6 Hovedpunktene i lovforslaget

6.1 Rett til elsertifikater

6.1.1 Produksjonsanlegg som kvalifiserer for elsertifikater

Hensynet til verdiskapingen i Norge og en god utnyttelse av de fornybare energiressursene er viktig for valget av hvilke energikilder som skal inngå i elsertifikatmarkedet. Dette er grunnen til at departementet baserer seg på en teknologinøytral løsning der all produksjon av fornybar elektrisk energi fra anlegg skal være elsertifikatberettiget. Nærmere kriterier for rett til elsertifikater vil fremgå av lov eller forskrift.

Fornybardirektivets definisjon av fornybar energi er lagt til grunn for nærmere definisjon av elsertifikatberettigede anlegg. For tiden er fornybardirektiv I gjeldende i EØS, mens fornybardirektiv II gjelder i EU. Ved innlemmelse av fornybardirektiv II i EØS-avtalen vil de samme reglene også gjelde i Norge. Det vises til omtalen av direktivet i avsnitt 7.8 nedenfor. Vind, biomasse og vann er de viktigste fornybare energikildene som er egnet for elproduksjon og vil være dominerende i det felles elsertifikatmarkedet.

Det nye fornybardirektivet definerer den nedbrytbare andelen av avfall som biomasse. Energigjenvinning defineres derimot ikke som fornybart, og vil ikke kvalifisere for rett til elsertifikater. Pumpekraftverk som ikke fører til økt produksjon av fornybar elektrisk energi vil ikke kvalifisere for rett til elsertifikater. Forbruket som medgår til pumpekraft er på den annen side ikke elavgiftspliktig, og vil følgelig heller ikke være elsertifikatpliktig.

Torv inngår ikke blant de energikilder som har rett til elsertifikater etter lovforslaget. Torv anses heller ikke som en fornybar energikilde under fornybardirektivet. Norge har ikke produksjon av elektrisk energi basert på torv i dag. Torv er imidlertid inkludert i den svenske elsertifikatordningen. Sertifikater som tildeles innehavere av anlegg som er basert på torv skal kunne omsettes i det felles elsertifikatmarkedet. For Norge har dette betydning først når det kommer til rapportering om hvor stor andel av energibruken som dekkes opp av fornybar energi. Dersom det kommer ny torvbasert produksjon av elektrisk energi, kommer dette til fratrekk i vertslandets resultater ved rapportering til EU. Dersom det godkjennes anlegg på linje med helt nye anlegg, jf. kapittel 6.1.2 og merknadene til § 8 i lovforslaget, vil disse bli behandlet på samme måte som torv når det kommer til rapportering til EU om fornybarandel.

Enkelte høringsinstanser har påpekt behov for klargjøring av når et anlegg senest må være godkjent for å komme med i elsertifikatordningen. Det presiseres i lovforslaget § 8 at anleggene må idriftsettes før utgangen av 2020 for å kvalifisere for rett til elsertifikater. Gjennom fastsettelsen av elsertifikatkvotene bygges det opp en etterspørsel for å nå målet i 2020. Deretter vil kvotene gradvis avta. Det kan redusere de langsiktige prisforventningene betydelig dersom tilbudet av elsertifikater i markedet kan fortsette å øke etter 2020. Det vil redusere elsertifikatmarkedets evne til å stimulere til ny produksjon.

Av hensyn til ordningens forutberegnelighet er kriteriene for godkjennelse gjort mest mulig objektive. Det er tilstrekkelig å søke om godkjennelse for tildeling av elsertifikater etter reglene i loven om elsertifikater, og tilhørende forskrifter, når endelig konsesjon foreligger. Avveining av fordeler og ulemper ved en utbygging blir gjort i konsesjonsbehandlingen etter vassdrags- og energilovgivningen. Alle relevante miljøhensyn blir utredet og vurdert. Prinsippene i naturmangfoldloven legges til grunn som retningslinjer når beslutninger skal fattes etter vassdrags- og energilovgivningen. Prosessen med krav til utredninger, vurderinger og vekting av miljøkonsekvenser opp mot fordelene, forblir det enkelte lands ansvar, og endres ikke ved innføringen av et elsertifikatsystem.

Det legges ikke opp til å gi bindende forhåndsgodkjennelse av anlegg slik det gjøres i Sverige. Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig å gi forhåndsgodkjenning fordi det kan foregripe konsesjonsbehandlingen. Retten til elsertifikater defineres i lov og forskrift med størst mulig klarhet. NVE vil i alle tilfeller kunne gi veiledning om retten til elsertifikater, også for ikke-konsesjonspliktige anlegg.

Det utstedes ett elsertifikat per megawattime produsert fornybar elektrisk energi, og tildelingsperioden løper i 15 år for de anlegg som idriftsetter etter 1. januar 2012. Dette er tilsvarende som i Sverige.

Det er ikke satt noen tidsbegrensning på elsertifikatenes levetid. Elsertifikatene kan selges i et hvilket som helst år etter at de er tildelt. Etter utløpet av elsertifikatsystemets funksjonstid har ikke elsertifikatene lenger noen verdi eller funksjon. Mulighetene til å spare elsertifikater sikrer en viss fleksibilitet på tilbudssiden og gjør markedet mer robust dersom det kommer inn lite ny produksjon et år, eller dersom elproduksjonen er lav som følge av lite vind eller tilsig av vann.

6.1.2 Nærmere om opprustning og utvidelse

Opprustning og utvidelse av eksisterende produksjonsanlegg kan bidra til å øke produksjonen av elektrisk energi fra fornybare energikilder. Særlig vannkraftanleggene har et betydelig potensial for opprustning og utvidelse, men kan være muligheter også for andre teknologier. I tråd med lovens formål gir investeringer i opprustning og utvidelse grunnlag for tildeling av elsertifikater knyttet til varig økning i produksjonen. De nærmere reglene for dokumentasjon og beregning av økt produksjon vil bli fastsatt i forskrift. Det er viktig at landene sikrer like tildelingsregler i harmoniserte forskrifter.

Det kan tenkes situasjoner der eksisterende anlegg bør behandles likt med helt nye anlegg, for eksempel ved omfattende ombygginger. Landene skal bli enige om de nærmere kriteriene for godkjennelse i slike situasjoner og reglene skal praktiseres strengt. Det vises til merknadene til § 8 i lovforslaget.

6.1.3 Overgangsordningen

Overenskomsten mellom Norge og Sverige av 7. september 2009 avklarte de avgjørende rammene for det felles elsertifikatmarkedet. Avklaringene innebar at landene med stor sannsynlighet ville lykkes med å etablere et felles elsertifikatmarked. Både ambisjonsnivå, hvilke anlegg som skulle kunne godkjennes for tildeling av elsertifikater og oppstartstidspunkt for markedet ble avklart. Det oppsto da usikkerhet rundt om anlegg ville bli inkludert i elsertifikatsystemet hvis bygging eller idriftsettelse ble gjennomført som planlagt. Investorene hadde sterke motiver for å utsette investeringer hvis de mente at det økte mulighetene for å få rett til elsertifikater. Det var fare for at aktiviteten ville stoppe opp. Det var naturlig å legge grensen i overgangsordningen til 7. september 2009, siden dette var da investorene fikk avklart hvilke anlegg som ville få elsertifikater.

I en pressemelding fra departementet 26. november 2009 ble det presentert en overgangsordning, jf. boks 6.1. Det ble slått fast at alle kraftverk med byggestart etter 7. september 2009 kunne bli godkjent for utstedelse av elsertifikater når markedet kom på plass. I tillegg kunne vannkraftverk med byggestart etter 1. januar 2004 og installert effekt under 1 MW, såkalte mikro- og minikraftverk, bli godkjent. Antall driftsår fram til oppstartstidspunkt for elsertifikatmarkedet trekkes fra antall år anleggene ordinært kan få elsertifikater.

I forbindelse med de første drøftingene om et felles elsertifikatmarked med Sverige i 2003, lovet daværende olje- og energiminister en overgangsordning der elsertifikatberettigede anlegg, som hadde byggestart etter 1. januar 2004, skulle få delta i elsertifikatmarkedet når det kom på plass. Det ble ikke presisert hvilke anlegg som skulle være elsertifikatberettiget. Inkluderingen av noen vannkraftverk tilbake til 2004 og valg av byggestart som kriterium ble bestemt etter en samlet vurdering med avveining mellom ulike hensyn og interesser.

De anleggene som faller inn under overgangsordningen og som eventuelt mottar eller har mottatt investeringsstøtte, må betale tilbake denne dersom de ønsker å delta i elsertifikatmarkedet. Det vil i praksis gjelde for vindkraftverk og for biokraftverk. Tilbakebetalingen må skje før utstedelse av elsertifikater starter, slik at innehaverne av anleggene ikke får en særlig kreditt. Innehavere av anlegg som har fått støtte må tilbakebetale denne innen 30. april 2012 for å kunne bli med i elsertifikatmarkedet. Det vil være uheldig dersom det er usikkert over lengre tid om de vil tilby elsertifikater i markedet. Metode for tilbakebetaling for biokraftanlegg som har mottatt støtte både til varmeproduksjon og elproduksjon kan fastsettes i forskrift.

6.2 Elsertifikatplikten

6.2.1 De elsertifikatpliktige

Elsertifikatplikt er en plikt til per 1. april hvert år å inneha et visst antall elsertifikater for annullering i samsvar med loven. Lovforslaget legger elsertifikatplikt på enhver som leverer elektrisk energi til sluttbruker (elleverandører) og visse sluttbrukere. For elleverandøren vil innkjøp av elsertifikater være en kostnad som må holdes så lave som mulig for at han skal være konkurransedyktig.

Sluttbrukere som handler elektrisitet via en elleverandør forholder seg til en totalpris for elektrisk energi og elsertifikater. Det vil være konkurranse i engrosmarkedet for elsertifikater og i sluttbrukermarkedet for elektrisk energi, og kundene kan velge bort leverandører som tilbyr for høy samlet pris. Dette vil bidra til å begrense prispåslag på elsertifikater i omsetningsleddet.

Elleverandøren skal gi generell informasjon om elsertifikatsystemet til sluttbrukerne. Ved fakturering skal denne blant annet opplyse om kostnadene som følger av elsertifikatplikten.

For visse uttak til eget forbruk, og for kjøp til eget forbruk på Nord Pool Spot eller bilateralt, er elsertifikatplikten lagt direkte på forbrukersiden. Hvem som er elsertifikatpliktige må imidlertid også sees i sammenheng med definisjonen av beregningsrelevant mengde elektrisk energi, som i praksis vil bety at kraftintensiv industri blir skjermet for kostnadene ved å kjøpe elsertifikater.

6.2.2 Ambisjonsnivå og årlige elsertifikatkvoter

Ambisjonsnivå angir hvor stor produksjonsøkning, målt i TWh, elsertifikatordningen skal bidra til å finansiere totalt. Begrepet ble benyttet i drøftingene med Sverige om et felles elsertifikatmarked for få en oversiktlig forhandling av byrdefordeling. Samlet ambisjon for utbygging av ny produksjon i det felles elsertifikatmarkedet til utgangen av 2020 er 26,4 TWh. Begrepet ambisjonsnivå er ikke brukt i lovteksten.

Ambisjonsnivået er satt for år 2020 mens ordningen strekker seg over perioden fra 1. januar 2012 til 1. april 2036. Ny produksjon vil komme inn gradvis og det vil akkumuleres en økende mengde elsertifikatberettigede anlegg i systemet. Tildeling av elsertifikater vil øke tilsvarende. Tildeling av elsertifikater vil gradvis bli redusert etter at tildelingsperioden for anleggene begynner å løpe ut.

Det er nødvendig å skape en økende etterspørsel etter elsertifikater for å få inn ny produksjon. For å skape etterspørsel fastsettes elsertifikatkvoter som trappes opp fram til 2020. Landene skal fastsette kvoter slik at de finansierer elsertifikater som representerer en produksjon på 13,2 TWh i 2020. Elsertifikatkvoten i det enkelte år, ganget med antall MWh beregningsrelevant forbruk hos en elleverandørs kunder, angir hvor mange elsertifikater elleverandøren må kjøpe.

Det vises til tabell i lovutkastet § 17 der elsertifikatkvotene er satt fram til 2035. Dette er et langsiktig signal til investorene som gir et viktig grunnlag for å vurdere investeringsbeslutninger.

Sverige fastsatte nye kvoter i 2010, og har lagt til grunn at de ville kunne fått inn nok produksjon til å stå alene som et nasjonalt marked. Det er derimot usikkert om de ville ha klart å trappe opp produksjonen raskere enn det deres kvoter tilsier, særlig på kort sikt der utbyggingen må baseres på konsesjoner som allerede er gitt. I vurderingen av opptrappingen av de norske kvotene ble det derfor tatt høyde for at Norge selv må påregne å kunne møte den etterspørselen som bygges opp de første årene for å sikre markedsklarering.

NVE har sett nærmere på hvor mye produksjon som kan komme de første årene av det felles markedet. Det er gitt en rekke konsesjoner de siste årene som ikke har resultert i utbygging ennå, men en del av disse er hindret av manglende nettkapasitet. Det er på denne bakgrunn lagt opp til en lineær opptrapping av etterspørsel etter elsertifikater. NVE anslår at tilbud og etterspørsel de første årene fra det norske markedet kan balansere slik elsertifikatkvotene nå er fastsatt i lovforslaget. På lengre sikt vil mange forhold påvirke tilgangen av ny produksjon.

Oversikt over prosjekter i ulike faser av konsesjonsbehandlingen er tilgjengelig på NVEs hjemmesider. Aktører i markedet kan derfor selv gjøre sine vurderinger av utbyggingspotensialet fram til 2020. Potensialet for utbygging kan imidlertid ikke utledes rett fra databasen. Det må tas hensyn til at flere prosjekter erfaringsmessig blir redusert gjennom konsesjonsbehandlingen, og flere blir vesentlig dyrere enn planlagt fordi kostnadsvurderingene i utgangspunktet er optimistisk. Dersom konsesjoner blir påklaget kan behandlingstiden være lang. Anleggene kan også ha lang byggetid. Det må vurderes om mulighetene for nettilgang påvirker tidspunktet for utbygging.

I et felles elsertifikatmarked vil det felles utbyggingspotensialet i landene være utgangspunktet for å danne en oppfatning av utviklingen framover. Det er alltid usikkerhet knyttet til slike vurderinger. Det har vært en tett dialog med Sverige under utarbeidelse av Energimyndighetens rapport om det felles elsertifikatmarkedet. Gjennom dette arbeidet kom landene fram til omforente vurderinger av utbyggingsmulighetene i Sverige og Norge. Det er en felles oppfatning at det vil komme inn en god del vannkraft i Norge og det vil fortsatt komme en god del biobasert elproduksjon i Sverige. Det vil komme en betydelig mengde vindkraft i begge land for å møte etterspørselen etter elsertifikater.

Basert på NVEs oversikt over anlegg under bygging er det lagt til grunn at produksjon som omfattes av overgangsordningen vil bli om lag 750 GWh. Det er tatt høyde for produksjonen i overgangsordningen ved fastsettelse av de årlige elsertifikatkvotene. De første kraftverkene som inngår i overgangsordningen hadde byggestart i 2004 og vil fases ut av systemet i løpet av 2019.

Omfanget av overgangsordningen er en usikkerhetsfaktor fordi departementet ikke har full oversikt over utbyggingsaktiviteten i 2011. I beregningen av elsertifikatkvotene er det lagt til grunn at innehavere av vindkraftverk som har fått investeringsstøtte av Enova ikke vil benytte seg av overgangsordningen. Dette er en forutsetning som er basert på en vurdering av støttenivå opp mot en mulig elsertifikatinntekt.

6.2.3 Beregningsrelevant mengde elektrisk energi

Beregningsrelevant mengde elektrisk energi er den delen av elleveransene eller forbruket som de elsertifikatpliktige må inneha elsertifikater for. Begrepet brukes som et hjelpebegrep for å fastsette elsertifikatkvoter og ved beregning av elsertifikatpliktens omfang for den enkelte.

Som beregningsrelevant mengde regnes elektrisk energi som er pålagt el-avgift etter ordinær eller redusert sats slik disse reglene lyder for 2011. Kraftforbruk i energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som kan få avgiftsfritak gjennom deltagelse i program for energieffektivisering, regnes ikke som beregningsrelevant. I merknadene til § 8 er det også klargjort at eventuelt senere bortfall av avgiftsfritaket i bestemmelsene om elavgift ikke medfører at elsertifikatplikt etter lov om elsertifikater inntrer. For 2008 var det elavgiftspliktige forbruket anslått i størrelsesorden 73 TWh. Netto elforbruk i Norge i samme periode var på om lag 116,6 TWh.

En stor del av leveransene som ikke er beregningsrelevante er elektrisk energi levert til bruk i kjemisk reduksjon, elektrolyse og metallurgiske og mineralogiske prosesser, samt elektrisk energi levert til bruk i energiintensive foretak i treforedlingsindustrien. Kongen fastsetter i forskrift nærmere regler om beregningsrelevant mengde elektrisk energi ved kraftforbruk innenfor kraftintensiv industri, se merknadene til § 18. Elleverandørene vil etter lovforslaget ikke kunne videreføre kostnadene ved kjøp av elsertifikater til de sluttbrukerne som ikke mottar beregningsrelevante leveranser av elektrisk energi.

Ved fastsettelse av kvotene var det nødvendig å anslå utviklingen i det beregningsrelevante forbruket. Det er kommet flere analyser med framskriving av den stasjonære energibruken i Norge de siste årene. Blant disse er Finansdepartementets Perspektivmelding, prognoser for framtidig energibruk utført av en arbeidsgruppe fra flere statlige etater gjennom Klimakur, studie i 2009 på oppdrag fra Enova fra Institutt for energiteknikk av framtidig energibruk mot 2050, og Statnetts vurderinger av framtidig forbruk i nettutviklingsplanen for sentralnettet mot 2025. Vekstanslagene i disse analysene spenner fra 0,1 prosent til 0,8 prosent per år. Det har vært en utflating av forbruket av elektrisk energi i Norge de senere år. Departementet har lagt til grunn 0,3 prosent vekst per år i forbruket av elektrisk energi i fastsettingen av de nasjonale elsertifikatkvotene. Fram til 2020 utgjør dette en forbruksvekst på om lag 3 TWh.

Nettselskapene har i dag ansvaret for å fakturere elavgiften og har oversikt over hvilke leveranser som vil være beregningsrelevante. Lovforslaget pålegger nettselskapene en plikt til å opplyse de elsertifikatpliktige som selger elektrisk energi i deres områder om hvilke leveranser som skal tas med i beregningen av elsertifikatplikten. Det forutsettes at nettselskapene og elleverandørene selv finner den mest hensiktsmessige måten å overføre denne informasjonen på.

6.3 Forvaltning av elsertifikatordningen

6.3.1 Oppgavefordeling i forvaltningen av elsertifikatordningen

NVE forutsettes å få delegert oppgaver etter loven. Departementet vil gi forskrifter for gjennomføring og utfylling av loven, samt være klageinstans for vedtak fattet av NVE.

De viktigste oppgavene for NVE vil være:

• Godkjenne anlegg for kvalifikasjon for rett til elsertifikater, herunder vurdere system for måling og rapportering, og eventuelt pålegge særskilt beregning av fornybar produksjon.

• Vedta eventuell forlengelse av tildelingsperiode og presisering av retten til elsertifikater.

• Motta informasjon fra den elsertifikatpliktige, og eventuelt kreve informasjon fra nettselskapene om beregningsrelevant mengde elektrisk energi.

• Registrere og ha oversikt over elsertifikatpliktige.

• Kontrollere elsertifikatplikten og ilegge avgift for manglende annullering av elsertifikater.

• Gi pålegg til gjennomføring av loven, kreve opplysninger, tilgang til lokasjon mv.

• Føre tilsyn og kontroll etter loven, herunder kunne trekke tilbake godkjenning av anlegg for eksempel basert på uriktig eller villedende informasjon, ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr mv.

• Representere i rådet.

• Føre tilsyn med markedet.

Det legges opp til at Statnett SF skal være registeransvarlig. De viktigste oppgavene for den registeransvarlige vil være:

• Opprette og utvikle elsertifikatregisteret, elsertifikatkonti, registrere omsetning av elsertifikater, eventuelt foreta foreløpig registrering, rette åpenbare feil mv.

• Utstede elsertifikater i samsvar med produksjon av fornybar elektrisk energi.

• Offentliggjøre prisinformasjon.

• Utføre annullering av elsertifikater.

• Kreve gebyrer for forvaltning av konti og register.

• Samordne sin virksomhet med registeransvarlig i Sverige.

Nettselskapene plikter på forespørsel å gi NVE og de elsertifikatpliktige opplysninger om beregningsrelevant mengde elektrisk energi som leveres over nettselskapenes nett.

6.3.2 Elsertifikatregister

Lovforslaget forutsetter at det etableres et elektronisk elsertifikatregister. Det legger til rette for kontroll med oppfyllelse av elsertifikatplikten på en enkel måte, og det bidrar til å holde kostnadene knyttet til registeret på et minimum. Nærmere regler om elsertifikatregisteret, drift av dette og den enkeltes plikter knyttet til registeret vil bli fastsatt i forskrift.

I et felles elsertifikatmarked er det nødvendig å koordinere registerfunksjonen slik at det kan overføres elsertifikater mellom landene. Departementet vil i det videre arbeidet med løsninger legge vekt på et mest mulig effektivt administrativt opplegg mellom de to landene.

Registeransvarlig skal etter søknad opprette konti i elsertifikatregisteret for innehaver av anlegg som er godkjent som elsertifikatberettigede og for elsertifikatpliktige. Det legges opp til at de elsertifikatpliktige må opprette konto. Andre aktører som ønsker å delta i handelen med elsertifikater skal få opprettet konti etter skriftlig søknad til registeransvarlig.

Registeransvarlig skal offentliggjøre informasjon om overdragelse av elsertifikater, tidspunktet for overdragelsen, antall overdratte elsertifikater, vederlagets størrelse og gjennomsnittlig elsertifikatpris. Dette vil bidra til pristransparens i elsertifikatmarkedet. Departementet og den registeransvarlige har mulighet til å verifisere prisinformasjon, ved at kjøper og selger plikter å oppgi kontraktsdokumentasjon på forespørsel, jf. lovforslaget § 15. Informasjon som ikke er relevant for pristransparensen, for eksempel hvem som er parter i en transaksjon, vil ikke bli offentliggjort.

Registrering av elsertifikater i elsertifikatregisteret vil etter lovforslaget ha rettsvernsvirkning, jf. lovforslaget § 14. Begrepet ”rettsvern” betyr at en rettighetshaver sikrer seg mot at senere rettighetshavers kjøp går foran (dobbeltsuksesjon). De foreslåtte rettsvernsreglene gir kjøperen også mulighet for ekstinksjon av innsigelser fra selgers hjemmelsmann. De foreslåtte lovreglene er basert på prinsippet om tidsprioritet, det vil si at prioritet gis etter hvilken rettighet som ble registrert først, og prinsippet om god tro. Dette er i samsvar med alminnelige prinsipper i norsk tingsrett. Det vises for øvrig til spesialmerknadene.

Det foreslås bestemmelser om den registeransvarliges ansvar for feil i elsertifikatregisteret, jf. lovforslaget § 29. Bestemmelsen innebærer et kontrollansvar for registervirksomheten, og et uaktsomhetsansvar for tap som er oppstått som følge av forhold som ikke er direkte tilknyttet registervirksomheten. Forslaget til erstatningsbestemmelse ligger nær opp til verdipapirregisterloven § 9-1. Etter departementets vurdering er det ikke behov for strengere ansvarsregler for den registreringsvirksomhet som foregår i elsertifikatregisteret enn for virksomheten til et verdipapirregister. På den annen side vil en rekke rettssubjekter som en følge av elsertifikatloven få en plikt til å forholde seg til elsertifikatregisteret, og det vil være betydelige verdier involvert. Av denne grunn er det ønskelig å innføre et ansvar som går lengre enn alminnelig uaktsomhetsansvar. Erstatningsbestemmelsen er nærmere omtalt i spesialkommentarene til forslagets § 29.

Drift av elsertifikatregisteret skal finansieres gjennom gebyrer som fastsettes i tråd med bestemmelsen i forslaget § 28.

6.3.3 Utstedelse av elsertifikater

Lovforslaget går ut på elsertifikatene utstedes først når produksjonsanlegget er godkjent som elsertifikatberettiget, elsertifikatkonto er opprettet i elsertifikatregisteret og produksjonen av elektrisk energi har startet.

Utstedelsen av elsertifikater skal i prinsippet skje i takt med produksjonen. Anleggsinnehaver vil få registrert ett elsertifikat på sin konto for hver megawattime som leveres inn på nettet. Dersom produksjonen ikke leveres inn på nettet må innehaveren av anlegget dokumentere et system for måling av produksjonen og verifisering av måleresultatene. Utstedelsen foretas av registeransvarlig og skal skje fortløpende uten ugrunnet opphold, etter at registeransvarlig har mottatt rapport om elsertifikatberettiget produksjon. At loven ikke har satt noen konkret tildelingsdato henger sammen med behovet for samordning av rutinene med registeransvarlig i Sverige. Konkrete bestemmelser om dette bør fastsettes i forskrift.

Utstedelse av elsertifikater vil være basert på opplysninger fra nettselskapene som allerede i dag registrerer all elektrisitetsproduksjon og rapporterer dette til Statnett SF. Statnett er tiltenkt rollen som registeransvarlig.

Retten til elsertifikater innebærer i prinsippet tildeling av goder. Slik elsertifikatordningen forutsettes etablert, vil selve utstedelsen av elsertifikater skje på grunnlag av opplysninger som rapporteres til registeransvarlig. Departementet anser det som ønskelig å dra fordel av denne automatikken i systemet, og anser det som uhensiktsmessig om utstedelse skulle skje via NVE. På denne bakgrunn legger lovforslaget opp til at registeransvarlig utsteder elsertifikatene. Dersom en elsertifikatberettiget mener å ha fått utstedt et uriktig antall elsertifikater, legger lovforslaget § 10 opp til at dette kan avgjøres av departementet.

Lovforslaget pålegger registeransvarlig fortløpende å offentliggjøre informasjon om overdragelser av elsertifikater i registeret. Det er lagt opp til at departementet i forskrift kan fastsette nærmere regler om innhenting og offentliggjøring av slik informasjon.

6.3.4 Kontroll av oppfylt elsertifikatplikt og ileggelse av avgift for manglende annullering

Lovforslaget legger opp til at det foretas kontroll av hvorvidt elsertifikatplikten er oppfylt hvert år. Dette skjer ved annullering av elsertifikater etter § 20. Kontrollen vil bli gjort på grunnlag av opplysninger fra registeransvarlig og fra de elsertifikatpliktige. Ved manglende oppfyllelse av elsertifikatplikten vil det bli beregnet og ilagt en avgift. Avgiftens størrelse skal fastsettes som en funksjon av gjennomsnittlig elsertifikatpris foregående kalenderår. Løsningen er valgt for å unngå at avgiften fungerer som et pristak for elsertifikatene.

Gjennomsnittsprisen må beregnes ut i fra de registrerte opplysninger om pris som elsertifikatregistrene i Sverige og Norge gir. Nærmere regler om avgiftsfastsettelsen og innkreving av avgiften vil bli fastsatt i forskrift.

6.3.5 Omsetning av elsertifikater

Elsertifikatordningen forutsetter at elsertifikatene omsettes, slik at de elsertifikatberettigede får frigjort den verdi elsertifikatene representerer, og de elsertifikatpliktige får tilgang på elsertifikater som er nødvendig for å oppfylle elsertifikatplikten.

For å få et marked som fungerer godt vil det være viktig at aktørene kan handle norske elsertifikater på lik linje med svenske. Departementet ser det som viktig at svenske og norske elsertifikater har samme status, og at det ikke blir prisforskjeller mellom dem.

Forutsetningene for etableringen av velfungerende markeder er at det finnes tilbud og etterspørsel, at det finnes tilstrekkelig likviditet (volum) i det produktet som skal handles, at transaksjonskostnadene ikke hindrer effektiviteten i markedet og at det er en transparent prissetting.

Elsertifikater kan tenkes omsatt på markedsplasser og bilateralt. Den som søker informasjon om markedsprisen kan måtte henvende seg en rekke steder, og vil kanskje ikke få presis informasjon. Dette problemet søkes avhjulpet ved at registeransvarlig for elsertifikatregisteret fortløpende skal offentliggjøre informasjon om overdragelse av elsertifikater, tidspunkt for overdragelsen, antall overdratte elsertifikater og vederlagets størrelse.

Det antas at markedsaktørene i stor grad vil være de samme i elsertifikatmarkedet som i det fysiske kraftmarkedet og i kraftderivatmarkedet. Fysisk kraft og kraftderivater handles i dag både bilateralt og på markedsplasser som Nord Pool Spot AS og Nasdaq OMX. I kraftmarkedet finnes det også mellommenn (kraftmeglere) som formidler kontakt mellom partene. Dette innebærer at mange av aktørene i elsertifikatmarkedet allerede har etablert kontakt med hverandre.

Departementet mener det ligger til rette for at markedsaktører vil kunne etablere markedsplasser for omsetning av elsertifikater. Myndighetenes rolle er å gi regler som gjør det mulig for aktørene selv å ivareta markedet for omsetning av elsertifikater. Etter departementets vurdering er det ikke grunn til å lovregulere spørsmålet om oppgjørsplikt for handel i elsertifikater. Det overlates til markedsaktørene å vurdere hvorvidt de vil benytte oppgjørssentral.

Elsertifikatene er etter departementets vurdering omsettelige formuesobjekter, som reguleres av privatrettslige regler. Etter departementets vurdering faller elsertifikater ikke inn under opplistingen av finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven. Heller ikke i Sverige anses elsertifikatene i dag som finansielle instrumenter. Elsertifikatene vil kunne være fysiske underliggende for varederivater etter verdipapirhandelloven. Dette reguleres i verdipapirlovgivningen og behandles ikke nærmere her. Det foreslås ikke bestemmelser om valuta. Markedsaktørene velger hvilken valuta det skal handles i, og må håndtere eventuell valutarisiko. Det forventes ikke at dette vil utgjøre noen barriere av betydning for etableringen av et felles svensk-norsk elsertifikatmarked.

Etter lovforslaget § 23 legges det opp til at det føres tilsyn også med handelen i elsertifikater.