføring og ny produksjon hindres. Bellona mener det er viktig at elsertifikatene sees i sammenheng med infrastruktur og elektrifisering av sokkelen. Svensk Energi mener det bygges overføringskapasitet til Europa parallelt. Svensk Energi peker også på ulike regler om nettilknytning og kostnadsfordeling i de to landene. WWF mener det er viktig at infrastruktur også til andre europeiske land styrkes. Agder Energi peker på at rammebetingelsene for elsertifikatmarkedet må henge sammen med betingelsene for utenlandskabler og eksportmulighetene. Agder Energi ber om tiltak for å redusere konkurransevridninger ved ulike innmatningstariffer i Norge og Sverige, og påpeker også at nettselskapene vil få økt press på investeringene, men ha incentiver til å velge sentralnettsløsninger. Nobio mener det må prioriteres nett og overføringskabler til Europa. Vestavind offshore skriver at nett i Norge og mellom Norge og andre land må oppgraderes, og at reglene for nettilknytning må harmoniseres.
Statnett SF mener netteier bør kunne kreve anleggsbidrag i masket nett slik som i Sverige. Det forventes økt press på reguleringsressurser ved at mye ny fornybar vil gi økt kraftbalanse men tidvis vanskeligere håndterbare driftssituasjoner. Et nøytralt støttesystem som ikke tar hensyn til nettmessige begrensninger vil kunne føre til suboptimal utbygging og krevende systemdrift. Det vil være behov for tiltak for å styrke systemet. Sintef mener det bør vurderes å innføre nye incentiver for nettselskaper for innmating av kraft. Tekna viser til at det er behov for å styrke nettet og overføringskapasiteten i takt med økt produksjon. Harmonisering av nettregimene er i følge Tekna viktig, og bør legges til første kontrollstasjon i 2015. Vestas Northern Europe peker også på behovet for harmonisering av regler om nettilknytning og kostnadsfordeling.
Norsk Industri mener at kostnadene ved nettinvesteringer med dagens nettregime vil bli flere hundre millioner kroner høyere for industrien i 2020 enn i dag. Organisasjonen mener man må utvide bruken av anleggsbidrag, blant annet for å få en lik praksis i Norge og Sverige. Det vises også til at elsertifikatmarkedet vil øke andelen uregulerbar kraftproduksjon, og at det vil bli mer og mer viktig for kraftsystemet å bevare industrikapasiteten for håndtering av energi- og effektknapphet, samt at utenlandskabler bør finansieres utenom sentralnettet. DeFo oppfordrer til fokus på nettproblematikken og mener det bør tas anleggsbidrag i masket nett. HSH mener også det er viktig å få avklart problemstillingene rundt anleggsbidrag. KS Bedrift mener anleggsbidrag synliggjør reelle kostnadene ved prosjektene. Hydro mener det er manglende effektivitetsincentiver i Statnetts inntektsrammer. Lyse ønsker harmonisering av regler om anleggsbidrag.
Småkraftforeninga er bekymret for at nettselskap kan se elsertifikater som en måte å finansiere nytt fordelingsnett, og finner det urimelig at småkraftverk som normalt mater energien inn i fordelingsnettet må betale anleggsbidrag for rene produksjonsradialer og for forsterkninger innenfor eksisterende nett. Samarbeidande kraftfylke peker på utfordringer knyttet til nettinfrastruktur og tilgang på effektreserver. Det bør være kostnadsdeling ved etablering av nye nettanlegg og en nasjonal tariffordning bør innføres. SKL Produksjon AS mener det er urimelig at småkraft må betale nettforsterkninger ved utbygging av slike anlegg. Småkraftalliansen G4 er bekymret over nettkostnadene for småkraft, og påpeker at første utbygger ikke bør ha noen risiko for overinvesteringer i nett. Oppgraderinger i fordelingsnettet bør i følge alliansen finansieres over sentralnettsordningen. E-CO mener på sin side at man ikke må endre reglene om tariffering og anleggsbidrag som berører eiere av eksisterende verk.
LVK mener det bør innføres en ordning med kompensasjon for bygging av kraftlinjer. SABIMA ønsker klare rammer for at ikke verdifull natur blir ødelagt eller ytterligere fragmentert.
Omsetning av elsertifikater
Advokatforeningen påpeker at avledede kontrakter om elsertifikater etter omstendighetene er innenfor definisjonen i verdipapirhandelforskriften.
NasdaqOMX er enig i at elsertifikater ikke faller inn under verdipapirhandellovens definisjoner som finansielle instrumenter, men at det er naturlig å vurdere om elsertifikatene burde få en slik klassifisering i den grad klimakvotene får det. Det uttales også at lovforslaget er noe uklart i bestemmelsene om offentliggjøring av transaksjonsinformasjon, og at det bør sikres at også andre enn elsertifikatberettigede og -pliktige gis tilgang til elsertifikatregisteret på nøytrale, objektive og ikke-diskriminerende vilkår. Bestemmelsene om foreløpig og ensidig registrering fremstår i følge Nasdaq OMX som overflødige. Det påpekes samtidig at det har vært eksempler på økonomisk kriminalitet knyttet til merverdiavgiften i klimakvotemarkedet, og at norsk lov av denne grunn er endret slik at det ikke påløper avgift. Det kan vurderes om en lignende regulering er hensiktsmessig for elsertifikater.
Nord Pool Spot AS påpeker en del markedsmessige forhold. Et velfungerende marked forutsetter likebehandling, enkel og effektiv omsetning, lav barriere for å være aktør, god pristransparens, og håndtering av informasjon av prispåvirkende karakter. Slike hensyn ivaretas best i et system med en organisert markedsplass. Elsertifikatene bør være så standardiserte at disse kan være underliggende for derivater. Samtidig påpeker også Nord Pool Spot AS en del risiki knyttet til systemer for handel og peker også på erfaringene fra kvotemarkedet.
Finanstilsynet deler departementets oppfatning om at elsertifikatene ikke er å anse som finansielle instrumenter. Derivater med elsertifikater som underliggende kan være aktuelt, og tilsynet legger til grunn at loven ikke synes å være til hinder for etablering av et derivatmarked. Finanstilsynet påpeker at det er en viss operasjonell risiko ved en nettbankmodell for elsertifikatregisteret og erfaringer fra CO2-kvotemarkedet tilsier betydelig oppfølging fra registeransvarlig og eventuelt tilsyn.
Statkraft viser til at pristransparens er viktig og er opptatt av at det skapes markedsplasser for fysisk og finansiell handel. Bestemmelsene om informasjon i elsertifikatregisteret synes å gå noe lengre enn i Sverige, hvor prisinformasjon i praksis gis ved annullering, noe som gir en vesentlig tidsforsinkelse i prisinformasjon. Norwea mener det er behov for hjemmel som kan regulere markedsatferd som prissamarbeid mv. Det bes om klargjøring av hvilken grad av tilsyn med markedsatferd myndighetene ser for seg.
Brønnøysundregistrene reiser spørsmål om de kan gis oppgaver knyttet til tinglysning og pant. ECOHZ mener begrepet omsetning bør presiseres i §§ 12 og 15. Havgul mener det er avgjørende at handel skjer på samme markedsplass. Det bør tilrettelegges for handel i andrehåndsmarkedet og for handel med derivater.
Skattemessige forhold
En rekke instanser uttaler seg kritisk til Stortingets vedtak om å ilegge grunnrenteskatt på elsertifikatinntekter, dels med henvisning til prinsippet om teknologinøytralitet, og dels ut fra faren for ytterligere uheldige tilpasninger og suboptimalisering som følge av den nedre grensen for grunnrenteskatten på 5500 KVA. LVK har uttrykt bekymring for at skatteendringen også vil redusere eiendomsskattgrunnlaget. Cicero anbefaler på sin side en samlet gjennomgang av skatter og avgifter etter innføring av elsertifikatsystemet. Energi Norge bemerker at de oppfatter det slik at det er faktisk inntekt som kommer til grunnrentebeskatning det året elsertifikatene omsettes, uavhengig av hvilket år de er utstedt.
Øvrige forhold
Mange av instansene gir støtte til systemet med forhåndsdefinerte kontrollstasjoner, men er noe delte i synet på hvor ofte det skal holdes kontrollstasjon og hvor omfattende endringer som skal kunne gjøres underveis.
Det er påpekt av blant annet Energi Norge at stabile rammer er viktig og at kontrollstasjonene ikke må gripe inn i foretatte investeringer, øke risikoen for posisjoner tatt i markedet, og at informasjon til markedet er meget viktig før, under og etter revisjoner. Kontrollstasjonene bør praktiseres slik at eventuelle endringer ikke påvirker lønnsomheten i eksisterende anlegg negativt. Nordisk Vindkraft og HgCapital mener første kontrollstasjon 2015 kan være for sent.
Flere har også spilt inn at eksisterende virkemidler, Enovas videre rolle, forholdet til det nye fornybardirektivet og til ESA bør avklares. Videre påpeker flere at gebyrer knyttet til ordningen med elsertifikater bør bygge på selvkost og reguleres i forskriftene. Spørsmål om utvidelse til tredjeland bør avventes, og fra noen instanser er det foreslått at dette kun bør kunne skje i forbindelse med kontrollstasjoner.