9 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1 Formål

Bestemmelsen fastslår at lovens formål er å bidra til økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder.

Til § 2 Lovens stedlige virkeområde

Første ledd slår fast at loven gjelder på norsk territorium. Dette omfatter så vel land- som sjøterritoriet.

Annet ledd gir Kongen hjemmel til å fastsette at loven helt eller delvis skal gjelde på kontinentalsokkelen eller i jurisdiksjonsområder utenfor territoriet. Praktisk anvendelse av loven på anlegg på kontinentalsokkelen eller i den økonomiske sone kan tenkes ved etablering av havbasert vindkraft, plattformbasert vind- og bølgekraft eller ved annen utnyttelse av havenergi.

Tredje ledd gir Kongen myndighet til å gi bestemmelser om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen.

Til § 3 Definisjoner

Bokstav a definerer et elsertifikat som et bevis utstedt av staten for at det er produsert en megawattime fornybar elektrisk energi i henhold til loven. Elsertifikatet er et virtuelt dokument som registeransvarlig utsteder til den elsertifikatberettigede ved registrering på vedkommendes konto i elsertifikatregisteret. Elsertifikatet benyttes til oppfyllelse av en lovpålagt plikt, elsertifikatplikten. Begrepet ”elsertifikat” er valgt, blant annet fordi det harmonerer med svensk begrepsbruk. Ordet ”sertifikat” benyttes i andre sammenhenger for å betegne helt andre underliggende rettigheter og forpliktelser, for eksempel et gjeldsforhold. Elsertifikatet etter denne loven er imidlertid ikke et gjeldsdokument, og har få likhetstrekk med slike dokumenter. Elsertifikatet kan karakteriseres som et omsettelig formuesgode, og er dermed ikke et finansielt instrument etter verdipapirhandellovgivningen. I Sverige anses elsertifikater i dag ikke som finansielle instrumenter.

Bokstav b definerer elsertifikatberettiget som innehaver av et produksjonsanlegg som har rett til elsertifikater dersom vilkårene i loven kapittel 2 om utstedelse av elsertifikater er oppfylt. Rett til elsertifikater og tildelingen av slike fremgår av loven §§ 6 til 10.

Bokstav c definerer elsertifikatplikt som en plikt for den elsertifikatpliktige til å inneha et visst antall elsertifikater for annullering i samsvar med loven. Det vil si det antall elsertifikater som er nødvendig for oppfyllelse av lovens krav om annullering per 1. april hvert år. Om dette ikke gjøres, må den elsertifikatpliktige betale avgift for manglende annullering av elsertifikater. Bestemmelser om hvem som er elsertifikatpliktige, årlige elsertifikatkvoter, beregning av elsertifikatpliktens omfang mv. fremgår av loven kapittel 4 om elsertifikatplikt. Elsertifikatplikten tilsvarer den elsertifikatpliktiges beregningsrelevante mengde elektrisk energi i det enkelte år multiplisert med elsertifikatkvoten (forholdstallet) som er fastsatt for det samme året.

Bokstav d definerer produksjonsanlegg som en innretning for produksjon av elektrisk energi, og omfatter i prinsippet alle slike anlegg. For rett til elsertifikater må anlegget produsere elektrisk energi basert på fornybare energikilder, jf. § 7 og kommentarene til denne bestemmelsen.

Bokstav e definerer registeransvarlig som den som er utpekt i henhold til § 11 for å administrere og utvikle elsertifikatregisteret.

Til § 4 Elsertifikatenes funksjonstid

Bestemmelsen fastslår en sluttdato for når elsertifikater kan utstedes og når siste annullering av elsertifikater skjer. Siste tildeling av elsertifikater skjer for produksjon som har funnet sted senest 31. desember 2035. Oppfyllelse av elsertifikatplikten skjer på årlig basis. Annullering av elsertifikater skjer siste gang 1. april 2036. Disse datoene faller sammen med det svenske systemet.

Etter de angitte tidspunktene er det ikke lagt opp til å utstede flere elsertifikater eller å opprettholde en lovbestemt etterspørsel etter elsertifikatene. En eventuell forlengelse av elsertifikatsystemet krever lovendring. Elsertifikatsystemet er sammensatt, og en uttrykkelig regulering av elsertifikatenes funksjonstid fastsetter rammene for når den lovpålagte handelen må finne sted under ordningen.

Til § 5 Utenlandske elsertifikater

Bestemmelsen åpner for at departementet i forskrift kan fastsette nærmere regler om at utenlandske elsertifikater skal kunne benyttes til oppfyllelse av elsertifikatplikt i Norge, og de nærmere vilkårene for dette. Bestemmelsen muliggjør et felles svensk-norsk elsertifikatmarked. Bestemmelsen danner også det rettslige grunnlaget for bruken av utenlandske elsertifikater i den delen av systemet som er regulert i norsk lov. Et felles marked forutsetter at svenske elsertifikater kan benyttes til oppfyllelse av elsertifikatplikt i Norge, og motsatt.

Forskriftshjemmelen etablerer grunnlaget for å gi de nødvendige reglene for et felles marked i tråd med overenskomsten med Sverige. Nærmere utforming av forskriften må samstemmes med reglene i Sverige.

Til § 6 Rett til elsertifikater

Bestemmelsen oppstiller tre kumulative vilkår for at innehaveren av et produksjonsanlegg har rett til elsertifikater. Anlegget må produsere elektrisk energi fra fornybare energikilder etter § 7, det må være godkjent etter § 8 og kravene i § 9 til måling og rapportering må være oppfylt. Når disse vilkårene er oppfylt, får nærmere regler om innholdet av retten til elsertifikater og tildelingen av dem anvendelse, jf. § 10.

Elsertifikatsystemet skal bidra til å utløse investeringer i nye anlegg eller i økt produksjon. Elsertifikatene har betydning for lønnsomheten i prosjektene, men loven tar ikke sikte på å regulere den nærmere fordelingen av kostnader og inntekter mellom ulike medeiere eller andre rettighetshavere. Det er kun ”innehaver” av anlegg som har rett til elsertifikater. Uttrykket omfatter anleggets eier, men kan også være en annen fysisk eller juridisk person, for eksempel leietaker eller en panthaver som har tiltrådt pantet. Begrepet innehaver er også brukt i svensk elsertifikatlovgivning og i forskrift om opprinnelsesgarantier. Kun én person (fysisk eller juridisk) kan stå som innehaver av et anlegg. I utgangspunktet er det eieren som må stå som innehaver, men hvis anlegget for eksempel leies ut, vil den som har overtatt retten til å disponere over anlegget stå som innehaver. At andre enn eieren har rettigheter knyttet til elproduksjonen innebærer ikke at disse anses som innehavere. Hvis en rettighetshaver har delvis råderett over anlegget, for eksempel rett til å disponere over en del av kapasiteten, må eieren i tvilstilfelle utpeke hvem som skal stå som innehaver. Elsertifikater utstedes til den som har konto som innehaver, eller på dennes vegne, og partene må selv sørge for fordelingen av elsertifikatinntekter seg i mellom.

At innehaver står som elsertifikatberettiget innebærer at retten til elsertifikater skal være knyttet til retten til å disponere over anlegget. En eier kan ikke skille ut retten til elsertifikater fra råderetten over anlegget. Dette skal likevel ikke være til hinder for avtaler om å sette bort den praktiske håndteringen av elsertifikatene, herunder oppgaven med å forestå salg av elsertifikatene. Kravet om at én person må stå som innehaver er altså ikke til hinder for at eksempelvis en porteføljeforvalter etter fullmakt fra innehaveren kan få elsertifikatene inn på sin konto i tråd med reglene om kontoføring i § 11. Kravet er derimot til hinder for at selve retten til elsertifikater skal bli gjenstand for utskilling og salg til andre enn de(n) som har rett til å disponere over anlegget.

Til § 7 Produksjon fra fornybare energikilder

Første ledd fastsetter at elsertifikater kun utstedes for produksjon av elektrisk energi basert på fornybare energikilder. Oppregningen av fornybare energikilder er ikke uttømmende, jf. ordet ”herunder”. Eksemplifiseringen antas imidlertid å være dekkende for de fornybare energikilder som i dag er aktuelle under ordningen. Retten til elsertifikater er teknologinøytral. Dersom enkelte fornybare energikilder skal unntas fra ordningen, er lovendring nødvendig.

Definisjonen av fornybare energikilder i fornybardirektivet vil være veiledende for hva som regnes som fornybare energikilder. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/77/EF av 27. september 2001 om å fremme elektrisitet fra fornybar energi i det indre elektrisitetsmarked (fornybardirektiv I) er i dag gjeldende i EØS. I EU er direktivet avløst av det nye fornybardirektivet (2009/28/EF). Innlemmes det nye fornybardirektivet i EØS-avtalen innebærer det at definisjonen av fornybar elektrisk energi der blir veiledende for forståelsen av begrepet i loven.

Produksjon av vannkraft reiser noen særlige spørsmål ved bruk av pumpekraft. Det er ønskelig med kriterier for å beregne netto produksjon, og departementet må komme tilbake til forslag til slike kriterier. Det er hensiktsmessig at disse holdes på forskriftsnivå og samkjøres med reglene for opprinnelsesgarantier. Tilsvarende spørsmål oppstår i tilknytning til effektutvidelser, se nedenfor i merknadene til § 8. For bioenergi vil det være aktuelt å fastsette nærmere kriterier i forskrift, herunder krav til bærekraftkriterier i tråd med EUs fornybardirektiv. Etter departementets vurdering faller saltkraft inn under begrepet havenergi i fornybardirektivet. Produksjon fra torv kan motta elsertifikater i Sverige, men ikke i Norge. Dette er likevel ikke til hinder for at elsertifikater utstedt i Sverige for torv kan brukes til å oppfylle elsertifikatplikten i Norge. Når energiresultatene fordeles mellom landene vil eventuell ny torvbasert elproduksjon i Sverige komme til fratrekk fra den samlede produksjonen, og ikke påvirke Norges måloppnåelse.

Annet ledd gir departementet kompetanse til i forskrift å fastsette nærmere regler om hva som anses som fornybare energikilder.

Til § 8 Godkjenning av produksjonsanlegg

Bestemmelsen krever at produksjonsanlegget må godkjennes for at innehaveren skal få rett til elsertifikater. Når et anlegg har blitt godkjent slik at det kvalifiserer for rett til elsertifikater, innebærer dette at registeransvarlig fortløpende og automatisk utsteder elsertifikater for den løpende produksjonen etter § 10. En forutsetning for anleggsgodkjennelse er at alle nødvendige konsesjoner er gitt. Paragraf 8 setter krav til det anlegget som søkes godkjent. Er vilkårene oppfylt, skal departementet gi anleggsgodkjennelse. Beslutning om eller nektelse av anleggsgodkjennelse er et enkeltvedtak. Vilkårene er utformet slik at skjæringstidspunktene for når et prosjekt kan bli godkjent innbefatter alle anlegg som er dekket av overgangsordningen. For anlegg som er omfattet av overgangsordningen, gjelder også den regel at 15-års-perioden som følger av § 10 tredje ledd nedkortes tilsvarende perioden fra idriftsetting og fram til lovens ikrafttredelse.

Første leddførste punktum innebærer at innehaver av anlegg må sende skriftlig søknad om anleggsgodkjennelse til departementet. Se kommentarene til § 6 om begrepet ”innehaver.” Første ledd annet punktum oppstiller tre alternative vilkår for at anlegget kan bli godkjent:

Etter bokstav a har alle anlegg med byggestart etter 7. september 2009 mulighet til å være med i elsertifikatmarkedet. Kriteriet byggestart sikrer at alle anlegg som er omfattet av overgangsordningen faller innenfor elsertifikatsystemet. Dette innebærer at anlegg med idriftsettelse både før og etter 1. januar 2012 er omfattet, dersom byggestart skjedde etter 7. september 2009. Departementet må vurdere når byggestart har funnet sted og kan kreve at anleggets innehaver skriftlig legger fram alle nødvendige opplysninger om dette. Den som søker om anleggsgodkjennelse kan på flere måter dokumentere at anlegget hadde byggestart etter 7. september 2009. Her kan nevnes fremleggelse av kontrakter som viser når byggestart har skjedd eller dokumentasjon som viser omfanget av fysiske arbeider på byggeplassen etter 7. september 2009. Nærmere kriterier for byggestart kan fastsettes i forskrift etter tredje ledd.

Etter bokstav b kan visse mindre vannkraftanlegg som hadde byggestart etter 1. januar 2004 bli godkjent som anlegg som kvalifiserer for rett til elsertifikater. Dette omfatter vannkraft som er omfattet av overgangsordningen.

Etter bokstav c vil investeringer i eksisterende anlegg som varig øker sin energiproduksjon med byggestart etter 7. september 2009 være omfattet. I annet ledd første punktum er det presisert at godkjenningen av slike anlegg bare relaterer seg til selve økningen av produksjonen som følge av investeringen. Både oppgradering og utvidelse av eksisterende anlegg kan få elsertifikater. Nærmere kriterier for beregning og dokumentasjon av økt produksjon fastsettes i forskrifter. Det er et krav at produksjonsøkningen er ”varig.” Forbedring av produksjonsutstyret vil normalt oppfylle vilkåret. For vannkraft er tiltak som har til formål å redusere motstanden i vannveiene et annet alternativ som normalt vil oppfylle kravet til varig produksjonsøkning. Slike tiltak må ha et visst omfang for å kunne sies å gi et ”varig” resultat. Vilkåret om varig produksjonsøkning vil være oppfylt dersom tiltaket etter all sannsynlighet gir produksjonsøkning i en periode tilsvarende elsertifikatperioden på i praksis 15 år jf. § 10 tredje ledd.

Annet ledd presiserer første ledd bokstav c gjennom å fastsette at kun den økte produksjonen gir rett til elsertifikater. Det kan fastsettes nærmere forskrifter om dette, jf. tredje ledd.

I tredje ledd er det hjemmel for nærmere forskrifter om godkjenning av produksjonsanlegg og om beregning av og dokumentasjon for økt produksjon. Det kan for eksempel være behov for nærmere klargjøring av hva som menes med et produksjonsanlegg ved ulike utbyggingsløsninger. Videre kan nedleggelse av et anlegg eller en produksjonsenhet i et større anlegg, med påfølgende ny investering i anlegget eller produksjonsenheten, øke produksjonen. Slike prosjekter kan få godkjenning som elsertifikatberettiget anlegg etter regelen om økt produksjon i bokstav c dersom byggestart har skjedd etter skjæringstidspunktet 7. september 2009. Forskriftshjemmelen gjør det mulig å ha norske regler for godkjenning av anlegg som bør behandles likt med helt nye anlegg, for eksempel ved omfattende ombygginger. Det kan også være aktuelt at det i forskriftene fastsettes nærmere kriterier som åpner opp for tildeling av elsertifikater for en ny periode på tilsvarende måte som ved nye anlegg i tilfeller hvor anlegget gjennomgår vesentlige ombygginger. Kriteriene skal være strenge og Sverige og Norge må ha likeartede regler, dersom det skulle være aktuelt å gi forskrifter som gjør det mulig å tildele elsertifikater i slike tilfeller også på norsk side. Lovbestemmelsen skal gjøre det mulig å gi forskrifter som sikrer like tildelingsregler i begge landene. I overenskomsten med Sverige er det lagt opp til at landene her skal samarbeide om praktiseringen av slike regler.

Fjerde ledd første punktum setter en sluttdato for når anlegg kvalifiserer for rett til elsertifikater under ordningen. I annet punktum er det satt krav om at anlegg som søker å bli med i elsertifikatordningen må tilbakebetale eventuell mottatt statlig investeringsstøtte innen 30. april 2012. Dette er en forutsetning for at anlegget kan godkjennes, og for at innehaveren kan motta elsertifikater. Departementet kan kreve at søkeren framlegger nødvendig dokumentasjon som viser at eventuell mottatt støtte er tilbakebetalt. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvordan tilbakebetalingen skal skje. Bestemmelsen har betydning for vind- og biokraft, som har fått investeringsstøtte fra Enova SF og finansiert gjennom Energifondet.

Etter femte ledd er innehaver forpliktet til å melde fra om enhver endring i anlegget som kan ha betydning for anleggsgodkjennelsen. Dette henger sammen med at registeransvarlig automatisk utsteder elsertifikater for anlegg som er godkjent. Meldeplikten oppstår allerede dersom endringene ”kan” ha betydning for retten til elsertifikater – det er tilstrekkelig med en mulighet for at endringen vil kunne innvirke på anleggsgodkjennelsen. Dette kan for eksempel være aktuelt for energibruk i biokraftanlegg eller ved endring i målesystemet. Brudd på meldeplikten kan rammes av bestemmelsene om overtredelsesgebyr eller straff i §§ 26 og 27.

Dersom en anleggsgodkjennelse er gitt på grunnlag av uriktige eller villedende opplysninger, eller dersom anlegget av andre årsaker ikke lenger oppfyller kravene til anleggsgodkjennelse, kan godkjennelsen trekkes tilbake etter § 24. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Etter sjette ledd kan Kongen gi bestemmelser for å sikre at offentlig tilleggsstøtte ikke skal gis i tilknytning til elsertifikatberettiget produksjon. I et felles marked med Sverige kan det være aktuelt at landene avtaler at anlegg som mottar elsertifikater ikke samtidig skal støttes gjennom andre offentlige støtteordninger uten at landene blir enige om det.

Til § 9 Måling og rapportering

I første ledd er det nedfelt krav om at det foreligger et system for måling av produksjonen og verifisering av måleresultatene. Det er et vilkår for rett til elsertifikater at produksjonen blir målt og rapportert til registeransvarlig, jf. § 6. Målingen ligger til grunn for den registeransvarliges fortløpende utstedelse av elsertifikater etter § 10. Nærmere presiseringer kan fastsettes i forskrift.

Nettselskapene har ansvar for at energiforbruk og energiflyt i målepunkt blir målt og avlest, jf. § 3-3 i forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. Etter samme forskrift § 4-4 har nettselskapene rapporteringsplikt til Statnett SF som ledd i den ukentlige balanseavregningen. Nettselskapenes gjennomføring av dette er forutsatt å tilfredsstille kravet til måling og rapportering i første ledd, når opplysningene meldes inn til registeransvarlig.

I andre tilfeller må søkeren dokumentere at det foreligger et forsvarlig system for måling og rapportering.

Systemet er forutsatt å kunne fungere på liknende måte som ordningen med opprinnelsesgarantier. Her plikter den avregningsansvarlige å utstede opprinnelsesgarantier på bakgrunn av måledata som sendes inn til den avregningsansvarlige etter energiloven § 4-3 og forskrift om opprinnelsesgarantier. I konsesjon fra NVE er Statnett SF utpekt som avregningsansvarlig, og det er også Statnett SF som utsteder opprinnelsesgarantier på grunnlag av måledata mottatt fra nettselskapene.

Etter annet ledd er departementet gitt adgang til å pålegge innehavere av produksjonsanlegg å gjøre en særskilt beregning og rapportering dersom kun deler av produksjonen kvalifiserer for rett til elsertifikater. I slike tilfeller kan innehaveren pålegges å beregne denne delen av produksjonen særskilt og rapportere til registeransvarlig. Med ”slik produksjon” forstås i lovteksten den del av produksjonen som kvalifiserer for rett til elsertifikater. Bestemmelsen om særskilt beregning og rapportering sikter særlig til biobrenselanlegg. For slike anlegg kan det være vanskelig å avgjøre hvor stor del av den totale produksjonen som kvalifiserer for rett til elsertifikater, da det i ett anlegg kan produseres elektrisk energi både basert på bioenergi og fossile energikilder. Pålegg om særskilt beregning og rapportering kan også være relevant i forbindelse med andre produksjonsanlegg som baserer produksjonen på en kombinasjon av ulike energikilder. Løpende rapportering til registeransvarlig er nødvendig for utstedelsen av korrekt antall elsertifikater for den andelen av produksjonen som kvalifiserer til rett til elsertifikater, jf. § 10. I tillegg kan det være aktuelt med særskilt rapportering til departementet for kontrollformål.

Departementet kan også sette krav om særskilt beregning av den andelen av produksjonen som kvalifiserer for rett til elsertifikater for så vidt gjelder produksjonsøkning i eksisterende produksjonsanlegg som følge av opprustning og utvidelse. Pålegg etter andre ledd kan gis som enkeltvedtak eller i forskrift.

Etter tredje ledd har departementet kompetanse til å gi nærmere forskrifter om måling og rapportering av produksjon av elektrisk energi. I forbindelse med ordningen med opprinnelsesgarantier har NVE laget retningslinjer med krav til rapportering av måleverdier og målenøyaktighet for produksjon som ikke innrapporteres av nettselskap. Det er aktuelt med tilsvarende krav for produsenter som ønsker å få utstedt elsertifikater på grunnlag av måledata fra målere i nett som ikke omfattes av bestemmelsene i avregningsforskriften.

Til § 10 Utstedelse av elsertifikater

Etter første ledd skal registeransvarlig utstede elsertifikater ved å registrere disse i elsertifikatregisteret. Når anlegget har blitt godkjent, utsteder registeransvarlig fortløpende det antall elsertifikater som den elsertifikatberettigede (innehaveren av godkjent anlegg) har krav på, basert på målt og rapportert produksjon. Retten til å motta elsertifikater følger som en automatisk konsekvens av at anlegget er godkjent etter § 8. Dette følges opp gjennom løpende utstedelse av elsertifikater basert på faktisk målt og rapportert produksjon.

Mange av elsertifikatsystemets funksjoner skal ivaretas mer eller mindre automatisk. De systemene som allerede benyttes for måling og rapportering av løpende produksjon av elektrisk energi til Statnett SF gjør at det ligger godt til rette for slik automatikk for produksjon som er tilkoblet konsesjonspliktig nett. Ettersom Statnett løpende får innrapportert måledata i takt med den produksjonen som finner sted, er det hensiktsmessig å legge til rette for at elsertifikatene også kan utstedes automatisk av registeransvarlig i forlengelsen av nevnte innrapportering. Dette er bakgrunnen for at det er registeransvarlig som utsteder de enkelte elsertifikatene.

Den løpende utstedelsen av elsertifikater er ikke å betrakte som enkeltvedtak. Selve retten til elsertifikater følger av vedtaket om godkjenning av anlegget, og dette vedtaket gir innehaveren rett til å motta en fremtidig strøm av elsertifikater.

For produksjonsanlegg som ikke tilknyttet et konsesjonspliktig nett er det nærliggende at departementet i forbindelse med anleggsgodkjenning etter § 8 pålegger anleggsinnehaver å rapportere produksjonen til registeransvarlig. Løpende utstedelse av elsertifikater vil skje på bakgrunn av slik rapportering.

Etter annet ledd plikter registeransvarlig å registrere elsertifikatene på den elsertifikatberettigedes konto uten ugrunnet opphold etter at registeransvarlig mottok rapport om produksjonen. Det er ikke satt noen konkret frist i loven, og dette henger sammen med at tidspunktet for når tildelingen skjer bør være felles i et norsk-svensk marked. Med ”rapport” menes rapportering i tråd med § 9, som i de fleste tilfeller forutsettes å foregå automatisk. Ordet ”rapport” omfatter også manuell rapportering i de tilfellene dette er aktuelt.

I tredje ledd fastsettes at elsertifikater kan utstedes for det enkelte produksjonsanlegg i en samlet periode på 15 år. Femtenårsperioden regnes fra den dato produksjonsanlegget første gang mottok elsertifikater etter idriftsettelse. I praksis skjer dette etter endt prøvekjøring eller testfase. For produksjonsøkninger regnes 15-årsperioden tilsvarende fra første utstedelse av elsertifikater etter produksjonsøkningens idriftsettelse, jf. annet punktum. I tredje punktum er det presisert at for anlegg satt i drift før lovens ikrafttredelse, det vil si anlegg som er omfattet av overgangsordningen, skal tiden mellom idriftsettelsen og lovens ikrafttredelse trekkes fra i 15-årsperioden.

I fjerde ledd er konsekvensene av driftsavbrudd eller hendinger knyttet til overføring eller distribusjon av elektrisk energi regulert. Hvis et anlegg på grunn av slike forhold er forhindret fra å motta elsertifikater, kan perioden for utstedelse av elsertifikater justeres etter søknad, slik at samlet faktisk produksjon gis elsertifikater for 15 år. En tilsvarende regel finnes også i det svenske systemet.

Etter femte ledd har den elsertifikatberettigede mulighet til å bringe spørsmål om antall elsertifikater som er utstedt inn for departementet for avgjørelse. Utstedelse av elsertifikater har økonomiske konsekvenser for den det gjelder, og feil i tildelingssystemet kan ikke utelukkes. Slike avgjørelser definerer omfanget av retten til elsertifikater, og fremstår som noe mer enn bare oppfølging av at produksjon som kvalifiserer til rett til elsertifikater faktisk finner sted. Avgjørelsen vil være et enkeltvedtak og følge forvaltningslovens regler.

Etter sjette ledd er den elsertifikatberettigede pålagt å oppbevare dokumentasjon for tildeling av elsertifikater i 10 år etter utløpet av det kalenderår elsertifikatene blir tildelt. Ved brudd på bestemmelsen kan det ilegges et overtredelsesgebyr, jf. § 26. Oppbevaringsplikten omfatter dokumentasjon for ”utstedelse av elsertifikater”. Det er nødvendig å oppbevare dokumentasjon for hvilken energikilde som er benyttet ved elektrisitetsproduksjonen, dokumentasjon for mengden produsert elektrisk energi, samt annen dokumentasjon som kan tjene som bevis for at vilkårene for anleggsgodkjennelse etter § 8 er oppfylt.

Tiårsperioden regnes fra utløpet av det kalenderår elsertifikatene faktisk ble utstedt. Bestemmelsen går lengre enn bokføringsloven § 13 når det gjelder hvilken dokumentasjon som må oppbevares. De elsertifikatpliktige og elsertifikatberettigede må derfor særskilt sørge for nødvendig dokumentasjon for fastsettelse av elsertifikatplikten og for utstedelse av elsertifikater, samt for at denne dokumentasjonen oppbevares betryggende, på en måte som sikrer mot ødeleggelse og tyveri. Dokumentasjonen må kunne fremlegges i en form som er egnet for etterkontroll.

Syvende ledd gir departementet kompetanse til å fastsette nærmere forskrifter om utstedelse av elsertifikater.

Til § 11 Elsertifikatregister

Første ledd bestemmer at registeransvarlig skal opprette et elsertifikatregister og setter krav til registerets innhold. Elsertifikatregisteret er omtalt i kapittel 6.3.2. Loven legger opp til at all omsetning av elsertifikater og informasjon om omsetningsprisen skal registreres. Disse opplysningene vil blant annet legge grunnlaget for fastsettelsen av avgift for manglende annullering av elsertifikater, jf. § 21.

Etter annet ledd skal registeransvarlig opprette elsertifikatkonti for alle elsertifikatpliktige i registeret etter skriftlig søknad. Disse er forpliktet til å etterspørre elsertifikater under ordningen. Det kan legges til rette for at de elsertifikatpliktige må registrere opprettelsen av konto i et elektronisk skjema i elsertifikatregisteret, eventuelt at det sendes melding til registeransvarlig om at dette kan gjøres fra departementet på deres vegne. Departementet har oversikt over omsetningskonsesjonærer og de som er meldt inn som elsertifikatpliktige etter § 19. Elsertifikatpliktige skal opprette konto.

For elsertifikatberettigede eller andre som ønsker å handle med elsertifikater er opprettelsen av konto frivillig. Registeransvarlig skal etter skriftlig søknad opprette konto. For elsertifikatberettigede som får godkjent et anlegg etter kapittel 2, kan eventuelt departementet informere registeransvarlig direkte på den elsertifikatberettigedes vegne, og sørge for at konto opprettes. Formålet med registeret er å legge til rette for omsetning av elsertifikater. Både fysiske og juridiske personer kan være kontohaver. En kontohaver kan ha flere konti i elsertifikatregisteret.

Det følger av tredje ledd at registeransvarlig står for drift av elsertifikatregisteret og for registrering og annullering av elsertifikater. Begrepet ”registrering” omfatter både utstedelse av elsertifikater etter § 10, salg av elsertifikater, registrering av konkurs eller utlegg, samt foreløpig registrering av overdragelser eller pantsettelser. Departementet skal ha direkte tilgang til elsertifikatregisteret. Med dette menes at det via en egen dataapplikasjon skal kunne hentes ut informasjon fra det elektroniske registeret. Retten til ”direkte tilgang” gir imidlertid ikke rett til å bearbeide eller endre registrerte opplysninger.

Etter fjerde ledd utpeker departementet en registeransvarlig og kan fastsette nærmere bestemmelser, herunder om opprettelse og føring av konto mv. Nærmere bestemmelser kan fastsettes i forskrift eller oppstilles som vilkår knyttet til enkeltvedtak om utpeking. Kriterier for når en rettighet skal anses registrert vil være avgjørende for rettsvernstidspunktet, og vil blant annet avhenge av hvilke tekniske løsninger registeret til enhver tid velger. Dette kan fastsettes i forskrift.

Til § 12 Omsetning og registrering av elsertifikater

Etter første ledd kan elsertifikater omsettes til enhver som har konto i elsertifikatregisteret. Elsertifikater kan ikke omsettes til personer uten elsertifikatkonto. Dette har sammenheng med at omsetning er registreringspliktig. Registrering av uriktige prisopplysninger kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr eller straff etter §§ 26 og 27.

Etter annetledd påhviler det selgeren å sørge for at salget av elsertifikater blir registrert i elsertifikatregisteret og å gi informasjon om salgsprisen til registeransvarlig. Kjøperen har en interesse av at et kjøp blir registrert, blant annet fordi dette gir rettsvern etter § 14. Elsertifikatet er tenkt opprettet etter en nettbankmodell, der kontohaverne selv er ansvarlig for de fleste registreringer. Dette innebærer at selgeren rent faktisk kan flytte elsertifikater direkte ut av egen konto. Etter loven har selgeren plikt til å besørge overføring av elsertifikater til kjøperens konto.

Etter tredje ledd kan registeransvarlig gjøre en foreløpig registrering dersom salg av elsertifikater er sannsynliggjort. En selger som ikke oppfyller sin plikt til å overføre elsertifikatene, vil kunne bli erstatningsansvarlig overfor kjøperen etter alminnelige regler. Fordi registrering har rettsvernsvirkninger, er det behov for et system som kan sikre kjøperen rettsvern selv om selgeren ikke overfører elsertifikatene. Dette er bakgrunnen for at kjøperen kan søke registeransvarlig om en foreløpig registrering. Forutsetningen er at kjøpet er sannsynliggjort. Kravet til sannsynliggjøring vil normalt være oppfylt ved fremleggelse av kjøpekontrakt og dokumentasjon for betalingsoverføring til selger. Dersom kravet tolkes for strengt, vil muligheten til foreløpig registrering ikke gi kjøperen tilstrekkelig sikkerhet. Den foreløpige registreringen har rettsvirkninger på linje med ordinær registrering, se kommentarene til § 14.

Registeransvarlig foretar den foreløpige registreringen. Selger skal umiddelbart underrettes om foreløpig registrering og gis anledning til å uttale seg. Registeransvarlige må behandle søknader om foreløpig registrering ”straks.” Fordi søknad om foreløpig registrering kan tilsi at søker har behov for rettsvern, må registreringen skje umiddelbart.

Etter fjerde ledd har selger en frist på to uker for å fremme innsigelser mot den foreløpige registreringen overfor registeransvarlig. Om dette ikke gjøres innen utløpet av fristen, blir salget registrert som endelig. Selger kan ikke deretter kreve at registeransvarlig tilbakestiller, påfører foreløpig status på nytt, eller på annen måte omgjør registreringen. Strenge regler for omgjøring av registrerte salg er nødvendig av hensyn til registerets troverdighet for kjøpere av elsertifikater og av hensyn til annullering av elsertifikater. Når elsertifikatene er registrert som kjøpt, kan den elsertifikatpliktige bruke disse for å oppfylle plikten til å inneha et bestemt antall elsertifikater hvert år. Dette berører likevel ikke partenes mulighet for å ta rettslige skritt for tilbakeføring av elsertifikater ved innsigelser om overdragelsens gyldighet mv., forutsatt at elsertifikatene i mellomtiden ikke er slettet. Når elsertifikatene blir slettet, har de opphørt å eksistere, og går dermed ut av systemet.

Dersom selger gjør innvendinger mot registreringen av kjøpet, blir registreringen stående som foreløpig. Spørsmålet om hvem som i så fall har rett til elsertifikatene gjelder forholdet mellom partene og må behandles i rettsapparatet om partene ikke kommer til enighet. Så lenge det ikke foreligger rettskraftig avgjørelse i saken, eller partene opplyser registeransvarlig at de har kommet til enighet, forblir elsertifikatene foreløpig registrert. Elsertifikater med status som foreløpig registrert kan ikke benyttes til annullering, jf. § 20. Inntil partene har avklart status ”fryses” elsertifikatene slik at de heller ikke kan overdras videre, jf. siste punktum. En foreløpig registrering innebærer at elsertifikatene er registrert på kjøperens elsertifikatkonto, men med opplysninger om at registreringen er foreløpig. Søksmålsbyrden for eventuell tilbakeføring av elsertifikatene vil ligge hos selger. Dersom partene kommer til enighet eller det blir rettskraftig avgjort hvem som eier elsertifikatene, skal registeransvarlig endre den foreløpige registrering til å bli endelig i samsvar med partenes felles anmodning eller den rettskraftige avgjørelsen.

Etter femteledd skal registeransvarlig registrere pantsettelser etter samme regler som ved salg. Ved pantsettelse må pantsetter sende melding til registeransvarlig, jf. § 13 annet ledd. For sletting av pantsettelse må panthaveren gi samtykke. Registrering av konkurser og utlegg skjer etter skriftlig melding. Registrering av konkurs vil være basert på melding fra bostyreren, som etter forslaget til endringer i konkursloven skal varsle elsertifikatregisteret om konkurs hos kontohaver i registeret. Ved utlegg vil namsmannen etter forslaget til endring i tvangsfullbyrdelsesloven be registeransvarlig om å foreta registrering av utleggspantet. Det vil da bli registrert i elsertifikatregisteret at kun namsmannen kan disponere over kontoen. Registrering av rettighetsstiftelser etter femte ledd medfører at kontohaver mister retten til å råde over elsertifikatene ved salg, annullering med videre.

Sjetteledd gir den registeransvarlige mulighet til å rette ”åpenbare feil” i opplysninger registrert i elsertifikatregisteret. Rettingsadgangen forutsettes praktisert med varsomhet av hensyn til aktørenes behov for å kunne stole på at utstedte elsertifikater ikke kan trekkes tilbake. Det skal som hovedregel ikke kunne gjøres endringer i for eksempel utstedelse av elsertifikater etter at disse er registrert på en konto. Med ”åpenbare feil” menes blant annet uriktige opplysninger som følge av skrivefeil, regnefeil med videre, eller uriktige opplysninger oppstått på grunn av teknisk feil i registeret. Noen plikt til å rette feil i registeret er bare aktuelt ved åpenbare feil som registeransvarlig faktisk avdekker. Kontohaverne vil foreta en rekke kontobevegelser selv, og dette begrenser omfanget av den registeransvarliges retting. Registeransvarlig har ingen plikt til å overvåke og kontrollere alle bevegelsene i elsertifikatregisteret. Det vil ikke alltid være klart hvorvidt det foreligger en feil i registeret. Fordi det bare er åpenbare feil som skal rettes, er faren for feilretting derfor begrenset. Den som er berørt bør gis mulighet til å uttale seg, med mindre dette åpenbart ikke er nødvendig.

Til § 13 Pantsettelse av elsertifikater

Første ledd gir hjemmel for pantsettelse av elsertifikater, jf. panteloven § 1-2 annet ledd. I tråd med § 10 annet ledd første punktum, jf. § 12 første ledd, vil elsertifikatene bare finnes i elsertifikatregisteret. Både elsertifikatberettigede, elsertifikatpliktige og andre kontohavere kan pantsette elsertifikater på sin konto. Pantet omfatter de elsertifikater som er angitt som pantsatt på kontoen.

Annet ledd har tilsvarende regler for den registeransvarliges plikt til å foreta registrering som ved salg. Første punktum gir partene et ansvar for å melde ifra om registrering av pantsatte elsertifikater tilsvarende som ved salg. Partene kan selv avtale hvem som skal stå for registreringen. Dette sikrer at panthaver kan få rettsvern etter tilsvarende regler som ved salg. Pantsatte elsertifikater kan ikke brukes til annullering, jf. § 20 annet ledd annet punktum. Henvisningen til § 12 sikrer at bestemmelsene om omsetning, registrering, foreløpig registrering og rettsvern gjelder på samme måte ved pantsettelse som ved salg. Sletting av panterett krever samtykke fra panthaver, jf. § 13 annet ledd annet punktum.

Tredje ledd fastsetter at utlegg i elsertifikater får rettsvern ved registrering i elsertifikatregisteret.

Etter fjerde ledd skjer tvangsdekning i elsertifikater etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10, og avtalepant og utleggspant i elsertifikater er særskilt tvangsgrunnlag.

Til § 14 Rettsvirkning av registrering i elsertifikatregisteret

Det fremgår av første ledd at registrerte rettigheter som hovedregel går foran rettigheter som ikke er registrert, eller som blir registrert senere. Ved foreløpig registrering gjelder dette tilsvarende. Bestemmelsen innebærer at den rettighet som først blir registrert i elsertifikatregisteret går foran uregistrerte rettigheter, selv om disse skulle være stiftet på et tidligere tidspunkt. Ved registreringen får kjøperen samtidig rettsvern mot senere salg eller heftelser. Med ”rettigheter” menes rettigheter ervervet ved avtale eller avtalelignende kjøp og kreditorkrav i forbindelse med konkursbeslag og utlegg. Dette innebærer blant annet at konkursåpning ikke i seg selv vil være tilstrekkelig til at boet kan ekstingvere andre rettighetshavere. Ekstinksjon av eldre rettigheter skjer ikke før registrering som overfører legitimasjonen til kjøperen er gjennomført (sikringsakt). Ved registrering av frivillige avtaler, utlegg og konkurs oppnås også vern mot senere rettigheter (rettsvernsakt).

Annet leddbokstav a modifiserer hovedregelen i første ledd gjennom et krav om at en kjøper ved frivillig rettighetsstiftelse (avtaleerverver) må være i aktsom god tro på registreringstidspunktet. Dersom denne fram til og med registreringstidspunktet var kjent med eller burde vært kjent med en tidligere stiftet rettighet, skjer det ikke noe godtroerverv på den andres bekostning. Begrepet ”ved registreringen” innebærer at den gode tro må foreligge helt til elsertifikatene har gått inn på kjøperens konto. Registeransvarlig er ikke pålagt å vurdere kjøperens gode tro, tilsvarende systemet i tinglysningsloven.

Annet ledd bokstav b fastslår at rettigheter som er stiftet ved arv ikke vil kunne ekstingvere tidligere uregistrerte rettigheter.

Tredje ledd regulerer såkalte hjemmelskonflikter. Det vil si tilfeller der selger har et mangelfullt grunnlag for den rett som overføres ved avtale. En frivillig avtaleerverver (kjøper) som har fått sitt kjøp registrert, vil kunne ekstingvere hjemmelmannens innsigelser om at selgeren manglet hjemmel til de elsertifikatene som stod på hans konto. Forutsetningen er at omsetningserververen helt fram til registreringstidspunktet var i aktsom god tro med hensyn til selgerens rett. Kreditorer kan derimot, i tråd med alminnelige tingsrettslige prinsipper, ikke utlede større rett enn det skyldnere har, og kan ikke ekstingvere i hjemmelskonflikttilfellet.

Til § 15 Prisinformasjon

I første ledd reguleres den registeransvarliges plikt til fortløpende å offentliggjøre informasjon om overdragelser av elsertifikater. Bestemmelsen har sammenheng med behovet for pristransparens i elsertifikatmarkedet. All relevant informasjon sett hen til behovet for pristransparens er omfattet, blant annet tidspunkt for overdragelsen, antall overdratte elsertifikater og vederlagets størrelse. Dette gjelder ikke informasjon om hvem som er parter i en kontrakt.

Etter annet ledd er selger og kjøper pliktige til å oppgi kontraktsdokumentasjon på forespørsel. Prisinformasjon blir viktig for et velfungerende marked, for eksempel for omfanget av indekseringskontrakter for leveranse frem i tid og mulighet for prissikring for kraftverksinvestorer. Derfor bør det være en mulighet for departementet og registeransvarlig å verifisere prisinformasjon. Bestemmelsen supplerer selgerens plikt til å gi informasjon etter 12 annet ledd i forbindelse med salg og utfyller hjemmelen for departementet til å kreve informasjon, som er forankret i § 23.

Til § 16 Hvem som har elsertifikatplikt

I første ledd angis hvilke aktører som har elsertifikatplikt, det vil si plikt til å inneha et visst antall elsertifikater for annullering 1. april hvert år. Etter bokstav a er elsertifikatplikten pålagt leverandør av elektrisk energi til sluttbruker. Nettselskaper omfattes også av elsertifikatplikten når de leverer til kunder på leveringsplikt etter bestemmelsene fastsatt i eller i medhold av energiloven § 3-3. Leverandørene er pliktsubjekter, men forventes å overvelte kostnaden på sluttbrukerne i form av et tillegg på elprisen.

I tillegg er visse forbrukere av elektrisk energi gjort elsertifikatpliktige. Dette er etter bokstav b alle aktører som bruker egenprodusert elektrisk energi og etter bokstav c kraftbrukere som selv kjøper elektrisk energi på den nordiske kraftbørsen eller bilateralt.

I annet ledd er det presisert at selgeren ikke er elsertifikatpliktig for den samme elektriske energien som forbrukeren selv er elsertifikatpliktig for etter bokstav c. Hvis elektrisk energi kjøpes for videresalg er salgsleddet som omsetter til sluttbruker elsertifikatpliktig.

Til § 17 Årlige elsertifikatkvoter

Bestemmelsen inneholder en tabell som viser den årlige elsertifikatkvoten. For det enkelte år angis elsertifikatkvoten som er et forholdstall som viser andelen elsertifikater som må annulleres for hver megawattime beregningsrelevant elektrisk energi som er levert eller brukt. Fastsettelsen av elsertifikatkvoter for de enkelte årene er bestemmende for hvor stor etterspørselen av elsertifikater vil bli. Det henvises til punkt 6.2 for en beskrivelse av elsertifikatplikten og bakgrunnen for den. De årlige elsertifikatkvotene inngår i beregningen av omfanget av elsertifikatplikten for den elsertifikatpliktige.

Til § 18 Elsertifikatpliktens omfang

I første ledd angis elsertifikatpliktens omfang, som fremkommer når mengden beregningsrelevant elektrisk energi for ett kalenderår multipliseres med elsertifikatkvoten som gjelder for det aktuelle året. Elsertifikatkvoten for de enkelte årene er angitt i § 17. I annet punktum er det fastslått at den beregnede elsertifikatplikten skal komme til uttrykk i et heltall, og at elsertifikatplikten for en leverandør eller forbruker av beregningsrelevant mengde elektrisk energi alltid skal omfatte minst ett elsertifikat.

I annet ledd fastslås at med beregningsrelevant mengde etter første ledd anses elektrisk energi som er omfattet Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft § 1 slik det lyder for budsjetterminen 2011. Det innebærer at levering eller uttak av elektrisk kraft med ordinær eller redusert sats på avgift for elektrisk kraft i utgangspunktet er omfattet, og innebærer plikt til å etterspørre elsertifikater. Elektrisk energi som er fullt fritatt for el-avgift er ikke beregningsrelevant. Det innebærer blant annet at leveranser til industrien generelt er elsertifikatpliktig, men at forbruk i kraftkrevende industriprosesser, veksthus og treforedling og visse andre formål vil være unntatt fra plikten. Elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med produksjonsprosessen hos foretak innenfor treforedlingsindustri som etter Stortingets avgiftsvedtak for 2011 har mulighet til fritak for el-avgift ved deltagelse i godkjent energieffektiviseringsprogram, anses ikke beregningsrelevant. For disse kraftmengdene vil heller ikke et eventuelt senere bortfall av fritaket etter reglene om avgift på elektrisk kraft medføre at elsertifikatplikt inntrer. Etter annet punktum fastsetter Kongen i forskrift at forbruk i kraftintensiv industriell virksomhet ikke skal anses som beregningsrelevant mengde elektrisk energi. Bestemmelsen vil unnta forbruk i kraftintensive virksomheter innenfor treforedling, kjemisk produksjon og produksjon av metaller utover hva som vil følge av fritaket etter gjeldende regler om avgift på elektrisk kraft. Nærmere kriterier, og eventuelt et minstenivå for forbruket, fastsettes i forskriften.

Etter tredje ledd er nettselskapenes kjøp av elektrisk energi for å dekke nettap unntatt fra plikten til å svare elsertifikater.

Etter fjerde ledd har nettselskapene plikt til på forespørsel å gi departementet og elsertifikatpliktige opplysninger om beregningsrelevant mengde elektrisk energi levert over nettselskapets nett. Dette gir en økt kontroll med elsertifikatplikten. For beregningsrelevant mengde elektrisk energi som ikke er levert over nett, må den elsertifikatpliktige selv oppgi hvilket forbruk som har vært det siste året. Brudd på opplysningsplikten kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr, jf. § 26.

For at unntakene skal være reelle fastsetter sjette ledd at den elsertifikatpliktige ikke skal belaste forbruk av elektrisk energi som ikke er beregningsrelevant med kostnader knyttet til elsertifikater.

Til § 19 Registrering av elsertifikatplikt

Etter første ledd første punktum skal enhver som er elsertifikatpliktig sende melding til departementet om dette. Bestemmelsen skal gjøre det mulig for departementet å føre oversikt over elsertifikatpliktige virksomheter til enhver tid. Dette skal skje innen to uker etter at elsertifikatplikten har inntrådt, det vil si etter at leveransene eller forbruket har startet. For igangværende elsertifikatpliktig virksomhet må melding sendes to uker etter lovens ikrafttredelse. Annet punktum supplerer dette ved at departementet etter forutgående varsel til en hver tid kan registrere aktører som ikke selv har meldt seg i tråd med første ledd.

Etter annet ledd kan departementet etter søknad fra den elsertifikatpliktige fatte vedtak som avgjør om elektrisk energi skal anses beregningsrelevant etter § 18.

Til § 20 Oppfyllelse av elsertifikatplikt

Etter første ledd skal den elsertifikatpliktige innen 1. mars hvert år rapportere til registeransvarlig foregående års leveranse eller forbruk av elektrisk energi som inngår ved beregningen av elsertifikatpliktens omfang, samt hvor mange elsertifikater som skal annulleres. Den elsertifikatpliktige vil på dette tidspunkt ha mulighet til å beregne elsertifikatpliktens omfang for foregående år. Rapporten vil utgjøre grunnlaget for beregningen av hvor mange elsertifikater som skal annulleres på elsertifikatkontoen per 1. april samme år. Den elsertifikatpliktige skal angi hvor mange elsertifikater som skal annulleres. I praksis innebærer det at den elsertifikatpliktige har en mulighet til å betale avgift på grunn av manglende annullering istedenfor å annullere det tilstrekkelige antall elsertifikater. Registeransvarlig verifiserer opplysningene og rapporterer videre til departementet, og rapportene vil være et kontrollinstrument for departementet.

Etter annet ledd skal registeransvarlig, basert på den elsertifikatpliktiges rapportering innen 1. mars, foreta selve annulleringen av elsertifikatene per 1. april hvert år. Tidspunktet er tilpasset tidspunktet for rapportering den 1. mars. Dersom det ikke er angitt hvor mange elsertifikater som skal annulleres, vil registeransvarlig annullere de elsertifikater som trengs for å oppfylle elsertifikatplikten for foregående år. Ved utilstrekkelig beholdning av elsertifikater, eller dersom for lavt antall elsertifikater oppgis til annullering, vil departementet ilegge avgift for manglende annullering av elsertifikater, jf. § 21.

Etter tredjeledd skal den elsertifikatpliktige oppbevare dokumentasjon for fastsettelse av elsertifikatplikten i ti år etter utløpet av det kalenderår plikten gjelder for. Bestemmelsen går lengre enn bokføringsloven § 13 når det gjelder hvilken dokumentasjon som må oppbevares. Oppbevaringsplikten omfatter dokumentasjon ”for fastsettelse av elsertifikatplikten”. Dette vil være dokumentasjon av mengden levert elektrisk energi eller elektrisk energi til eget bruk som er relevant ved fastsettelse av elsertifikatplikten for det enkelte år. Oppbevaringsplikten omfatter all dokumentasjon som kan ha betydning for fastsettelse av elsertifikatplikten. Det vises til merknadene til § 10 sjette ledd for den tilsvarende oppbevaringsplikten for elsertifikatberettigede. For de elsertifikatpliktige vil tiårsperioden regnes fra utløpet av det kalenderår elsertifikatplikten gjaldt for.

Til § 21 Avgift for manglende annullering av elsertifikater

I første ledd fastslås at departementet ved manglende annullering av elsertifikater ilegger den elsertifikatpliktige en avgift. Slik avgift er aktuell der det ikke er et tilstrekkelig antall elsertifikater på konto til annullering, der den elsertifikatpliktige i sin rapport til registeransvarlig har oppgitt et lavere antall elsertifikater til annullering enn det elsertifikatplikten utgjør dette året, samt de tilfeller der oppfyllelse av elsertifikatplikten hindres av at elsertifikatene er pantsatt, vært gjenstand for utlegg eller foreløpig registrering. Avgiften ilegges for hvert enkelt elsertifikat som mangler for å oppfylle elsertifikatplikten. Ileggelse av avgift for manglende annullering er et enkeltvedtak og kan påklages etter forvaltningslovens regler.

Etter annet ledd har departementet hjemmel til å fastsette regler om hvordan avgiften skal beregnes, ilegges og inndrives. Reglene må være harmoniserte med Sverige i et felles marked.

Til § 22 Informasjon til sluttbrukere

Informasjonsplikten omfatter både spesifisert informasjon til sluttbrukere om kostnadene som følger av elsertifikatplikten og generell informasjon. Med generell informasjon menes allmenn informasjon om elsertifikatordningen, blant annet dens formål og hvilke produksjonsteknologier som får elsertifikater og om den årlige elsertifikatkvoten.

Til § 23 Kontroll

Bestemmelsens første ledd forutsetter at departementet fører kontroll med at bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven overholdes.

I annet ledd er det inntatt en generell hjemmel for departementet til å gi pålegg som sikrer at bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven blir overholdt.

Etter tredje ledd kan enhver som har rettigheter eller plikter etter loven uten hinder av bestemmelser om taushetsplikt pålegges å fremlegge opplysninger departementet trenger for utøvelsen av myndighet etter loven, og for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser. Departementet kan begjære utlevert opplysninger både fra elsertifikatpliktige og elsertifikatberettigede. Bestemmelsen utfylles av § 15 andre ledd om utlevering av kontraktsdokumentasjon og § 18 fjerde ledd om opplysninger fra nettselskapene om den beregningsrelevante mengden elektrisk energi som leveres over nettselskapenes nett. Retten til å pålegge noen å utlevere opplysninger er begrenset til de opplysningene som er nødvendige for utøvelsen av myndighet etter loven. Informasjon kan gis videre til andre myndigheter til bruk for disses kontroll med virksomhet som er omfattet av loven. For å sikre tilstrekkelig kontroll, eksempelvis i forbindelse med likningsarbeidet eller for å forebygge mulighetene for svindel i tilknytning til omsetning av elsertifikater, kan informasjon gis til skatte- og avgiftsmyndighetene. Informasjon kan også gis til myndighetene i annen EØS-stat i tråd med eventuelle avtalebestemmelser om dette, hvis det er nødvendig for å fremme håndhevelsen av norsk eller vedkommende stats regulering av elsertifikatmarkedet. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om opplysningsplikt, taushetsplikt og om utlevering av opplysninger.

Etter fjerdeledd har departementet rett til tilgang til produksjonsanlegg, samt lokaler og områder tilhørende slikt anlegg og den registeransvarliges lokaler. Dette omfatter alle steder og områder hvor det kan tenkes å fremkomme opplysninger av betydning for overholdelse av loven. Retten omfatter ikke tilgang til privatbolig. Forvaltningsloven § 15 om granskning kommer til anvendelse på undersøkelser departementet foretar etter denne bestemmelsen. Nærmere bestemmelser om gjennomføring av tilsynet kan fastsettes i forskrift, jf. § 30.

Til § 24 Tilbaketrekking av godkjenning

Dersom godkjenning etter § 8 er gitt på grunnlag av uriktige eller villedende opplysninger, eller dersom produksjonsanlegget av andre årsaker ikke lenger oppfyller kravene til godkjenning, kan godkjenningen tilbakekalles. Beslutning om tilbakekall av godkjennelsen treffes av departementet og vil være et enkeltvedtak.

Til § 25 Tvangsmulkt

For å sikre at en plikt som følger av eller i medhold av loven blir oppfylt kan departementet ilegge tvangsmulkt. Dette kan være aktuelt for vedtak om særskilt beregning/rapportering av bioenergi etter § 9, forespørsel om kontraktsdokumentasjon etter § 15, etterlevelse av nettselskapenes opplysningsplikt etter § 18, elsertifikatpliktiges registreringsplikt etter § 19, avgift for manglende annullering av elsertifikater etter § 21, utlevering av dokumenter og øvrige pålegg etter § 23.

Til § 26 Overtredelsesgebyr

Av hensyn til et velfungerende marked for elsertifikater har departementet hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr. I tillegg har § 27 hjemmel for straff, som kan innebære fengsel, bøter eller begge deler. Prinsippet om forholdsmessighet i strafferetten tilsier at straff skal stå i samsvar med det straffebud som blir brutt. Straffeansvar for mindre alvorlige overtredelser er etter departementets vurdering en uforholdsmessig og uhensiktsmessig reaksjonsform, men det kan isteden være aktuelt med et overtredelsesgebyr.

For gjerningsinnholdet i alternativene i § 26 første ledd bokstav a til c og e vises det til kommentarene til de likelydende alternativene i § 27 om straff. Etter første ledd bokstav d kan overtredelsesgebyr ilegges ved overtredelse eller medvirkning til overtredelse av bestemmelser om oppbevaring av dokumentasjon etter §§ 10 sjette ledd eller 20 tredje ledd. Etter første ledd bokstav f kan brudd på vedtak om nettselskapenes plikt til å gi informasjon (§ 18), vedtak om avgift på grunn av manglende annullering av elsertifikater (§ 21) og vedtak etter den generelle vedtaksmyndigheten (§ 23) medføre overtredelsesgebyr. Henvisningen til § 18 gjør at overtredelsesgebyr overfor nettselskapene kan ilegges selv om dette ikke er straffesanksjonert etter § 27 første ledd bokstav e.

Til § 27 Straff

Første ledd bokstav a rammer den som gir uriktige eller villedende opplysninger i søknad om godkjenning av produksjonsanlegg eller unnlatelse av å gi opplysninger etter § 8. Bestemmelsen refererer til feilaktige opplysninger og unnlatelse av å gi opplysninger slik at søknaden dermed blir feilaktig eller villedende. Forhold som rammes av bestemmelsen kan blant annet være uriktige eller villedende opplysninger om den eller de energikilder anlegget benytter for å produsere elektrisk energi, eller uriktig angivelse av tidspunkt for byggestart. Det er ikke krav om at de uriktige eller villedende opplysningene har hatt betydning for anleggsgodkjennelsen.

Første ledd bokstav b rammer den som gir uriktige eller villedende opplysninger om forhold som ligger til grunn for utstedelse av elsertifikater etter §§ 9 og 10. Formuleringen ”til grunn for” innebærer at opplysningen kan eller skal brukes som grunnlag ved utstedelse av elsertifikater. Opplysninger som ligger til grunn for tildeling av elsertifikater vil i stor grad være de samme som etter bokstav a, men i tillegg vil uriktige eller villedende opplysninger om mengden produsert elektrisk energi, økt produksjon og lignende kunne rammes av denne bestemmelsen.

Første ledd bokstav c omfatter selgers plikter etter § 12 om å sørge for å registrere salg av elsertifikater. Dette omfatter også hvilken pris elsertifikatet er solgt for. Plikten for å registrere salg har betydning for informasjon om priser og beregning av avgift for manglende oppfyllelse av elsertifikatplikt, og brudd på denne plikten bør kunne sanksjoneres.

Første ledd bokstav d rammer brudd på bestemmelsen om registrering av elsertifikatplikt (§ 19), årlig innrapportering og oppfyllelse av elsertifikatplikt (§ 20) og informasjon til sluttbrukere (§ 22). Opplysninger som ligger til grunn for beregning av elsertifikatplikt vil typisk være feilaktig angivelse av mengden beregningsrelevant mengde elektrisk energi for fastsettelse av elsertifikatplikten.

Første ledd bokstav e gjør det straffbart å ikke etterkomme vedtak om avgift for manglende annullering av elsertifikater, jf. § 21. Videre omfattes situasjonen unnlatelse av å oppfylle vedtak for etterlevelse av loven eller om å utlevere opplysninger som er nødvendige for å utøve myndighet, samt der myndighetene nektes adgang til anlegget og tilhørende lokaler for utøvelse av tilsyn og kontroll, jf. § 23 siste ledd.

Til § 28 Gebyr

Bestemmelsen oppstiller en hjemmel for departementet til å fastsette forskrift om gebyrer for saksbehandling etter loven, som omfatter registrering og kontoføring i elsertifikatregisteret, behandling av søknader om anleggsgodkjennelse og tilsyn etter loven.

Til § 29 Erstatning

Bestemmelsens første ledd innfører kontrollansvar for feil som er oppstått i tilknytning til registervirksomheten. Bestemmelsen ligger nær opp til verdipapirregisterloven § 9-1. Det er et generelt kontrollansvar for all virksomhet som skjer i tilknytning til registervirksomheten. Ansvaret er omfattende og nærmer seg et objektivt ansvar. Feil forårsaket av force majeure-situasjoner faller utenfor kontrollansvaret.

Fordi elsertifikatregisteret foreslås organisert etter en nettbankmodell, vil en rekke kontobevegelser foretas av kontohaverne selv. Feil ved slik kontoføring ligger utenfor den registeransvarliges kontroll. Innenfor registeransvarligs kontrollsfære ligger registreringer som skal foretas av registeransvarlig, for eksempel foreløpig registrering etter § 12. Registeransvarligs plikt til å rette åpenbare feil i registeret etter § 12, må ses i sammenheng med hvilke kontobevegelser registeransvarlig foretar. Registeransvarlig plikter imidlertid å rette alle feil registeransvarlig blir oppmerksom på.

En viktig avgrensning av kontrollansvaret ligger i kravet til at feilen er oppstått ”i tilknytning til” registervirksomheten. Dette innebærer at kontrollansvaret bare vil omfatte feil som oppstår i tilknytning til registerets kjernevirksomhet. Kontrollansvaret begrenser seg til å omfatte forhold som har tilknytning til den virksomheten som beskrives i lovforslaget eller i forskrifter gitt i medhold av dette.

Etter annet ledd er erstatningsansvaret etter første ledd begrenset til å omfatte skadelidtes direkte tap. Dette har sammenheng med at kontrollansvaret er et tilnærmet objektivt ansvar.

For feil som ikke er omfattet av kontrollansvaret i første og annet ledd er det kun aktuelt med et skyldansvar, jf. tredjeledd. Ved uaktsomhetsansvar etter tredje ledd vil de alminnelige krav om adekvat årsakssammenheng kunne virke begrensende på ansvarets omfang.

Etter fjerde ledd kan erstatningsansvaret nedsettes eller bortfalle helt ved skadelidtes medvirkning. Dette gjelder både ansvar etter første og tredje ledd.

Til § 30 Forskrifter etter loven

Bestemmelsen gir departementet myndighet til å utferdige nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven, samt forskrifter som er nødvendige for å ivareta Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Den generelle forskriftskompetansen vil supplere de nærmere forskriftshjemlene i loven for øvrig.

Til § 31 Ikrafttredelse

Det legges opp til at loven trer i kraft samtidig med at et felles svensk-norsk elsertifikatmarked innføres fra og med 1. januar 2012. Det kan være aktuelt å sette deler av loven i kraft før dette tidspunkt, blant annet med sikte på godkjenning av anlegg før 1. januar 2012.

Til § 32 Endringer i andre lover

Det foreslås noen mindre endringer i konkursloven og tvangsfullbyrdelsesloven. Det vises til kapittel 7.4 og 7.6.